Dødstimen – Jaran Dammann

Jaran Dammann er en norsk forfatter som tidligere har gitt ut fem humorbøker. I 2012 debuterte han skjønnlitterært med krimromanen Mørkets ansikt. Dette var bok nummer en i en serie om Lensmann Georg Bråten. Dødstimen er gitt ut i år (2018) og er bok nummer to i serien. Dødstimen er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Sammendrag:
En alvorlig ulykke der en buss kjører utenfor autovernet og styrter nedover fjellsiden skjuler egentlig et drap på en ung jente. Hun lir dyttet utenfor en fjellskrent nettopp da bussen kommer kjørende. Bussjåføren prøver å kjøre unna, men kolliderer istedet med en personbil og styrter da nedover fjellsiden. Alle i bussen unntatt en liten jente omkommer. Dette er starten på en lang rekke tragiske hendelser i den vesle byen i Valdres.
Uteliggeren Claus havner midt oppe i saken, men da han prøver å finne ut av hva som skjer blir han dratt ytterligere inn i saken. Han flykter innover fjellet med både politiet og en annen skremmende person etter seg. Klarer Claus å komme seg unna forfølgerne? Og er det egentlig noen som klarer å nøste opp i alt det som skjer? Midt oppe i store uoverensstemmelser blant lensmannskontorets ansatte skal de samtidig løse mer enn et drap.

Spennende krim i høyt tempo
Jaran Dammann tar oss med til naturskjønne omgivelser når vi får lese om fjellene og dalene i Valdres, med Fagernes i sentrum for hendelsene. Det er mange korte kapitler, så tempoet er høyt og jeg som leser blir hele tiden drevet fremover.  Det er litt rusk her og der, men ellers syns jeg dette var en spennende krim. Noen av karakterene virker kanskje ikke så troverdige, og andre skraper man bare litt i overflaten på. Men med dette høye tempoet, og en lensmann som er en likandes kar kan jeg ikke annet enn å anbefale denne krimboka. Jeg leste den nesten i et strekk, var bare så vidt jeg fikk lagt fra meg boka så jeg fikk sovet noen timer i natt. Jeg håper vi får flere bøker om Georg Bråten og at det ikke tar seks år før neste utgivelse.

 

Andre bloggere om Dødstimen: Tine, Anita og Bjørn 

 

 

Tittel: Dødstimen
Først utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Reklamer

Rivertonvinnernes beste krimnoveller

Baksidetekst:
En antologi med 10 krimnoveller skrevet av Norges beste krimforfattere. Alle forfatterne er vinnere av den gjeve Rivertonprisen. Her kan du lese både gamle og nyere fortellinger. Forordet er skrevet av president i Rivertonklubben, Tom Egeland, og boken er også laget i samarbeid med Rivertonklubben.

Rivertonprisen er en pris som årlig (med unntak av 1977 og 1984) blir gitt til beste norske kriminallitterære verk. Prisen er blitt delt ut siden 1973.

Rivertonvinnerne som har bidratt til denne novellesamlingen er Vidar Sundstøl, Gunnar Staalesen, Karin Fossum, Tom Egeland, Chris Tvedt, Tom Kristensen, Torkil Damhaug, Unni Lindell, Jon Michelet og Kim Småge.

 

God påskekrim
Jeg er ikke så vant med å lese noveller, og enda mindre krimnoveller. Men jeg har lest med stor fornøyelse gjennom det meste av novellesamlingen. Det er ikke alt jeg liker like godt, men alt i alt har dette vært en god leseropplevelse. Det som ofte trekkes frem ved noveller, er at de gjerne passer godt for de som ikke leser så mye. Og det er jeg til dels enig i, men på en annen måte heller ikke. Noveller er en helt annen sjanger enn annen skjønnlitteratur. Ofte er avslutningen helt åpen slik at det blir opp til leseren å fundere videre på hva som egentlig skjedde. Det passer kanskje ikke for alle? Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker best tekster der avslutningen er satt av forfatteren, for uansett hva jeg tenker og tror, så er det ikke sikkert at det er sammen meningen som forfatteren har. I denne novellesamlingen er det litt av hvert, noen av novellene er veldig åpne, mens andre har en skikkelig avslutning, mens andre igjen står igjen med et par forskjellige slutter.

Men som sagt, alt i alt, så var dette en fin opplevelse, så ta gjerne med novellesamlingen på påskeferie. Er du mest opptatt med å gå på ski og spise appelsiner, så har du kanskje tid til en novelle imellom turene?

