Hjerteknuser av Geir Tangen

Geir Tangen brakdebuterte med Maestro i januar i fjor. Han ble hyllet av kritikerne og fikk mye oppmerksomhet. Rettighetene til boken ble også solgt til 15 land. Jeg var også en av de som likte Maestro veldig godt. Min omtale av boken finner du her. Tangen har vært kjent for de fleste innen bokbloggverdenen som Norges største krimblogger med bloggen bokbloggeir. Den bloggen eksisterer fortsatt, men nå ikke som bokblogg.

Forlagets omtale:
Ny sylskarp kriminalroman fra skaperen av den internasjonale suksessen Maestro.
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Vanskelig andrebok?
Man hører ofte at forfattere som har hatt stor suksess med sin første bok kan slite litt med den andre boken. Og det kan man vel si om Tangens bok. Jeg var en av dem som likte Maestro veldig godt, så forventningene til andreboken var relativt høye. Jeg sliter en del med språket i Hjerteknuser, det virker veldig oppkonstruert og lite naturlig. Det kan virke som Tangen har anstrengt seg veldig for å være morsom, og kommentarene hadde vært morsomme de, om det ikke hadde vært så altfor mange av dem. Så det vil jeg kanskje råde han til ved neste bok, å dempe litt på dette, og heller komme med noen få gullkorn om virkelig står frem fra resten av teksten.
En annen ting jeg reagerer på er været. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være strålende sol og skyfri himmel et sted i byen, mens fem minutter senere er det et forferdelig dårlig vær. Dette er detaljer som bør stemme overens, byen er vel ikke så stor at det kan være forskjellig vær i samme by? Dette oppdaget jeg et par ganger ihvertfall.
Karaktermessig syns jeg Tangen har laget et godt galleri, de fremstår som mennesker av kjøtt og blod, noe merkelig at en så pertentelig person som Lotte Skeisvoll plutselig kaster alle prinsippene sine på båten, men det kan kanskje skje om man er i så ubalanse som hun er og også føler seg urettferdig behandlet. Det skal bli spennende å se om handlingene hennes kommer og biter henne i baken.
Det skjer veldig mye i Hjerteknuser, så det er ikke en kjedelig side gjennom hele boken, kanskje litt mange handlingstråder å holde styr på, og litt mange karakterer. Men med litt konsentrasjon så går det. Boken avsluttes veldig spennende, og jeg er spent på hva det er som venter Viljar og Lotte i den tredje og siste boken i denne triologien.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Hjerteknuser
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 416
Terningkast: 3

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter som debuterte med boken Stryk meg over håret i 2012. Boken handler om en voksen kvinne som lider av bulimi. I 2015 kom boken Kledd Naken, det er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Den handler om voldtekt, og hvordan det påvirker offeret og de rundt henne. Matre jobber som lærer på ungdomsskoletrinnet ved siden av skrivingen. Etter at Kledd Naken ble gitt ut på et lite forlag høsten 2015, ble hun signert av Gyldendal som ga ut Kledd Naken i pocket i 2016. Skinnet bedrar er Agnes Lovise Matres første krimbok.

 

Forlagets omtale:
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.

Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette ferien – den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

 

Tok fra meg nattesøvnen.
Jeg er nesten tom for ord når jeg skal skrive om denne boken, boken som jeg satt lenge etter egentlig sengetid for å lese ferdig i går. Boken som ga meg hjertevondt og som ikke ville la hjernen hvile etter at siste linje var lest. Det er selvsagt siste del av boken som er mest intens, det er det jo i de fleste bøker, og særlig kanskje da i krimbøker. Men dette røsket skikkelig i sjela.

Men for å ta for meg karakterene i boken først, Bengt Alvsaker, lensmann, en skikkelig tafatt fyr når det kommer til mellom-menneskelige forhold. Jeg har til tider lyst til å riste skikkelig i han, få han til å gjøre det som er rett. Han trøbler veldig med forholdet til sønnen, han skyver stadig det han burde gjort for folk lenger forran seg. Men i lensmannsjobben er han en trygg leder.
Susanne Hauso er også en person med sammensatt personlighet, mye fra tidlig i livet som rir henne fortsatt. Jeg finner det merkelig at hun ikke ber om hjelp til det som skjer rundt henne som person, og at hun opererer på den måten hun gjør.
Lars Staupe er en skikkelig likandes fyr, han har jeg stor sans for, men vi har ikke kommet skikkelig under huden på han enda, men det kommer kanskje etterhvert.
Så har vi vesle Ina som har det så skrekkelig vanskelig hjemme, som bare vil at noen skal se hva det er som foregår, men sier ingenting selv. Jeg har så vondt av henne gjennom hele boken, og jeg får vondt i hjertet av å tenke på hvor mange Ina’er det fins der ute i Norge, i verden. Nydelig beskrevet av Matre, men å, så vondt å lese om.

