Nada – Hanna Stoltenberg

Hanna Stoltenberg er en norsk journalist og forfatter. Hun har tidligere jobbet som frilansjournalist for blant andre Aftenposten og Morgenbladet. «Nada» er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en jobb hun aldri har drømt om, en datter hun sjelden kontakter og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men da datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne.
«Nada» er en roman om introspeksjon og selvbedrag, meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om å lengte etter renhet i en kaotisk verden – og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv, kan virke for andre.

God debut
Jeg hadde ingen forventninger eller forhåpninger til «Nada» da jeg begynte å lese boken. Men nå som jeg skal skrive en omtale av boken selv, ser jeg at boken har fått strålende anmeldelser. Og jeg er til dels enig med anmelderne. Dette er en god debut, jeg vil nok kanskje ikke kalle den fantastisk, men den er godt skrevet. Språket flyter fint, det er noen fine formuleringer og relasjonen mellom Karin og datteren Helene. Det jeg gjerne skulle sett mer av, er en dypere beskrivelse av dette forholdet. Litt mer konfrontasjon, men igjen, den manglende konfrontasjonen er vel ganske beskrivende av mor/datter forholdet. Noe av det som ødelegger boken og historien litt for meg, er slutten. Den er veldig passiv. Så dette trekker dessverre ned en del etter min mening. Men alt i alt er dette en bra debutroman, og det skal bli spennende å følge Stoltenberg videre i forfatterkarrieren.

Tittel: Nada
Utgitt: 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 4

Reklame

Meningen med Rus – Øystein Skjælaaen

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi med tema fellesskap rundt morgenpilsen. Han har skrevet om rus i en rekke tidsskrifter og fagbøker. «Meningen med rus» er hans første bok for allmennmarkedet. (Biografien er hentet fra omtalen av forfatteren i «Meningen med rus»)

Omtale fra baksiden av boken:
Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være.
Øystein Skjælaaen har forsket på  og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer «Meningen med rus» våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.

Interessant om rusbruk og rusmisbruk
Først av alt vil jeg si at jeg ikke har noen forutsetninger for å bedømme det faglige i denne boken. Jeg har ikke mer kunnskap om temaet enn det jeg har lest meg til, min egen erfaring med alkohol fra tenårene og frem til i dag. Og en ekskjæreste fra mange år tilbake som gjerne puttet i deg det han kunne få tak i av diverse piller og pulver. Men bortsett fra det, har jeg ikke noen nær kjennskap til misbruk av rusmidler, men jeg vet det er mange som blir veldig påvirket av dette.

Jeg syns boken til Øystein Skjælaaen er veldig informativ, godt oppbygget der han er innom både bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Litt historie om bl.a alkohol, opioder og cannabis. Jeg reagerer dog på det han skriver om mdma, et stoff han mener er helt ufarlig, der det er umulig å ta overdose blandt annet. Dagen etter at jeg leste ut denne boken leser jeg en overskrift på vg.no der en ung gutt har tatt overdose av mdma og omkommet. Det skal sies at jeg ikke har lest saken da jeg ikke har pluss abbonnement i den avisen. Men jeg finner det litt merkelig at han kan komme med denne påstanden. Ellers likte jeg boken godt, jeg lærte en god del nytt, og jeg tror at andre lesere også kan ha glede av å lese.

Tittel: Meningen med rus
Utgitt: 24.juli 2019
Forlag: Res Publica
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 165
Terningkast: 5

Helvete – Erlend Loe

Erlend Loe er en norsk forfatter som debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Han har siden den gang utgitt en rekke romaner, barnebøker i tillegg til flere manus til både film og teater. Du kan lese mer om Erlend Loe og hans forfatterskap her.

Sammendrag:
Nyskilte Rakel har flyttet fra eneboligen hun delte med eksmannen og blitt nedgradert til et rekkehusmenneske. Hun og eksmannen deler på å ha barna annenhver uke. En dag Rakel graver i hagen ved rekkehuset sitt oppdager hun en luke som skuler en trapp. Hun går prøvende ned trappen og havner til sin store overraskelse i Helvete. I forhallen til Helvete kan hun kjøpe billetter, hun tar av seg skoene og får utdelt tøfler. I Helvete kan man rusle rundt og se på hvordan menneskene som har havnet der blir pint, man kan kjøpe mat og drikke, og man kan til og med mate Satan selv. Men Satan er ikke på noen måte slik hun har forestilt seg, han er til og med ganske kjekk.

