Kommer alltid tilbake – Christina Erikson

Christina Erikson er en svensk forfatter som debuterte med boken «Morsavet» i 2014, og året etter kom oppfølgeren. «Kommer alltid tilbake» er første bok i krimserien om Elias Svensson. Christina Erikson er gift med forfatteren av «Omgitt av idioter», Thomas Erikson.

Omtale fra forlaget:
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmspolitiet kjemper mot klokka for å felle en voldteksforbryter og drapsmann. Det er en mistenkt som stadig er i politiets søkelys, men Elias klarer ikke å fremskaffe nok bevis for å få ham fengslet.
Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå forbryterens tankesett. Cornelia har egne, personlige erfaringer med psykopater som kan komme til nytte, men som samtidig kan utsette henne for livsfare.
På samme tid som politiet jakter drapsmannen, tar en annen morder loven i egne hender, for å hevne urett i samfunnet. Elias blir presset fra alle hold til å løse sakene før situasjonen kommer helt ut av kontroll.

 

Spennende ny svensk krim
Jeg har ikke lest noen av de to tidligere bøkene til Christina Erikson, jeg vet faktisk ikke om de er utgitt på norsk heller. Men jeg kommer rimelig sikkert til å følge henne på veien videre med politietterforsker Elias Svensson. Jeg likte godt denne krimboka, vi får tidlig vite hvem politiet mistenker å stå bak de grusomme voldtektene og drapene, så spenningen ligger i om de mistenker rett mann, og om de klarer å fange han. I tillegg har vi denne andre morderen som vaker i bakgrunnen, som ingen egentlig skjønner at eksisterer. Jeg likte godt sammensetningen av den litt trauste politimannen, Elias Svensson, og forfatteren Cornelia Lind, som har nok av spøkelser i skapet til å fylle en hel romanserie selv. Jeg håper Erikson har tenkt at hun skal fortsette å dukke opp i etterforskningene i kommende bøker. «Kommer alltid tilbake» er tenkt som første bok i en krimserie om politiets jakt på psykopater.
Boken har vel ikke et strålende språk, men hvem trenger vel det i en krimbok? Det er, når sant skal sies, et fåtall av krimbøker som utmerker seg med glitrende språk. Men for meg, gjør det ingenting. I en krimbok, så er jeg mest opptatt av spenningen, og drivet i fortellingen. I «Kommer alltid tilbake» er det rikelig med spenning og fremdrift, så sidene flyr avgårde. Litt overrasket over slutten ble jeg, og det er en del løse tråder, som jeg håper Erikson kommer tilbake til i de kommende bøkene. Jeg vil gjerne lese mer. 

Tittel: Kommer alltid tilbake
Orginal tittel: Din venn Forseti
Først utgitt: 2018 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Kristina Quintano
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 393
Terningkast: 5

Reklame

Øyevitnet – Anna Bågstam

Anna Bågstam er en svensk forfatter og jurist. I tillegg til å skrive bøker, jobber hun som jurist i Riksdagen. Hun har tidligere gitt ut boken «Stockholm psycho» i lydbokformat. «Øyevitnet» er hennes debut i bokform og ment som første bok i en krimserie med navnet «MOrdene i Lerviken»

Omtale fra forlaget:
Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle…
Dagen etter at Harriet Vesterberg flytter inn i farens hus, i det idylliske tettstedet Lerviken ved Öresund, blir  en kvinne funnet brutalt drept, med øyelokkene teipet opp, kun et steinkast unna. Plutselig er Lerviken langt fra den idyllen hun husker fra barndommens somre
Med et havarert kjærlighetsforhold bak seg ser Harriet fram til en ny start som etterforsker hos politiet i Skåne.. Men hun forstår raskt at hun ikke er så velkommen på stasjonen som hun hadde ventet, og at ikke alle setter like stor pris på ideene hennes.
Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder henne inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge.
Kan morderen være en hun kjenner?

