Naboen av Tatiana de Rosnay

Tatiana Rosnay er en fransk-britisk forfatter som har skrevet en rekke bøker på både fransk og engelsk. Hennes mest kjente bok, Sarahs nøkkel er elsket av mange. Jeg var en av de som leste Sarahs nøkkel med stor begeistring.

 

Forlagests omtale:
En ektemann som ofte er bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Colombe Barou er en kvinne som går i ett med tapetet. Hvordan skulle hun kunne ane hva som venter henne i den sjarmerende leiligheten familien nettopp har flyttet inn i? Naboen i etasjen over har gått til krig mot henne, og det er bare taket som skiller mellom henne og hennes verste fiende. En dag bestemmer Colombe seg for å ta saken i egne hender. Hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?

 

Tamt og kjedelig
Som så mange andre psykologiske thrillere, så er idèen god, men ved gjennomføringen mangler det mye for at det skulle være vellykket.
De første 150 sidene er så kjedelige at jeg hele tiden vurderer om jeg skal gi opp hele boken, men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at jeg helst vil lese ferdig de bøkene jeg har startet på. Det kan jo hende det tar seg opp etterhvert tenker jeg ofte. Og noen ganger gjør det jo det, og det gjorde nok det denne gangen også, til en viss grad. Men det er fortsatt en veldig kjedelig bok. Man følger som nevnt tobarns moren Colombe i hennes hverdag etter at de har flyttet inn i en ny leilighet. Mannen hennes reiser mye, og hver gang mannen er bortreist, så spiller naboen over musikk på fulle mugger. Det går utover nattesøvnen selvsagt, men det er ingen som tror henne når hun forteller om hva som skjer. Så istedet for å ringe til politiet, som enhver normal person ville ha gjort, tar hun saken i egne hender.
Jeg syns Tatiana de Rosnay mislykkes totalt med denne thrilleren, istedetfor å få sympati med Colombe, så irriterer hun meg grenseløst. Hennes væremåte unnskyldes med oppdragelsen hun fikk når hun var barn, men jeg finner det forsatt merkelig hvordan hun lar seg herse med av et fremmed menneske.
Språket i boken er dessverre heller ikke noe å skryte av, kan ikke huske at det var så dårlig i Sarahs Nøkkel, men der var historien så fengslende at språket ble litt mer uvesentlig.
Så oppsummert er denne boken kjedelig, lite spennende, irriterende hovedperson og dårlig språk. Jeg tror det kan være like greit å finne en annen bok å bruke tiden på.

Orginaltittel: Le Voisin
Oversatt av: Hanne Hay Sætre
Norsk forlag: Bazar forlag/Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: Frankrike 2010
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 236
Terningkast: 2

Advertisements

Seks historier av Matt Wesolowski

Matt Wesolowski er en britisk forfatter. Han er engelsklærer og holder skrivekurs for unge forfattere. Wesolowski er utgitt i en rekke magasiner og antologier. Han debuterte med novellen The Black Land i 2013, og vant Pitch Perfect-konkurransen under Bloody Scotland Crime Writing-festivalen i 2015. Seks historier er hans første roman. Han skriver nå på sin neste bok, Ashes, som bl.a. kretser rundt black metal og islandsk trolldom.

 

Sammendrag:

1997: I et skogområde nordøst i England blir liket av den forsvunne Tom Jeffries funnet av tre unge voksne menn som er på tur midt på svarte natta. Det er uklart hva de gjør der ute i skogen da de snubler over levningene som har ligget der det siste året siden han forsvant for gruppen han var på tur sammen med.
Dødsårsaken blir fastslått til å være en ulykke, men ikke alle tror på dette.

2017: Scott King er en kjent journalist som har gjort stor suksess med sin podcast der han undersøker gamle krimsaker. Han velger å holde identiteten sin skjult slik at han ikke skal bli gjenkjent av lytterne når han er ute å undersøker sakene han jobber med. King lager en podcast der han intervjuer seks av de som var tilstede da Tom Jeffries forsvant for 21 år siden. I intervjuene ser han på dynamikken ungdommene mellom for å se om det kan være noe der som kan forklare det som skjedde den gangen.

Orginal debutant

Jeg hadde hørt om denne debutanten da jeg fikk den tilsent fra forlaget, men at en debutant skulle skrive en så orginal og velskrevet bok hadde jeg ikke forventet meg. Selve drapsgåten er ikke så orginal, men det er måten det blir nøstet opp i som gjør boken så spesiell. Den er delt opp i kapitler etter de seks personene som journalisten intervjuer. Og han har løst å skille på de forskjellige stemmene ved å bruke forskjellige skrifttyper så det blir aldri forvirrende.
Noe som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan Tom Jeffries var mot de andre ungdommene og også mot andre han møtte på sin vei. Der syns jeg Wesolowski er god, han skriver på en direkte måte som gjør inntrykk på meg. Det er vanskelig å skrive om denne boken uten å avsløre for mye, men jeg tror jeg kommer til å huske denne boken lenge, jeg tok meg nemlig å tenke på boken hele tiden når jeg ikke hadde mulighet til å lese i den. Det er ikke så ofte jeg gjør, og er et godt bevis på at denne engasjerte meg veldig.