Tittel: Rivertonvinnernes beste krimnoveller
Utgitt: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Sjanger: Krim/noveller
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 276
Terningkast: 4

Lewismannen av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset, første boken i trilogien, oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis. Jeg leste Svarthuset tidligere i år, omtalen av den boken kan du lese her.

 

Sammendrag:
Fin Macleod har brutt opp i Edinburgh og er tilbake på Isle of Lewis. Der har han planer om å restaurere det gamle huset til foreldrene sine. Han bruker også tid på å bli kjent med sønnen sin som han fikk sammen med ungdomskjæresten Marsaili.
Et annet sted på øya blir det funnet et lik mens en familie er ute og kutter torv som de skal bruke som brensel. Liket  er godt bevart, men det bærer likevel preg av å ha ligget i torven lenge. Det blir tidlig klart at mannen i torven er i slekt med faren til Marsaili, men på grunn av at han lider av demens er det ikke lett å få noen gode svar fra ham. Fin får tillatelse av Marsaili til å nøste opp i historien til faren, han får snart vite at  Marsailis far ikke er den de alltid har trodd at han var.

Spenning med et særdeles vakkert språk.
Det første jeg må påpeke om Lewismannen er språket. May skriver så vakkert om naturen og klimaet på Isle of Lewis at man, om det ikke hadde vært for den fraværende vinden, føler at man er der selv. I tillegg så er han mester i å beskrive mellommenneskelige relasjoner på en måte som griper leseren. Det er først og fremst Mays måte å skrive på som gjør disse bøkene så utrolig gode. Man får sympati og omsorg for både Fin Macleod, Marsaili og hennes far, Tormod Macdonald. Og da særlig kapitlene skrevet i jeg-form, som er stemmen til Tormod. Det er så sårt og vondt å lese tankene og minnene til den demensrammede mannen.
Plottet i seg er også glimrende, selv om det spiller litt annenfiolin. Jeg klarte ikke å se sammenhengen før det ble forklart gjennom en meget adrenalinfylt slutt.

Etter denne anmeldelsen er det vel ikke så overraskende at jeg anbefaler denne boken videre. Jeg gleder meg stort til siste del av denne trilogien som kommer ut i mars.

Andre bloggere om Lewismannen: BokbloggBerit, Myriams boble og Artemisias verden,

 

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Lewismannen
Orginaltittel: The Lewis man (L’Homme de Lewis)
Først utgitt: 2011
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 311
Terningkast: 5 (nesten 6)

Svarthuset av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter og manusforfatter. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike der han nå er bosatt. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis.

Sammendrag:
Fin Macleod sliter etter at sønnen hans døde i en bilulykke, men sjefen hans setter hardt mot hardt. «Enten kommer du tilbake i jobb nå, ellers har du ingen jobb å komme tilbake til.»
Før ulykken til sønnen, etterforsket Macleod et drap i Edinburg der offeret har fått skåret over buken etter at han var hengt. Nå har det skjedd et lignende drap på Isle of Lewis og politiet på øya har bedt om hjelp fra fastlandet. Isle of Lewis er øya Fin Macleod er vokst opp på og som han regelrett rømte fra da han skulle begynne å studere. Kun en gang etter det har han vært tilbake på øya, og det var i tantens begravelse kun måneder etter at han dro første gang.
Øya og alle menneskene fra fortiden bringer minner frem i lyset som Macleod helst skulle  ønsket hadde blitt i glemselen.

 

Oppsummering:
Jeg har lest mange gode ord om Svarthuset før jeg leste den selv, og det var noe av grunnen til at jeg kjøpte den også. Og den innfrir så absolutt. Jeg har store planer om å lese resten av triologien også.
Peter May er en mester i å beskrive både mennesker og miljøet rundt dem. Noen ganger er kanskje beskrivelsene litt i overkant. Det er blant annet et langt avsnitt der han beskriver obduksjonen av drapsofferet, og den seansen er veldig billedlig beskrevet, så det kan være litt vanskelig å lese om. Men ellers er det jo en fryd å lese hans beskrivelser. Det er nesten som å være tilstede sammen med Fin og resten av folkene på Isle of Lewis.
Krimgåten og etterforskningen av den får veldig liten plass i denne krimboken. Tilbakeblikk på barndommen og ungdomstiden til Fin får desto mer plass, så jeg vil nesten kalle boken en roman istedetfor krim. En roman med en liten dæsj krim. Men det er likevel veldig interessant å lese og det blir aldri kjedelig. Men de siste sidene er ekstremt spennende og nervepirrende.

Andre bloggere om Svarthuset: Artemisias Verden, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, BokbloggBerit, Myriams Boble.

