En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Ett skritt for langt av Tina Seskis

Tina Seskis kommer fra Hampshire og er nå bosatt i London sammen med sin mann og sønn. Ett skritt for langt er hennes debutroman og den ble først utgitt i England i 2013. Hun kom med en ny bok på engelsk nå i sommer.

 

Sammendrag:
En morgen våkner Emily opp og ordner seg for så å forlate familien sin og livet sitt i Manchester. Hun setter seg på toget sørover til London og tar ibruk sitt andre fornavn og pikenavn. Helt uten kontakter, jobb, bosted og telefon ankommer hun London sent samme dag. Hun har på forhånd tømt kontoen så hun har en del kontanter. Hun skaffer seg en telefon og et rom i et kollektiv. Bare noen dager senere har hun stablet et helt nytt liv, med nye venner og ny jobb i hovedstaden. Men det er noe som tynger Emily, hun har reist fra noe som er vanskelig å rømme fra. Hjemme i Manchester sitter en sviktet ektemann og lurer på hvor kona har blitt av. Politiet gjør ingenting så lenge det er en voksen kvinne som har forsvunnet frivillig. Og en liten trøst for Ben er at det ser ut til at hun har stukket av, og ikke ligger død et eller annet sted. Månedene går, men det blir ikke noe lettere for noen av dem å leve det nye livet. Det er mange gamle sår som ligger under overflaten og som preger dem begge.

 

Litt uorginalt:
På blurbene utenpå mitt forhåndseksemplar står det: «Perfekt spenningsoppbygging» og «En genial historie med en overraskende vri.»  Jeg for min del er ikke helt enig i det. Dette er en helt grei bok, den er lettlest, men den er ikke særlig spennende. Jeg føler at dette er mer enn roman enn en spennende thriller. For helt ærlig, så er den ikke spennende i det hele tatt. Vi følger Emily i hennes nye liv i London, og noen av kapitlene er tilbakeblikk på livet hun hadde tidligere. Vi blir også kjent med ektemannen Ben, tvillingsøsteren og den nye venninnen Angel. Alle disse får sine kapitler slik at historiene veves sammen. Historien er ikke veldig orginal, har lest lignende bøker tidligere, men samtidig så er det noe som gjør meg nysgjerrig på hva som har skjedd mellom Ben og Emily som gjør at hun reiser sin vei. Så det skal hun ha, forfatteren, hun klarer å holde på nysgjerrigheten min gjennom hele boken. Det er noen tvister der på slutten som blir litt forvirrende for meg. Antagelig gjort med hensikt av forfatteren, for det forklares og veves fint sammen helt til slutt.
Alt i alt så syns ikke jeg dette er så verst av en debutant. Men litt overrasket over at boken er oversatt til 17 språk og utgitt i 60 land syns jeg er noe overraskende.

 

Andre som har skrevet litt om boken er Bjørnebok og Med bok og palett.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Orginaltittel: One step too far
Norsk forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Thriller
Først utgitt:  2013 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 346 (i mitt forhåndseksemplar)
Terningkast: 3

 

Er du med på leken av M.J. Arlidge

M.J. Arlidge er nå ute med sin fjerde bok om etterforskeren Helen Grace. Jeg har lest alle de tre som tidligere er oversatt til norsk. Elle Melle, Bro, bro brille og  Dukkehuset. Bøkene har fått litt varierende kritikk av meg, men det kan leses om ved å trykke på linkene. Arlidge har tidligere jobbet med TV i over 17 år, blant annet for BBC. De siste 7 årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap.

Sammedrag:
Det brenner i Southampton. En natt, med veldig kort mellomrom brenner det på tre forskjellige steder i byen, og brannmannskapet har store vanskeligheter med å håndtere den store arbeidsmengden. Helen Grace blir satt til å etterforske brannene. Mye tyder på at brannene er påtent. Nesten før de tre brannene er slukket, et døgn etter de første, brenner det på tre nye plasser. Det er samme prosedyre som er fulgt, først blir to forretningsbygg tent på for å oppholde brannmannskapene, så blir et bolighus tent på. Det er folk hjemme i husene og de klarer seg dessverre ikke. Helen Grace står ovenfor en som med vitende og vilje tenner på og lar folk brenne inne.
Grace og gruppen hennes jobber på spreng for å stoppe gjerningspersonen, de jobber mot klokka og frykten for nye branner er stor.

 

Klassisk politikrim.
Jeg har tidligere vært litt lunken til Arlidges bøker, det har vært et eller annet som ikke har stemt helt for meg, men nå begynner han å komme inn på noe. Jeg syns Helen Grace er mer spiselig som person, tidligere syns jeg hun har vært særdeles uspiselig. Hun er fortsatt en spesiell dame, men hun fremstår som mer menneskelig og noe mer sympatisk i denne nye boken.

