Barnet – Fiona Barton

Fiona Barton er en britisk forfatter og journalist som debuterte med den kritikerroste «Enken». Hun er nå ute med sin andre bok. Jeg leste ikke «Enken» da den kom ut, så «Barnet» er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
Da et gammelt hus rives i et boligområde i London, oppdager en av bygningsarbeiderne et barneskjelett, begravet mange år tidligere. Hendelsen nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde? Kate finner forbindelser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår tidligere. Bit for bit avdekkes en spektakulær historie.

Treg start
«Barnet» begynner veldig tregt syns jeg. Det er lite som skjer og mye utenomsnakk. Siden det går så sakte fremover, så bruker jeg også noe tid på å komme skikkelig inn i historien. Men jeg blir nysgjerrig på hva som har skjedd med den stakkars babyen som blir funnet. Så mange år etter at hun døde. Det er min nysgjerrighet som driver meg videre, men litt over halvveis inn i boken skjer det en endring. Historien blir mer levende og sidene flyr forbi i stor fart. Jeg opplever at jeg tenker på boken når jeg ikke har mulighet til å lese, og jeg skyver unna gjøremål for å få tid til å lese ferdig boken. Nå i ettermiddag ble boken ferdiglest, med en løsning på gåten jeg ikke så for meg tidligere i historien.
Fiona Barton skriver godt, selv om jeg syns det blir en del «utenomsnakk» i begynnelsen av boken. Det er en del av privatlivet til journalisten som gjerne kunne blitt luket vekk, da hadde boken blitt mye strammere og og fremdriften i boken hadde vært bedre. Det er den trege starten som gjør at jeg ikke gir denne boken høyere terningkast, men det er absolutt en veldig god historie, med en slutt som kan overraske de aller fleste.

Tine sin blogg har også skrevet om «Barnet».
Tusen takk til forlaget som har sendt meg boka.

 

Tittel: Barnet
Orginal tittel: The Child
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Carina Westberg
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 431
Terningkast: 4

Dette innlegget ble første gang publisert på Debatt1.no  

Reklamer

Fuglekikkeren – William Shaw

William Shaw er en britisk forfatter og musikkjournalist. Han har gitt ut flere sakprosabøker før han i 2013 debuterte som krimforfatter. I 2016 kom boken The Birdwatcher som nå er oversatt til norsk.

Omtale fra forlaget:
Politibetjent William South har hatt en god grunn til å holde seg borte fra drapsetterforskninger: Han har selv drept.
Men denne gangen er offeret hans eneste venn, som delte hans lidenskap for fuglekikking.
Den ærgjerrige kriminaletterforskeren Alexandra Cupidi har nylig blitt presset til å søke overføring til Kent-kysten fra London-politiet etter en affære med en overordnet. Med seg har hun sin opprørske tenåringsdatter Zoë. Når et mishandlet lik blir funnet i en trekiste, trenger Cupidi Souths lokalkunnskap. Raseriet bak den grove volden vekker gjenkjennelse hos dem begge.
Den hjemløse drukkenbolten Donnie Fraser blir utpekt som morder, og det er bare South som kjenner hans historie og vet at dette ikke kan stemme. Han fortsetter undersøkelsene, men veien mot oppklaring blir samtidig en skjebnesvanger reise bakover i tiden mot hans egen, dypt skjulte hemmelighet fra han var gutt i Nord-Irland.
Fuglekikkeren er britisk krim på sitt beste. En intelligent historie om sårbare politietterforskere, om båndene mellom foreldre og barn, om sorg og skyld og om å møte sitt innerste mørke.

Strålende britisk krim.
Etter noen uker med lite lesing, sliter litt med konsentrasjonen i varmen, så fikk jeg lest litt igjen. Og for en bok jeg valgte å plukke opp denne gangen. Kosa meg fra ende til annen. Karakterene i boka er godt bearbeidet og fremstår som ekte og troverdige. Særlig fikk jeg sansen for William South. En mann med stoisk ro, men med mange hemmeligheter.
Krimgåten er godt gjennomarbeidet og selv om den ikke er så spektakulær, så klarte jeg ikke å gjette meg frem til løsningen underveis.
Kapitlene om Williams oppvekst i Nord-Irland er særdeles spennende syns jeg. Skulle likt å lest mer om den tidsepoken i denne delen av Storbritannia. Noen av mine lesere som har noen gode boktips?
Fuglekikkeren er en typisk krimbok der det har skjedd et drap og vi følger etterforskningen av dette drapet. I tillegg følger vi deler av privatlivet til Cupidi og South ved siden av tilbakeblikkene på William Souths oppvekst.
Boken er velskrevet og underholdende, så jeg anbefaler med glede denne boken videre. Jeg selv gleder meg til at William Shaw kommer med ny bok på norsk allerede denne høsten.

