De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Reklamer

Dødstimen – Jaran Dammann

Jaran Dammann er en norsk forfatter som tidligere har gitt ut fem humorbøker. I 2012 debuterte han skjønnlitterært med krimromanen Mørkets ansikt. Dette var bok nummer en i en serie om Lensmann Georg Bråten. Dødstimen er gitt ut i år (2018) og er bok nummer to i serien. Dødstimen er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Sammendrag:
En alvorlig ulykke der en buss kjører utenfor autovernet og styrter nedover fjellsiden skjuler egentlig et drap på en ung jente. Hun lir dyttet utenfor en fjellskrent nettopp da bussen kommer kjørende. Bussjåføren prøver å kjøre unna, men kolliderer istedet med en personbil og styrter da nedover fjellsiden. Alle i bussen unntatt en liten jente omkommer. Dette er starten på en lang rekke tragiske hendelser i den vesle byen i Valdres.
Uteliggeren Claus havner midt oppe i saken, men da han prøver å finne ut av hva som skjer blir han dratt ytterligere inn i saken. Han flykter innover fjellet med både politiet og en annen skremmende person etter seg. Klarer Claus å komme seg unna forfølgerne? Og er det egentlig noen som klarer å nøste opp i alt det som skjer? Midt oppe i store uoverensstemmelser blant lensmannskontorets ansatte skal de samtidig løse mer enn et drap.

Spennende krim i høyt tempo
Jaran Dammann tar oss med til naturskjønne omgivelser når vi får lese om fjellene og dalene i Valdres, med Fagernes i sentrum for hendelsene. Det er mange korte kapitler, så tempoet er høyt og jeg som leser blir hele tiden drevet fremover.  Det er litt rusk her og der, men ellers syns jeg dette var en spennende krim. Noen av karakterene virker kanskje ikke så troverdige, og andre skraper man bare litt i overflaten på. Men med dette høye tempoet, og en lensmann som er en likandes kar kan jeg ikke annet enn å anbefale denne krimboka. Jeg leste den nesten i et strekk, var bare så vidt jeg fikk lagt fra meg boka så jeg fikk sovet noen timer i natt. Jeg håper vi får flere bøker om Georg Bråten og at det ikke tar seks år før neste utgivelse.

 

Andre bloggere om Dødstimen: Tine, Anita og Bjørn 

 

 

Tittel: Dødstimen
Først utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

La meg være – Clare Mackintosh

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som tidligere jobbet som politi. I 2011 bestemte hun seg for å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. Hun debuterte med Jeg lar deg gå, før hun i fjor lanserte Jeg ser deg. Begge disse er bøker jeg har likt veldig godt, så da La meg være dumpet ned i postkassen min forrige uke, tok det ikke lang tid før jeg begynte å lese denne tredje boken.

Politiet sier det var selvmord.

Anna sier det var mord. Begge tar feil.

 

Sammendrag:
På ettårsdagen til morens selvmord mottar Anne et gratulasjonskort der det står: «Selvmord? Tro om igjen.» Anna som har slitt med å godta at foreldrene hennes valgte å ta livet av seg med kort tids mellomrom, går straks til politiet med kortet. Overbevist om at moren ble drept, og at gjerningspersonen nå leker med henne. Hun kan ikke se noen tegn på at foreldrene, som levde et komfortabelt liv og i et lykkelig ekteskap skulle gå til det skrittet å avslutte sine egne liv. De ville ikke ha gjort dette mot henne.
Murray er en tidligere politietterforsker som er gått av med pensjon i politiet, men jobber som sivilt ansatt på den lokale politistasjonen. Det er han som tar imot Anna den dagen hun kommer til politistasjonen med gratulasjonskortet. Han syns veldig synd på Anna, og syns det hele er merkelig, så han bestemmer seg for å se litt på saken selv. Han vet godt at etterforskningsavdelingen ikke kommer til å se noe mer på saken hvis det ikke er flere nye ledetråder.

Strålende igjen av Mackintosh
De av dere som har fulgt bloggen min en stund, vet kanskje at jeg er stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Det var nesten kjærlighet ved første blikk da jeg leste hennes Jeg lar deg gå for ca to år siden. Og siden den gang har min begeistring bare økt. Det som gjør Clare Mackintosh så spesiell, er at bøkene hennes ligner ikke på hverandre i det hele tatt. Karakterene er forskjellig, temaene er forskjellig. Det eneste som kan minne om hverandre er kanskje forsidene? Jeg føler at veldig mange spenningsforfattere finner opp et persongalleri, også holder de seg til det i 10-15-20 bøker. Og mange ganger fungerer det veldig fint, men samtidig er det veldig befriende med noen som finner opp kruttet gang på gang.
Så over til denne boken. La meg være.

