Ett skritt for langt av Tina Seskis

Tina Seskis kommer fra Hampshire og er nå bosatt i London sammen med sin mann og sønn. Ett skritt for langt er hennes debutroman og den ble først utgitt i England i 2013. Hun kom med en ny bok på engelsk nå i sommer.

 

Sammendrag:
En morgen våkner Emily opp og ordner seg for så å forlate familien sin og livet sitt i Manchester. Hun setter seg på toget sørover til London og tar ibruk sitt andre fornavn og pikenavn. Helt uten kontakter, jobb, bosted og telefon ankommer hun London sent samme dag. Hun har på forhånd tømt kontoen så hun har en del kontanter. Hun skaffer seg en telefon og et rom i et kollektiv. Bare noen dager senere har hun stablet et helt nytt liv, med nye venner og ny jobb i hovedstaden. Men det er noe som tynger Emily, hun har reist fra noe som er vanskelig å rømme fra. Hjemme i Manchester sitter en sviktet ektemann og lurer på hvor kona har blitt av. Politiet gjør ingenting så lenge det er en voksen kvinne som har forsvunnet frivillig. Og en liten trøst for Ben er at det ser ut til at hun har stukket av, og ikke ligger død et eller annet sted. Månedene går, men det blir ikke noe lettere for noen av dem å leve det nye livet. Det er mange gamle sår som ligger under overflaten og som preger dem begge.

 

Litt uorginalt:
På blurbene utenpå mitt forhåndseksemplar står det: «Perfekt spenningsoppbygging» og «En genial historie med en overraskende vri.»  Jeg for min del er ikke helt enig i det. Dette er en helt grei bok, den er lettlest, men den er ikke særlig spennende. Jeg føler at dette er mer enn roman enn en spennende thriller. For helt ærlig, så er den ikke spennende i det hele tatt. Vi følger Emily i hennes nye liv i London, og noen av kapitlene er tilbakeblikk på livet hun hadde tidligere. Vi blir også kjent med ektemannen Ben, tvillingsøsteren og den nye venninnen Angel. Alle disse får sine kapitler slik at historiene veves sammen. Historien er ikke veldig orginal, har lest lignende bøker tidligere, men samtidig så er det noe som gjør meg nysgjerrig på hva som har skjedd mellom Ben og Emily som gjør at hun reiser sin vei. Så det skal hun ha, forfatteren, hun klarer å holde på nysgjerrigheten min gjennom hele boken. Det er noen tvister der på slutten som blir litt forvirrende for meg. Antagelig gjort med hensikt av forfatteren, for det forklares og veves fint sammen helt til slutt.
Alt i alt så syns ikke jeg dette er så verst av en debutant. Men litt overrasket over at boken er oversatt til 17 språk og utgitt i 60 land syns jeg er noe overraskende.

 

Andre som har skrevet litt om boken er Bjørnebok og Med bok og palett.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Orginaltittel: One step too far
Norsk forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Thriller
Først utgitt:  2013 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 346 (i mitt forhåndseksemplar)
Terningkast: 3

 

Alle drar sin vei av Wendy Guerra

Wendy Guerra ble fød tpå Cuba i 1970. Hun debuterte som lyriker i 1987. Alle drar sin vei er hennes første roman. Den ble utgitt i Barcelona og er ikke tilgjengelig på Cuba i motsetning til diktsamlingene hennes. Guerra er blitt tildelt den spanske

prisen Bruguera-prisen for Alle drar sin vei.

Forlagets omtale:

«Jeg sovnet, jeg overga meg fryktsom til det som skulle komme. Jeg drømte at jeg ga bort jomfrudommen min, eller at jeg byttet den bort med Osvaldo for noen tuber sort akrylfarge og tre ark Cansonpapir. Det var et uformelt bytte, og jomfrudommen lå i en gjennomsiktig. glinsende pose. Jeg holdt den i hendene og viste den til Osvaldo, som til gjengjeld ikke ga meg det han lovet…»

Alle drar sin vei er en roman basert på forfatterens egne dagbøker fra barndom og ungdom på Cuba i 1980 årene. Nieve Guerra er en moden jentunge, som i en Anaïs Nin-aktig atmosfære forteller om livet sammen med sin ustabile mor og sin voldelige far. Vi befinner oss i en turbulent ungdomstid, der utdannellsen på et kunstakademi og de første forelskelsene er ingredienser i den store sorgen over at familie og venner forlater landet i tur og orden. Dagboken er Nieves eneste fortrolige.
Alle drar sin vei er en åpenhjertlig, usensurert og autentisk skildring av oppvekst på Cuba, av livet på en øy hvor folk føler seg så uendelig isolert fra resten av verden, skrevet av en som selv opplever det.