Det er det som er med bøkene til Matre, hun skriver om det som skjer rundt oss hele tiden, her er det ikke seriedrapsmenn og ting som bare skjer på film. Det er nært, og det er vanskelig, og vi trenger påminnelser som dette. Det fins så mange Ina’er der ute som trenger at noen åpner øynene og ser hva de går gjennom hver eneste dag.

Vi kommer ikke utenom Matres kjærlighet til bygda Øystese, det er tydelig gjennom hennes beskrivelser av naturen, fjorden, fjellene rundt at dette er noe hun setter stor pris på. Jeg får virkelig lyst til å ta meg en tur til den vakre bygda etter å ha lest hennes beskrivelser av stedet. Så håper jeg at den gangen jeg kommer meg dit at Alvsaker kan ha ferien sin i fred og at det ikke skjer noe vondt mens jeg er der.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg et lesereksemplar, det har vært en stor leseropplevelse.

Tittel: Skinnet bedrar
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: 26.mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: 6

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Visning pågår av Sofie Sarenbrant

Sofie Sarenbrant er en svensk forfatter som har hatt stor fremgang de siste årene. Visning pågår er solgt til 10 land og har solgt i mer enn 1 million eksemplarer. I Sverige har hun gitt ut 7 bøker, mens Visning pågår er den første av hennes bøker som er utgitt på norsk, mens den er bok nummer tre i serien om Emma Skjöld.

Forlagets omtale:
Morgenen etter at familien Göransson har visning i idylliske Bromma i Stockholm, finner den seks år gamle Astrid pappaen sin brutalt drept i gjesterommet. Ingenting tyder på innbrudd, og drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver. Kan noen ha gjemt seg i huset etter visningen? Det eneste som kan tyde på det, er at Astrid påstår at en fremmed klappet henne på kinnet i løpet av natten.

Kriminalinspektør Emma Skjöld får saken. Hun tror at den avdødes kone kan stå bak drapet, og flere avsløringer forsterker mistanken hennes. Men da flere drap rammer familier som har vsning i det ellers fredelige boligområdet, snus alle teorier på hodet. Hva er det egentlig som foregår? Og hva er koblingen mellom ofrene?

God forteller
Sofie Sarenbrant er en helt ny forfatter her hjemme, i Sverige har hun jo som nevnt utgitt syv krimbøker der Visning pågår er den tredje i rekken. Siden det er den tredje boken om Emma Skjöld, så er det naturlig nok en del som har skjedd tidligere som vi som lesere ikke vet noe om. Men det skjer ofte at jeg hopper midt inne i en serie jeg ikke har lest noe av tidligere og det er sjeldent et problem. Så lenge forfatteren gir nok info for nye lesere, men ikke gjentar seg for mye for å irritere de som har lest tidligere bøker. Sarenbrant klarer ihvertfall det første, om hun er for gjentagende i forhold til tidligere bøker vet jeg jo selvsagt ikke.

Jeg syns Sarenbrant klarer å fange tiden vi lever i nå på en veldig fin måte, med utfordringer i samliv i henhold til at mange sitter med nesa stadig lenger og lenger ned i telefonen og de sosiale medier vi finner der. Hun skriver med god flyt og boken er lett å lese. Jeg vil stadig lese mer og mer om hva det er som virkelig skjer. Jeg tror lenge jeg vet hvem som står bak det grufulle drapet, men helt til sist, på de to siste sidene får jeg vite at jeg tar grundig feil. Jeg blir virkelig overrasket over den vendingen boken tar, men samtidig blir jeg veldig skuffet over at boken slutter på denne måten. Mer enn det kan jeg jo ikke si, da avslører jeg jo hele greia og ødelegger for de som vil lese boken.

Jeg liker boken veldig godt, men jeg syns ikke boken skiller seg veldig ut blant mange andre krimutgivelser. Det er en bok man koser seg med i nuet, men som nok ikke setter seg i minnet så lenge etter at den er ferdiglest. Men for all del, det er en fin krimbok å kose seg med ute i solen eller i sofakroken.

 

Takk til forlaget som har sendt meg forhåndseksemplar.

Orginaltittel: Visning pågår
Norsk forlag: Korall Forlag (Cappelen Damm)
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2014
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Forliset av Frode Granhus

Frode Granhus er en norsk forfatter som er nominert til både Riverton- og Bokhandlerprisen. Han debuterte med Hevneren i 2003, men slo ikke skikkelig gjennom før han utga Malstrømmen i 2010. Etter dette har han gitt ut tre andre bøker om Rino Carlsen før han i år er ute med Forliset. Dette er første gang jeg har lest noe av Granhus.

