Glassvinge – Katrine Engberg

Jeg har fått «Glassvinge» som lesereksemplar fra forlaget Capitana, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om den. Jeg har selvsagt ikke mottatt noen kompensasjon for denne bokomtalen. 

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte med «Krokodillevokteren» i 2017 og i 2018 kom «Blodmåne». «Glassvinge» er tredje bok om etterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner i Københavnspolitiet.

Omtale fra forlaget:
Det er høst i København…
… og regnet pisker mot bakken. I en av byens mange fontener oppdager man liket av en naken kvinne. På kroppen finner politiet en underlig samling små, symetriske kutt, som det skal vise seg at har ført til kvinnens død. Hun har rett og slett forblødd. Og politiet står ovenfor en drapsmetode de ikke tidligere har sett.
Etterforskningen fører Jeppe Kørner til helsevesenet – der omsorgen er stor og påkrevd og ambisjonene skyhøye. Sporene leder frem til en hendelse som førte til at en privat omsorgsbolig ble stengt. Men de som kan vite noe om hva som egentlig skjedde, er enten forsvunnet, døde eller snakker ikke. Etterforskningen blir stående på stedet hvil, mens det dukker opp enda et lik i en fontene.
Jeppes partner, Anette Werner, er i fødselspermisjon, men klarer ikke holde seg unna etterforskningen og forfølger sine egne ideer, uten etterforskningsledelsens vitende. At det skal bli farlig å operere alene, er ikke i Anettes tanker før det er for sent.

Deilig dansk krim
Nå er dette min tredje bok i denne serien om Jeppe Kørner og Anette Werner. Det skjer ikke så veldig ofte at jeg klarer å starte med bok nummer en i en slik krimserie, men denne gangen har jeg altså klart det. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer fan av både Werner og Kørner. I «Glassvinge» føler jeg at vi blir enda bedre kjent med disse to. Det er nok mange som ikke er så glad i når det blir en del privatliv i slike krimbøker, men jeg liker det godt. Så lenge det ikke overskygger den egentlige handlingen i boken, og de syns jeg ikke det gjør her. Men den aller beste karakteren i Engbergs bøker, er uten tvil Esther de Laurenti, henne kunne jeg gjerne tatt noen glass vin med. For en herlig dame. Jeg håper forfatteren er litt mer grei med henne i neste bok.
Engberg fokuserer i boken på forhold i private psykiatriske helseinstutisjoner. Det er meget interessant lesing, men kan selvsagt ikke leses som faktiske hendelser. Krimgåten er finurlig skrudd sammen, og jeg måtte selvsagt google både drapsvåpen og drapsmåte. Håper virkelig ikke politiet begynner å sjekke googlehistorikken min.
Boken har godt med fremdrift og driv, og særlig på slutten, som det seg hør og bør, er det ganske så spennende. Jeg likte denne krimboka veldig godt, stort pluss for utradisjonelle drapsmetoder og fokus på psykiatri.

Tittel: Glassvinge
Orginaltittel: Glasvinge
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Capitana
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Blodmåne – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte tilbake i 2006, men i 2016 ble hennes første krimbok utgitt i Danmark. Jeg leste Krokodillevokteren tidligere i år, og har nå lest hennes andre bok i serien om Anette Werner og Jeppe Kørner.

Omtale fra forlaget:
Det er iskald vinter i København når politibetjent Jeppe Kørner kommer tilbake etter en lang ferie. Han har ny livsglede og en svært ung kjæreste med seg hjem, men det tar ikke lang tid før den danske vinterkulden tar knekken på feriestemningen.
En mann blir funnet død i en snøfonn i Ørstedparken. Politiet tror det dreier se om en hjemløs som har frosset ihjel. Da det viser seg at mannen har blitt myrdet på bestialsk vis og er en kjendis i moteverdenen, må de revurdere saken.
I Blodmåne overtar Jeppe og hans kollega, Anette Werner, drapsetterforskningen. Jeppe kjente ikke den drepte mannen, men det gjorde hans gode venn, skuespilleren Johannes Ledmark, som nå ser ut til å være forsvunnet i løse lufta. Er Jeppes beste venn i fare eller skyldig i en  forbrytelse?
Tingene er ikke alltid som de ser ut. Det vet den pensjonerte snushanen Esther de Laurenti bedre enn noen annen. Hun starter derfor sin egen etterforskning.

 

Litt tam
Blodmåne er Katrine Engbergs andre krimroman, og til tider kan det føles som om hun brente det meste av kruttet i Krokodillevokteren. For her syns jeg det er mindre av alt. Mindre driv, Esther er mindre eksentrisk og Anette Werner er mindre irriterende. Og jeg syns det er mindre spenning. Til tider er det mest spennende om Anette Werner får hjerteinnfarkt eller ikke.
Det er ikke det at jeg ikke likte Blodmåne, det gjorde jeg, men etter Krokodillevokteren hadde jeg forventet mer futt. Motivene bak drapene, er ganske klassiske, men gjennomføringen er ny, og jeg kan nok ikke se på enkelte rengjøringsmidler på samme måte igjen.
Blodmåne er vel verdt å lese, men jeg håper på litt mer liv i hennes neste bok.
Slutten på boken var veldig åpen, og det likte ikke jeg. Skal selvfølgelig ikke gå mer inn på det, men jeg skulle ønske Engberg hadde valgt en annen slutt.

Tusen takk til Goliat Forlag som sendte meg et eksemplar av boken.

Tittel: Blodmåne
Orginal tittel: Blodmåne
Først utgitt: 2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 369
Terningkast: 4