Glassvinge – Katrine Engberg

Jeg har fått «Glassvinge» som lesereksemplar fra forlaget Capitana, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om den. Jeg har selvsagt ikke mottatt noen kompensasjon for denne bokomtalen. 

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte med «Krokodillevokteren» i 2017 og i 2018 kom «Blodmåne». «Glassvinge» er tredje bok om etterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner i Københavnspolitiet.

Omtale fra forlaget:
Det er høst i København…
… og regnet pisker mot bakken. I en av byens mange fontener oppdager man liket av en naken kvinne. På kroppen finner politiet en underlig samling små, symetriske kutt, som det skal vise seg at har ført til kvinnens død. Hun har rett og slett forblødd. Og politiet står ovenfor en drapsmetode de ikke tidligere har sett.
Etterforskningen fører Jeppe Kørner til helsevesenet – der omsorgen er stor og påkrevd og ambisjonene skyhøye. Sporene leder frem til en hendelse som førte til at en privat omsorgsbolig ble stengt. Men de som kan vite noe om hva som egentlig skjedde, er enten forsvunnet, døde eller snakker ikke. Etterforskningen blir stående på stedet hvil, mens det dukker opp enda et lik i en fontene.
Jeppes partner, Anette Werner, er i fødselspermisjon, men klarer ikke holde seg unna etterforskningen og forfølger sine egne ideer, uten etterforskningsledelsens vitende. At det skal bli farlig å operere alene, er ikke i Anettes tanker før det er for sent.

Deilig dansk krim
Nå er dette min tredje bok i denne serien om Jeppe Kørner og Anette Werner. Det skjer ikke så veldig ofte at jeg klarer å starte med bok nummer en i en slik krimserie, men denne gangen har jeg altså klart det. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer fan av både Werner og Kørner. I «Glassvinge» føler jeg at vi blir enda bedre kjent med disse to. Det er nok mange som ikke er så glad i når det blir en del privatliv i slike krimbøker, men jeg liker det godt. Så lenge det ikke overskygger den egentlige handlingen i boken, og de syns jeg ikke det gjør her. Men den aller beste karakteren i Engbergs bøker, er uten tvil Esther de Laurenti, henne kunne jeg gjerne tatt noen glass vin med. For en herlig dame. Jeg håper forfatteren er litt mer grei med henne i neste bok.
Engberg fokuserer i boken på forhold i private psykiatriske helseinstutisjoner. Det er meget interessant lesing, men kan selvsagt ikke leses som faktiske hendelser. Krimgåten er finurlig skrudd sammen, og jeg måtte selvsagt google både drapsvåpen og drapsmåte. Håper virkelig ikke politiet begynner å sjekke googlehistorikken min.
Boken har godt med fremdrift og driv, og særlig på slutten, som det seg hør og bør, er det ganske så spennende. Jeg likte denne krimboka veldig godt, stort pluss for utradisjonelle drapsmetoder og fokus på psykiatri.

Tittel: Glassvinge
Orginaltittel: Glasvinge
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Capitana
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Reklamer

Utover enhver rimelig tvil – Malin Persson Giolito

Malin Persson Giolito er en svensk forfatter som for alvor ble kjent da hun ga ut «Størst av alt». Denne boken ble kåret til det årets beste kriminalroman i Sverige. Hun har tidligere jobbet som advokat og i Europakommisjonen i Brussel. «Utover enhver rimelig tvil» er skrevet før det store gjennombruddet med «Størst av alt».

Forlagets omtale:
For tretten år siden ble en femtenårig jente myrdet på bestialsk vis. Legen Stig Ahlin ble dømt til livsvarig fengsel for mordet. Men advokat Sophia Weber har oppdaget feil i etterforskningen av Ahlin og bestemmer seg for å hjelpe den dømte mannen. Jo mer hun finner ut, jo vanskeligere blir arbeidet hennes.