Tittel: Svarthuset
Orginaltittel: The Blackhouse/L’lle des chasseurs d’oiseaux
Først utgitt: 2009
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 437
Terningkast: 5

 

Inntrengeren av Tana French

Tana French er en amerikansk-irsk forfatter bosatt i Irland. Hun debuterte i 2007 med krimromanen In the woods (Skogen).  French mottok  Edgar Award for Best First Novel og en rekke andre priser for hennes debut. Inntrengeren er bok nummer 6 fra French og er den første boken jeg har lest av henne.

 

Sammendrag: 
Aislinn Murray levde tilsynelatende det perfekte liv. Hun ser ut som alle menns drømmedame, leiligheten hennes er som tatt rett fra et interiørblad. Det er dette etterforskerne Antoinette og Steve tenker der de står og ser seg rundt i leiligheten hennes, og hun ligger der død. Hun har dekket på til en romantisk middag for to, pyntet seg og leiligheten er strøken.
Etterforskerne mistenker straks mannen som skulle komme på middag, men det er noe i denne historien som ikke stemmer.

Litt omstendig.
Det er lenge siden jeg har lest og blogget nå. Tror det var i slutten av november jeg leste og blogget sist. Men nå håper jeg at jeg er back on track igjen.

Når det kommer til Inntrengeren har jeg noen ting jeg vil si noe om. For det første så kunne boken med fordel vært litt kortere. Det er en del av sidesporene der som kunne vært viet mindre tid eller fjernet helt for å få mer fremdrift og intensitet i boken. For det syns jeg denne boken mangler, intensitet. Kapitlene er for lange, selv liker jeg ganske korte kapitler. Litt fordi da er det lettere å finne naturlige pauser, for det er jo sjelden slik at man har mulighet til å lese en bok i et strekk. Den andre grunnen for at jeg liker kortere kapitler er at det da ofte blir et helt annet tempo i handlingen.
Når det kommer til etterforskerne i denne boken (serien) så fremstår de som alt annet enn profesjonelle. De lever med hodet i skyene mye av tiden, kommer med søkte teorier helt ut av det blå. Jeg syns det er merkelig med tanke på at disse skal være gode etterforskere, dog undervurderte av resten av avdelingen. Det er dette som kommer frem av omtalen av de andre politimennene på drapsavdelingen, men ut ifra Antoinette og særlig Steve’s fabuleringer og prioriteringer i denne saken så ser det ikke ut som de blir undervurdert i det hele tatt.
Dette er saken i 2/3 av boken, mens i den siste delen blir det både mer tempo, mer spenning og mindre hodet i skyene enn tidligere.

Alt i alt syns jeg dette er en helt grei krimbok, men dessverre ikke en som når helt opp for meg. French skriver godt, men kunne kanskje fått litt hjelp til å lage en historie med litt mer tempo og fart i.

Andre bloggere om Inntrengeren:
Heartart og Bjørnebok har vært rausere enn meg med deres omtale. Les gjerne deres omtaler også.

 

Tittel: Inntrengeren
Orginaltittel: Trespasser
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Line Gustad Fitzgerald
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 538
Terningkast: 4

Rett bak deg – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USA’s største krim-forfattere. Med utgivelser i 30 land og over 22 millioner trykte bøker, er hun en forfatter å regne med i resten av verden også. Gardner har solgt mye bøker i Norge over flere år, Rett bak deg er hennes tyvende bok som er oversatt til norsk.

 

Omtale fra forlaget: 

Hvor langt ville du gått for å beskytte dine nærmeste?

Første gang broren til Sharlah drepte, gjorde han det trolig for å redde livet hennes. For åtte år siden slo Telly faren deres ihjel med et balltre. Nå er Sharlah tretten år og i ferd med å bli adoptert av FBI-agent Pierce Quincy. Da en ung mann går berserk med skytevåpen på en bensinstasjon og tar livet av to personer, dukker storebroren Telly opp i søkelyset igjen.
Hva har skjedd med broren til Sharlah? For å beskytte adoptivdatteren starter Pierce en intens jakt på den desperate gjerningsmannen. Og Sharlah må selv velge: om hun skal flykte for livet, eller møte ham som følger rett bak henne.