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er Tine sin blogg, Artemisias verden, Bentebing og Elise Cathrin. De har likt den godt alle sammen.

 

Jeg fikk tilsent 2 eksemplarer av denne boken, så da lodder jeg ut den ene. Konkurransen går nå i en uke fra i dag. Man kan delta på Instagram, ved å kommentere dette innlegget her på bloggen eller på Facebooksiden min. Deltar man alle tre stedene har man tre ganger så stor sjanse til å vinne. Konkurransen er kun åpen for de med adresse i Norge.

 

 

Orginaltittel: Six stories
Norsk forlag: Font
Sjanger: Krim/Spenning
Først utgitt: 2017 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 268
Terningkast: 5

 

Barnebokbonanza sommeren 2017

Jeg vil slå et slag for lydbøker. Helt utmerket når man skal ut på biltur. Og nå som sønnen min har blitt såpass stor, så har også jeg glede av  det som sønnen min liker å høre på. Roald Dahl passer jo fra de er ganske små. Spesielt de bøkene som ikke er så  lange. Har blitt lite «Er vi fremme snart?»

Vi har lest og lyttet til mange bøker i sommer, og her har vi en bitteliten oppsummering:

Den kjempestore krokodillen av Roald Dahl.

Denne boken hørte vi på lydbok og det var Harald Heide Steen Jr. som leste. Utrolig morsom bok med den perfekte oppleser.

Dustene av Roald Dahl.

Også lydbok og en av favorittene til sønnen på 8 år. Denne var kjempemorsom syns han.

Svein og rotta på feriekoloni av Marit Nicolaisen.

Artig bok om gutten Svein som tar med seg Halvorsen, altså rotta, på feriekoloni med alt det medfører av mangel på bur og bekymringer. Vi likte boka godt begge to. Her har vi hatt kvalitetstid der jeg har lest for 8 åringen.

 

Luridiumstyven av Bobbi Peers, lest av Christoffer Staib.

William sin bestefar forsvant mystisk for 8 år siden, men før han forsvant fikk han William og foreldrene til å flykte for å leve i skjul i Norge. Dette går bra inntill William løser en uløselig kode. De som ikke skal finne ham og familien kommer etter dem og William rømmer igjen til England.

En veldig spennende bok. Passer godt for langtur i bilen.

Matilda av Roald Dahl.

Vi er på Roald Dahl kjøret for tiden. Bøkene er jo like morsomme for voksne som for barn. Denne er hørt på lydbok og det er Terje Strømdal som leser.
Mathilda er en meget oppvakt liten jente som lærer å lese flytende før hun er 4 år gammel. Foreldrene hennes kan ikke fordra bøker, de syns det er tull, så Mathilda går til biblioteket hver dag mammaen hennes er på bingo.
En kjempenydelig bok om en søt liten jente.

Svein og Rotta i syden av Marit Nicolaisen.

Igjen faller Svein for fristelsen til å ta med seg Halvorsen på tur. Denne gangen går turen til syden. Halvorsen får seg kjæreste og Svein finner en venninne han kan henge med. Vi liker disse bøkene om Svein og Rotta. Må nok lese de resterende bøkene også.

Den magiske fingeren av Roald Dahl.

Lydbok. En skikkelig fantasifull bok om en familie som blir forvandlet og får vinger.

Den fantastiske Mikkel Rev av Roald Dahl.

Mikkel Rev har gått mye på besøk på de store gårdene i området. Men nå er bøndene lei, og de gir seg ikke før de får fatt i tyven.
Dessverre så var cd’en så ripete at vi ikke fikk med oss de to siste sporene på denne. Men før det, så var det både spennende og morsomt.

 

Må nok på biblioteket igjen for å finne flere bøker av Roald Dahl og de resterende om Svein og Rotta. Jeg syns jo det er utrolig morsomt at sønnen min er blitt så glad i gode historier. Han elsker å høre på å lydbøker og at jeg leser for han. Enda må jeg nok oppmuntre (les mase) for at han skal lese. Er så mye annet som frister. Men med oppmuntring og trening så vil han nok snart sette mer pris på å lese bøkene selv også.

 

En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Ett skritt for langt av Tina Seskis

Tina Seskis kommer fra Hampshire og er nå bosatt i London sammen med sin mann og sønn. Ett skritt for langt er hennes debutroman og den ble først utgitt i England i 2013. Hun kom med en ny bok på engelsk nå i sommer.

