Den som elsker deg høyt – Kristine Storli Henningsen

Jeg har fått «Den som elsker deg høyt» som lesereksemplar fra Gyldendal, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om boken. Jeg har selvsagt ikke mottatt noe kompensasjon for denne bokomtalen.

Kristine Storli Henningsen debuterte med «I skyggen av store trær» i 2012. Hun har jobbet som journalist, spaltist og redaktør. Nå er hun forfatter og rektor ved Forfatterskolen. «Den som elsker deg høyt» er Henningsens fjerde roman.

Omtale fra forlaget: 
Fie og hennes lille familie flytter til en spansk fjellandsby for å finne roen etter noen mørke år. Mens ektemannen Simon jobber som sjømann i Nordsjøen, skal Fie og sønnen Lucas etablere en ny tilværelse i det «ekte» Spania, en times kjøretur unna turistene på Solkysten.
Huset de flytter inn i, bærer på en historie. En gravid kvinne hørte truende stemmer gjennom hele svangerskapet. Sakte gikk hun fra forstanden, og på selve termindagen tok hun sitt eget liv. Fie blir som besatt av å finne ut mer om kvinnens skjebne, men blir møtt med illevarslende taushet fra omgivelsene, ogsså fra den tette venninnegruppen hun har blitt en del av.
«Den som elsker deg høyt» er en uhyggelig psykologisk thriller fra et lite, avsondret samfunn der alle vet alt om alle. Og der alle har mørke hemmeligheter.

Alkoholen tar overhånd
Det første jeg la merke til da jeg begynte å lese «Den som elsker deg høyt» var at navnet Lukas er skrevet på forskjellig måte i boken og på baksideteksten. Dette er slurv fra forlagets side, og jeg syns det er merkelig at det ikke er fanget opp.
Så over til denne psykologiske thrilleren. Som jeg ikke fant særlig spennende. Er kun et par episoder i hele boken som var litt spennende, ellers var det mye vindrikking. Veldig mye vindrikking. Jeg leste et sted at Henningsen ville ha en uperfekt hovedperson. Og det er fint. Vi er alle uperfekte. Men å sammenligne en person som tydelig har et stort alkoholproblem med det å være uperfekt, blir for meg bagatellisering av det å være barn av personer med et alkoholproblem. Så jeg kjenner at jeg ble litt provosert av det faktisk. Det virker nesten som om boken handler først og fremst om Fies alkoholproblem, og ikke om denne gåten som hun gjerne ville løse. Så alkoholen har tatt over for mye i livet til Fie og den tok over mye av plassen i boken.
Psykologiske thrillere er veldig vanskelig å lykkes med, det er sjelden jeg leser en psykologisk thriller som fenger skikkelig og kryper under huden min. Som de er ment å gjøre. Jeg syns heller ikke Henningsen klarer dette, og det er synd. For jeg hadde virkelig lyst til å like denne, men det gjorde jeg da altså ikke.

Tittel: Den som elsker deg høyt
Utgitt: Juni 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 372
Terningkast: 3

Reklamer

La meg være – Clare Mackintosh

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som tidligere jobbet som politi. I 2011 bestemte hun seg for å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. Hun debuterte med Jeg lar deg gå, før hun i fjor lanserte Jeg ser deg. Begge disse er bøker jeg har likt veldig godt, så da La meg være dumpet ned i postkassen min forrige uke, tok det ikke lang tid før jeg begynte å lese denne tredje boken.

Politiet sier det var selvmord.

Anna sier det var mord. Begge tar feil.

 

Sammendrag:
På ettårsdagen til morens selvmord mottar Anne et gratulasjonskort der det står: «Selvmord? Tro om igjen.» Anna som har slitt med å godta at foreldrene hennes valgte å ta livet av seg med kort tids mellomrom, går straks til politiet med kortet. Overbevist om at moren ble drept, og at gjerningspersonen nå leker med henne. Hun kan ikke se noen tegn på at foreldrene, som levde et komfortabelt liv og i et lykkelig ekteskap skulle gå til det skrittet å avslutte sine egne liv. De ville ikke ha gjort dette mot henne.
Murray er en tidligere politietterforsker som er gått av med pensjon i politiet, men jobber som sivilt ansatt på den lokale politistasjonen. Det er han som tar imot Anna den dagen hun kommer til politistasjonen med gratulasjonskortet. Han syns veldig synd på Anna, og syns det hele er merkelig, så han bestemmer seg for å se litt på saken selv. Han vet godt at etterforskningsavdelingen ikke kommer til å se noe mer på saken hvis det ikke er flere nye ledetråder.