 

Intens spenning
Dette er første gang jeg leser noe av Lisa Gardner. Og for et spennende bekjentskap dette ble. Dette var bok etter min smak. Virkelig.
Rett bak deg er en mellomting mellom en tradisjonell krim og psykologisk thriller. Vi følger etterforskningen og jakten på gjerningspersonen, men samtidig får vi en spennende og intens fortelling om hvordan en vanskelig barndom kan påvirke barna i lang tid fremover, og hvordan skjulte hemmeligheter har en tendens til å komme tilbake å bite deg i rompa.
Selve historien blir fortalt av tre forskjellige. Vi får lese Sharlahs fortelling om hvordan hun opplever dette, den delen er skrevet i første person. Hoveddelen er fortalt i tredje person, og så får vi lese om Tellys opplevelser. De kapitlene er skrevet i kursiv, så det er veldig lett å skille på de forskjellige vinklene.
Jeg syns Gardner har skrevet en utrolig spennende bok. Den beste jeg har lest på en stund. Hun har tenkt ut en passe innviklet sak, man begynner etterhvert å se konturene av hva det kan handle om etterhvert som historien skrider fremover. Men det er ikke før i siste del man får det fulle bildet.
Som dere skjønner så var dette en bok helt etter min smak. Jeg satt oppslukt fra første til siste side.

Rett bak deg er åttende bok i FBI-profiler serien til Lisa Gardner. Det er mange år siden sist bok kom ut, og jeg følte ikke at jeg har mistet informasjon ved at jeg ikke har lest de første bøkene før jeg startet på denne.

Boktimmy har lest og skrevet om Rett bak deg, hans omtale finner du her.

Tittel: Rett bak deg
Orginaltittel: Right behind you
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Linda Marie Vikaune
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 398
Terningkast: 6

Guden av Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en norsk forfatter som tidligere jobbet med salg og salgsadministrasjon, men skriver nå på heltid. Han debuterte i 2003 med krimromanen Skyggejakten. Guden er bok nummer 10 i serien om Ole Vik og Cecilie Hopen. Selv oppdaget jeg ikke bøkene til Jørgen Jæger før Monster i 2015, men har siden lest både Fortielsen og Stemmen.

 

Fjellberghavn 1. juni: Ordførerern i bygda har annonsert en stor kunngjøring på torget denne dagen, så store folkemengder har samlet seg for å høre hva hun har å si. På politistasjonen er Cecilie Hopen og de andre på jobb som vanlig da de hører et stort drønn. Ved nærmere undersøkelser finner de ut at noen har kjørt en dumper inn i porten til garasjen på politihuset og en bil sperrer inngangen. De er sperret inne. Da det på samme tid blir avfyrt skudd midt i folkemengden på torget bryter panikken ut. Det hjelper lite at skytteren ropte «Allahu akbar» før han løsnet skudd. Skytteren drar fra stedet, men rett etterpå sprenges de to minibankene i bygda. Dette er starten på en ekstremt intensiv jakt på forbrytere Fjellberghavn ikke har opplevd maken til. Cecilie kobler inn Kripos med det samme, de har ikke folk eller kunnskap nok til å etterforske dette på egen hånd.

 

Spennende og godt uttenkt plott.
Guden starter bokstavelig talt med et brak, og det er noe av det jeg liker så godt med de bøkene jeg har lest av Jæger, de fanger leseren fort med at spenningen starter iløpet av noen sider. Det skal sies at persongalleriet blir noe stort og noe flatt i denne tiende boken om Cecilie Hopen. De som blir mest levende i denne historien syns jeg er Reka og jentungen hans Sol. De har både dybde og substans, mens på de andre så blir de ikke så levende fremstilt som man kanskje kunne ønske. Men på tross av dette er dette en veldig god krimbok, og jeg gir den terningkast fem. Først og fremst for fremragende spenning og godt uttenkt plott. Det er det viktigste for meg når jeg leser krim. Historien skal drive meg fremover sidene og jeg skal ikke skjønne hvem som står bak før det bare er noen sider igjen. Dette lykkes Jæger med så godt at det står til høy karakter.
Mange omtaler er skrevet og terninger er trillet den siste tiden. Her kan dere få lese hva noen av mine bokbloggkolleger har skrevet om Guden.
Lilla sjel, Betraktninger, Born to be a reader, Bjørnebok og Tine sin blogg.

Siden Guden endte i en cliffhanger blir det spennende å se hvordan det går med Cecilie Hopen, Ole Vik og alle de andre vi kjenner i Fjellberghavn. En ting er sikkert, og det er at jeg skal lese neste bok av Jørgen Jæger også. Så kanskje jeg har klart å lese de andre bøkene i serien før den kommer ut?

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Tittel: Guden
Forlag: Juritzen forlag
Sjanger: krim
Utgitt: 14.9.2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar gitt av forlaget
Antall sider: 491
Terningkast: 5