Rottenes opprør – Eirik Husby Sæther

Eirik Husby Sæther er en norsk forfatter og politimann. Han jobber på krimvakta i Oslo ved siden av skrivingen. Jeg har tidligere lest Det blå barnet og Sett av den døde, som begge er krimbøker. Rottenes opprør er ingen krim, men den handler fortsatt av mennesker på yttersiden av samfunnet.

 

Sammendrag:
Andreas bor sammen med moren og faren sin i et hus i Oslo. Moren er limet som holder familien sammen, og hele livet til både Andreas og faren kretser rundt moren. Men det tragiske inntreffer, huset deres brenner, og det er bare Andreas og faren som kommer levende ut fra husbrannen. Hele tilværelsen raser, og de to flytter inn i en campingvogn på branntomta. Det er tydelig at faren har store psykiske problemer, der han i stedet for å stable livet på bena, skaffe en skikkelig bolig til seg og sønnen, bare blir dårligere og dårligere. Andreas selv, slutter å gå på skolen, han trekker ut i skogen der han observerer romfolk som bor og lever i skogen. Romfolket bringer også med seg rotter som lever av avfallet, og Andreas blir veldig facinert av rottene og deres evne til å være farer, og overleve under tøffe forhold. Faren får ikke med seg at sønnen er ute hele natten, og etter en lang stund, blir Andreas flyttet til et beredskapshjem. Der savner han utenforskapet, og søker seg inn i diverse fora for seksuelle tjenester på internett. Han har noen sære fantasier, og det går så langt at de prostituerte til slutt varsler politiet om ham. Andreas havner lenger og lenger vekk fra samfunnets normer, og snart er han mer nede i kloakken sammen med rottene enn han er i byen sammen med menneskene.

Liker jeg det? Liker jeg det ikke?
Jeg klarer ikke helt bestemme meg hva jeg syns om denne boken. Den er tidvis veldig interessant, men samtidig er det veldig søkt. Husby Sæther skriver like godt som han har gjort i de andre bøkene jeg har lest av han, men jeg kjøper ikke helt det med rottene. Hadde det vært brukt som symbolikk, så hadde jeg hatt lettere for å svelge det, men jeg får det ikke helt til.
Det er veldig interessant hva som kan skje med en ungdom som havner så til de grader utenfor samfunnets normer uten at noen fanger det opp. Det er ikke bare hans seksuelle preferanser som er ute å kjøre for å si det sånn.
Jo mer jeg tenker på det, jo vanskeligere har jeg for å bestemme meg for om jeg likte denne boka eller ikke. Det er ikke dårlig, langt ifra. Men jeg klarer ikke plassere den.

Beathes bibliotek har også skrevet et innlegg om Rottenes opprør. Hennes omtale finner du her.

Har du lest boka? Hva syns du?

 

Tittel: Rottenes opprør
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Solitude forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Lesereksemplar fra forfatteren
Format: E-bok
Antall sider: 252
Terningkast: 4

Dette innlegget ble først publisert på nettstedet Debatt1.no

Reklamer

Bortenfor stjernene – Lori Nelson Spielman

Lori Nelson Spielman er en amerikansk forfatter som hadde stor suksess med debutromanen sin, En liste for livet. Boken er oversatt til et trettitalls språk, og har ligget på bestselger lister i flere land. Bortenfor stjernene er mitt første bekjentskap med hennes bøker.

Sammendrag:
Alenemoren Erika lever akkurat det livet hun drømmer om, hun jobber i et velrenomert eiendomsselskap i New York, døtrene hennes trives på college, og hun jobber målbevisst mot drømmen om å bli en av New Yorks topp femti meglere.
Den dagen døtrene skal tilbake til college etter ferien, skal egentlig Erika kjøre dem, men en viktig kunde får henne til å prioritere annerledes. Hun får døtrene til å ta toget istedet. Det skjer en togulykke, der den ene datteren omkommer. Erika sliter med skyldfølelse og begraver seg i arbeidet, samtidig som hun skyver den andre datteren fra seg.
Erika begynner å få mystiske e-poster, med sitater hentet fra sitatboken hun ga til døtrene. Sitater som  er hentet fra Erikas mor og bestemor. Kan det være at Kristen er i live likevel? Hvem andre kan det være som sender disse sitatene til henne? Erika begynner å lete etter datteren, men er hun forberedt på det hun vil finne?

Grei underholdning
Bortenfor stjernene er en søt bok om sorg, og det å finne seg selv etter omrystende hendelser. Boken er lettlest, og kan minne litt om Sarah Jios bøker, så den er absolutt verdt å få med seg om du liker bøkene hennes. Boken er som sagt lettlest, men den mangler etter min mening dybde. Jeg blir ikke berørt av historien på et dypere plan, som jeg hadde håpet jeg ville bli. Det er grei underholdning, men ikke så mye mer enn det. Men noen ganger er det nok også, at man bare koser seg med en bok mens man leser den. En slik bok er dette. Lettlest, søt, men noe grunn historie, men grei underholdning.

