Krittmannen av C.J. Tudor

C.J. Tudor er en britisk forfatter. Hun har jobbet med mange forskjellige ting før hun i 2017 fikk gitt ut Kalkmannen. Dette er hennes første roman og rettighetene til boken er solgt til 37 land.

Da Eddie var 12 år gammel, lekte han og vennene med kritt. De hadde hver sine farger, og på denne måten sendte de hemmelige meldinger til hverandre. Men en dag var kritt-tegningene annerledes enn de hadde vært tidligere, men vennene fulgte likevel sporene og fant på denne måten liket til en ung jente liggende under en løvhaug i skogen.
Tretti år senere, mottar Ed et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Det samme gjør kameratene. Det er starten på en lang rekke hendelser som er direkte knyttet til det som skjedde for tretti år siden. Ed vet ikke hvem han kan stole på lenger.

Sen spenning
Krittmannen er bygget opp slik at man annenhvert kapittel leser historien fra barndommen og nåtid. Det fungerer ganske greit, språket flyter godt, med også noen perler av noen kommentarer innimellom. Jeg skjønner godt hvorfor denne boken har blitt så populær. Det er en annerledes krimgåte enn det jeg er vant til, men jeg syns at spenningen kommer litt sent. Jeg skulle helst sett at spenningskurven kunne steget litt tidligere, med flere spenningstopper iløpet av boken.
Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer kresen på krimbøkene faktisk. Det kan ha en sammenheng med at jeg har lest uhorvelig mange av de de siste tre årene, så det skal litt mer til for å skille seg ut av mengden.
Pluss for denne utgivelsen var at jeg ikke så slutten komme.

 

Jeg ser det er litt forskjellige meninger om Kalkmannen, så ta gjerne en titt å  se hva noen av mine bloggkolleger mener om den: Tine sin blogg, Bjørnebok og Lilla sjel

Tusen takk til Cappelen Damm for lesereksemplar.

 

Tittel: Kalkmannen
Orginal tittel: The Chalk Man
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 350
Terningkast: 4

 

Reklamer

Ildbarnet av S.K. Tremayne

S,K. Tremayne er et pseudonym for en kjent britisk forfatter. Hans egentlige navn er Sean Thomas og er født i Devon, England i 1963. Som journalist har han skrevet for bl.a. The Dayli Mail, The Times og The Guardian. Han har også skrevet en rekke arkeologiske og religiøse thrillere under navnet Tom Knox. Som Tremayne debuterte han med romanen Istvillingene i 2015. Boken ble godt mottatt av norske anmeldere og fikk mange lesere. Ildbarnet er skrevet til minne om hans forfedre fra Cornwall. Da hans bestemor var i tiårsalderen, arbeidet hun som bergjente i gruvene i nordlige Cornwall. Derfra har Tremayne hentet mye inspirasjon til denne psykologiske thrilleren.

Jeg har ikke lest Istvillingene, eller annet han har skrevet under andre navn, så forfatteren var for meg helt ukjent da jeg begynte på Ildbarnet.

 

Forlagets omtale:
Når Rachel gifter seg med mørke, flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra et fattigslig liv i kollektiv på Londons østkant til den praktfulle herregården Carnhallow i Cornwall der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie.

Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Rachel begynner å grave i fortiden og finner stadig nye grunner til å mistenke ektemannen. Hvorfor er han så uvillig til å snakke om Jamies utbrudd? Og hva skjedde egentlig da Nina døde i en ulykke i en av familiens nedlagte gruver? Ja, er hun egentlig død? Etterhvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, får Rachel grunn til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»

En skremmende psykologisk thriller.

Dette var en spennende og creepy thriller. Man er aldri sikker på hvem det er som sitter inne med sannheten, men det blir aldri forvirrende. Men det er tydelig at det er noen som villeder omgivelsene mer eller mindre bevisst. Det er tydelig for meg at Tremayne har skrevet mye tidligere, for det er en fantastisk flyt i historien. Det er aldri forvirrende i den forstand at man må gå tilbake å lese avsnitt om igjen som man noen ganger må for å finne ut av hva forfatteren egentlig mener med det han skriver. Slik er det ikke her. Man blir godt kjent med Rachel som er hovedpersonen i boken. Men også Jamie og David er godt beskrevet. Det samme syns jeg de andre bikarakterene blir. De virker som troverdige karakterer, som er akkurat passe beskrevet slik at de heller ikke tar for stor plass. Min favorittkarakter må være svigermor Juliet, for en fantastisk dame.
Det er like mye stemningen som handlingen som gjør Ildbarnet så spennende, selv om det er nok av spennende momenter også. Så der har Tremayne lykkes veldig godt. For meg så syns jeg det er vanskelig med thrillere. Det er enten eller for meg. Enten lykkes forfatteren med prosjektet sitt, eller så blir det for flatt, platt og kjedelig. Jeg tror aldri jeg har lest en middels thriller. Det er enten eller for meg. Her har jo, som dere sikkert skjønner, forfatteren lykkes veldig.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Andre bloggere som har skrevet om Ildbarnet: Tine sin blogg, Med bok og paljett og Den kriminelle bokverdenen. 

Orginaltittel: The Fire Child
Norsk Forlag: Font Forlag.
Sjanger: Psykologisk thriller
Først utgitt: Storbritania
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:379
Terningkast: 5

Ung kvinne forsvunnet av Claire Douglas

Claire Douglas har helt siden barndommen ønsket å bli forfatter. Da diktet hun historier for å skremme søsteren. Hun utdannet seg til journalist og har jobbet i både pressebyråer og nasjonale aviser og magasiner. Hun debuterte i England med The Sisters i 2015, og i 2016 kom Ung kvinne forsvunnet ut i England. Nå er den ute i Norge og det er det første jeg har lest av henne.