En smule tamt og kjedelig.
Det er interessant å følge Sophia Weber i hennes jobb med å få høyesterett til å gjennoppta saken til Stig Ahlin. Men jeg syns likevel det skjer litt lite i boken. Selv om boken er lettlest og Giolito skriver godt, så blir det litt kjedelig og litt lite action. Hadde jeg vært en tregere leser, så tror jeg nok jeg ville ha lagt bort boken og heller funnet noe som det var litt mer fart i. Men siden jeg leser ganske fort, og har mye tid til å lese, så ble det til at jeg leste den ferdig. Jeg syns kanskje det kunne vært en idé å komme tettere på Stig Ahlin både i tiden før han ble dømt, men også under undersøkelsene til Sophia Weber, for jeg sitter igjen med en følelse av å ikke ha fått så mye igjen for å ha lest. I tillegg, syns jeg slutten var helt merkelig. Skal selvfølgelig ikke kommentere den slutten noe nærmere her, men for meg så ble det en rar avslutning. Grunnen til at denne boken likevel får en 4’er, er at Giolito beskriver den svenske rettsstaten på en veldig overbevisende måte. Men forventet og ønsket noe mer enn det jeg fant mellom disse permene.

Tittel: Utover enhver rimelig tvil
Orginal tittel: Bortom varje rimligt tvivel
Først utgitt: 2012 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 379
Terningkast: 4

Den fjerde ape – JD Barker

JD Barker er en amerikansk forfatter, bosatt i Pennsylvania. Han har gitt ut flere noveller, og før «Den fjerde ape» har han gitt ut en roman. «Den fjerde ape» er hans første utgivelse på norsk, og er den første boken i serien om etterforsker Sam Porter.

Omtale fra forlaget:
I nesten seks år har «Den fjerde ape»-morderen terrorisert innbyggerne i Chicago. Men da han blir funnet overkjørt og drept av en buss, skjønner politiet raskt at han var på vei til å levere en siste beskjed. En beskjed som beviser at han trolig har tatt et siste offer til fange, og at hun ennå kan være i live.
Sjefsetterforskeren i 4AM-gruppen, etterforsker Sam Porter vet at selv etter døden har morderen kontroll over et makabert spill. Når han oppdager en dagbok i jakkelommen på liket, blir Porter dratt inn i tankeverdenen til en psykopat, samtidig som han sliter med sine egen demoner.
I jakten på den siste jenta avdekkes den uhyggelige historien. Det finnes bare en håndfull ledetråder, og den flyktige morderens identitet forblir et mysterium. Tiden renner ut mens «Den fjerde ape»-morderen håner dem fra graven i denne mesterlige, fartsfylte thrilleren.

Skummel
La meg si det sånn, de tre ape-emojiene kommer aldri til å bli det samme igjen. De fleste kjenner dem, de tre apene der den ene holder seg for ørene, den andre for øynene og den siste for munnen. «See no evil, hear no evil, say no evil» og den siste, altså den fjerde ape: «Do no evil» Vi (eller ihvertfall mange av oss) bruker disse emojiene rett som det er, uten å egentlig tenke over hva de betyr. Jeg vet at jeg ihvertfall bruker de feil.
Vi blir tatt med tilbake til en meget spesiell barndom, gjennom dagboknotatene til «Den fjerde ape»-morderen. Jeg får frysninger nedover ryggen av å lese den delen av boken. Boken er skummel, den er spennende og den har så mange «twister og turner» at man nesten blir svimmel. Noen ganger sliter jeg nesten med å følge med, men etter et par setninger er jeg hentet inn igjen. I tillegg til den spennende historien, så er den til tider ganske humoristisk, kommentarene til de forskjellige etterforskerne er morsomme, og gjør sitt til at man ikke begraver seg helt ned i det mørke. For mørkt, det er det. Og utrolig spennende.