Herlig humoristisk
Jeg har aldri lest en eneste bok av Erlend Loe, ikke før nå. Jeg har jo i alle år så og si bare lest krim, men har i de siste årene lest mye annet selv om jeg fortsatt leser mest krim.
Så til denne lille boken, Helvete. Den er på bare 134 små sider, men den rommer mange humoristiske øyeblikk. Det er særlig beskrivelsene av Satan og hans søster Gud som får meg til å trekke på smilebåndene flere ganger. For å ikke snakke om den noe nevrotiske Jesus, som har blitt litt ødelagt av Guds oppdragelse. Jeg koste meg veldig med Helvete den lille stunde det tok å lese den. Anbefales virkelig.
Romanen er forøvrig illustrert av Kim Hiortøy.

Tittel: Helvete
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 134
Terningkast: 5

Gjemsel – Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell er en norsk krimforfatter fra Fredrikstad. Han debuterte med romanen «Pus» i 2009, og hans første krimbok, Tysteren i 2010. Jeg har lest alle hans krimbøker, men det er bare «Lykkejegeren» som er omtalt på bloggen. «Gjemsel» er hans sjette bok i serien om Anton Brekke.

Forlaget om boken:
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

En av hans beste
Lykken var stor da jeg tidligere i august oppdaget «Gjemsel» i bokhandelen i Fredrikstad der jeg var på ferie. Det føltes helt riktig å sitte på en hytte i nærheten av Fredrikstad og lese den sjette boken om Anton Brekke og hans partner Magnus Torp, som nå har fått seg jobb i Kripos sammen med Brekke. Jeg begynte egentlig på denne omtalen med en gang vi kom hjem fra tur, men det skjedde så mye de siste ukene av skoleferien til guttungen at jeg ikke fikk mulighet til å fullføre.
Jeg har likt alle bøkene til Jan-Erik Fjell fra jeg leste «Tysteren» i 2014, og «Gjemsel» er ikke noe unntak. Jeg syns Anton Brekke har dempet seg litt i de to siste bøkene. Han er ikke like breial og ufordragelig som han var i de første bøkene, men han er fortsatt en smule breikjefta. I «Gjemsel» får Magnus Torp en enda større rolle enn det han har hatt i de tidligere bøkene. Brekke selv er satt litt ut av spill av sine problemer med understellet.
Fjell bruker den samme oppskriften i Gjemsel som han har brukt i de tidligere bøkene. Vi får lese om dagens sak, der rømlingen Stig Hellum er mistenkt for drap, og også om en historie for flere år siden som blir fortalt av Nathan Sudlow. Han forteller endelig sin historie bare noen timer før han skal henrettes. Om det er noe jeg skal sette fingeren på, så er det at Fjell gjerne kunne gått enda mer i dybden i fortellingen fra USA og på hans tur på Hurtigruten mange år tidligere. Men alt i alt er dette en krimbok som oppfyller alle mine ønsker. Gleder meg allerede til neste bok. Håper vi ikke må vente like lenge på den.

Andre bloggere som har skrevet om «Gjemsel»: Tine og Bjørn.

Tittel: Gjemsel
Utgitt: August 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt selv
Format: Innbundet
Antall sider: 447
Terningkast: 6

Menn som hater kvinner – Tegneserieroman – Stieg Larsson/Denise Mina

Stieg Larsson fikk utgitt sin Milleniumtrilogi posthumt, og de tre bøkene ble en stor suksess. I tillegg til de tre krimbøkene, ga han ut flere sakprosabøker.

Denise Mina er en skotsk forfatter som har gitt ut flere kriminalromaner. Hun har bearbeidet Stieg Larssons bøker, og skapt manuset til disse tegneseriebøkene.

Bøkene er illustrert av Leonardo Manco og Andrea Mutti.

Omtale fra forlaget:
Del 1:
Henrik Vanger klarer ikke å få fred i sjelen før han får vite hva som skjedde med hans unge slektning Harriet Vanger. Hun forsvant sporløst for førti år siden, og Henrik er overbevist om at hun er myrdet. Han vil engasjere den kjente journalisten Mikael Blomkvist for å grave i saken, men han vil først forsikre seg om at Blomkvist er rett mann for oppgaven. Derfor settes privatetterforskeren Lisbeth Salander til å finne ut mer om Blomkvists bakgrunn og evner. Det blir begynnelsen på en saga om skjulte hemmeligheter, vold og overgrep…

 