 

Tittel: Bortenfor stjernene
Orginal tittel: Quote Me
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Kaja Rindal Bakkejord
Sjanger: Roman
Kilde: Forhåndseksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 334
Terningkast: 4

Svartstilla – Susanne Skogstad

Susanne Skogstad vokste opp i Eid i Nordfjord, men bor nå i Oslo. Hun går på manuslinja på Westerdals. Svartstilla er hennes debutroman.

Omtale fra forlaget:
I SVARTSTILLA har den unge forfattaren valt den gamle kvinna sitt perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og lengsel etter å høyre til. Gjennom hennar sorg får lesaren innblikk i ei sterk forteljing om den stilla som oppstår når eit liv brått tek slutt.
Skarpt og presist teiknar forfattaren opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan krevje.
Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, som tek opp store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva han kostar.

Noe av det såreste jeg har lest.
Boka handler som nevnt om en kvinne som sitter fast i sorgen etter at mannen hun har levd store deler av livet sitt med. Hvordan en ung kvinne, godt under tretti år klarer å skrive så troverdig om en slik fase av livet er meg en stor gåte. Tårene trillet for denne stakkars gamle damen flere ganger. Det var så sårt, og så ekte at det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Nydelig, vondt og sårt på en gang. Jeg har aldri lest noe lignende. Og jeg har nesten ikke ord til å beskrive følelsene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka.
Dette er en debutroman, tenk å skrive som dette i den aller første boken hun har gitt ut. Fortsetter Susanne Skogstad på denne måten, vil hun bli en stor, norsk forfatter. Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å se hva som kommer etter denne sterke debutromanen.
Boken anbefales på det varmeste.

Andre bloggere som har skrevet om Svartstilla: Tine, Beathe, Eli og Elise Cathrin.

Tittel:  Svartstilla
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Gloria Forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 155
Terningkast: 6

Forbruk i september – Eline Lund Fjæren

Eline Lund Fjæren er en norsk forfatter som debuterte med romanen «Ung jente, voksen mann» i 2013. Hun fikk mye  oppmerksomhet og gode kritiker for debuten. I 2016 kom hun med sin andre bok «Klokken og sengen». Det er hennes tredje roman, «Forbruk i september» jeg nå har lest.

Omtale fra forlaget:
Forbruk i september er historien om Espen og Emilie. Han er litteraturkritiker i en ukeavis, hun er en ung lovende kulturjournalist samme sted. De ligger med hverandre etter en fest på jobben. Derfra følger vi de to hver for seg og får forholdet mellom Espen og Emilie fortalt fra to helt forskjellige ståsteder. I et intenst, stilsikkert språk og gjennom særegen bruk av vekslende perspektiver undersøker romanen det selvdestruerende i det sosiale spillet.
Forbruk i september er en rastløs og effektiv beretning om begjær, kjønn og kjærlighetslengsel, om grunnleggende ensomhet og den konstante, gnagende selvbevisstheten som truer vår evne til å møre hverandre som den vi virkelig er.

 

Annerledes enn jeg forventet.
Ut fra baksideteksten på denne boken, så forventet jeg en bok som i hovedsak skulle handle om hvordan Espen og Emilie hadde det etter at de lå sammen. Hvordan de tenkte, følte og handlet etter dette. Ville de ta kontakt med hverandre etterpå? Hvordan reagerte den andre på det? Dette var det jeg forventet meg. Og det var med dette også, men mer som et bakgrunnsteppe for Emilies mange issues, usikkerhet og møter med psykiateren hennes. Hennes problemer har lite til ingenting med Espen og gjøre, han er vel heller bare et symptom på hvordan hun har det. Når det blir så store sprik i hva baksideteksten lover, og hva boken faktisk handler om, så blir jeg skuffet. Da hjelper det ikke at Eline Lund Fjæren skriver godt. Jeg savner også litt mer dybde i disse to som romanen handler om. Det blir bare skrapet på overflaten av problemene og hendelsene. Med litt mer nærhet til både Espen og Emilie, så tror jeg romanen kunne blitt så mye mer givende.

Tittel: Forbruk i september
Utgitt: 2018
Forlag: Forlaget Oktober
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 141
Terningkast: 3

Julegavetips 2018

Med bare en uke igjen til julaften tenker jeg at jeg strengt tatt burde vært tidligere ute med dette innlegget. Men det er alltids noen som ikke er i mål med julegavene enda, så jeg kjører på. Jeg fokuserer på krimbøker jeg har lest i år, men vil også komme med noen andre boktips som jeg har hatt glede av i året som har gått. Bøkene er ikke nødvendigvis utgitt i år, så det vil kanskje være mulig å finne noen av bøkene til nedsatt pris også. Les gjerne omtalen mine ved å gå inn på linken under.

