Julegavetips 2018

Med bare en uke igjen til julaften tenker jeg at jeg strengt tatt burde vært tidligere ute med dette innlegget. Men det er alltids noen som ikke er i mål med julegavene enda, så jeg kjører på. Jeg fokuserer på krimbøker jeg har lest i år, men vil også komme med noen andre boktips som jeg har hatt glede av i året som har gått. Bøkene er ikke nødvendigvis utgitt i år, så det vil kanskje være mulig å finne noen av bøkene til nedsatt pris også. Les gjerne omtalen mine ved å gå inn på linken under.

Lewistrilogien – Peter May
Lewistrilogien består av bøkene Svarthuset (1) , Lewismannen (2) og Lewisbrikkene (3).
Bøkene har handling fra øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene i Skottland. Bøkene er en blanding av oppvekstromaner og krim, og er både spennende og veldig velskrevet.
Lewistrilogien er utgitt på Goliat Forlag i 2017 og 2018.

Slå på ring – Frode Eie Larsen
Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre for hver bok, og Slå på ring er ikke noe unntak. Boken er nummer 6 i serien om Eddi Stubb og jeg syns han denne gangen har levert en enda bedre og mer spennende krim enn tidligere.
«Slå på ring» er utgitt på Liv Forlag i 2018.

Død manns tango – Geir Tangen
Død manns tango er bok nummer tre i Tangens trilogi om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Boken er veldig underholdende og spenningen er på topp fra første til siste side. Geir Tangen har et levende språk som er en fryd å lese.
«Død manns tango» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Størst av alt – Malin Persson Giolito
En av mine absolutte favoritter av de bøkene jeg har lest i år. Størst av alt er ikke en tradisjonell krim, men heller et rettsaksdrama. Malin Persson Giolito har skrevet en utrolig god og spennende bok. Boken handler om en skoleskyting, og på slutten av boken trillet tårene hos meg.
«Størst av alt» er utgitt på Cappelen Damm i 2017.

Ønsker deg død – Peter James
Peter James tok meg med storm da jeg leste Ønsker deg død tidligere i år. En ekstremt spennende bok, og som jeg skrev på bloggen etter å ha lest den, «Ønsker deg død» er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman»
«Ønsker deg død» er utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2018.

La meg være – Clare Mackintosh
Clare Mackintosh har vært en av mine favoritter siden jeg leste hennes første bok for et par år siden. Det er litt skummelt med favoritter, for de kan fort skuffe meg som leser. Men det gjorde ikke Clare Mackintosh med sin La meg være.  Bøkene hennes er frittstående, så her trenger man ikke lese de foregående bøkene for å få med seg hele handlingen.
«La meg være» er utgitt på Cappelen Damm i 2018.

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn
Det er ikke mange dagene siden jeg leste Kinderwhore. Dette er en ekstremt sterk og velskrevet bok om omsorgssvikt, overgrep og rus. Det gjør helt forferdelig vondt i hjertet å lese denne, men noen ganger trenger vi å lese om de vonde tingene som skjer i samfunnet vårt også.
«Kinderwhore» er utgitt på Aschehoug Forlag i 2018.

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt
Sånn jeg husker det av Mikael Persbrandt er den eneste selvbiografien på denne lista. Jeg leser ikke veldig mange selvbiografier, men denne måtte jeg ha med meg. Og det angret jeg ikke på etter å ha lest denne. For et liv denne mannen har levd. Både livet hans og selvbiografien er særdeles innholdsrik.
«Sånn jeg husker det» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Tung tids tale – Olaug Nilssen
Tung tids tale handler om en mamma som har en sønn med alvorlig grad av autisme. Det er sterkt å følge en hverdag med kamper mot det offentlige, og hvordan det er å ta seg av et barn med mange ekstra behov.
«Tung tids tale» er utgitt på Det norske samlaget i 2017.