Del 2:
Journalisten Mikael Blomkvist ble ført bak lyset og rundlurt, derfor er han intenst opptatt av å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Nå er han engasjert for å løse en femti år gammel forsvinning. Men saken fører han inn i stadig nye blindspor, og han får den svært spesielle privatetterforskeren Lisbeth Salander til å hjelpe seg. Etterforskningen avslører en sak som kanskje er større enn noen trodde – er de på sporet av en eller flere seriemordere? Mordere som følger gammeltestamentlige drapsmetoder? Blomkvist og Salander forsøker å få sannheten opp i lyset, men nå truer Vanger-familiens mørke hemmeligheter med å oppsluke dem begge…

 

Kjent historie i ny innpakning
Jeg velger å skrive om begge disse bøkene under ett av to grunner. Den ene er at de jo er basert på samme bok. Den andre er at jeg leste disse to fortløpende. Jeg har lest Menn som hater kvinner tidligere, jeg har også sett filmen som er basert på boken. (For ordens skyld har jeg lest alle tre bøkene og sett alle filmene)
Jeg oppdaget disse to bøkene da jeg tittet litt på biblioteket, og da måtte de bli med meg hjem en tur. Jeg var interessert i hvordan tegneseriebøkene var ifht til den egentlige boken. Og jeg må si at de var overraskende bra. Tegningene er helt fantastiske, men selvsagt blir historien mindre detaljert enn det orginalen er. Men det er en fin måte for de som ikke er så glade i å lese til å få lest denne gode historien. For orginalbøkene er ekstremt bra. Jeg husker da jeg leste de for første gang at enkelte av scenene i boken var utrolig vonde. Og ja, de har fått med seg flere av dem i tegneseriebøkene også. Historien er for meg kjent, men jeg hadde likevel stor glede av disse bøkene.

For ordens skyld: Disse bøkene er på ingen måte egnet for barn. Dette er for voksne, og ikke for sarte sjeler av de voksne heller.

Så uansett om du har lest boken, eller sett filmen, så vil jeg tro at du vil like disse også.

Tittel: Menn som hater kvinner – Tegneserieroman for voksne Del 1 og Del 2
Orginaltittel: The girl with the dragon tattoo Book Volume 1 og Volume 2
Først utgitt: 2012 og 2013
Utgitt i Norge: 2012 og 2013
Forlag: Schibsted Forlag
Oversatt av: Terje Norberg
Sjanger: Tegneserie krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 6

Ninja kid – Fra nerd til Ninja – Anh Do

Anh Do er født i Vietnam, men kom til Australia som båtflyktning da han bare var 3 år gammel. I Australia er han en kjent forfatter, komiker, skuespiller og kunstner.
Boken er illustrert av Jeremy Ley.

Omtale fra forlaget: 
Nelson er en nerd. Pinglete, ukul… og fullstendig håpløs! Men da han våkner opp på tiårsdagen sin, har han fått mystiske superkrefter. Han er en Ninja! Og ikke bare det, han er den siste Ninjaen på jorda!
Farer truer, og Neslon må raskt lære seg å mestre livet som Ninja. Men hvordan skal han redde verden når han ikke en gang får på seg underbuksa riktig vei?

Dette var morsomt
Da jeg lånte denne boken på biblioteket, så sa bibliotekaren at denne boken kanskje kunne være litt for lettlest for sønnen min, men han liker godt når sidene flyr, så jeg tok den med meg hjem likevel. Og det gjorde jeg lurt i. Aldri har jeg hørt han le så ofte mens han leste, og han leste så ofte han hadde mulighet.
Jeg har også lest den, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den så godt. Her var det humor, spenning og litt alvor om hverandre. Illustrasjonene var også veldig fine. Det at boken er lettlest, er bare et pluss. For det å lese ut en bok på så kort tid øker mestringsfølelsen og lesegleden. Vi gleder oss allerede til neste bok i serien kommer ut 1. juli. Boken passer godt til barn fra 6-11 år, og anbefales både av meg og min 10-åring.

Tittel: Ninjakid – Fra nerd til Ninja
Orginaltittel: Ninja kid
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Aschehoug
Oversatt av: Aleksander Melli
Sjanger: Barn
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 186
Terningkast: 5

Glassvinge – Katrine Engberg

Jeg har fått «Glassvinge» som lesereksemplar fra forlaget Capitana, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om den. Jeg har selvsagt ikke mottatt noen kompensasjon for denne bokomtalen. 

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte med «Krokodillevokteren» i 2017 og i 2018 kom «Blodmåne». «Glassvinge» er tredje bok om etterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner i Københavnspolitiet.