Strålende igjen av Mackintosh
De av dere som har fulgt bloggen min en stund, vet kanskje at jeg er stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Det var nesten kjærlighet ved første blikk da jeg leste hennes Jeg lar deg gå for ca to år siden. Og siden den gang har min begeistring bare økt. Det som gjør Clare Mackintosh så spesiell, er at bøkene hennes ligner ikke på hverandre i det hele tatt. Karakterene er forskjellig, temaene er forskjellig. Det eneste som kan minne om hverandre er kanskje forsidene? Jeg føler at veldig mange spenningsforfattere finner opp et persongalleri, også holder de seg til det i 10-15-20 bøker. Og mange ganger fungerer det veldig fint, men samtidig er det veldig befriende med noen som finner opp kruttet gang på gang.
Så over til denne boken. La meg være.

Anna har nettopp blitt mamma da hun mottar dette gratulasjonskortet. Hun sørger over tapet av foreldrene sine samtidig som hun og kjæresten nettopp har skapt et nytt liv. Hun er i en veldig sårbar situasjon og frustrasjonen, sorgen og tvilen er til å ta å føle på. Mark, kjæresten, som hun faktisk møtte da hun var pasient og han terapauten hun gikk til for å få hjelp til å handskes med tapet og sorgen.
Den første delen av La meg være er ganske stillferdig, det skjer noen ekle ting, men ellers er det ikke mye fysisk som skjer. Men vi får følge tankene, sorgprossessen, diskusjonene til Anna og Mark, og det er nok. Det flyter godt fremover, språket er godt, og Mackintosh klarer å vekke min nysgjerrighet, og å holde på den.
Så, nesten halvveis, kommer vi til et vendepunkt, og jeg setter cola’n i halsen og tenker. «Hvorfor i alle dager har hun avslørt dette nå? Det er jo mer en halve boka igjen.» Men hun har jo selvfølgelig flere ess i ermet, og jeg blir lurt enda noen ganger til før jeg har lest ut boken.

Som en liten bonus i denne boken, får vi lese om Murray og hans kone Sarah. Sarah lider av borderline personlighetsforstyrrelse og er ofte innlagt på institusjon. Mange ganger fordi hun ønsker det selv da det er der hun føler seg tryggest. Jeg blir helt varm i hjertet av å lese historien til disse to, og ønsker meg nesten en egen bok om dette søte paret. Gleden er stor da det bakerst i boken er et bonuskapittel om Murray og Sarah fra da han er ferdig utdannet politi.

Jeg anbefaler La meg være på det sterkeste.

Tittel: La meg være
Orginal tittel: Let me lie
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Ulrik Farestad
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereks.
Format: Hardcover
Antall sider: 414
Terningkast: 5

 

De døde dukkenes sommer – Antonio Hill

Antonio Hill er en spansk oversetter og forfatter. Hill er utdannet innen psykologi, men har vært oversetter i ti år. Nå er han ute med sin første roman i Norge. Debuten hans, De døde dukkenes sommer, solgte 19 000 eksemplarer de første fjorten dagene. Boka er solgt til 17 forskjellige land.

Sammendrag:
Etter å ha vært suspendert en stund for vold i tjenesten er etterforsker Héctor Salgado tilbake i Barcelona. Han får fortsatt ikke, offisielt, komme tilbake på jobb. Men som en tjeneste, skal Salgado etterforske dødsfallet til en tenåring. Dødsfallet ser ut til å være enten en ulykke eller et selvmord, men moren til tenåringen vil ikke slå seg til ro med dette.

Imens Salgado etterforsker tenåringsdødsfallet, skal kollegaen hans, Martina, finne ut hva som skjedde med Doktor Omar, mannen som er mistenkt for menneskehandel, hallikvirksomhet og det som verre er. Mannen er nå forsvunnet, og han er samme mann som Salgado mishandlet.

Bildet hentet fra Cappelendamm.no mitt.

 

Nytt bekjentskap
Jeg hadde ingen forventninger overhode da jeg skulle lese De døde dukkenes sommer. Hadde hverken hørt om forfatteren eller boken fra før- og det er egentlig ganske forfriskende. Jeg hadde heller ikke lest noe av en spansk forfatter fra før, så da ble denne boken også en del av Les Verden prosjektet

Jeg slet litt med å komme i gang med boken, men det løsnet raskt. Jeg syns at det var for brå skifter mellom forskjellige scener og personer, så jeg ble litt forvirret i starten. Etterhvert gikk det bedre, jeg ble mer vant med skrivestilen til Hill, og mer kjent med karakterene i boken.
Jeg liker Salgado og de andre etterforskerne, det er Salgado vi blir best kjent med, vi får hele tiden små drypp om han og personligheten hans. Det er nok til å få oss interesserte, men ikke så mye så det overskygger etterforskningsdelene i boken.
De forskjellige delene i boken, både delen med tenåringene og det om Doktor Omar er mørkt. Men Hill klarer balansegangen på en god måte.  Og han holder løsningene, de vi får, tett til brystet frem til siste side.
Boken ender i en cliffhanger, å jeg leder meg stort til nestebok. Héctor Salgado er en av de mest interessante krimheltene jeg har lest om på lenge.