Amuletten-serien – Kazu Kibushi
Amuletten-serien er en fantasy serie som vel egentlig er beregnet for barn fra alderen 8-9 år, men jeg som mamma fikk også glede av disse bøkene. Og min sønn på 9 år har med glede tatt frem disse bøkene for å lese de.  Til nå har det kommet åtte bøker i serien. Og vi har lest de syv første. Bøkene er tegneserie med fine tegninger og lettfattelig språk.
Amuletten serien består av bøkene Steinvokteren (1) Steinvokterens forbannelse (2) Byen bak skyene (3) Det hemmelige rådet (4) Alveprinsen (5) Flukten fra Lucien (6) Ildfuglen (7) og Supernova (8) og er utgitt på Fontini Forlag  mellom 2015 og 2018.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
En liten novellesamling her på slutten. Kan jeg bli med deg hjem er en utrolig fin novellesamling, der hver og en av novellene traff noe i meg. Dette er ytterst sjelden skjer, da det nesten alltid er noen av novellene i en slik samling som etter min mening er mindre bra. Novellene er nære og såre, med gode karakterer og fint språk.
«Kan jeg bli med deg hjem» er utgitt på Forlaget Oktober i 2016.

 

 

Jeg har hittil i år lest og skrevet om 66 bøker på bloggen, så det er mange gode bøker som ikke kom med på denne listen, men ta gjerne en titt i arkivet for flere omtaler. Jeg kan nevne bokserien «Alene» for barn som er verdt å få med seg. I tillegg er «Alle kan drepe» av Jørgen Brekke, «Krittmannen» av C.J Tudor, «Sekten på Tåkøy» av Mariette Lindstein, «Komme hjem» av Yaa Gyasi, «Likblomsten» av Anne Matte Hancock og»Krokodillevokteren» av Katrine Engberg boktips å ta med seg.

Nå håper jeg det blir mange harde gaver under treet i år.

God Jul!

Hilsen Ann Christin.

 

La meg være – Clare Mackintosh

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som tidligere jobbet som politi. I 2011 bestemte hun seg for å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. Hun debuterte med Jeg lar deg gå, før hun i fjor lanserte Jeg ser deg. Begge disse er bøker jeg har likt veldig godt, så da La meg være dumpet ned i postkassen min forrige uke, tok det ikke lang tid før jeg begynte å lese denne tredje boken.

Politiet sier det var selvmord.

Anna sier det var mord. Begge tar feil.

 

Sammendrag:
På ettårsdagen til morens selvmord mottar Anne et gratulasjonskort der det står: «Selvmord? Tro om igjen.» Anna som har slitt med å godta at foreldrene hennes valgte å ta livet av seg med kort tids mellomrom, går straks til politiet med kortet. Overbevist om at moren ble drept, og at gjerningspersonen nå leker med henne. Hun kan ikke se noen tegn på at foreldrene, som levde et komfortabelt liv og i et lykkelig ekteskap skulle gå til det skrittet å avslutte sine egne liv. De ville ikke ha gjort dette mot henne.
Murray er en tidligere politietterforsker som er gått av med pensjon i politiet, men jobber som sivilt ansatt på den lokale politistasjonen. Det er han som tar imot Anna den dagen hun kommer til politistasjonen med gratulasjonskortet. Han syns veldig synd på Anna, og syns det hele er merkelig, så han bestemmer seg for å se litt på saken selv. Han vet godt at etterforskningsavdelingen ikke kommer til å se noe mer på saken hvis det ikke er flere nye ledetråder.

Strålende igjen av Mackintosh
De av dere som har fulgt bloggen min en stund, vet kanskje at jeg er stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Det var nesten kjærlighet ved første blikk da jeg leste hennes Jeg lar deg gå for ca to år siden. Og siden den gang har min begeistring bare økt. Det som gjør Clare Mackintosh så spesiell, er at bøkene hennes ligner ikke på hverandre i det hele tatt. Karakterene er forskjellig, temaene er forskjellig. Det eneste som kan minne om hverandre er kanskje forsidene? Jeg føler at veldig mange spenningsforfattere finner opp et persongalleri, også holder de seg til det i 10-15-20 bøker. Og mange ganger fungerer det veldig fint, men samtidig er det veldig befriende med noen som finner opp kruttet gang på gang.
Så over til denne boken. La meg være.