Lettlest spenning
Øyevitnet er en krim i format vi har lest mange ganger før. Ny etterforsker i byen, ikke særlig godt likt av sjefen, så hun går sine egne veier. Vi har lest det før har vi ikke? Men noen ganger så er det helt greit. Alle trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Jeg syns boken var både spennende og lettlest. Lenge siden en krimbok har blitt lest i en slik hastighet, så dette var akkurat det jeg trengte nå. Vi følger Harriet som er nyinnflyttet til Lerviken, hennes gamle far bor der, og i tillegg til jobben er Harriet bekymret for faren sin, han har begynt å surre veldig siden sist. Men surrer han egentlig så mye som Harriet tror? Jeg tar meg iblant i å irritere meg litt over Harriet, jeg tror det er meningen man skal like henne bedre enn jeg gjør. Hun setter stadig seg selv og etterforskningen i fare ved å gå egne veier, på tross av at hennes noe mugne og stramme sjef ber henne om noe helt annet. Hvem er det som gjør det den første uka i ny jobb? Jeg vet at jeg ihvertfall ikke hadde gjort det. Men til tross for disse innvendingene liker jeg boken veldig godt. Jeg syns Bågstam skriver med en utrolig god flyt som får sidene til å fly forbi, og det liker jeg godt. Etter en god del bøker i andre sjangere, var det deilig å lese en herlig krim igjen. Saken blir så klart oppklart, men det hang virkelig ikke sammen slik jeg hadde forestilt meg at det gjorde. Og den slutten… jeg bare håper at Anne Bågstam skriver den neste boken fort, for her må jeg bare vite hva som skjer.

Bjørnebok har også skrevet en omtale av Øyevitnet. Den omtalen kan du lese her.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplaret.

Tittel: Øyevitnet
Orginal tittel: Ögonvittnet
Først utgitt: 2018 i Sverige
Utgitt i Norge: 2. januar 2019
Forlag: Panta Forlag
Oversatt av: Lene Stokseth
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Pocket
Antall sider: 406
Terningkast: 5

 

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som tidligere ga ut sine bøker på et bitte lite forlag. I ettertid har hun inngått en avtale med det store svenske forlaget Forum, der de to første bøkene ble bearbeidet på nytt og utgitt. Bok nummer tre ble først utgitt på Forum. Lindstein har en fortid som medlem av Scientologikirken. Hun arbeidet i 25 år i organisasjonen, men i 2004 rømte hun. Bøkene hennes om ViaTerra er inspirert av hennes opplevelser i Scientologikirken. Sekten på Tåkøy er første del i en trilogi.

 

Sammendrag:
Sofia Bauman er nettopp ferdig med sin utdannelse da hun og venninnen går på et foredrag med den karismatiske lederen av ViaTerra, en bevegelse som holder til på en herregård på Tåkøy. Lederen, Franz Oswald, tilbyr jentene å komme ut på øya for å titte. Han har en ledig stilling i bevegelsen sin, han trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården.
Sofia tar imot jobbtilbudet og flytter snart inn på øya sammen med mange andre. I begynnelsen virker alt til å være helt perfekt, de trives godt alle sammen og hverdagene er gode. Men etterhvert som tiden går, begynner Oswald å forlange mer og mer av arbeiderne sine. De får ikke forlate eiendommen og avstraffelsene er grusomme.

 

Skremmende om sekten.
Jeg blir lett fasinert av sekter og sektproblematikk. Jeg syns det er utrolig interessant og skremmende hvordan noen mennesker lar seg påvirke av et menneske på denne måten. For det er det det begynner med. En sterk og karismatisk leder som trekker folk til seg.
Sekten på Tåkøy er kanskje ikke av de mest velskrevne bøkene jeg har lest, men hun klarer å dra leseren med seg inn i sektens mørke. Vi får se en leder som mister mer og mer grepet, og som hjernevasker de fleste av medlemmene av sekten til de står igjen uten egen vilje. Det jeg savner litt mer av, er en dypere innsikt i hvordan sektlederen påvirker medlemmenes psyke. Vi står mer utenfor og ser hva som skjer, ikke hva som skjer inne i hodene på de enkelte medlemmene. Så å kutte ned noe av midtpartiet i boken, der det ikke skjer veldig mye, for så å gå dypere inn i det psykologiske, hadde gjort boken enda bedre.
Når det er sagt så liker jeg boken godt, og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene i trilogien. Det som gjør boken ekstra interessant er Lindsteins egen erfaring med sekter og flukten fra hennes tilværelse som sektmedlem.