Andre bloggere som har skrevet om Fuglekikkeren: Beates Bokhjerte, Myriams boble, Tones bokmerke.

Takk til Goliat forlag for at dere har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Fuglekikkeren
Orginal tittel: The Birdwatcher
Først utgitt: 2016 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 304
Terningkast: 5

Ønsker deg død – Peter James

Peter James er en kjent britisk forfatter med en rekke utgivelser bak seg. Han har blitt oversatt til 36 språk og har solgt mer enn 17 millioner bøker på verdensbasis. Ønsker deg død er bok nummer 10 i serien om Roy Grace. Alle bøkene i denne serien har utgangspunkt i virkelige hendelser eller fakta han har kommet over i sin research. Jeg har ikke lest noe av Peter James tidligere, så for meg ble dette et nytt og spennende bekjentskap.

Forlagets omtale: 
Singel jente, 29, rødhåret og ulmende, med et kjærlighetsliv som har krasjet. Søker en som kan tenne flammen igjen. Moro, vennskap, og – hvem vet – kanskje noe mer?

Red Westwood møter kjekke, sjarmerende og rike Bryce Laurent gjennom en nettdatingtjeneste. Hun blir umiddelbart tiltrukket. Men idet kjærligheten begynner å blomstre, begynner sannheten om fortiden hans å komme fram. Den mørke siden blir stadig mer fremtredende. Det viser seg at alt han har fortalt om seg selv, er løgn, og Reds forelskelse forvandles til gradvis frykt.
Under politibeskyttelse kaster hun ham ut av både leiligheten og livet sitt. Men Reds mareritt har bare så vidt startet. Bryce er besatt av henne, og intensjonen hans er å ødelegge alt og alle hun har kjær. Og deretter henne.

 

Tok meg med storm.
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Peter James tidligere, men denne boka tok meg virkelig med storm. Det var spenning fra start til slutt, og de drøye 500 sidene virker ikke for mye.
For meg så er ikke det at en forfatter har solgt mange bøker ensbetydende med at jeg kommer til å like boken. Men her trengte jeg ikke være bekymret, bare bekymret for å ikke få tid nok til å lese. Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en krimbok som det jeg ble av Ønsker deg død. Så dette var deilig lesing. Om en skremmende å lese om en narsissist som ikke bryr seg noe om hva han gjør mot andre mennesker. Narsissister fins jo rundt oss også, men gudskjelov er det ikke ofte de er så ute av kontroll som det Bryce i denne boka er.
Jeg syns også at bihistorien med Roy Grace og hans Cleo var veldig fin og interessant. Den får meg til å ønske å lese hele serien fra begynnelsen. Men for krimgåten og spenningen sin del har det ikke noe særlig å si at jeg plutselig leser bok nummer 10 i en serie. Men jeg ble nysgjerrig på forhistorien til Roy Grace, så jeg håper jeg får til å lese de andre bøkene etterhvert.

Ønsker deg død av Peter James er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman, så jeg vil absolutt anbefale den videre.

Tittel: Ønsker deg død
Orginal tittel: Want you dead
Først utgitt: 2014
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: Halvor Kristiansen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 506
Terningkast: 6

 

 

 

Den vakre død – Belinda Bauer

Belinda Bauer er en britisk forfatter, journalist og manusforfatter som er bosatt i Wales. Hun debuterte med Blacklands i 2010 (kom på norsk i 2011) Og etter det har hun gitt ut fem bøker til i Norge. Den vakre død er den første boken jeg har lest av henne.

 

Omtale fra forlaget:
Eve Singer lever av døden. Som krimreporter for en spekulativ TV-kanal er hun villig til å gå langt for å være først ute med en sak. Ingenting selger bedre enn døden. En seriemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London. En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen. Lite vet hun da om hvem han er, og at han har sett seg ut Eve for å få den oppmerksomheten han lengter etter.

 

Spennende, men…
Boken i seg er vel egentlig ganske bra, men jeg sliter litt med å komme inn i dette universet. Hovedproblemet, tror jeg, er at jeg føler en avsmak for Eve og jobben hun gjør. Hun fremstår særdeles usympatisk i sin jakt på dagens scoop. Derfor klarer jeg ikke helt å være på hennes side i denne saken. Ikke det at jeg heier på seriemorderen heller altså. Men første halvdel av boken irriterer jeg meg mest over hvordan Eve og hennes kolleger fremstår. Spenningen tar seg opp litt etterhvert og da glemmer jeg litt bort min mangel på sympati.
Etter å ha lest boken ferdig, tenker jeg at boka er helt grei, men lever ikke helt opp til blurbene på fremsiden av smussomslaget. Men det er ikke første gang jeg ikke er enig med dem.

Mine to bloggkolleger Tine og Bjørn er mer positivt innstilt til boka og gir den terningkast 6.