Anna har nettopp blitt mamma da hun mottar dette gratulasjonskortet. Hun sørger over tapet av foreldrene sine samtidig som hun og kjæresten nettopp har skapt et nytt liv. Hun er i en veldig sårbar situasjon og frustrasjonen, sorgen og tvilen er til å ta å føle på. Mark, kjæresten, som hun faktisk møtte da hun var pasient og han terapauten hun gikk til for å få hjelp til å handskes med tapet og sorgen.
Den første delen av La meg være er ganske stillferdig, det skjer noen ekle ting, men ellers er det ikke mye fysisk som skjer. Men vi får følge tankene, sorgprossessen, diskusjonene til Anna og Mark, og det er nok. Det flyter godt fremover, språket er godt, og Mackintosh klarer å vekke min nysgjerrighet, og å holde på den.
Så, nesten halvveis, kommer vi til et vendepunkt, og jeg setter cola’n i halsen og tenker. «Hvorfor i alle dager har hun avslørt dette nå? Det er jo mer en halve boka igjen.» Men hun har jo selvfølgelig flere ess i ermet, og jeg blir lurt enda noen ganger til før jeg har lest ut boken.

Som en liten bonus i denne boken, får vi lese om Murray og hans kone Sarah. Sarah lider av borderline personlighetsforstyrrelse og er ofte innlagt på institusjon. Mange ganger fordi hun ønsker det selv da det er der hun føler seg tryggest. Jeg blir helt varm i hjertet av å lese historien til disse to, og ønsker meg nesten en egen bok om dette søte paret. Gleden er stor da det bakerst i boken er et bonuskapittel om Murray og Sarah fra da han er ferdig utdannet politi.

Jeg anbefaler La meg være på det sterkeste.

Tittel: La meg være
Orginal tittel: Let me lie
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Ulrik Farestad
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereks.
Format: Hardcover
Antall sider: 414
Terningkast: 5

 

For evig – Sarah Jio

Sarah Jio er en amerikansk forfatter som har hatt stor suksess verden over med sine romaner. Hun er utgitt i over tretti land og har solgt millioner av eksemplarer. For evig er hennes sjette bok som er oversatt til norsk (bok nr syv er også utgitt nå) Jeg har tidligere lest både God natt, June!, Huset på stranden og Morgengry. Bøkene er frittstående og kan leses uavhengig av hverandre.

 

Omtale fra forlaget:
Kailey har en god jobb og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. I det hun skal forlate restauranten etter en romantisk middag med Ryan, får hun øye på en hjemløs mann på fortauet. Hun går bort til ham for å gi han posen med restene etter middagen og får sjokk når hun møter blikket hans: Det er Cade, hennes livs store kjærlighet, han som en dag bare forsvant ut av livet hennes uten å etterlate seg et eneste spor.

Stakkaren på gata er en blek kopi av hennes tidligere kjæreste, og det er ingen tvil om at noe har skjedd med ham mentalt. I løpet av de neste ukene hjelper hun ham til å forsøke å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan. Etter hvert som tiden går, innser hun at hun er nødt til å bestemme seg for hva – og hvem – hun vil ha.

Typisk Jio
Bøkene til Sarah Jio har ofte en handling fra både nåtid og til en viss tid tilbake. Det er litt varierende hvor lang tid tilbake hun tar oss, for eksempel var vi tilbake på 1940-tallet i Huset på stranden. I For evig er vi tilbake til siste halvdel av 90-tallet.

Vi får følge forholdet mellom Kailey og Cade fra de møter hverandre for første gang til Cade forsvinner på mystisk vis to år senere. I tillegg får vi følge Kaileys liv sammen med Ryan, de skal gifte seg, og livet er perfekt på overflaten. Selv om ikke Jio skriver det rett ut, så leser jeg veldig fort mellom linjene at kjærligheten Kailey har til Ryan ikke er så dyp som det ser ut på overflaten.
For evig er en lettlest, men koselig bok om hvordan fortiden påvirker nåtiden, særlig om ting ikke er blitt avsluttet på en skikkelig måte.
Det er ikke overraskende for meg hvordan denne historien ender, til det er den for oppskriftsmessig, men noen ganger er det helt greit og nå var det nettopp en slik bok som dette jeg trengte.