 

Tittel: Sekten på Tåkøy
Orginaltittel: Sekten på Dimön
Først utgitt: Sverige 2016
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Jørn Roeim
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 531
Terningkast: 5 (svak)

Predikanten av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er et kjent navn for de fleste som liker krim. Hun skal snart gi ut sin tiende bok i serien om Patrick Hedström og Erica Falk her i Norge. I den anledning har jeg startet fra begynnelsen å lese bøkene hennes. Fra tidligere har jeg lest Tyskerungen og Løvetemmeren. Og for noen dager siden leste jeg bok nummer en i serien, Isprinsessen.
I tillegg til krimbøkene, har Läckberg skrevet en rekke barnebøker og også kokebøker.

 

Omtale fra forlaget:
Gutten er seks år og leker ridder i en fjellkløft i Fjällbacka da han oppdager en kvinne. Han ser at hun ikke kan røre seg, og at hun er naken. Kvinnen, som heter Tanja, kom fra Tyskland for å finne ut hvorfor moren forsvant da hun var liten.
Begravd under liket av Tanja finner politiet skjelettene av ytterligere to kvinner, som har vært savnet siden 1979.
Den gangen ble Johannes, sønnen til den berømte frikirke predikanten Ephraim Hult, mistenkt for drap. Han slapp fri på grunn av mangel på bevis. Ikke lenge etter hengte han seg.
Var Johannes Hult likevel uskyldig? Er gjerningsmannen den samme som i 1979? Eller dreier det seg om en ny morder som er inspirert av de gamle drapene?
Påfallende mange spor peker mot Hult-familien og miljøet rundt dem.

 

Litt lite orginalt.
Som man kan lese av de andre omtalene mine, så er jeg stor fan av Camilla Läckberg. Jeg syns hun skriver bra og har gode krimhistorier å fortelle. Men i Predikanten, som jo er skrevet veldig tidlig i hennes forfatterskap, syns jeg hun er litt lite orginal. Man har lest det før. Ellers syns jeg nok at baksideteksten som jeg har gjengitt ovenfor her avslører for mye. I boken blir årsaken til Tanjas besløk i Fjällbacka avslørt langt ute i handlingen, og da syns jeg det er dumt at det allerede er avslørt.
Man kan sikkert lure på hvorfor jeg selv da har valgt å skrive hele baksideteksten her på bloggen, men jeg regner med at de fleste som skal igang med å lese en bok vil lese bak på boken før de setter i gang med lesingen.
Ellers må jeg le litt da hun skriver om frekke bekjente som kan komme å bo hos Erica og Patrick fordi de har et fint hus ved kysten. Det er ikke lenge siden jeg leste på hennes Instagra,m(tror jeg) at hun var sliten av at det var så mange som kom på besøk når de var på sommerhuset. Folk som ble over flere dager og som de ikke så resten av året. Har ikke disse lest bøkene til Läckberg tro?
I tillegg til drapsgåten får vi følge Erica og Patricks personlige liv. Erica har ikke så mye på tapetet nå som i Isprinsessen, men det er likevel koselig å lese om. Og jeg vet jo at Erica kommer sterkere tilbake i senere bøker.

Alt i alt syns jeg dette er en helt ok krimbok, men jeg mistet ikke pusten eller nattesøvnen av denne.

Orginaltittel: Predikanten
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2004
Utgitt i Norge: 2005
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 4

Isprinsessen av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som har hatt stor suksess hjemme i Sverige, her i Norge og også i resten av verden. Med mange millioner av solgte bøker er hun i toppsjiktet av svenske krimforfattere. Jeg har tidligere lest to bøker av henne, Tyskerungen og Løvetemmeren. Men jeg bestemte meg i anledning hennes nye bok, å få lest alle bøkene om Patrik Hedström og Erica Falk i rett rekkefølge. Isprinsessen er første bok ut.

 

Sammendrag:
En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falk, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. Alexadra er hennes bestevenninne fra barndommen. Etter en nærmere undersøkelse av liket, blir en drapsetterforskning satt igang. Erica Falk har sine egne motiver til å undersøke mer rundt den tidligere bestevenninnens dødsfall. Hvem var egentlig Alexandra som voksen kvinne? Hva skjedde den gangen for så mange år siden da familien flyttet i all hast fra Fjällbacka?