 

For atten år siden forsvant bestevenninnen til Franceska, Sophie etter en kveld på den lokale puben. Hun har falt i vannet fra den gamle piren på stedet de er vokst opp. Alt som sto igjen på piren var den ene skoen Sophie hadde på seg den kvelden. Franceska kom aldri over tapet av sin beste venninne og flyttet etter en stund til London for å komme seg vekk fra alle minnene. Hun får en god karriere i familiens hoteller, men privatlivet er vanskelig.
Nå har en fot i en sko flytt i land og alt tyder på at det kan være foten til Sophie som har blitt bevart i skoen så lenge.
Sophies storebror, Daniel, tar kontakt med Franceska og ber henne komme for å hjelpe han med å nøste opp i dødsfallet til Sophie. Han har aldri slått seg til ro med at det var en ulykke som skjedde, og nå som de har fått bekreftet at hun er død, så vil han gjerne få de svarene han trenger for å gå videre i livet.
Fremme i den søvnige kystbyen Oldcliffe skjer en rekke skremmende ting, Franceska blir skremt, men bestemmer seg for å bli i byen for å hjelpe Daniel. Det er noen i byen som tydelig ikke har fortalt alt de vet.

Utrolig slutt

Dette var en spesiell bok, underveis var jeg bare sånn passe fornøyd, men etter at slutten var lest, så ble jeg veldig begeistret. Det fordi, for det første, det var en slutt jeg ikke hadde forestilt meg i det hele tatt. Og for det andre, jeg fikk svar på hvorfor forfatteren hadde skrevet på den måten hun hadde gjort. Jeg hadde reagert negativt på, og syns det var forvirrende hvordan hun skrev. Men på slutten gikk det opp et lys for meg.

Boken blir til gjennom dagboknotatene til Sophie fra 1997, der hun forteller om sine siste uker med jobb, venner, kjæresten og andre hendelser som skjer den sommeren. I nåtid følger vi Franceska, eller Frankie som hun blir kalt, og alt som skjer blir fortalt fra hennes synspunkt.

Selv om jeg til tider ble litt irritert på hvordan forfatteren skrev enkelte kapitler, så var det god flyt og lett å lese. Det er få karakterer å forholde seg til i boken, så det gjør det enklere å lese. Man trenger ikke stoppe opp for å prøve å huske hvem som var hvem og hvordan forholdene var dem imellom.

Jeg hadde tenkt til å gi terningkast fire til denne boken, men med den slutten der alt falt på plass, ble det en strålende femmer. Dette er en bok som anbefales hvis du liker overraskelser, og hvem gjør ikke det i krim og spenningsbøker?

 

Heartart har skrevet en god anmeldelse av Ung kvinne forsvunnet, den kan du lese her.

 

Orginaltittel: Local girl missing
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Thriller/Krim
Først utgitt: 2016 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 364
Terningkast: 5

Elle Melle av M.J. Arlidge

Utgitt i Norge på Vigmostad & Bjørke forlag i 2014.
Orginaltittel: Eeny Meeny

 

Mattew Arlidge er en britisk forfatter som tidligere har skrevet en del for TV. Elle Melle er hans forfatterdebut, og handler om førstebetjent i Southamptonpolitiet, Helen Grace.

21240491

 

Et tenåringspar, Amy og Sam, blir kidnappet og plassert i et nedlagt svømmebasseng i en øde bygning. De kommer seg ikke opp fra dypvannsbassenget, og f de har ingenting annet enn det de hadde på seg da de ble plukket opp. Men det er to ting som er plassert der av kidnapperen: en mobiltelefon, og en pistol med en patron i. På mobiltelefonen fikk de en samtale. Det er en kule i pistolen, til Amy eller til Sam. For å overleve, må en av dem skyte den andre.

Samtidig er førstebetjent ved Southamptonpolitiet, Helen Grace ridd av sine demoner. Hun er den ultimate politikvinnen, effektiv, sterk, barnløs og dyktig. Men det er mye fra fortiden til Helen som hennes kolleger ikke vet om. Men dette må komme i bakgrunn når de får denne spesielle saken i hendene. Og etterhvert, må Helen også rydde opp i korrupsjon på stasjonen. Klarer de å løse saken før det kommer flere ofre? Og vil Helen klare å holde sin fortid skjult for kollegaene sine?

To gisler. Èn kule.
Ville du ofret deg selv for en annen?

 

Spennende konsept.

Det er ikke ofte jeg leser bøker der to ofre blir spilt opp mot hverandre, og det blir de her. Og det til gangs. Man kan lure seg på hvem det er som er det største offeret. Den som blir drept, eller den som blir tvunget å drepe?
Jeg syns Arlidge skriver en bra debutroman, men han kunne med fordel ha latt oss blitt bedre kjent med hovedpersonene. Selv om det kommer seg helt på slutten, syns jeg det er mange av karakterene som mangler kjøtt på beina. Men da dette er første bok i en serie, så skal det bli spennende å se hvor han fører Helen Grace videre. Kanskje er noen av de andre karakterene med videre også?

Slutten syns jeg kom litt brått på, så her kunne forfatteren med fordel ha beskrevet omstendighetene enda litt bedre.

Men alt i alt syns jeg dette var en god debut. Så jeg anbefaler den gjerne videre.

Etter at jeg har skrevet dette innlegget, har jeg lest noen blogginnlegg som omhandler nettopp denne boken, og jeg ser at det er svært blandede kritikker. Her kan du lese noen av dem: Ritaleser, Ibokhylla og Bokelskerinnen.

 

Boken vant jeg fra forlaget da de hadde en påskekonkurranse på Facebook. Denne samt de to neste i serien. Så flere anmeldelser av denne forfatteren kommer etterhvert.