Anna har nettopp blitt mamma da hun mottar dette gratulasjonskortet. Hun sørger over tapet av foreldrene sine samtidig som hun og kjæresten nettopp har skapt et nytt liv. Hun er i en veldig sårbar situasjon og frustrasjonen, sorgen og tvilen er til å ta å føle på. Mark, kjæresten, som hun faktisk møtte da hun var pasient og han terapauten hun gikk til for å få hjelp til å handskes med tapet og sorgen.
Den første delen av La meg være er ganske stillferdig, det skjer noen ekle ting, men ellers er det ikke mye fysisk som skjer. Men vi får følge tankene, sorgprossessen, diskusjonene til Anna og Mark, og det er nok. Det flyter godt fremover, språket er godt, og Mackintosh klarer å vekke min nysgjerrighet, og å holde på den.
Så, nesten halvveis, kommer vi til et vendepunkt, og jeg setter cola’n i halsen og tenker. «Hvorfor i alle dager har hun avslørt dette nå? Det er jo mer en halve boka igjen.» Men hun har jo selvfølgelig flere ess i ermet, og jeg blir lurt enda noen ganger til før jeg har lest ut boken.

Som en liten bonus i denne boken, får vi lese om Murray og hans kone Sarah. Sarah lider av borderline personlighetsforstyrrelse og er ofte innlagt på institusjon. Mange ganger fordi hun ønsker det selv da det er der hun føler seg tryggest. Jeg blir helt varm i hjertet av å lese historien til disse to, og ønsker meg nesten en egen bok om dette søte paret. Gleden er stor da det bakerst i boken er et bonuskapittel om Murray og Sarah fra da han er ferdig utdannet politi.

Jeg anbefaler La meg være på det sterkeste.

Tittel: La meg være
Orginal tittel: Let me lie
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Ulrik Farestad
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereks.
Format: Hardcover
Antall sider: 414
Terningkast: 5

 

Jeg ser deg av Clare Mackintosh

 

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som oppnådde stor suksess med sin debutroman, Jeg lar deg gå. Jeg leste den i fjor, og var like begeistret som alle andre. Min anmeldelse finner du her.
Før Mackintosh begynte å skrive, jobbet hun mange år i London-politiet. Nå er hun forfatter, frilandsjournalist og blogger.

 

Zoe Walker lever et helt vanlig liv i utkanten av London sammen med samboeren og de to nesten voksne barna sine. Hun er som folk flest, hun tar den samme banen inn til sentrum hver dag til samme tid. Hun står å venter på banen på samme sted hver dag, og om setet er ledig, sitter hun på samme plass hver dag. Det samme både til og fra jobb. Men en dag ser hun blidet av seg selv i avisen, under annonser. Annonsen står sammen med alle eskorteannonsene, men det kommer ikke tydelig frem hva annonsen vil. Familien hennes blåser av henne og sier at det nok bare er bilde av en kvinne som ligner henne.
Men så blir en kvinne frastjålet nøklene sine på banen, og Zoe finner en annonse i samme avis med bilde av offeret. Zoe blir veldig redd og tar kontakt med politiet, men de tar henne like alvorlig som familien hennes. Ikke før en kvinne blir drept, hvor offeret også er avbildet i samme type annonse, blir Zoe tatt alvorlig.

 

Vanskelig andrebok.

Jeg er en av de som absolutt elsket debutboken til Clare Mackintosh. Det var en bok som satt i kroppen lenge, og som satt spor i meg som leser. Da er det ikke lett å skrive en ny bok som skal svare til forventningene. Det har hun heller ikke klart helt. Mine forventninger har vært store om at også denne boken skal berøre meg på samme måte som hennes første bok. Det har den ikke gjort. Det har nok litt med temaet å gjøre, men også at jeg ikke følte samme sympati med Zoe som med Jenna Gray og de andre i Jeg lar deg gå.