Det er en grusom virkelighet som blir beskrevet i Er du med på leken. En av mine verste mareritt er om det skulle begynne å brenne, det marerittet er ikke blitt mindre av å lese denne boken. Jeg syns Arlidge balanserer fint på linjen om å beskrive nok, men ikke for mye av det  ofrene opplever og hvordan ofre og åsted ser ut etter brannens herjinger. Mange ville nok falt for fristelsen med å utbrodere dette ytterligere, men da blir det bare makabert, og det syns jeg ikke noe om. Jeg så forresten for meg brannmennene i Chicago Fire (tv-serie) under scenene med brannmenn på plass. (En tv-serie om brannmenn i Chicago som er vel verdt å få med seg)

Jeg liker godt hvordan Arlidge beveger seg mellom det jobbmessige og det private til enkelte karakterer, særlig Charlie og hennes dårlige samvittighet til barnet når hun er på jobb og jobben når hun er hjemme er nok godt beskrevet for kvinner med krevende jobber.
I Er du med på leken, så er det så mange tvister og vendinger at man hele tiden tror at NÅ, nå vet jeg hvem som står bak dette, men det er helt feil hver gang. Arlidge sitter på hemmelighetene og avslører ikke løsningen før til siste slutt. Dette liker jeg godt. Det er lite som er kjedeligere enn når man vet hvem som står bak alt sammen allerede før 1/3 av boken er lest.

Anbefaler denne boken til de som vil ha litt klassisk politikrim av god kvalitet.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Orginaltittel: Liar, Liar
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4 (+)

Ildbarnet av S.K. Tremayne

S,K. Tremayne er et pseudonym for en kjent britisk forfatter. Hans egentlige navn er Sean Thomas og er født i Devon, England i 1963. Som journalist har han skrevet for bl.a. The Dayli Mail, The Times og The Guardian. Han har også skrevet en rekke arkeologiske og religiøse thrillere under navnet Tom Knox. Som Tremayne debuterte han med romanen Istvillingene i 2015. Boken ble godt mottatt av norske anmeldere og fikk mange lesere. Ildbarnet er skrevet til minne om hans forfedre fra Cornwall. Da hans bestemor var i tiårsalderen, arbeidet hun som bergjente i gruvene i nordlige Cornwall. Derfra har Tremayne hentet mye inspirasjon til denne psykologiske thrilleren.

Jeg har ikke lest Istvillingene, eller annet han har skrevet under andre navn, så forfatteren var for meg helt ukjent da jeg begynte på Ildbarnet.

 

Forlagets omtale:
Når Rachel gifter seg med mørke, flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra et fattigslig liv i kollektiv på Londons østkant til den praktfulle herregården Carnhallow i Cornwall der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie.

Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Rachel begynner å grave i fortiden og finner stadig nye grunner til å mistenke ektemannen. Hvorfor er han så uvillig til å snakke om Jamies utbrudd? Og hva skjedde egentlig da Nina døde i en ulykke i en av familiens nedlagte gruver? Ja, er hun egentlig død? Etterhvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, får Rachel grunn til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»

En skremmende psykologisk thriller.

Dette var en spennende og creepy thriller. Man er aldri sikker på hvem det er som sitter inne med sannheten, men det blir aldri forvirrende. Men det er tydelig at det er noen som villeder omgivelsene mer eller mindre bevisst. Det er tydelig for meg at Tremayne har skrevet mye tidligere, for det er en fantastisk flyt i historien. Det er aldri forvirrende i den forstand at man må gå tilbake å lese avsnitt om igjen som man noen ganger må for å finne ut av hva forfatteren egentlig mener med det han skriver. Slik er det ikke her. Man blir godt kjent med Rachel som er hovedpersonen i boken. Men også Jamie og David er godt beskrevet. Det samme syns jeg de andre bikarakterene blir. De virker som troverdige karakterer, som er akkurat passe beskrevet slik at de heller ikke tar for stor plass. Min favorittkarakter må være svigermor Juliet, for en fantastisk dame.
Det er like mye stemningen som handlingen som gjør Ildbarnet så spennende, selv om det er nok av spennende momenter også. Så der har Tremayne lykkes veldig godt. For meg så syns jeg det er vanskelig med thrillere. Det er enten eller for meg. Enten lykkes forfatteren med prosjektet sitt, eller så blir det for flatt, platt og kjedelig. Jeg tror aldri jeg har lest en middels thriller. Det er enten eller for meg. Her har jo, som dere sikkert skjønner, forfatteren lykkes veldig.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Andre bloggere som har skrevet om Ildbarnet: Tine sin blogg, Med bok og paljett og Den kriminelle bokverdenen. 