Tittel: Den fjerde ape
Orginal tittel: The fourth monkey
Utgitt i Norge: 2018
Først utgitt: 2017 (USA)
Forlag: Goliat
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Format: Innbundet
Antall sider: 440
Terningkast: 5

Ualminnelige mennesker – Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Han har høstet gode kritikker og flere priser for sin Lewis-trilogi. Jeg har lest hele Lewis-trilogien og også hans Coffin Road. De forskjellige omtalene av bøkene i Lewistrilogien kan leses her: Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene. «Ualminnelige mennesker» er første bok i en ny serie om Enzo Macleod. Bøkene ble skrevet før Lewistrilogien, men er først kommet på norsk nå.

Omtale fra forlaget: 
Paris: Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jaques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.

Spennende konsept
For de som leser bloggen min jevnlig, er det ingen hemmelighet at jeg liker bøkene til Peter May. Og da særlig den nevnte Lewistrilogien. I «Ualminnelige mennesker» møter vi en helt ny etterforsker, Enzo Macleod. Han er skotsk, men har bosatt seg i en liten by i Frankrike. Jeg syns karakterene i denne boka er spennende. Både etterforskeren, datteren, journalisten og den mystiske Charlotte. Og boka den er bra den, i mitt minne, kan den minne litt om «DaVinci-koden». De leter etter gjenstander som kan bringe dem enda nærmere svaret på forsvinningsgåten. Det som trekker ned i denne boken, for meg, er alle de franske ordene som er uthevet, men ikke gitt noen oversettelse. Jeg er ikke veldig god i fransk, så for meg er dette veldig forstyrrende. I tillegg er det mye beskrivelser av gater og bygninger, dette likte jeg godt da May beskrev naturen på Isle of Lewis i «Lewistrilogien», men når det kommer til franske byer og gater som går på kryss og tvers, gjør dette at man mister litt av drivet og spenningen som kunne vært der. Det er spenning i boken, men et kunne gjerne vært sneppet vassere. Særlig i en av de siste scenene der han går og går og går. Det som kunne blitt en eksplosiv slutt, ble dessverre ikke det. Men overrasket, ja det ble jeg. Jeg kommer til å lese neste bok i denne serien også når den blir utgitt, men jeg håper på litt mer spenning og litt færre gatenavn der.

Andre bloggere om «Ualminnelige mennesker»: Lillasjel, Bjørnebok, Bokbloggberit og Bentebing.

Tittel: Ualminnelige mennesker
Orginal tittel: Extraordinary people
Først utgitt: 2013
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne og Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 363
Terningkast: 4

Si farvel – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USAs mestselgende krimforfattere, bøkene hennes er gitt ut i mer enn 30 land og er trykket i mer enn 22 millioner eksemplarer. Hun debuterte som forfatter i 1992, og hadde sitt store gjennombrudd i Norge i 2015. Flere av bøkene hennes er filmatisert. Tidligere har jeg lest en bok av denne forfatteren. Omtalen av «Rett bak deg» kan leses her.

Omtale fra forlaget:
Kimberly Quincy blir kontaktet av en gravid prostituert. Kvinnen har en så grusom historie å fortelle at Kimberly først nekter å tro den er sann. Hun er livredd for en mann hun kaller Edderkoppen. Fra strøket forsvinner kvinnene, én etter én, uten at noen forstår hvordan. Og ingen ser ut til å bry seg, bortsett fra Kimberly.

Mesterlig spenning
Det her er så skremmende, creepy og skummelt som det får blitt. Her snakker vi personer fylt av så mye ondskap at det er vanskelig å forestille seg. Det er ikke slike saker og typer her hjemme i Norge, men vi har vel alle hørt om seriemordere som jakter på prostituerte andre steder i verden. Og da særlig i USA. Så selv om det kan virke rimelig søkt, så er det ikke tatt helt ut av fantasien heller.
Jeg merker når jeg leser, at det er en grunn til at Lisa Gardner har så mange lesere som hun har, for dette er mesterlig oppbygget. Man blir drevet fremover av både etterforskingen, gjerningsmannens psyke og ytre spenning. Sidene fløy forbi og jeg hadde hele tiden lyst til å lese mer. At jeg skal lese flere bøker av Lisa Gardner er helt sikkert, jeg likte den andre boken jeg leste av henne veldig godt også. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre. Her var det spenning fra første til siste side.