 

Tittel: De døde dukkenes sommer
Orginaltittel: El Verano De Los Jugetes Muertos
Først utgitt: 2011 i Spania
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Bazar Norge (Cappelen Damm)
Oversatt av: Christian Rugstad
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 344
Terningkast: 5

Isprinsessen av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som har hatt stor suksess hjemme i Sverige, her i Norge og også i resten av verden. Med mange millioner av solgte bøker er hun i toppsjiktet av svenske krimforfattere. Jeg har tidligere lest to bøker av henne, Tyskerungen og Løvetemmeren. Men jeg bestemte meg i anledning hennes nye bok, å få lest alle bøkene om Patrik Hedström og Erica Falk i rett rekkefølge. Isprinsessen er første bok ut.

 

Sammendrag:
En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falk, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. Alexadra er hennes bestevenninne fra barndommen. Etter en nærmere undersøkelse av liket, blir en drapsetterforskning satt igang. Erica Falk har sine egne motiver til å undersøke mer rundt den tidligere bestevenninnens dødsfall. Hvem var egentlig Alexandra som voksen kvinne? Hva skjedde den gangen for så mange år siden da familien flyttet i all hast fra Fjällbacka?

For en debut:
Dette er en virkelig god debut, det kan jeg si med en gang. Og jeg skjønner godt hvorfor Läckberg har så mange lesere verden over. Jeg har jo som nevnt lest to av hennes senere bøker før, men en så god debut er ikke alle forunt.
Personoppbyggingen hennes er enestående etter min mening. Man blir virkelig kjent med Erica Falk og Patrik Hedström. De fremstår som levende personer med sine erfaringer, tanker og følelser. Jeg liker også veldig godt at karakterene er så hverdagslige og at man kjenner seg igjen i livet deres. Det er jo en gryende romanse mellom Erica og Patrik, og det er veldig morsomt å lese om i tillegg til krimgåten. Det er ikke noe kliss, men sånn det er for de fleste som møter en ny partner i voksen alder.
Det jeg sliter med at det er ekstremt lange kapitler i boken.  Kun seks kapitler på 368 sider er altfor lite. Er jo delt opp i avsnitt, men det er vanskelig å finne naturlige pauser i lesingen når et kapittel er på nærmere 200 sider. Men ellers er spenningsoppbyggingen fenomenal, det ble sent i går før jeg fikk lagt meg for å si det sånn. Og avslutningen var overraskende, nettopp slik en god krim skal være.

 

 

Orginaltittel: Isprinsessan
Norsk Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige i 2004
Utgitt i Norge: 2008
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter med stor suksess her i Norge og også andre steder. Sigurðardóttirs bøker har en annen dimensjon enn det man er vant til fra skandinaviske krimforfattere. Jeg syns hun har en helt egen nerve og måte å bygge opp spenning på.
Jeg har tidligere lest og skrevet om bøkene De Uønskede og DNA fra Sigurðardóttir.

Sammendrag:
Fire mennesker drar ut på et øde fyr ute på en klippe i Atlanterhavet. Den eneste måten å komme dit på er med helikopter. De fire skal opprinnelig være der et døgn for å reparere noe på fyret og gjøre klar for restaurering av helikopterplattformen der ute. De får beskjed om at de må belage seg på å være der lenger, det er problemer med helikopteret som skulle hentet dem, og ingen kan si noe om når de kan bli hentet. Samtidig, blåser det opp, og det virker som ikke alt er som det skal med enkelte i reisefølget.
Noen dager tidligere, kommer en familie hjem fra ferie i USA etter at de har byttelånt hus med et amerikansk par. Når de kommer hjem får de ikke kontakt med det amerikanske paret, og mannen i huset stusser over at ting ikke stemmer helt. Da han ser på overvåkningsvideo fra hytta paret også har disponert mens de har vært på Island, blir han helt sikker på at noe har skjedd.
Nina, en politikvinne som er litt på kant med kollegaene, sørger over ektemannen som ligger i koma etter at han prøvde å ta livet av seg. Hun skjønner ikke hva som kan ha fått mannen til å ende livet sitt på denne måten. Da hun blir satt til å rydde kjelleren på politihuset, kommer hun over et gammelt opptak som viser at mannen hennes ble avhørt i forbindelse med et selvmord tretti år tidligere. Selvmordet er gjort på samme måte, på samme sted som selvmordsforsøket til mannen hennes. Men hvor er resten av materialet fra etterforskningen? Nina kan ikke finne det, og sjefen hennes er veldig vag når hun spør han om saken.