For en debut:
Dette er en virkelig god debut, det kan jeg si med en gang. Og jeg skjønner godt hvorfor Läckberg har så mange lesere verden over. Jeg har jo som nevnt lest to av hennes senere bøker før, men en så god debut er ikke alle forunt.
Personoppbyggingen hennes er enestående etter min mening. Man blir virkelig kjent med Erica Falk og Patrik Hedström. De fremstår som levende personer med sine erfaringer, tanker og følelser. Jeg liker også veldig godt at karakterene er så hverdagslige og at man kjenner seg igjen i livet deres. Det er jo en gryende romanse mellom Erica og Patrik, og det er veldig morsomt å lese om i tillegg til krimgåten. Det er ikke noe kliss, men sånn det er for de fleste som møter en ny partner i voksen alder.
Det jeg sliter med at det er ekstremt lange kapitler i boken.  Kun seks kapitler på 368 sider er altfor lite. Er jo delt opp i avsnitt, men det er vanskelig å finne naturlige pauser i lesingen når et kapittel er på nærmere 200 sider. Men ellers er spenningsoppbyggingen fenomenal, det ble sent i går før jeg fikk lagt meg for å si det sånn. Og avslutningen var overraskende, nettopp slik en god krim skal være.

 

 

Orginaltittel: Isprinsessan
Norsk Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige i 2004
Utgitt i Norge: 2008
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Skjult agenda av Emelie Schepp

Emelie Schepp er en svensk forfatter som kom med sin første krim, Merket for livet, på eget forlag. Siden den gang er bøkene hennes gitt ut i en rekke land. Skjult agenda, er hennes tredje bok om statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har lest begge de foregående bøkene, dog i feil rekkefølge. De omtalene kan du lese her: Merket for livet og Hvite spor. Det anbefales å lese disse i rekkefølge, men det går også å lese de enkeltvis. Som nevnt, så begynte jeg på bok nummer to.

 

Sammendrag:
Philip jobber som ambulansesykepleier og han og partneren hans blir kalt ut på et oppdrag. Vel fremme på adressen finner de en kvinne som er stripset fast i en stol, og hendene mangler. Philip og partneren hans jobber hardt for å redde livet hennes, men blodtapet er stort. Like etter blir nok et offer funnet, også stripset fast. Det hele virker helt absurd. Philip sliter fra før, men nå etter disse hendelsene sliter han enda mer. Han stenger kona ute og vil ikke snakke om det som har skjedd. Han har funnet ut at han kjente til begge ofrene og nå begynner han å bli redd.

Statsadvokat Jana Berzelius kobles på saken sammen med politiet. De ser også et mønster ganske raskt. Men hvem er det som står bak disse skremmende drapene? De jobber mot klokka, de er redd de bare har sett begynnelsen. Mens Jana jobber med saken, sliter hun med spøkelser fra fortiden. Danilo har nemlig rømt fra sykehuset, og han gjør det som trengs for å holde seg i skjul.

 

Herlig svensk krim
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg har vært veldig begeistret for Emelie Schepps tidligere bøker. Jeg syns Jana Berzelius er en interessant karakter, det samme med Henrik og Mia som jobber som etterforskere i politiet. I det hele tatt syns jeg persongalleriet Schepp har skap er veldig bra. Det er en gjeng normale mennesker med normale liv ved siden av politijobben. Ja bortsett fra Berzelius selv da. Hun har jo hatt en meget spesiell barndom og hun er enda ikke i mål med å finne ut hele sannheten om hvem hun er og hva hun har vært med på. Nettopp den gåten får lite plass i denne boken, men det er greit nok. Det er nok av andre ting som skjer.
Jeg syns Schepp skriver godt, det er god flyt og dialogene føles veldig naturlige.  Det eneste jeg kan sette fingeren på er at jeg plukket drapsmannen litt tidlig. Tror ikke det var så mye som avslørte vedkommede egentlig, men jeg hadde lenge følelsen av at det kunne være den personen. Det hadde vært morsomt å høre om de som leser bloggen min og leser boken om de også gjettet rett tidlig. Så legg gjerne igjen en kommentar her eller på facebook. Men ikke skriv hvem da. Det er ikke så morsomt for andre om hele gåten er løst på forhånd.

Jeg likte boken veldig godt, så den anbefales, som de andre, på det varmeste. God lesing!