 

Variabel interesse fra min side.

Jeg føler at jeg sitter igjen med mer kunnskap om hvordan det har vært å vokse opp på Cuba etter å ha lest Alle drar sin vei. Jeg syns boken er veldig variabel. Den holder ikke på interessen gjennom hele boken. Det begynner sterkt og vondt med en far som stenger inne og nekter barnet mat, som slår henne helseløs. Men utover i boken, og opp gjennom ungdomstiden til Nieve, blir alt mye mer svevende og ikke like interessant. Deler er selvsagt fortsatt interessant, men det er mye som ikke klarer å holde på min interesse. Mulig det er dagbokformatet som gjør det vanskelig å holde på interessen? Det er korte sekvenser med ulik hyppighet av oppdateringene. Jeg tenker at noen hendelser hadde fortjent mer utbrodering, mens andre kunne med fordel blitt kuttet ned.

Romanen er basert på Wendy Guerras oppvekst, men den er ikke autentisk, så det gjenstår for leseren å finne ut hva som er sannhet og hva som er oppdiktet. At boken ikke er tilgjengelig på Cuba gjør den mer interessant for min del, da Cuba er kjent for sin sensur. Så det å lese om en cubansk oppvekst som ikke er sensurert av myndighetene har vært interessant.

Alt i alt en helt grei roman som jeg er glad for at jeg har lest, og har fått noe ut av å ha lest. Men den står nok ikke igjen som en stor litterær opplevelse.

 

Artemisisas Verden har skrevet en god og utfyllende omtale om Alle drar sin vei. 

 

 

Orginaltittel: Todos se van
Norsk forlag: Bokvennen
Sjanger: Oppvekstroman
Først utgitt: 2006 i Spania
Utgitt i Norge: 2011
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 280
Terningkast: 3
Lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

 

Under udalatrærne av Chinelo Okparanta

Chinelo Okparanta er født og oppvokst i Port Harcourt i Nigeria. Da hun var 10 år gammel, emigrerte hun til USA sammen med familien sin. Hun har vært nominert til, og vunnet en rekke priser for sine noveller og bøker. Okparanta blir ansett som en av de mest betydningsfulle, unge afrikanske samtidsforfattere.

Forlagets omtale:

Den nigerianske borgerkrigen, også kjent som Biafrakrigen, danner bakteppet for denne oppvekstskildringen og får direkte konsekvenser for skjebnen til hovedpersonen, Ijeoma, idet faren hennes blir drept. Ijeomas mor sørger slik over tapet at hun sender datteren bort til slektninger. Der møter hun den unge Amina, som hun forelsker seg i. Men den forbudte kjærligheten mellom de to jentene blir oppdaget og herfra leder en rekke rystende begivenheter frem til Ijeomas beslutning om å gifte seg med barndomskameraten Chibundu. De to lever et ulykkelig liv sammen og etter hvert blir det tydeligere og tydeligere for Ijeoma hvilke valg hun må ta.

Under udalatrærne er en fortelling om en ung jente som blir forsøkt tvunget inn i konformitet og et tradisjonelt familiemønster, men som likevel ender med å ta sine egne valg – koste hva det koste vil. Dette er en historie om håp og annerledeshet, om tro og om hvordan tilfeldigheter kan lede til det beste i livet.


Vakker og vond

Dette var en helt ny verden for meg. Jeg har ikke lest noen afrikansk forfatter tidligere, så de bøkene jeg har lest tidligere har vært av en vestlig forfatter, og da også sett gjennom vestlige øyne.
I boken følger vi Ijeoma fra hun er liten jente og opp gjennom oppveksten og
voksenlivet hennes. Fra slutten av 60-tallet til i dag. I mange afrikanske land er homofili forbudt, og det var det da også på 70- og 80-tallet. Og det har ikke blitt bedre siden den gang.

Den 7. januar 2014 signerte Nigerias president, Goodluck Jonathan, et lovforslag som kriminaliserte forhold mellom mennesker av samme kjønn samt støtte til slike forhold. Med en strafferamme på intill 14 års fengsel, I de nordlige statene er straffen døden ved steining.

Jeg syns Okparanta har skrevet en strålende bok som gir oss et innblikk i en del av verden som vi, ihvertfall ikke jeg, kjenner så godt til. Hun skriver godt, og jeg får stor sympati med Ijeoma og hennes liv. Det er nok mange som henne både i Nigeria og andre deler av verden som ikke kan leve sitt liv slik de ønsker det. Det er en sterk bok, men de vondeste episodene er ikke beskrevet på en billedlig måte, men det trenger hun ikke heller. Såpass med forestillingsevne har de aller fleste lesere.

Jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne boken, man får en sterk leseropplevelse og jeg tror man husker denne boken, lenge.
Tusen takk til deg som tipset meg om denne boken. Jeg er veldig glad for at jeg har lest den.

 

Orginaltittel: Under The Udala Trees
Norsk Forlag: Bokvennen Forlag
Sjanger: Skjønlitterær roman
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 440
Terningkast: 5
Under Udalatrærne er lest i mitt Les Verden prosjekt.

Den tikkende kvinnen av Peter Swanson

Peter Swanson debuterte med Den tikkende kvinnen i 2014 og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. De som fortjener det kom i 2015 og var første bok utgitt på norsk. Nå gir altså Cappelen Damm ut debuten hans også.

Forlagets presentasjon:

George Foss er en 40 år gammel, singel magasinredaktør som kjeder seg. En fredag kveld møter han plutselig sin ungdomsforelskelse, Liana Decter. Liana er ikke bare en tilfeldig eks. Hun har hjemsøkt George siden hun for 20 år siden plutselig forsvant ut av livet hans. Møtet med Liana og hennes feminine, erotiske utstråling sparker helt bena under George, og han gir umiddelbart etter da hun ber ham om hjelp. Liana sier hun er forfulgt og i livsfare. George prøver å hjelpe Lianaut av problemene, men blir selv fanget i en malstrøm av løgner, hemmeligheter og mord.

Den tikkende kvinnen er spekket med ond spenning, uforutsigbarhet og raffinerte overraskelser og engasjerer leseren fra første til siste side.

Mye action

Det første som slår meg med denne boken er: Hvor dum går det ann å bli? Jeg klarer ikke for mitt bare liv forstå at noen kan ha en slik påvirkningskraft på et annet menneske (etter 20 år) som i denne boken her. Men det er klart, det blir ikke spennende bøker av folk som ikke lar seg påvirke. Ihvertfall ikke i denne sjangeren her. Jeg måtte bare legge det til side og heller lese  historien for det den er. Og for en actionfylt historie dette her er. Jeg er ikke overrasket over at filmrettighetene er solgt. Dette vil gjøre seg godt på film.

Det er mye som skjer i denne boken, og den eneste man blir riktig kjent med er George. Liana blir vi kun kjent med gjennom Geroges minner. Det er i denne boken som mange andre kapitler med handling fra fortiden. Det er lett å skille disse fra hverandre slik at det ikke blir forvirrende. Fortids kapitlene er skrevet i kursiv, og vi følger George på college der han blir kjent med Liana og vi får vite mer om hva som virkelig skjedde den gangen hun forsvant ut fra livet hans.

Dette er en bok full av spenning, men jeg klarer ikke helt å svelge det at et voksent menneske skal bli lurt så trill rundt som det George her blir. Derfor blir ikke karakteren min høyere. Men det er absolutt en lesverdig bok som vil underholde mange.

 

Orginaltittel: The girl with a clock for a heart
Norsk forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: 2014 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 280
Terningkast: 4

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6

Den tredje søsteren av Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er utdannet jurist og jobber som politijurist hos Kripos. Han har tidligere arbeidet i flere år for UDI, og da med saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold. Den tredje søsteren er hans debutbok, men han kommer i disse dager med sin andre bok, Barcode som er utgitt på Cappelen Damm.

 

17 år gamle Nadia treffer ved en ren tilfeldighet den 1 år eldre Emil ved at hun smugrøyker etter jobb. Snart blir disse møtene dagens eller ukens høydepunkt. De blir kjærester, men kan aldri vise seg sammen ute i byen. Nadia er pakistansk og har en veldig kontrollerende familie. Men takket være den mer liberale arbeidsgiveren hennes, som selvsagt er en venn av familien, får de møtt hverandre relativt ofte likevel. Et år går, og det unge paret er like forelsket, men Nadia ser ingen fremtid for forholdet deres. Hun vet hva som er ventet av henne. Emil får skoleplass i New York og de har avtalt å møtes på deres sted på morgenen før flyet til New York skal gå. Men Nadia dukker ikke opp. Emil ringer og ringer, men får ikke svar, heller ikke på de utallige meldingene han sender får han noe respons på.
Det Emil ikke vet er at hjemme hos Nadia skjedde det en stor tragedie kvelden før. Mens hun og de to søstrene var hjemme sent på kvelden, kom det en mann inn i leiligheten deres, og drepte begge de to søstrene til Nadia. Nadia selv klarer å gjemme seg og blir ikke funnet før politiet er på plass dagen etter.