Orginaltittel: The Fire Child
Norsk Forlag: Font Forlag.
Sjanger: Psykologisk thriller
Først utgitt: Storbritania
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:379
Terningkast: 5

Ung kvinne forsvunnet av Claire Douglas

Claire Douglas har helt siden barndommen ønsket å bli forfatter. Da diktet hun historier for å skremme søsteren. Hun utdannet seg til journalist og har jobbet i både pressebyråer og nasjonale aviser og magasiner. Hun debuterte i England med The Sisters i 2015, og i 2016 kom Ung kvinne forsvunnet ut i England. Nå er den ute i Norge og det er det første jeg har lest av henne.

 

For atten år siden forsvant bestevenninnen til Franceska, Sophie etter en kveld på den lokale puben. Hun har falt i vannet fra den gamle piren på stedet de er vokst opp. Alt som sto igjen på piren var den ene skoen Sophie hadde på seg den kvelden. Franceska kom aldri over tapet av sin beste venninne og flyttet etter en stund til London for å komme seg vekk fra alle minnene. Hun får en god karriere i familiens hoteller, men privatlivet er vanskelig.
Nå har en fot i en sko flytt i land og alt tyder på at det kan være foten til Sophie som har blitt bevart i skoen så lenge.
Sophies storebror, Daniel, tar kontakt med Franceska og ber henne komme for å hjelpe han med å nøste opp i dødsfallet til Sophie. Han har aldri slått seg til ro med at det var en ulykke som skjedde, og nå som de har fått bekreftet at hun er død, så vil han gjerne få de svarene han trenger for å gå videre i livet.
Fremme i den søvnige kystbyen Oldcliffe skjer en rekke skremmende ting, Franceska blir skremt, men bestemmer seg for å bli i byen for å hjelpe Daniel. Det er noen i byen som tydelig ikke har fortalt alt de vet.

Utrolig slutt

Dette var en spesiell bok, underveis var jeg bare sånn passe fornøyd, men etter at slutten var lest, så ble jeg veldig begeistret. Det fordi, for det første, det var en slutt jeg ikke hadde forestilt meg i det hele tatt. Og for det andre, jeg fikk svar på hvorfor forfatteren hadde skrevet på den måten hun hadde gjort. Jeg hadde reagert negativt på, og syns det var forvirrende hvordan hun skrev. Men på slutten gikk det opp et lys for meg.

Boken blir til gjennom dagboknotatene til Sophie fra 1997, der hun forteller om sine siste uker med jobb, venner, kjæresten og andre hendelser som skjer den sommeren. I nåtid følger vi Franceska, eller Frankie som hun blir kalt, og alt som skjer blir fortalt fra hennes synspunkt.

Selv om jeg til tider ble litt irritert på hvordan forfatteren skrev enkelte kapitler, så var det god flyt og lett å lese. Det er få karakterer å forholde seg til i boken, så det gjør det enklere å lese. Man trenger ikke stoppe opp for å prøve å huske hvem som var hvem og hvordan forholdene var dem imellom.

Jeg hadde tenkt til å gi terningkast fire til denne boken, men med den slutten der alt falt på plass, ble det en strålende femmer. Dette er en bok som anbefales hvis du liker overraskelser, og hvem gjør ikke det i krim og spenningsbøker?

 

Heartart har skrevet en god anmeldelse av Ung kvinne forsvunnet, den kan du lese her.

 

Orginaltittel: Local girl missing
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Thriller/Krim
Først utgitt: 2016 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 364
Terningkast: 5

Jeg ser deg av Clare Mackintosh

 

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som oppnådde stor suksess med sin debutroman, Jeg lar deg gå. Jeg leste den i fjor, og var like begeistret som alle andre. Min anmeldelse finner du her.
Før Mackintosh begynte å skrive, jobbet hun mange år i London-politiet. Nå er hun forfatter, frilandsjournalist og blogger.

 

Zoe Walker lever et helt vanlig liv i utkanten av London sammen med samboeren og de to nesten voksne barna sine. Hun er som folk flest, hun tar den samme banen inn til sentrum hver dag til samme tid. Hun står å venter på banen på samme sted hver dag, og om setet er ledig, sitter hun på samme plass hver dag. Det samme både til og fra jobb. Men en dag ser hun blidet av seg selv i avisen, under annonser. Annonsen står sammen med alle eskorteannonsene, men det kommer ikke tydelig frem hva annonsen vil. Familien hennes blåser av henne og sier at det nok bare er bilde av en kvinne som ligner henne.
Men så blir en kvinne frastjålet nøklene sine på banen, og Zoe finner en annonse i samme avis med bilde av offeret. Zoe blir veldig redd og tar kontakt med politiet, men de tar henne like alvorlig som familien hennes. Ikke før en kvinne blir drept, hvor offeret også er avbildet i samme type annonse, blir Zoe tatt alvorlig.