Tittel: Si farvel
Orginal tittel: Say Goodbye
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2009 (Min utgave fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Elisabeth Sætvedt
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 480
Terningkast: 5

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere. Han er nå ute med sin bok nummer elleve om Ole Vik. Jeg har ikke lest alle disse, men oppdaget Jæger da han kom ut med «Monster» for noen år siden. Mine tidligere omtaler av Jørgen Jægers bøker kan leses her: Monster, Stemmen, Fortielsen og Guden.

Omtale fra forlaget: 
Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensinger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datterens overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Helt fantastisk
Jeg har ventet lenge på den nyeste boken om Ole Vik. Som dere kan lese av de andre omtalene av Jørgen Jægers bøker, så liker jeg de veldig godt. Dette er mesterlig utført. Jæger skriver så spennende at man mister både nattesøvn og fokus på annet som burde vært gjort. Vi forsov oss faktisk i dag tidlig fordi jeg ikke klarte å legge vekk boken i går kveld. I tillegg til å skrive ekstremt spennende bøker, jeg hadde høy puls gjennom hele boken, så viser han et klart samfunnsengasjement i det han skriver.
Vi har blitt godt kjent med Ole Vik og Cecilie Hopen i de tidligere bøkene, og vi kommer stadig lenger og lenger under huden på dem. De fremstår så virkelige, men mange lag av både personlighet og følelsesliv. Hvordan han klarer dette samtidig som spenningen driver meg som leser fremover er jeg ikke sikker på, men det klarer han altså.
Det eneste jeg merker meg er den stadige referansen til fengselsdommer, med sikring. Heter det det fortsatt? Men ellers tar jeg av meg hatten, som jeg ikke har, for Jørgen Jæger og hans fortellerevner.

Tittel: Judasskuddet
Utgitt: Mai 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 395
Terningkast: 6

Rødhette – Unni Lindell

Unni Lindell kjenner de aller fleste til. Hun er en av norges mestselgende forfattere, og har senest mottatt Rivertonprisen for hennes seneste krim Dronen. Jeg har med skam å melde ikke lest noe av Lindell tidligere, så nå har jeg tatt for meg en av hennes tidligere krimromaner.

Omtale fra forlaget:
Judith, Lisbet og Carol vokser opp hos bestemoren sin fordi moren har problemer med å ta vare på dem. Vi følger dem som småjenter på sekstitallet, som tenåringer og som voksne kvinner. Lisbet blir jordmor, Judith fotograf og Carol er en alkoholisert og mislykket kvinne. Men hvem av dem er hun som dreper menn?
En av søstrene rydder farlige, irriterende og brysomme menn av veien, mens hun tilsynelatende fremstår som «en vanlig dame». Men så kommer en pensjonert lensmann på sporet av henne. Det hele utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften.
Historien har snø, is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. Handlingen foregår også i Oslo og på Island.
«Rødhette» er en thrillerpreget kriminalroman, en reise i et mareritt av et kvinneunivers.

 

Dette var kjedelige greier
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Unni Lindell tidligere, og jeg tror muligens jeg startet med feil bok, for dette fenget ikke meg i det hele tatt. Jeg brukte veldig lang tid på å lese denne ferdig. Historien var egentlig ganske kjedelig. Jeg ble ikke dratt inn i historien, eller fikk sympati for noen av de involverte. Karakterene i boken var enten kjedelige eller irriterende. Men jeg har hørt at hennes senere krimbøker er bedre, så jeg gir henne ikke opp etter en bok. Jeg har flere stående i bokhylla, så det blir mer Lindell etterhvert.
Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om «Rødhette» annet enn at jeg syns idéen var god, og med litt mer engasjerende karakterer, så kunne dette blitt bedre.

Er det noen av dere som har lest denne og vil dele deres mening?

Tittel: Rødhette
Utgitt: 2004
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Fra bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 340
Terningkast: 3