 

den-tredje-sosteren-terje-bjoranger

Skremmende virkelighet for mange jenter.

Denne boken krøp under huden min, hvis jeg ikke leste så tok jeg meg stadig å tenke på handlingen i boken, og som krimleser så er det ikke ofte det skjer.  Det skal sies at det ikke er briljant språk, og også enkelte avsnitt som ikke henger helt på greip. Som f.eks.: «Det var ikke sol den dagen, så det var ikke så mange mennesker ute. …. Hun fikk solen i øynene…» Dette er ting som forlaget burde ha tatt tak i under språkvask f.eks. Men alt i alt sitter jeg igjen med en veldig positiv leseropplevelse, der historien til disse unge menneskene er i fokus. Jeg føler boken starter som en kjærlighetsroman, utviker seg til en kriminalroman for så å skikkelig krype inn i leseren, særlig på slutten, men også før det. Jeg bryr meg virkelig om hva som skjer med Nadia og Emil, noe av grunnen er at man vet jo at det er mange jenter både i Norge og andre steder i verden som dette skjer med hele tiden. At Terje Bjøranger har jobbet tett på denne problematikken er tydelig. Han skriver veldig troverdig om et vanskelig tema.

 

Tusen takk til forfatteren selv for tilsendt lesereksemplar.

 
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt i Norge: 2010
Sider: 423
Kilde: Lesereksemplar
Sjanger: Krim
Terningkast: 5

Offer uten ansikt av Stefan Ahnhem

Utgitt på Aschehoug Forlag i 2015.

Orginaltittel: Offer utan ansikte (2014)

 

Stefan Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over 20 år. Han debuterte i 2014 med Offer uten ansikt. Han har senere gitt ut Den niende graven, og kommer i disse dager med den tredje boken om Fabian Risk.

 

Fabian Risk flytter med familien sin tilbake til Helsingborg etter mange år i Stockholmspolitiet. Han skal etter planen ha noen ferieuker før han etter planen skal begynne på jobb i Helsingborgpolitiet over sommeren. Men det var før en gammel klassekamerat av Fabian blir funnet brutalt drept. På liket, finner politiet et klassebilde med kryss over offerets ansikt. Fabians nye sjef kaller han inn da det er veldig lite etterforskere i byen midt i ferien. Fabian, som er mer enn klar for nye arbeidsoppgaver, stiller seg til rådighet. Men ganske snart oppdager de at drapsmannen ikke nøyer seg med et offer. Neste er offer, han også en gammel klassekamerat av Fabian.
Hvordan passer han egentlig inn i denne saken? Som etterforsker, mulig offer eller kan det være han som står bak alt dette? Det startet jo på samme tid som Fabian Risk flyttet tilbake til hjembyen. Er dette tilfeldig, eller ligger det mer bak?

 

offer-uten-ansikt-stefan-ahnhemSpennende, men litt i overkant.

La meg først si, Stefan Ahnhem kan skrive, og kan kan komponere gode historier, men i Offer uten ansikt blir det kanskje i overkant litt mye av veldig mye. For det første, så er boken i overkant lang, med sine over 600 sider, så kunne den med fordel vært noe kortere. Jeg har ikke noe i mot lange bøker jeg, men noen ganger, så bør forfattere lære å begrense seg. Fabian Risk, som er hovedpersonen i boken, er i overkant synsk og trekker slutninger ingen andre på etterforskerteamet er i nærheten av. Teamet er også i og for seg litt i overkant tafatte. Særlig når de ser hvor mange ofre det blir. Jeg håper og tror at et etterforskningsteam hadde vært mye større og mer motiverte dersom dette hadde skjedd i virkeligheten.  Og så er drapsmannen litt i overkant smart og skruppelløs. Skruppelløse er vel de fleste seriedrapsmenn vil jeg tro, jeg kjenner ikke så mange. Og han, drapsmannen altså, har i overkant mye midler. Hans storoffensiv mot gamle klassekamerater må jo ha kostet store summer.

Med det sagt, så syns jeg Stefan Ahnhem har skrevet en meget spennende og nervepirrende bok. Man blir stadig overrasket over hva som skjer, og med flere spenningstopper gjennom boken, som er veldig nødvendig om man skal orke å lese en så lang bok, så driver historien videre i ganske så raskt tempo.

Jeg har hørt så mye positivt om Stefan Ahnhems bøker, så jeg hadde veldig høye forventninger til boken. Jeg ble nok litt skuffet, men det er absolutt godkjent til å være en debut, og jeg vil garantert lese mer om Fabian Risk senere.

 

Andre som har blogget om Offer uten ansikt: Rita Leser og Bokbloggeir.