 

 

Orginaltittel: Prio Ett
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: Juli 2017
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 378
Terningkast: 5

Drapene i Hudviksvall – Løpegutten av Gabriella Ullberg Westin

Gabriella Ullberg Westin er en svenske forfatter som tidligere har skrevet boken Ensomme sjeler. Det var hennes første i serien om Drapene i Hudviksvall. Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsansvarlig i et av Sveriges største telekom selskaper. Westin er gift med en politimann og bor i dag i Stockholm. Dette er den første boken jeg leser av Westin.

 

Dagen etter studenten, blir tenåringsjenta Tindra funnet knivstukket og drept på et utsiktspunkt i Hudviksvall. Alle ledige politistyrker blir tilkalt til åstedet. Johan Rokka har blandede følelser for dette stedet. Det var nettopp her hans kjæreste forsvant fra for 22 år siden. Siden har ingen sett henne. Mye med saken minner om da Fanny forsvant, så han har vanskelig med å fokusere.
På jakten etter drapsmannen møter Rokka på personer fra fortiden som han gjerne skulle unngått.

 

 

Uorginalt plott

Denne boken har jeg på følelsen av at jeg har lest før.. i en bedre utgave. Det er mye å sette fingeren på i denne boken.
Plottet i seg er så uorginalt, virker som forfatteren har tatt deler av forskjellige bøker og satt de sammen til en.
Jeg er ikke en stor fan av grove sex-scener i krimbøker. Vil jeg lese erotikk, så leser jeg heller 50 shades eller lignende. Hvis det er viktig for handlingen at karakterene har sex, så er det mange andre måter å skrive om det på uten å bruke så grove skildringer.
Det sies at det er en drapsetterforskning. men jeg har aldri lest en krimbok der drapsetterforskerne driver med så lite etterforskning. I tillegg til dette, så har de en sjef som er med opptatt av sjekke-apper på telefonen sin enn å høre på sine ansatte. Veldig lite troverdig etter min mening. Hun er særdeles irriterende. Resten av karakterene i boken, er flate og livløse. Man blir ikke kjent med de på en måte at man bryr seg om hva som skjer med de.

Denne boken ga meg veldig lite, men den er kanskje bedre å lese for noen som ikke har lest så mye krim før? Men jeg ville nok anbefale å lese noe annet. Det fins så mye krim av en mye høyere kvalitet enn dette her.  Jeg leste dog ut hele boken, mest fordi jeg er verdens mest nysgjerrige menneske, så jeg måtte se hva som skjedde. Jeg hadde rett i mine antagelser om hva som skjedde med Fanny. Hvem som sto bak drapet på Tindra klarte jeg også å gjette, men jeg var ikke helt på nett med motivet.

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Orginaltittel: Springpojken
Norsk Forlag: Vigmostad og Bjørke/Harper Collins Nordic
Utgitt første gang: 2016 (Sverige)
Utgitt i Norge: 02.02.2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 368
Terningkast: 2

 

Kaninjegeren av Lars Kepler

Utgitt på Cappelen Damm høsten 2016.

Orginaltittel: Kaninjägaren

Ekteparet bak pseudonymet Lars Kepler.
FOTO: foto Kristin Svorte

Lars Kepler er pseudonymet det svenske forfatterparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril skriver under. De har tidligere skrevet fem bøker om den

finske etterforskeren Joona Linna. Jeg har skrevet om Sandmannen og Stalker tidligere, der spesielt Stalker var en favoritt. Mellom Stalker og Kaninjegeren, har forfatterparet også skrevet boken Playground, som er i en annen sjanger enn bøkene om Joona Linna.

 

Sveriges utenriksminister blir brutalt drept da han har en ung prostituert hjemme hos seg. Spesialenhenten hos politiet rykker ut, samler bevis og rydder opp etter det som har skjedd. Da nyheten om hans død blir sluppet i nyhetene, blir det sagt at utenriksministeren døde på grunn av sykdom.
Joona Linna har sittet to år på Kumla da ha blir tatt med i et hemmelig møte. Politiet og landets ledere ønsker at Joona Linna skal hjelpe dem med å finne morderen da de står uten spor.

De finner snart ut at dette ikke dreier seg om kun et enkelt drap, de leter etter en «Spee-killer», en de kaller Kaninjegeren.