 

Sammendrag:
En morgen våkner Emily opp og ordner seg for så å forlate familien sin og livet sitt i Manchester. Hun setter seg på toget sørover til London og tar ibruk sitt andre fornavn og pikenavn. Helt uten kontakter, jobb, bosted og telefon ankommer hun London sent samme dag. Hun har på forhånd tømt kontoen så hun har en del kontanter. Hun skaffer seg en telefon og et rom i et kollektiv. Bare noen dager senere har hun stablet et helt nytt liv, med nye venner og ny jobb i hovedstaden. Men det er noe som tynger Emily, hun har reist fra noe som er vanskelig å rømme fra. Hjemme i Manchester sitter en sviktet ektemann og lurer på hvor kona har blitt av. Politiet gjør ingenting så lenge det er en voksen kvinne som har forsvunnet frivillig. Og en liten trøst for Ben er at det ser ut til at hun har stukket av, og ikke ligger død et eller annet sted. Månedene går, men det blir ikke noe lettere for noen av dem å leve det nye livet. Det er mange gamle sår som ligger under overflaten og som preger dem begge.

 

Litt uorginalt:
På blurbene utenpå mitt forhåndseksemplar står det: «Perfekt spenningsoppbygging» og «En genial historie med en overraskende vri.»  Jeg for min del er ikke helt enig i det. Dette er en helt grei bok, den er lettlest, men den er ikke særlig spennende. Jeg føler at dette er mer enn roman enn en spennende thriller. For helt ærlig, så er den ikke spennende i det hele tatt. Vi følger Emily i hennes nye liv i London, og noen av kapitlene er tilbakeblikk på livet hun hadde tidligere. Vi blir også kjent med ektemannen Ben, tvillingsøsteren og den nye venninnen Angel. Alle disse får sine kapitler slik at historiene veves sammen. Historien er ikke veldig orginal, har lest lignende bøker tidligere, men samtidig så er det noe som gjør meg nysgjerrig på hva som har skjedd mellom Ben og Emily som gjør at hun reiser sin vei. Så det skal hun ha, forfatteren, hun klarer å holde på nysgjerrigheten min gjennom hele boken. Det er noen tvister der på slutten som blir litt forvirrende for meg. Antagelig gjort med hensikt av forfatteren, for det forklares og veves fint sammen helt til slutt.
Alt i alt så syns ikke jeg dette er så verst av en debutant. Men litt overrasket over at boken er oversatt til 17 språk og utgitt i 60 land syns jeg er noe overraskende.

 

Andre som har skrevet litt om boken er Bjørnebok og Med bok og palett.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Orginaltittel: One step too far
Norsk forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Thriller
Først utgitt:  2013 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 346 (i mitt forhåndseksemplar)
Terningkast: 3

 

Er du med på leken av M.J. Arlidge

M.J. Arlidge er nå ute med sin fjerde bok om etterforskeren Helen Grace. Jeg har lest alle de tre som tidligere er oversatt til norsk. Elle Melle, Bro, bro brille og  Dukkehuset. Bøkene har fått litt varierende kritikk av meg, men det kan leses om ved å trykke på linkene. Arlidge har tidligere jobbet med TV i over 17 år, blant annet for BBC. De siste 7 årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap.

Sammedrag:
Det brenner i Southampton. En natt, med veldig kort mellomrom brenner det på tre forskjellige steder i byen, og brannmannskapet har store vanskeligheter med å håndtere den store arbeidsmengden. Helen Grace blir satt til å etterforske brannene. Mye tyder på at brannene er påtent. Nesten før de tre brannene er slukket, et døgn etter de første, brenner det på tre nye plasser. Det er samme prosedyre som er fulgt, først blir to forretningsbygg tent på for å oppholde brannmannskapene, så blir et bolighus tent på. Det er folk hjemme i husene og de klarer seg dessverre ikke. Helen Grace står ovenfor en som med vitende og vilje tenner på og lar folk brenne inne.
Grace og gruppen hennes jobber på spreng for å stoppe gjerningspersonen, de jobber mot klokka og frykten for nye branner er stor.

 

Klassisk politikrim.
Jeg har tidligere vært litt lunken til Arlidges bøker, det har vært et eller annet som ikke har stemt helt for meg, men nå begynner han å komme inn på noe. Jeg syns Helen Grace er mer spiselig som person, tidligere syns jeg hun har vært særdeles uspiselig. Hun er fortsatt en spesiell dame, men hun fremstår som mer menneskelig og noe mer sympatisk i denne nye boken.