Forlagets omtale
De fleste holder seg innendørs i sprengkulda som har festet grepet om Lofoten, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold.

Rino Carlsen får etterhvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre.

På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

Spennende bekjentskap

Jeg har hatt litt lesetørke den siste tiden, jeg har riktignok lest en bok til siden sist jeg blogget, men har ikke funnet riktig flyten i lesingen før i går igjen, så nå håper jeg det varer.

Det er ikke Forliset sin skyld at det har gått litt trått med meg i det siste, for boken har virkelig god flyt. Det er alltid spennende å lese forfattere som har fått mye skryt og oppmerksomhet for bøkene sine, og man selv ikke har fått lest noe av forfatteren enda. Men jeg kan si det slik at jeg ikke ble skuffet.
Granhus skriver så levende om naturen, kulden og folkene i det lille kystsamfunnet at man blir veldig revet med. Jeg vet ikke om det har sammenheng, men gjennom hele boken blir det beskrevet en sprengkulde uten like, og hva har jeg gjort i dag? Jo, jeg har frosset hele dagen.

Når det kommer til plottet, så er det ganske finurlig, men jeg skulle ønske at jeg ble mer overrasket mot slutten av boken. Jeg hadde forstått sammenhengen, minus en liten detalj, i ganske god tid før jeg lukket boken etter siste side. Jeg liker at man holder kortene til brystet nesten helt til siste side når jeg leser krim. Det syns jeg ikke Granhus fikset helt her. Så det kunne med fordel vært litt annerledes. Når det er sagt, så hadde jeg mange fine timer sammen med Rino Carlsen, som forøvrig virker som en skikkelig fin fyr.
Anbefaler gjerne boken videre, men husk å sett på deg ullsokker og ullgenser mens du leser.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Ta gjerne en titt innom noen andre bokbloggere dersom du vil lese flere omtaler av Forliset. Tine, Bjørn og Berit har også skrevet litt om boken.

 

Tittel: Forliset
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 314
Terningkast: 4

Sekten av Michael Katz Krefeld

Mikael Katz Krefeld er en dansk forfatter som er født og oppvokst i København, Han har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Han har solgt over 150 000 bøker i Danmark og er utgitt i 19 land.

 

Forlagets omtale:
Ravn får en tilsynelatende lettløst sak i fanget da han hyres inn av den velstående direktøren Ferdinand Mesmer for å finne hans forsvunne sønn Jakob. For ti år siden grunnla Jakob Mesmer den skandalerammede sekten «Guds utvalgte».

Så kommer det frem at Ferdinand Mesmer allerede har hatt en privat etterforsker på saken. Vedkommende ga opp arbeidet under mystiske omstendigheter. Ravn skjønner at denne saken dreier seg om noe langt mer enn en forsvunnet person.

Ravn klarer å lokalisere Jakob og hans siste disipler på et øde sted som er nærmere helvetet enn det paradiset Jakob har lovet menigheten. En fryktelig hemmelighet i Ferdinand og Jakobs felles fortid avdekkes. Den får katastrofale følger for alle som befinner seg i nærheten.

 

Forrykende slutt
Sekten begynner litt forsiktig, jeg syns det tar lang tid før handlingen tar seg opp, så han mister nok en del av de leserne som kun gir boken 50-100 sider før de eventuelt gir opp boken. Men med den avslutningen det er på denne boken, er det absolutt verdt å lese resten.
Boken har korte kapitler, så selv om handlingen ikke er så stor i begynnelsen av boken, så er det likevel et godt driv i teksten.
Sekten er bok nummer tre i serien om privatetterforskeren Thomas «Ravn» Ravnsholdt. Man får noe informasjon om livet til Ravn tidligere, blant annet om drapet på Ravns samboer tre år tidligere. Ellers er det lite vi blir kjent med karakterene. Det er stort sett Ravn og hunden Mølle som er sammen, men Ravn har også noen venner som dukker opp med jevne mellomrom. Disse blir som bipersoner å regne, men det virker som interessante karakterer om forfatteren velger å utvikle de litt mer.

Det tar nesten halve boken før handlingen tar seg opp og det blir litt spennende, det er i hovedgrunn det som gjør at Sekten ikke får høyere terningkast.
Sekten har et veldig spennende tema, det er ikke så ofte man hører om så ekstreme sekter som «Guds utvalgte» her i denne delen av verden, men historien viser jo at det skjer fra tid til annen, og da helst i USA. Men hvordan en person kan klare å hjernevaske så mange mennesker er for meg veldig skremmende og interessant.

Boken er absolutt verdt å lese, men jeg kunne ønsket meg litt mer spenning i begynnelsen slik at man fikk en mer iver etter å lese.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Orginaltittel: Sekten
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 (Danmark)
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 382
Terningkast: 4

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6