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke blogget noe i august. Jeg har vært på ferie med sønnen, så da ble tiden brukt på han istedet for å lese. Men nå er vi hjemme igjen med kamerater og skolestart rett rundt hjørnet, så da blir det mer tid til lesing igjen.

Som jeg nevner over, så syns jeg Yrsa Sigurðardóttir har en helt egen måte å bygge spenning på. Hun spiller litt på det mystiske, men i denne boken som de andre jeg har lest holder hun seg godt innenfor det troverdige. Jeg er ikke noe fan av uforklarlige ting i krimbøker, det syns jeg helst bør være forbehold skrekk, og fantasy.
I Løgnen begynner vi med avslutningen for å bygge spenning, men det ødelegger ikke for det som kommer senere. Jeg syns alle de tre delene er spennende i seg, så når de blir flettet sammen, så blir det enda mer nervepirrende. Noen ganger tar jeg meg selv i å ville hoppe over kapitler fordi det er så spennende med f.eks den familien som kommer hjem fra tur. Det er stadige spenningstopper som gjør at man gjerne vil lese videre.
Det eneste jeg har å kritisere for i denne boken er avslutningen. Jeg skulle gjerne sett at Sigurðardóttir hadde brukt 30-50 sider til for å gi oss en skikkelig avslutning.

 

Andre bloggere om boken: Tine sin blogg og Lukten av trykksverte.

 

Orginaltittel: Lygi
Norsk forlag: Kagge
Sjanger: Krim
Først utgitt: Island 2013
Utgitt i Norge: 2015
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 396
Terningkast: 5

I Støv og aske av Anne Holt

Utgitt på Vigmostad & Bjørke  5. september 2016

Anne Holt er et kjent forfatternavn for de aller fleste av oss.Hun har utgitt en rekke krimbøker om Hanne Wilhelmsen. Og det er hennes siste jeg nå har lest.

Tidligere har jeg faktisk bare leste Presidentens Valg av Anne Holt. Den boken likte jeg ikke så veldig godt, så det er kanskje derfor jeg ikke har lest noe mer før nå. Jeg fikk tilsendt et lesereksemplar fra forlaget og ville gi Anne Holt en ny sjanse, og det er jeg glad for nå.

For 15 år siden omkommer 3 år gamle Dina i en tragisk trafikkulykke. Ingen ble straffet for hendelsen da politiet konkluderer med at det er et uhell som ingen kan klandres for.

En tid senere dør Dinas mor under mistenkelige omstendigheter og faren, Jonas blir dømt for å ha drept henne.

I 2016 får Henrik Holme saken av politimannen som etterforsket saken i sin tid. Mannen skal gå av med pensjon, men han har aldri klart å glemme saken, og sin usikkerhet om Jonas faktisk var skyldig.

Henrik forsøker å overtale Hanne Wilhelmsen om at de skal se på saken, men hun er ikke videre interessert da hun mener saken hører hjemme hos gjenopptakelseskommisjonen og ikke deres cold-case avdeling.

Hanne på sin side er mer opptatt av selvmordet til en høyreekstrem blogger. Det er noe i denne saken som skurrer, og Hanne er i tvil om bloggeren faktisk forlot livet frivillig.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

I støv og aske - Anne Holt.jpg

Som nevnt tidligere, så har jeg ikke lest mer enn en bok av Anne Holt tidligere. Det er mulig jeg traff på feil bok til feil tid da jeg leste den, for den likte jeg ikke særlig godt. Og da blir det ofte ikke til at man prioriterer flere bøker av samme forfatter. Den fins jo som kjent så mange bøker å lese. Men etter å ha lest I støv og aske, så tror jeg at jeg må revurdere det litt. For denne boken likte jeg godt.

Jeg liker spesielt godt den gode flyten i språket,  det er lett å lese og er godt bygget opp. Jeg leste nesten hele boken i et strekk.