Samtidig som alt dette skjer, skal kjendiskokken, og alkoholikeren Rex Müller ha ansvaret for sin tenåringssønn for første gang. Det blir ikke helt som han har tenkt seg, da han, pga episoder gjort i fylla, plutselig står i begivenhetenes sentrum.

 

Jeg skal være den første til å si det, jeg hadde ekstremt store forhåpninger til denne boken, da Stalker var den av de aller beste bøkene jeg leste i hele 2015. Så å innfri mine forhåpninger ville være nesten umulig. Og de har ikke klart det helt heller. Jeg syns ikke Kaninjegeren når helt opp, men med det sagt, så er Kaninjegeren en veldig spennende bok. Og jeg syns det var veldig morsomt å lese om Joona Linna igjen.

Det var lite plass til privatliv i denne boken i motsetning til mange andre krimbøker. Der man får et innblikk i livet til etterforskerene utenfor jobben. Det var veldig lite av det her syns jeg, så nye lesere vil nok føle at de ikke blir særlig godt kjent med Joona Linna og Saga Bauer. Men det er klart det er en bok på over 500 sider, så noe må vike så ikke boken skal bli uendelig lang.

En vi blir godt kjent med er Rex Müller, så godt kjent at man bryr seg veldig om hva som skjer med han og sønnen.

Nå skal ikke jeg avsløre så mye av handlingen her, men jeg kan si at år du har kommet halvveis i boken, så bør du ha tid til å lese resten i et strekk. For selv om det er blitt en klisje, så klarer man faktisk ikke å legge fra seg boken i siste halvdel. Det blir intenst og veldig spennende.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er: Bjørnebok, Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

 

 

Svar hvis du hører meg av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2014

Orginaltittel: Svara om du hör mig

 

 

Ninni Schulman er en svensk forfatter som tidligere har jobbet som journalist. Svar hvis du hører meg er bok nummer tre i serien om journalisten Magdalena Hansson og politiet i den lille Värmlandske bygda Hagfors. Jeg har lest de to første bøkene, men også bok nummer fire som ble utgitt i Norge i 2016. Anmeldelsene finner du her (kronologisk etter når de er utgitt): Jenta med snø i håret, Gutten som sluttet å gråte og Vår egen lille hemmelighet.

 

En tidlig morgen i oktober, samler et jaktlag seg litt utenfor Hagfors for å jakte elg. Det blir etter en stund skutt en elg, men ikke lang tid etterpå løsner det enda et skudd. Et skudd ingen vil vedkjenne seg. Da de samles til lunsj etter det første drevet, oppdager de etter en stund at det er noen som mangler. En av de som satt på post, Pär og hans tenåringsdatter har ikke kommet tilbake. De går for å lete etter dem, og finner Pär skutt på posten de satt. Datteren hans finner de ikke.

Politiet tilkalles, og alle på jaktlaget avhøres og alle våpen blir samlet inn. Også Petra Wilander er en av de mistenkte, og kan selvfølgelig ikke lede etterforskningen av sitt eget jaktlag.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Etter at jeg har lest alle de fire bøkene til Ninni Schulman nå i høst, så kommer det vel ikke som noen overraskelse for mine lesere at jeg liker disse bøkene fra Hagfors i Värmland. Det jeg syns Ninni Schulman er aller best på er å beskrive «vanlige» folks liv. Det er mye man kjenner seg igjen i, som småbarnsmor, usikker kjæreste, alenemor med dårlig samvittighet for at hun har for mye å gjøre. Jeg liker så godt at de er så menneskelige alle karakterene i Schulmans bøker. Det er som hun skriver om en nabo eller ei venninne. Man blir godt kjent med alle sammen uten at det tar fokuset vekk fra saken. Det skjer nok litt mer i Hagfors enn i andre svenske småsteder, men det ville vært kjedelige bøker ellers. Men det som skjer er ikke så langt unna det som kan skje i et hvilket som helst nabolag. Det er mennesker og ikke seriemordermonstere som står bak. Jeg vil også si at dette er såkalt snill krim, det er det menneskelige som er i fokus og ikke blod-dryppende detaljer fra åstedene, så denne krimserien passer for alle som liker mysterier.

 

Andre som har skrevet om Svar hvis du hører meg er Rita leser og Med bok og paljett.

Boken er lånt på mitt lokale bibliotek.