Tittel: Den vakre død
Orginaltittel: The beautiful dead
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Lewisbrikkene av Peter May

Peter May var for meg et ukjent navn da jeg tidligere i år snublet over en anmeldelse av hans bok Svarthuset. Den anmeldelsen var så god at jeg kjøpte meg et eksemplar. Svarthuset er første bok i en trilogi, så etter den leste jeg andre bok Lewismannen. Jeg har hatt Lewisbrikkene stående noen uker nå, og hadde lyst til å vente med den en stund. Jeg hadde ikke helt lyst til å bli ferdig med denne trilogien helt enda. Men i går kveld leste jeg siste setning i Lewistrilogien.

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Han prøve å få utgitt Svarthuset i Storbritania, men ble refusert der han prøvde. Han fikk da boken oversatt til fransk og forsøkte der istedet. I Frankrike ble han antatt og bøkene har hatt stor suksess i flere land.

Sammendrag:
Fin Macleod har fått seg ny jobb som sikkerhetssjef for en stor eiendom på Lewis. Han skal etterforske og stoppe de som driver med tjuvfiske i stor skala.
Etter en natt ute i terrenget oppdager Fin og hans gamle venn Whistler at et vann har tømt seg iløpet av natta. Der vannet en gang var ligger det nå et styrtet småfly. Fin og Whistler  kommer seg bort til småflyet og finner en død mann inne i flyet. Dette flyet tilhørte en kjent musiker fra øya som forsvant for 17 år siden. Det blir stor oppstandelse da nyheten blir kjent, og politiet etterforsker dødsfallet som drap.
Fin på sin side klarer ikke la saken være og etterforsker og undersøker på egenhånd.

 

Oppsummering:
Som nevnt, så lot jeg Lewisbrikkene stå en stund i bokhylla før jeg begynte å lese på den. Jeg brukte også litt tid på å lese den, delvis pga at ting skjer her hjemme, og delvis fordi jeg ønsket at den skulle vare lenge.
Gjennom hele boken opplever jeg at det er en trist og dyster stemning som nesten holder en klo om hjertet mitt. Og det toppet seg helt på slutten, da ble jeg regelrett lei meg.

Krimmysteriet får også denne gang mindre plass enn de mellommenneskelige forholdene. Vi møter igjen en ung Fin Macleod og hvordan hans valg har satt sitt preg på både hans og andres liv. Han opplever at han har tatt feil valg ved mange av livets veiskiller.
Den vakre naturen får stor plass denne gangen også, og jeg føler en veldig trang til å besøke denne forblåste, naturskjønne øya vest for Skottland.
Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Macleod, Marsali og de andre på øya i går kveld. Men gudskjelov, står bøkene i bokhylla mi, slik at jeg kan lese de om igjen dersom jeg skulle få lyst.

 

Andre bloggere om Lewisbrikkene:  Beathes bokhjerte og Artemisias verden.

 

 

Tittel: Lewisbrikkene
Orginaltittel: The Chess Men/Le Braconnier du lac perdu
Først utgitt: 2012 i Frankrike
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 316
Terningkast: 6

La meg være – Clare Mackintosh

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som tidligere jobbet som politi. I 2011 bestemte hun seg for å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. Hun debuterte med Jeg lar deg gå, før hun i fjor lanserte Jeg ser deg. Begge disse er bøker jeg har likt veldig godt, så da La meg være dumpet ned i postkassen min forrige uke, tok det ikke lang tid før jeg begynte å lese denne tredje boken.

Politiet sier det var selvmord.

Anna sier det var mord. Begge tar feil.

 

Sammendrag:
På ettårsdagen til morens selvmord mottar Anne et gratulasjonskort der det står: «Selvmord? Tro om igjen.» Anna som har slitt med å godta at foreldrene hennes valgte å ta livet av seg med kort tids mellomrom, går straks til politiet med kortet. Overbevist om at moren ble drept, og at gjerningspersonen nå leker med henne. Hun kan ikke se noen tegn på at foreldrene, som levde et komfortabelt liv og i et lykkelig ekteskap skulle gå til det skrittet å avslutte sine egne liv. De ville ikke ha gjort dette mot henne.
Murray er en tidligere politietterforsker som er gått av med pensjon i politiet, men jobber som sivilt ansatt på den lokale politistasjonen. Det er han som tar imot Anna den dagen hun kommer til politistasjonen med gratulasjonskortet. Han syns veldig synd på Anna, og syns det hele er merkelig, så han bestemmer seg for å se litt på saken selv. Han vet godt at etterforskningsavdelingen ikke kommer til å se noe mer på saken hvis det ikke er flere nye ledetråder.