Med det sagt, så er ikke Jeg ser deg en dårlig bok, langt derifra. Jeg syns nok kanskje den er litt tam i begynnelsen, men det tar seg veldig opp. Jeg syns også hele idèen om denne nettsiden er helt genial. Og man får litt forfølgelsesvannvidd av hele boken. Kjenner jeg er glad for at jeg ikke bor i en by der jeg pendler med offentlig transport. Det føles tryggere å bruke egen bil rett og slett. Så boken setter så absolutt spor etter seg. Selv om jeg skriver at jeg er litt skuffet, så er Jeg ser deg en av de beste thrillerne jeg har lest. Og jeg gir boken terningkast 5. Så det sier egentlig mest om Jeg lar deg gå enn om denne boken.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Andre som har blogget om boken er Boktimmy, hans anmeldelse finner du her.

 

Orginaltittel: I See You
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt i Norge: 2017
Først utgitt: I England 2016
Sider: 378
Kilde: Forhåndseksemplar
Sjanger: Krim/Thriller
Terningkast: 5

Julegavetips for krimelskeren

Det er denne tiden på året igjen, og i år som i fjor så tenkte jeg at jeg kunne sette opp en liste over gode krimbøker du kan kjøpe til en som er glad i spenningslitteratur, eller som du kan skrive på ønskelisten selv.

 

 

Den første boken jeg vil starte med å anbefale, kom ut i januar i år, så den er allerede kommet ut i pocket. Geir Tangens debut Maestro, har høstet gode kritikker i Norge, og er kjøpt opp av en rekke utenlandske forlag. Jeg skrev om Maestro tidligere i år, den anmeldelsen kan du lese her. Jeg avsluttet blogginnlegget om Maestro: Geir Tangen: Skriv gjerne flere bøker. Så at denne falt i smak er en underdrivelse.

 

 

 

Neste favoritt er Jørgen Jægers Fortielsen. Da forrige bok sluttet med en skikkelig cliffhanger, var utålmodigheten stor etter å få lese fortsettelsen. Fortielsen er nesten like spennende som Monster, og det sier ganske mye. Monster var med på julegavelisten min i fjor, så det var utvilsomt en av fjorårets beste. Min omtale av Fortielsen kan du finne her, med link til også Monsters omtale. Det jeg liker veldig godt ved bøkene til Jørgen Jæger, er at han belyser flere samfunnsproblemer i krimbøkene sine.

 

 

 

Det er ikke bare norske utgivelser på listen, i neste bok skal vi til England, og forfatteren Clare Macintosh. Hennes Jeg Lar Deg Gå er en sterk bok som også gjør noe med deg følelsesmessig. En av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Det er sjelden en bok som er spennende også berører på samme måte som det denne boken gjør. Min omtale av boken finner du her. Utrolig at den debutant kan skrive en så bra bok.

 

 

En annen bok jeg har ventet lenge på er Jan-Erik Fjells femte bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. To år hadde gått siden han ga ut Rovdyret, da endelig Lykkejegeren ble utgitt tidlig i høst. Jeg har vært fan av Fjell siden jeg leste hans første bok og han skuffet heller ikke denne gang. Jan-Erik Fjell klarer å finne på de utroligste krimplott, og man klarer aldri å finne ut av hva som har skjedd før de siste sidene. En av Norges aller beste krimforfattere etter min mening. Min anmeldelse av Lykkejegeren finner du her.

 

 

 

Neste bok ut er den superspennende Syndenes Forlatelse av John Hart. Her har vi en thriller som tar deg med til USA. Det er, som i mange andre spenningsromaner, flere historier som foregår på en gang, men Hart klarer å veksle mellom disse på en ryddig men spennende måte. Sitat fra min anmeldelse i høst: «Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider.» Resten av min omtale av boken finner du her. 

 

 

 

Den nyeste boken på listen min i kveld er Jørn Lier Horsts Når Det Mørkner. Horst skriver som vanlig bra, og det å få bli kjent med en ung William Wisting i Når Det Mørkner var en fornøyelse i seg, selv om selve krimsaken ikke var ulidelig spennende, er dette en super bok som jeg likte godt. Hele anmeldelsen finner du her.