Det er en grusom virkelighet som blir beskrevet i Er du med på leken. En av mine verste mareritt er om det skulle begynne å brenne, det marerittet er ikke blitt mindre av å lese denne boken. Jeg syns Arlidge balanserer fint på linjen om å beskrive nok, men ikke for mye av det  ofrene opplever og hvordan ofre og åsted ser ut etter brannens herjinger. Mange ville nok falt for fristelsen med å utbrodere dette ytterligere, men da blir det bare makabert, og det syns jeg ikke noe om. Jeg så forresten for meg brannmennene i Chicago Fire (tv-serie) under scenene med brannmenn på plass. (En tv-serie om brannmenn i Chicago som er vel verdt å få med seg)

Jeg liker godt hvordan Arlidge beveger seg mellom det jobbmessige og det private til enkelte karakterer, særlig Charlie og hennes dårlige samvittighet til barnet når hun er på jobb og jobben når hun er hjemme er nok godt beskrevet for kvinner med krevende jobber.
I Er du med på leken, så er det så mange tvister og vendinger at man hele tiden tror at NÅ, nå vet jeg hvem som står bak dette, men det er helt feil hver gang. Arlidge sitter på hemmelighetene og avslører ikke løsningen før til siste slutt. Dette liker jeg godt. Det er lite som er kjedeligere enn når man vet hvem som står bak alt sammen allerede før 1/3 av boken er lest.

Anbefaler denne boken til de som vil ha litt klassisk politikrim av god kvalitet.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Orginaltittel: Liar, Liar
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4 (+)

Ildbarnet av S.K. Tremayne

S,K. Tremayne er et pseudonym for en kjent britisk forfatter. Hans egentlige navn er Sean Thomas og er født i Devon, England i 1963. Som journalist har han skrevet for bl.a. The Dayli Mail, The Times og The Guardian. Han har også skrevet en rekke arkeologiske og religiøse thrillere under navnet Tom Knox. Som Tremayne debuterte han med romanen Istvillingene i 2015. Boken ble godt mottatt av norske anmeldere og fikk mange lesere. Ildbarnet er skrevet til minne om hans forfedre fra Cornwall. Da hans bestemor var i tiårsalderen, arbeidet hun som bergjente i gruvene i nordlige Cornwall. Derfra har Tremayne hentet mye inspirasjon til denne psykologiske thrilleren.

Jeg har ikke lest Istvillingene, eller annet han har skrevet under andre navn, så forfatteren var for meg helt ukjent da jeg begynte på Ildbarnet.

 

Forlagets omtale:
Når Rachel gifter seg med mørke, flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra et fattigslig liv i kollektiv på Londons østkant til den praktfulle herregården Carnhallow i Cornwall der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie.

Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Rachel begynner å grave i fortiden og finner stadig nye grunner til å mistenke ektemannen. Hvorfor er han så uvillig til å snakke om Jamies utbrudd? Og hva skjedde egentlig da Nina døde i en ulykke i en av familiens nedlagte gruver? Ja, er hun egentlig død? Etterhvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, får Rachel grunn til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»

En skremmende psykologisk thriller.

Dette var en spennende og creepy thriller. Man er aldri sikker på hvem det er som sitter inne med sannheten, men det blir aldri forvirrende. Men det er tydelig at det er noen som villeder omgivelsene mer eller mindre bevisst. Det er tydelig for meg at Tremayne har skrevet mye tidligere, for det er en fantastisk flyt i historien. Det er aldri forvirrende i den forstand at man må gå tilbake å lese avsnitt om igjen som man noen ganger må for å finne ut av hva forfatteren egentlig mener med det han skriver. Slik er det ikke her. Man blir godt kjent med Rachel som er hovedpersonen i boken. Men også Jamie og David er godt beskrevet. Det samme syns jeg de andre bikarakterene blir. De virker som troverdige karakterer, som er akkurat passe beskrevet slik at de heller ikke tar for stor plass. Min favorittkarakter må være svigermor Juliet, for en fantastisk dame.
Det er like mye stemningen som handlingen som gjør Ildbarnet så spennende, selv om det er nok av spennende momenter også. Så der har Tremayne lykkes veldig godt. For meg så syns jeg det er vanskelig med thrillere. Det er enten eller for meg. Enten lykkes forfatteren med prosjektet sitt, eller så blir det for flatt, platt og kjedelig. Jeg tror aldri jeg har lest en middels thriller. Det er enten eller for meg. Her har jo, som dere sikkert skjønner, forfatteren lykkes veldig.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Andre bloggere som har skrevet om Ildbarnet: Tine sin blogg, Med bok og paljett og Den kriminelle bokverdenen. 

Orginaltittel: The Fire Child
Norsk Forlag: Font Forlag.
Sjanger: Psykologisk thriller
Først utgitt: Storbritania
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:379
Terningkast: 5