Lewistrilogien – Peter May
Lewistrilogien består av bøkene Svarthuset (1) , Lewismannen (2) og Lewisbrikkene (3).
Bøkene har handling fra øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene i Skottland. Bøkene er en blanding av oppvekstromaner og krim, og er både spennende og veldig velskrevet.
Lewistrilogien er utgitt på Goliat Forlag i 2017 og 2018.

Slå på ring – Frode Eie Larsen
Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre for hver bok, og Slå på ring er ikke noe unntak. Boken er nummer 6 i serien om Eddi Stubb og jeg syns han denne gangen har levert en enda bedre og mer spennende krim enn tidligere.
«Slå på ring» er utgitt på Liv Forlag i 2018.

Død manns tango – Geir Tangen
Død manns tango er bok nummer tre i Tangens trilogi om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Boken er veldig underholdende og spenningen er på topp fra første til siste side. Geir Tangen har et levende språk som er en fryd å lese.
«Død manns tango» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Størst av alt – Malin Persson Giolito
En av mine absolutte favoritter av de bøkene jeg har lest i år. Størst av alt er ikke en tradisjonell krim, men heller et rettsaksdrama. Malin Persson Giolito har skrevet en utrolig god og spennende bok. Boken handler om en skoleskyting, og på slutten av boken trillet tårene hos meg.
«Størst av alt» er utgitt på Cappelen Damm i 2017.

Ønsker deg død – Peter James
Peter James tok meg med storm da jeg leste Ønsker deg død tidligere i år. En ekstremt spennende bok, og som jeg skrev på bloggen etter å ha lest den, «Ønsker deg død» er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman»
«Ønsker deg død» er utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2018.

La meg være – Clare Mackintosh
Clare Mackintosh har vært en av mine favoritter siden jeg leste hennes første bok for et par år siden. Det er litt skummelt med favoritter, for de kan fort skuffe meg som leser. Men det gjorde ikke Clare Mackintosh med sin La meg være.  Bøkene hennes er frittstående, så her trenger man ikke lese de foregående bøkene for å få med seg hele handlingen.
«La meg være» er utgitt på Cappelen Damm i 2018.

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn
Det er ikke mange dagene siden jeg leste Kinderwhore. Dette er en ekstremt sterk og velskrevet bok om omsorgssvikt, overgrep og rus. Det gjør helt forferdelig vondt i hjertet å lese denne, men noen ganger trenger vi å lese om de vonde tingene som skjer i samfunnet vårt også.
«Kinderwhore» er utgitt på Aschehoug Forlag i 2018.

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt
Sånn jeg husker det av Mikael Persbrandt er den eneste selvbiografien på denne lista. Jeg leser ikke veldig mange selvbiografier, men denne måtte jeg ha med meg. Og det angret jeg ikke på etter å ha lest denne. For et liv denne mannen har levd. Både livet hans og selvbiografien er særdeles innholdsrik.
«Sånn jeg husker det» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Tung tids tale – Olaug Nilssen
Tung tids tale handler om en mamma som har en sønn med alvorlig grad av autisme. Det er sterkt å følge en hverdag med kamper mot det offentlige, og hvordan det er å ta seg av et barn med mange ekstra behov.
«Tung tids tale» er utgitt på Det norske samlaget i 2017.

Amuletten-serien – Kazu Kibushi
Amuletten-serien er en fantasy serie som vel egentlig er beregnet for barn fra alderen 8-9 år, men jeg som mamma fikk også glede av disse bøkene. Og min sønn på 9 år har med glede tatt frem disse bøkene for å lese de.  Til nå har det kommet åtte bøker i serien. Og vi har lest de syv første. Bøkene er tegneserie med fine tegninger og lettfattelig språk.
Amuletten serien består av bøkene Steinvokteren (1) Steinvokterens forbannelse (2) Byen bak skyene (3) Det hemmelige rådet (4) Alveprinsen (5) Flukten fra Lucien (6) Ildfuglen (7) og Supernova (8) og er utgitt på Fontini Forlag  mellom 2015 og 2018.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
En liten novellesamling her på slutten. Kan jeg bli med deg hjem er en utrolig fin novellesamling, der hver og en av novellene traff noe i meg. Dette er ytterst sjelden skjer, da det nesten alltid er noen av novellene i en slik samling som etter min mening er mindre bra. Novellene er nære og såre, med gode karakterer og fint språk.
«Kan jeg bli med deg hjem» er utgitt på Forlaget Oktober i 2016.