Strålende igjen av Mackintosh
De av dere som har fulgt bloggen min en stund, vet kanskje at jeg er stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Det var nesten kjærlighet ved første blikk da jeg leste hennes Jeg lar deg gå for ca to år siden. Og siden den gang har min begeistring bare økt. Det som gjør Clare Mackintosh så spesiell, er at bøkene hennes ligner ikke på hverandre i det hele tatt. Karakterene er forskjellig, temaene er forskjellig. Det eneste som kan minne om hverandre er kanskje forsidene? Jeg føler at veldig mange spenningsforfattere finner opp et persongalleri, også holder de seg til det i 10-15-20 bøker. Og mange ganger fungerer det veldig fint, men samtidig er det veldig befriende med noen som finner opp kruttet gang på gang.
Så over til denne boken. La meg være.

Anna har nettopp blitt mamma da hun mottar dette gratulasjonskortet. Hun sørger over tapet av foreldrene sine samtidig som hun og kjæresten nettopp har skapt et nytt liv. Hun er i en veldig sårbar situasjon og frustrasjonen, sorgen og tvilen er til å ta å føle på. Mark, kjæresten, som hun faktisk møtte da hun var pasient og han terapauten hun gikk til for å få hjelp til å handskes med tapet og sorgen.
Den første delen av La meg være er ganske stillferdig, det skjer noen ekle ting, men ellers er det ikke mye fysisk som skjer. Men vi får følge tankene, sorgprossessen, diskusjonene til Anna og Mark, og det er nok. Det flyter godt fremover, språket er godt, og Mackintosh klarer å vekke min nysgjerrighet, og å holde på den.
Så, nesten halvveis, kommer vi til et vendepunkt, og jeg setter cola’n i halsen og tenker. «Hvorfor i alle dager har hun avslørt dette nå? Det er jo mer en halve boka igjen.» Men hun har jo selvfølgelig flere ess i ermet, og jeg blir lurt enda noen ganger til før jeg har lest ut boken.

Som en liten bonus i denne boken, får vi lese om Murray og hans kone Sarah. Sarah lider av borderline personlighetsforstyrrelse og er ofte innlagt på institusjon. Mange ganger fordi hun ønsker det selv da det er der hun føler seg tryggest. Jeg blir helt varm i hjertet av å lese historien til disse to, og ønsker meg nesten en egen bok om dette søte paret. Gleden er stor da det bakerst i boken er et bonuskapittel om Murray og Sarah fra da han er ferdig utdannet politi.

Jeg anbefaler La meg være på det sterkeste.

Tittel: La meg være
Orginal tittel: Let me lie
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Ulrik Farestad
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereks.
Format: Hardcover
Antall sider: 414
Terningkast: 5

 

Lewismannen av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset, første boken i trilogien, oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis. Jeg leste Svarthuset tidligere i år, omtalen av den boken kan du lese her.

 

Sammendrag:
Fin Macleod har brutt opp i Edinburgh og er tilbake på Isle of Lewis. Der har han planer om å restaurere det gamle huset til foreldrene sine. Han bruker også tid på å bli kjent med sønnen sin som han fikk sammen med ungdomskjæresten Marsaili.
Et annet sted på øya blir det funnet et lik mens en familie er ute og kutter torv som de skal bruke som brensel. Liket  er godt bevart, men det bærer likevel preg av å ha ligget i torven lenge. Det blir tidlig klart at mannen i torven er i slekt med faren til Marsaili, men på grunn av at han lider av demens er det ikke lett å få noen gode svar fra ham. Fin får tillatelse av Marsaili til å nøste opp i historien til faren, han får snart vite at  Marsailis far ikke er den de alltid har trodd at han var.

Spenning med et særdeles vakkert språk.
Det første jeg må påpeke om Lewismannen er språket. May skriver så vakkert om naturen og klimaet på Isle of Lewis at man, om det ikke hadde vært for den fraværende vinden, føler at man er der selv. I tillegg så er han mester i å beskrive mellommenneskelige relasjoner på en måte som griper leseren. Det er først og fremst Mays måte å skrive på som gjør disse bøkene så utrolig gode. Man får sympati og omsorg for både Fin Macleod, Marsaili og hennes far, Tormod Macdonald. Og da særlig kapitlene skrevet i jeg-form, som er stemmen til Tormod. Det er så sårt og vondt å lese tankene og minnene til den demensrammede mannen.
Plottet i seg er også glimrende, selv om det spiller litt annenfiolin. Jeg klarte ikke å se sammenhengen før det ble forklart gjennom en meget adrenalinfylt slutt.

Etter denne anmeldelsen er det vel ikke så overraskende at jeg anbefaler denne boken videre. Jeg gleder meg stort til siste del av denne trilogien som kommer ut i mars.

Andre bloggere om Lewismannen: BokbloggBerit, Myriams boble og Artemisias verden,

 

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Lewismannen
Orginaltittel: The Lewis man (L’Homme de Lewis)
Først utgitt: 2011
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 311
Terningkast: 5 (nesten 6)