 

 

 

Den siste boken jeg har lyst til å ta med på denne listen min i år, er ikke egentlig en krim. Det er en bok fra virkeligheten, men med tanke på at mannen som har skrevet den en gang «ble kåret» til Norges farligste mann, så er den kanskje innafor på en krimliste likevel? Boken jeg vil anbefale heter Ingen Murer Er For Høye og er skrevet av Trond Henriksen. I boken får man lese om hvordan en ung gutt utvikler seg fra en skolelei gutt, til å bli en mann med et stort rusproblem, og som på et tidspunkt kidnapper en politimann. Virkelig en bok det er verdt å lese. Min omtale av den boken kan du lese her. 

 

 

 

Da var årets krimgaveliste slutt, men med tanke på at jeg har lest over 70 bøker i år, de fleste av de krim, så vil jeg si at dette er bøker enhver som er glad i krim vil bli glad for. Det er umulig å rekke å lese alt som blir utgitt, selv når man bare konsentrerer seg om en sjanger. Så det er nok mye annet som også er bra som er gitt ut i år.
Lykke til med julegaveshoppingen. Harde pakker er gull.

 

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

På dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh

Utgitt på Cappelen Damm i 2016.

Orginaltittel: I let you go

Clare Mackintosh har tidligere jobbet 12 år i politiet før hun bestemte seg for å skrive på heltid i 2011. Det var en tragisk ulykke som satte henne på idèen til debutboken hennes.
Boken Jeg lar deg gå er solgt til over 24 land og er nominert til beste romandebut i 2015 av Huffington Post. Og etter å ha lest boken, skjønner jeg det veldig godt.

 

En mor og hennes 5 år gamle sønn er på vei hjem etter endt dag på jobb og på skole, hun slipper hånden hans et lite øyeblikk, da inntreffer alle foreldres mareritt. Gutten løper ut i gaten og blir påkjørt og drept. Sjåføren stikker fra stedet og lar moren og barnet ligge igjen i gaten.
Politiet gjør alt de kan for å finne ut hvem som kjørte på gutten, men eneste vitne var moren til barnet, og hun fikk ikke med seg særlig med detaljer.

Jenna Gray bestemmer seg for å reise, eller rømme, fra alt. Med bare det hun kan få plass til i en bag reiser hun bosetter seg i en liten landsby i Wales. Der får hun leie en falleferdig og øde hytte. Men man kan ikke rømme fra minner og følelser, så hun plages mye med mareritt fra ulykken, og rives i biter av skyldfølelse.

 

Vond, spennende og med viktig tema.

Jeg kan ikke annet enn å sitere Asbjørn Slettemark jeg altså:

Du legger ikke Jeg lar deg gå fra deg uberørt.

Når man, etter å ha lest prologen på to og en halv side, sitter med klump i halsen og vondt i hjertet, så får man visse forventninger til resten av boken. Og jeg kan si det med en gang: Boken innfrir så til de grader.
Clare Mackintosh har skrevet en meget bra bok, den er mesterlig bygd opp. Og ca halvveis i boken, så skjer det ting som gjør at alt man har lest tidligere må tolkes på nytt. Ting er ikke som de ser ut i det hele tatt. Og det er ikke kun da man blir tatt på sengen, det skjer opp til flere ganger etter det også.
Mackintosh har leseren i sin hule hånd, og lar oss få vite såpass at man tror man har skjønt sammenhengen, men nei. Det må jeg si, den sammenhengen får vi ikke vite før helt på slutten.
I overskriften her skriver jeg at boken er vond, spennende og med et viktig tema, men jeg kan ikke skrive så mye om dette uten å forklare hele essensen i boken, og det er det vel ingen som har lyst at jeg skal avsløre. Men det er mye smerte, og det er så spennende at man forskyver leggetiden en time eller to for å lese videre.

Etter at jeg var ferdig med boken, satt jeg igjen med et blødende hjerte og en takknemlighet for at mitt liv ikke er så vondt. Det er ikke ofte jeg leser krim som berører i slik grad som dette.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er: Edgeofaword og Heartart.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.