 

jeg-ser-deg-clare-mackintosh

Vanskelig andrebok.

Jeg er en av de som absolutt elsket debutboken til Clare Mackintosh. Det var en bok som satt i kroppen lenge, og som satt spor i meg som leser. Da er det ikke lett å skrive en ny bok som skal svare til forventningene. Det har hun heller ikke klart helt. Mine forventninger har vært store om at også denne boken skal berøre meg på samme måte som hennes første bok. Det har den ikke gjort. Det har nok litt med temaet å gjøre, men også at jeg ikke følte samme sympati med Zoe som med Jenna Gray og de andre i Jeg lar deg gå.

Med det sagt, så er ikke Jeg ser deg en dårlig bok, langt derifra. Jeg syns nok kanskje den er litt tam i begynnelsen, men det tar seg veldig opp. Jeg syns også hele idèen om denne nettsiden er helt genial. Og man får litt forfølgelsesvannvidd av hele boken. Kjenner jeg er glad for at jeg ikke bor i en by der jeg pendler med offentlig transport. Det føles tryggere å bruke egen bil rett og slett. Så boken setter så absolutt spor etter seg. Selv om jeg skriver at jeg er litt skuffet, så er Jeg ser deg en av de beste thrillerne jeg har lest. Og jeg gir boken terningkast 5. Så det sier egentlig mest om Jeg lar deg gå enn om denne boken.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Andre som har blogget om boken er Boktimmy, hans anmeldelse finner du her.

 

Orginaltittel: I See You
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt i Norge: 2017
Først utgitt: I England 2016
Sider: 378
Kilde: Forhåndseksemplar
Sjanger: Krim/Thriller
Terningkast: 5

Bak lukkede dører av B.A.Paris

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2016.

Orginaltittel: Behind Closed Doors

 

B.A. Paris har fransk/irsk bakgrunn, men vokste opp i England. Da hun var voksen flyttet hun til Frankrike, der hun har jobbet som børsmegler og lærer. Hun og mannen driver nå en språkskole i Frankrike der de bor sammen med sine fem døtre. Bak lukkede dører er hennes første bok.

 

 

bak-lukkede-dorer-b-a-parisJack og Grace er det perfekte ektepar, de er hengivne ovenfor hverandre, de krangler aldri og de arrangerer perfekte middagsselskaper. Vennene er misunnelig på det perfekte forholde deres og hvordan Jack oppvarter og skjemmer bort Grace.

Slik ser det ihvertfall ut fra utsiden.

Grace var over 30 år da hun endelig fant en mann som både ble forelsket i henne, og aksepterte at hun var den eneste til å ta vare på hennes yngre søster. Søsteren har Downs Syndrom, og er veldig glad i storesøsteren sin, så det har aldri vært noe tema for Grace å plassere lillesøsteren på institusjon når hun er ferdig på kostskolen hun går på.

Jack fremstår som den perfekte mannen i tiden etter at de møttes, så Grace tenker ikke over hvorfor Jack har det så travelt med at de skal gifte seg og flytte sammen. Ikke før de er på vei til bryllupsreisen og Jack viser sitt sanne jeg. Men da er det for sent.

 

Stålende debutant

Vi har vel alle hørt skrekkhistoriene om de jentene som faller i en psykopats klør, men aldri har jeg hørt om en slik gjennomført og planlagt ondskap som B.A. Paris beskriver i Bak lukkede dører.

Vi følger livet til Grace og Jack i tiden før og etter bryllupet deres gjennom øynene til Grace. Boken er delt inn i fortid og nåtid der hun forteller om hvordan de møttes for første gang, hvordan de opptrer foran andre mennesker etter bryllupet, og hvordan Jack behandler henne når det ikke er noen andre rundt.

Bak lukkede dører er veldig spennende og skremmende, da slike mennesker som Jack fins i virkeligheten også, selv om det gudskjelov ikke er så mange som er så ekstreme som han. Men Jacks måte å behandle Grace på ikke er tatt fra løse luften.

Jeg er glad hver gang jeg leser bøker som setter ord på hvordan mennesker i offer-situasjoner har det, og jeg syns B.A Paris beskriver hvordan man som offer for en psykopat har det.

 

Bak lukkede dører er en spennende og lettlest bok som anbefales.

Takk til min kjære lillesøster for lånet av boken.

 

Les gjerne hva Tine og Else Cathrin syns om boken ved å følge linken på navnene deres.