 

 

Jeg har hittil i år lest og skrevet om 66 bøker på bloggen, så det er mange gode bøker som ikke kom med på denne listen, men ta gjerne en titt i arkivet for flere omtaler. Jeg kan nevne bokserien «Alene» for barn som er verdt å få med seg. I tillegg er «Alle kan drepe» av Jørgen Brekke, «Krittmannen» av C.J Tudor, «Sekten på Tåkøy» av Mariette Lindstein, «Komme hjem» av Yaa Gyasi, «Likblomsten» av Anne Matte Hancock og»Krokodillevokteren» av Katrine Engberg boktips å ta med seg.

Nå håper jeg det blir mange harde gaver under treet i år.

God Jul!

Hilsen Ann Christin.

 

Tung tids tale – Olaug Nilssen

Olaug Nilssen er en norsk forfatter fra Førde, men er bosatt i Bergen. Hun debuterte med «Innestengt i udyr» i 1998 og har siden gitt ut en rekke bøker og teaterstykker. «Tung tids tale» er den første boken jeg har lest av Olaug Nilssen.

Omtale fra forlaget:
«-Der er bilete av mamma, sa du frå baksetet.
-Kor er mamma? svarte eg frå framsetet.
Du brukte lang til på å formulere deg fordi
språket ditt var i ferd med å gå i oppløysing, eller
fordi du leita etter ei poetisk linje.
-På øyret til bilen.»

Dette er inga heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie.

Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegdom. For mora begynner ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorgen og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må gjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødrer skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept og kva er å gi opp?
«Tung tids tale» er ei sterk historie om å vere foreldre til eit autistisk barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng.

Sterk bok om å være mamma til et barn med autisme.
Ideellt sett, skulle jeg vel helst skrevet denne omtalen på nynorsk, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er særlig god på det. Så da kommer min vurdering på bokmål istedet.
I «Tung tids tale» får vi innblikk i hvordan det kan være å være mamma til et barn med alvorlig grad av autisme. Det er en sterk historie vi får lese, og jeg syns Olaug Nilssen skriver på en veldig troverdig måte om en hverdag mange deler, men som vi andre ikke får innblikk i. Det gjør noe med meg som menneske og mor å lese om kampene de må kjempe mot det offentlige, i tillegg til de daglige utfordringene som følger med det å ha barn med spesielle behov. Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å lese denne sterke boken, og jeg anbefaler den gjerne videre.

Andre bokbloggere som har skrevet om boka: Tine sin blogg, ebokhylla mi, Artremisias verden.

 

Tittel: Tung tids tale
Utgitt: 2017
Forlag: Det norske samlaget
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 158
Terningkast: 5

 

Det jeg leter etter, finnes ikke her – Mari Tveita Stagrim

Mari Tveita Stagrim er en norsk forfatter fra Nesodden. Hun debuterte i 2015 med boka «Alle nyanser av sinne». «Det jeg leter etter. finnes ikke her» kom i 2017 og er mitt første bekjentskap med forfatteren.

Omtale fra forlaget:
Kvisene banker i huden, svetten ligger i mørke ringer under armene, to unge jenter går hvileløst rundt, langs stranda, i skogen, langs fortauskantene. I campingvogna ved senteret får de gratis burger for å vise puppene, faren til Sjur legger hendene på skuldrene deres og sier: Liker dere det? Skyene driver over himmelen, bilene kjører sakte forbi, spyttet ligger i små klyser på asfalten.
Det jeg leter etter, finnes ikke her er en bok om vennskap og tap, et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde da to tenåringsjenter fant hverandre i et brutalt møte med voksenlivet, og mister hverandre i tiden som fulgte. I korte, episodiske glimt glir fortellingen mellom minner og lengsel, såre erfaringer nøstes opp, historier letes frem og settes sammen.

Sår og rå bok 
Det jeg leter etter, finnes ikke her er en sår og rå bok om vennskap mellom tenåringer. Hva som skjer når de utvikler seg i forskjellige retninger. Det er rått og brutalt det Mari Tveita Stagrim skriver om. Det er korte notater, som minner som beskriver et vennskap fra start til slutt. Mye vondt og vanskelig skjer.
Selv om jeg ser poenget med de korte avsnittene, så kunne jeg godt ønske at det ble gjort enda mer ut av denne boka. Jeg føler det er så mye mer som kunne vært sagt. Men likevel syns jeg hun skriver veldig godt og presist. Nå hadde ikke jeg det slik selv i ungdomstiden min, men det føles veldig autentisk og ekte slik hun skriver. Anbefales.

Tittel: Det jeg leter etter, finnes ikke her
Utgitt: 2017
Forlag: Kolon forlag
Sjanger: Roman (Ungdomsroman?)
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 96
Terningkast: 4+