Omtale fra forlaget:
Det er høst i København…
… og regnet pisker mot bakken. I en av byens mange fontener oppdager man liket av en naken kvinne. På kroppen finner politiet en underlig samling små, symetriske kutt, som det skal vise seg at har ført til kvinnens død. Hun har rett og slett forblødd. Og politiet står ovenfor en drapsmetode de ikke tidligere har sett.
Etterforskningen fører Jeppe Kørner til helsevesenet – der omsorgen er stor og påkrevd og ambisjonene skyhøye. Sporene leder frem til en hendelse som førte til at en privat omsorgsbolig ble stengt. Men de som kan vite noe om hva som egentlig skjedde, er enten forsvunnet, døde eller snakker ikke. Etterforskningen blir stående på stedet hvil, mens det dukker opp enda et lik i en fontene.
Jeppes partner, Anette Werner, er i fødselspermisjon, men klarer ikke holde seg unna etterforskningen og forfølger sine egne ideer, uten etterforskningsledelsens vitende. At det skal bli farlig å operere alene, er ikke i Anettes tanker før det er for sent.

Deilig dansk krim
Nå er dette min tredje bok i denne serien om Jeppe Kørner og Anette Werner. Det skjer ikke så veldig ofte at jeg klarer å starte med bok nummer en i en slik krimserie, men denne gangen har jeg altså klart det. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer fan av både Werner og Kørner. I «Glassvinge» føler jeg at vi blir enda bedre kjent med disse to. Det er nok mange som ikke er så glad i når det blir en del privatliv i slike krimbøker, men jeg liker det godt. Så lenge det ikke overskygger den egentlige handlingen i boken, og de syns jeg ikke det gjør her. Men den aller beste karakteren i Engbergs bøker, er uten tvil Esther de Laurenti, henne kunne jeg gjerne tatt noen glass vin med. For en herlig dame. Jeg håper forfatteren er litt mer grei med henne i neste bok.
Engberg fokuserer i boken på forhold i private psykiatriske helseinstutisjoner. Det er meget interessant lesing, men kan selvsagt ikke leses som faktiske hendelser. Krimgåten er finurlig skrudd sammen, og jeg måtte selvsagt google både drapsvåpen og drapsmåte. Håper virkelig ikke politiet begynner å sjekke googlehistorikken min.
Boken har godt med fremdrift og driv, og særlig på slutten, som det seg hør og bør, er det ganske så spennende. Jeg likte denne krimboka veldig godt, stort pluss for utradisjonelle drapsmetoder og fokus på psykiatri.

Tittel: Glassvinge
Orginaltittel: Glasvinge
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Capitana
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Det innerste rommet – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av Norges mest leste krimforfattere. Han har nå skrevet tretten bøker i serien om William Wisting, i tillegg til krimserier for barn og ungdom.
Jeg har lest en god del av bøkene til Horst tidligere, de omtalene kan leses her: Jakthundene, Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner, Katharinakoden.

Omtale fra forlaget:
Da den respekterte arbeiderpartikjempen Bernhard Clausen dør av et hjerteinfarkt blir Wisting hasteinnkalt til et møte på  Riksadvokatens kontor. På hytta til Clausen er det gjort funn som er uforenlig med bildet av ham som en drivende dyktig og helstøpt politiker. Nasjonale interesser kan være i fare og saken må utredes uten at presse og publikum får vite hva det dreier seg om. I tillegg til noen få, utvalgte politifolk engasjerer Wisting datteren Line i den hemmelige etterforskningsgruppen.
Sporene i flere uløste krimsaker krysser den avdøde partiveteranens fortid. Blant annet forsvant det i 2003 en ung mann på fisketur ved Gjersjøen i Oppegård, og ikke lenge etter fikk Riksadvokaten et anonymt brev med teksten: Sjekk helseminister Bernhard Clausen i Gjersjø-saken. Tipset ble den gangen vurdert til å være uten verdi og aldri fulgt opp. Tilfeldighetene vil at Adrian Stiller i Kripos sin cold case-gruppe har fått Gjersjø-saken på sitt bord, og motvillig innser Wisting at han trenger Stillers hjelp for å avsløre Bernhard Clausens innerste hemmeligheter.