Heartart, Elise Mundal og Bokreisen har også blogget om denne boka.

 

 

Tittel: For evig
Orginal tittel: Always
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2017 (min utgave er fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Mari Johanne Müller
Sjanger: Roman
Kilde: kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 286
Terningkast: 5

 

Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4

 

 

 

Krittmannen av C.J. Tudor

C.J. Tudor er en britisk forfatter. Hun har jobbet med mange forskjellige ting før hun i 2017 fikk gitt ut Kalkmannen. Dette er hennes første roman og rettighetene til boken er solgt til 37 land.

Da Eddie var 12 år gammel, lekte han og vennene med kritt. De hadde hver sine farger, og på denne måten sendte de hemmelige meldinger til hverandre. Men en dag var kritt-tegningene annerledes enn de hadde vært tidligere, men vennene fulgte likevel sporene og fant på denne måten liket til en ung jente liggende under en løvhaug i skogen.
Tretti år senere, mottar Ed et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Det samme gjør kameratene. Det er starten på en lang rekke hendelser som er direkte knyttet til det som skjedde for tretti år siden. Ed vet ikke hvem han kan stole på lenger.

Sen spenning
Krittmannen er bygget opp slik at man annenhvert kapittel leser historien fra barndommen og nåtid. Det fungerer ganske greit, språket flyter godt, med også noen perler av noen kommentarer innimellom. Jeg skjønner godt hvorfor denne boken har blitt så populær. Det er en annerledes krimgåte enn det jeg er vant til, men jeg syns at spenningen kommer litt sent. Jeg skulle helst sett at spenningskurven kunne steget litt tidligere, med flere spenningstopper iløpet av boken.
Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer kresen på krimbøkene faktisk. Det kan ha en sammenheng med at jeg har lest uhorvelig mange av de de siste tre årene, så det skal litt mer til for å skille seg ut av mengden.
Pluss for denne utgivelsen var at jeg ikke så slutten komme.

 

Jeg ser det er litt forskjellige meninger om Kalkmannen, så ta gjerne en titt å  se hva noen av mine bloggkolleger mener om den: Tine sin blogg, Bjørnebok og Lilla sjel

Tusen takk til Cappelen Damm for lesereksemplar.

 

Tittel: Kalkmannen
Orginal tittel: The Chalk Man
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 350
Terningkast: 4

 

Perfekte dager av Raphael Montes

Raphael Montes er en brasiliansk forfatter. Perfekte dager er hans andre utgivelse,men den første som er utgitt på norsk.

 

Sammendrag:
Téo er medisinstudent, og har ikke noen venner. Det eneste han gjør er å studere og ta seg av den rullestolbundne moren. Men så møter han Clarice. Hun er totalt motsatt av hva Téo egentlig liker, men likevel blir han besatt av henne. Han begynner å følge etter henne, og da Clarice skal reise fra byen for å skrive på manuset sitt, bestemmer Téo seg for å bli med henne, mot hennes vilje. Men Téo er helt sikker på at Clarice vil endre mening om han. Hun kommer til å forstå at han kun gjør dette til hennes eget beste, og hun kommer til å elske han tilbake, like høyt som han elsker henne.

 

Komplett galskap mellom to permer.

Jeg tror aldri har lest en bok med mer galskap i noensinne. Vi følger Téo og hans offer Clarice der de etter en innledende fase er på roadtrip, det er bare det at Clarice er dopet ned og lenket fast. Oppe i hodet til Téo er dette helt som det skal være. Han gjør henne jo bare en tjeneste ikke sant?
Det er mye skremmende lesing i denne boken, og jeg sitter og blir sjokkert mer enn en gang over hva Téo finner på.
Boken er veldig rett på uten en masse følerier, den er mer beskrivende i hva som skjer enn hva slags følelser og tanker disse opplevelsene fører med seg. Først og fremst for Clarice, men også Téos tanker og følelser kunne jeg ønske at forfatteren hadde utforsket mer.
Jeg vet faktisk ikke om jeg kan anbefale denne boken videre, den er så skrudd, men jeg sier les på eget ansvar. Jeg liker boken på en måte, men samtidig er den så mørk og sjokkerende at jeg ikke helt vet hva jeg skal mene.

Andre bloggere om boken: Odd Karsten Krogh og Heartart.

Tittel: Perfekte dager
Orginaltittel: Dias Perfeitos
Først utgitt: i Brasil 2014
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Forlag (Cappelen Damm)
Oversatt av: Kaja Rindal Bakkejord
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 263
Terningkast: 4