Men noe jeg ikke likte, og det liker jeg aldri når det dukker opp i forskjellige bøker, er refereringen til krimbøker. Nå er ikke jeg en drapsetterforsker, men jeg tviler sterkt på at de etterforsker drap på samme måte. Slik det var nevnt at «disse sakene må henge sammen, for det gjør de alltid i krimbøker» (fritt sitert etter hukommelsen) For meg så blir det dumt. I krimbøkenes verden så er det jo ofte, men ikke alltid, slik. Men ute i den virkelige verden så er det vel heller sjelden slik. Og da blir det for meg tullete med slike sammenligninger.

Men sett bort ifra det, som jo bare var få setninger i hele boken, så er det en god krimbok som jeg koste meg veldig med. Hanne Wilhelmsen er jo en karakter som er artig å bli kjent med, og det samme syns jeg Henrik Holme også er. Begge to med sine særegenheter som gjør dem levende og spennende.

Anne Holt har virkelig benyttet anledningen til å sette søkelyset på høyreekstreme bloggere og hva disse sprer på nettet. Det er godt å se at forfattere av også krimbøker er med på å belyse problematiske temaer i samfunnet vårt.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Storebror av O.A. Skaanes-Røed

Gitt ut på eget forlag, Re-View Publishing, i 2015.

Boken er tilsent fra forfatteren selv.

Odd Arve Skaanes-Røed er fra Klæbu utenfor Trondheim. Han har i flere år jobbet som pastor og innenfor det private næringsliv. Storebror er hans debut som forfatter. Boken er gitt ut på Re-View Publishing, et forlag han driver sammen med kona Marit Helen.

 

7932c86396317672706502d2074200c03f0fc357d8a6686a3fbb584dFor to år siden, mistet Wiggo samboeren sin til det politiet har konkludert med er selvmord. Men Wiggo selv har aldri slått seg til ro med at hun har valgt å forlate livet på egen hånd. Så etter nok en kveld med alt for mye å drikke, tar han kontakt med journalisten Katrine Falck-Larsen. Han vil gjerne betale henne for å prøve å undersøke mer om hva som hendte den gangen for to år siden.
Wiggo vil gi Katrine godt betalt, og hun må innrømme at hun også blir nysgjerrig. Ikke lenge etter skjer det flere dødsfall i nærheten av Wiggo, så politiet er på sakene. Kommer Katrine til å klare å finne ut av mer enn det politiet har gjort? Har samboeren til Wiggo tatt selvmord, eller er det noen som har hjulpet henne? Spørsmålene er mange, og det er mange løse tråder som tilsynelatende ikke henger sammen.

Spennende debutant.

Jeg syns Odd Arve Skaanes-Røed har skrevet er relativt bra krim. Det er bra jobbet til å være debutant, på eget forlag. Men jeg har også lest andre debutanter, på eget forlag, som har klart å få til en bedre bok. Det er en del å jobbe med frem mot en eventuell neste utgivelse. Men det jeg syns er bra er blant annet design på omslaget. Det ser veldig bra og profesjonelt ut. Det ser ut som de har brukt en del penger på å få omslag til å se bra ut. Og det er bra. Det er jo det første man ser når man titter på boken, og kan avgjøre om man har lyst til å lese eller ikke.

For det andre, så syns jeg vi blir veldig godt kjent med Wiggo og Katrine. De blir levende fremstilt, med både svake og sterke sider. Når det er sagt, så syns jeg kanskje Wiggo blir litt i overkant stakkarslig og syns litt vel synd på seg selv, men det er min mening. Han blir jo ihvertfall levende fremstilt.

Ting som ikke er så bra, er at det noen ganger, og spesielt på slutten, så går det litt for fort i svingene. Man hopper litt fort fra et tema til et annet. Uten å gå litt dypere inn i handlingen. Slutten syns jeg er direkte dårlig. Det kan virke som at forfatteren har bestemt seg for å skrive et visst antall sider, og når han har nærmet seg dette sideantallet, så har han måtte skynde seg å skrive slutten. Det er ikke sikkert det er slik det henger sammen, men for  meg så virker det sånn. Så avklaringen i boken, kunne med fordel blitt dratt ut over litt flere sider.

Litt korrekturfeil er det også i boken, som kanskje kunne vært luket bort med et forlag i ryggen? Når datoene hopper fra søndag 5. januar, til mandag 7. januar samme år, så blir det slurv. Slike feil tar seg ikke godt ut.

Men alt i alt, så mener jeg at Odd Arve Skaanes-Røed har et potensiale til å bli en forfatter vi kan regne med. Blir spennende å se hvordan han har utviklet seg i en eventuelt neste bok.

Tusen takk for lesereksemplar.