Enda en fabelaktig Wisting-bok
Det er en drøy uke siden jeg nå leste ferdig «Det innerste rommet», men da hadde jeg også «Jakthundene» friskt i minne. Så da tenkte jeg det var greit å vente litt med denne omtalen. Vil helst ikke blande de sammen. Ikke det at disse etterforskningene ligner på hverandre,  for det gjør de ikke.
Jeg er, som tidligere nevnt, veldig glad i Jørn Lier Horsts serie om William Wisting. Det er vel en bok jeg har syns var litt tam, men ellers har jeg blitt godt underholdt av William Wisting og hans etterforskninger. Det ble jeg også denne gangen. Det er en annerledes etterforskning denne gangen. Det er ingen som skal vite hva det er de jobber med, og datteren Line har fått enda større plass i «Det innerste rommet». De jobber seg sakte men sikkert fremover mot svaret på hva som skjedde for mange år siden, og hvorfor Clausen har oppbevart det det som ble funnet på hytta hans. Det er noen som ikke ønsker at dette skal se dagens lys, så det blir direkte farlig for flere av de involverte. Nå gleder jeg meg bare til hva som kommer William Wisting og datterens vei i de kommende bøkene. For en ting er sikkert, jeg skal lese de også.

Tittel: Det innerste rommet
Utgitt: 2018
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 383
Terningkast: 5

 

Bone, Reisen fra Boneville – Jeff Smith

Jeff Smith lærte å tegne ved å lese tegneserier, og se animerte filmer på tv. I 1991 lanserte Smith tegneserien Bone.

Omtale fra forlaget:
Etter å ha blitt jaget fra Boneville har de tre Bone-fetterne Fone Bone, Phoney Bone og Smiley Bone kommet fra hverandre og gått seg vill i en enorm, ukjent ørken. En etter en finner de veien inn i en dyp dal fylt med fabelaktige og fryktelige vesener. Til slutt møter fetterne hverandre igjen på et gårdsbruk drevet av hardhausen Besta-Ben og den livfulle datterdatteren hennes, Thorn. Bone’ne har ingen anelse om at mørke krefter rotter seg sammen mot dem, og at eventyret deres bare så vidt er i gang!

Morsomt og spennende
Det er egentlig sønnen min som er mest glad i tegneserier her i huset. Han elsker blant annet Amuletten serien og Alene serien. Så jeg lånte en haug med tegneseriebøker til han på biblioteket. Men så ble jeg selv litt nysgjerrig på Bone, og jeg må si jeg ble underholdt mens jeg leste. Fone Bone er en skikkelig alright fyr, som man blir glad av å lese om. Tegningene er utrolig fine. Og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese fortsettelsen av denne tegneserien. For det begynner å bli riktig spennende også.

 

 

Tittel: Bone – Reisen fra Boneville
Orginal tittel: Bone
Først utgitt: 1991 og 1992
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Outland
Oversatt av: Ole Johan Holgernes
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 138
Terningkast: 5

Utover enhver rimelig tvil – Malin Persson Giolito

Malin Persson Giolito er en svensk forfatter som for alvor ble kjent da hun ga ut «Størst av alt». Denne boken ble kåret til det årets beste kriminalroman i Sverige. Hun har tidligere jobbet som advokat og i Europakommisjonen i Brussel. «Utover enhver rimelig tvil» er skrevet før det store gjennombruddet med «Størst av alt».

Forlagets omtale:
For tretten år siden ble en femtenårig jente myrdet på bestialsk vis. Legen Stig Ahlin ble dømt til livsvarig fengsel for mordet. Men advokat Sophia Weber har oppdaget feil i etterforskningen av Ahlin og bestemmer seg for å hjelpe den dømte mannen. Jo mer hun finner ut, jo vanskeligere blir arbeidet hennes.

En smule tamt og kjedelig.
Det er interessant å følge Sophia Weber i hennes jobb med å få høyesterett til å gjennoppta saken til Stig Ahlin. Men jeg syns likevel det skjer litt lite i boken. Selv om boken er lettlest og Giolito skriver godt, så blir det litt kjedelig og litt lite action. Hadde jeg vært en tregere leser, så tror jeg nok jeg ville ha lagt bort boken og heller funnet noe som det var litt mer fart i. Men siden jeg leser ganske fort, og har mye tid til å lese, så ble det til at jeg leste den ferdig. Jeg syns kanskje det kunne vært en idé å komme tettere på Stig Ahlin både i tiden før han ble dømt, men også under undersøkelsene til Sophia Weber, for jeg sitter igjen med en følelse av å ikke ha fått så mye igjen for å ha lest. I tillegg, syns jeg slutten var helt merkelig. Skal selvfølgelig ikke kommentere den slutten noe nærmere her, men for meg så ble det en rar avslutning. Grunnen til at denne boken likevel får en 4’er, er at Giolito beskriver den svenske rettsstaten på en veldig overbevisende måte. Men forventet og ønsket noe mer enn det jeg fant mellom disse permene.

Tittel: Utover enhver rimelig tvil
Orginal tittel: Bortom varje rimligt tvivel
Først utgitt: 2012 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 379
Terningkast: 4