Perfekte dager av Raphael Montes

Raphael Montes er en brasiliansk forfatter. Perfekte dager er hans andre utgivelse,men den første som er utgitt på norsk.

 

Sammendrag:
Téo er medisinstudent, og har ikke noen venner. Det eneste han gjør er å studere og ta seg av den rullestolbundne moren. Men så møter han Clarice. Hun er totalt motsatt av hva Téo egentlig liker, men likevel blir han besatt av henne. Han begynner å følge etter henne, og da Clarice skal reise fra byen for å skrive på manuset sitt, bestemmer Téo seg for å bli med henne, mot hennes vilje. Men Téo er helt sikker på at Clarice vil endre mening om han. Hun kommer til å forstå at han kun gjør dette til hennes eget beste, og hun kommer til å elske han tilbake, like høyt som han elsker henne.

 

Komplett galskap mellom to permer.

Jeg tror aldri har lest en bok med mer galskap i noensinne. Vi følger Téo og hans offer Clarice der de etter en innledende fase er på roadtrip, det er bare det at Clarice er dopet ned og lenket fast. Oppe i hodet til Téo er dette helt som det skal være. Han gjør henne jo bare en tjeneste ikke sant?
Det er mye skremmende lesing i denne boken, og jeg sitter og blir sjokkert mer enn en gang over hva Téo finner på.
Boken er veldig rett på uten en masse følerier, den er mer beskrivende i hva som skjer enn hva slags følelser og tanker disse opplevelsene fører med seg. Først og fremst for Clarice, men også Téos tanker og følelser kunne jeg ønske at forfatteren hadde utforsket mer.
Jeg vet faktisk ikke om jeg kan anbefale denne boken videre, den er så skrudd, men jeg sier les på eget ansvar. Jeg liker boken på en måte, men samtidig er den så mørk og sjokkerende at jeg ikke helt vet hva jeg skal mene.

Andre bloggere om boken: Odd Karsten Krogh og Heartart.

Tittel: Perfekte dager
Orginaltittel: Dias Perfeitos
Først utgitt: i Brasil 2014
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Forlag (Cappelen Damm)
Oversatt av: Kaja Rindal Bakkejord
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 263
Terningkast: 4

 

Reklamer

Inntrengeren av Tana French

Tana French er en amerikansk-irsk forfatter bosatt i Irland. Hun debuterte i 2007 med krimromanen In the woods (Skogen).  French mottok  Edgar Award for Best First Novel og en rekke andre priser for hennes debut. Inntrengeren er bok nummer 6 fra French og er den første boken jeg har lest av henne.

 

Sammendrag: 
Aislinn Murray levde tilsynelatende det perfekte liv. Hun ser ut som alle menns drømmedame, leiligheten hennes er som tatt rett fra et interiørblad. Det er dette etterforskerne Antoinette og Steve tenker der de står og ser seg rundt i leiligheten hennes, og hun ligger der død. Hun har dekket på til en romantisk middag for to, pyntet seg og leiligheten er strøken.
Etterforskerne mistenker straks mannen som skulle komme på middag, men det er noe i denne historien som ikke stemmer.

Litt omstendig.
Det er lenge siden jeg har lest og blogget nå. Tror det var i slutten av november jeg leste og blogget sist. Men nå håper jeg at jeg er back on track igjen.

Når det kommer til Inntrengeren har jeg noen ting jeg vil si noe om. For det første så kunne boken med fordel vært litt kortere. Det er en del av sidesporene der som kunne vært viet mindre tid eller fjernet helt for å få mer fremdrift og intensitet i boken. For det syns jeg denne boken mangler, intensitet. Kapitlene er for lange, selv liker jeg ganske korte kapitler. Litt fordi da er det lettere å finne naturlige pauser, for det er jo sjelden slik at man har mulighet til å lese en bok i et strekk. Den andre grunnen for at jeg liker kortere kapitler er at det da ofte blir et helt annet tempo i handlingen.
Når det kommer til etterforskerne i denne boken (serien) så fremstår de som alt annet enn profesjonelle. De lever med hodet i skyene mye av tiden, kommer med søkte teorier helt ut av det blå. Jeg syns det er merkelig med tanke på at disse skal være gode etterforskere, dog undervurderte av resten av avdelingen. Det er dette som kommer frem av omtalen av de andre politimennene på drapsavdelingen, men ut ifra Antoinette og særlig Steve’s fabuleringer og prioriteringer i denne saken så ser det ikke ut som de blir undervurdert i det hele tatt.
Dette er saken i 2/3 av boken, mens i den siste delen blir det både mer tempo, mer spenning og mindre hodet i skyene enn tidligere.

Alt i alt syns jeg dette er en helt grei krimbok, men dessverre ikke en som når helt opp for meg. French skriver godt, men kunne kanskje fått litt hjelp til å lage en historie med litt mer tempo og fart i.

Andre bloggere om Inntrengeren:
Heartart og Bjørnebok har vært rausere enn meg med deres omtale. Les gjerne deres omtaler også.

 

Tittel: Inntrengeren
Orginaltittel: Trespasser
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Line Gustad Fitzgerald
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 538
Terningkast: 4

Ren poesi – diverse forfattere

Ren Poesi er en instagramkonto som deler dikt fra kjente og ukjente diktere, utgitte og uutgitte dikt. I boken Ren Poesi får vi 108 dikt, skrevet av 69 ulike poeter. Det er dikt som er både vakre, triste, kloke og morsomme.

 

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte å følge @renpoesi på Instagram. Der eieren av kontoen jevnlig deler dikt av forskjellige poeter. Derfor er det mange av diktene jeg har lest fra før, men jeg tenker at gode eller fine dikt gjerne kan leses mer enn en gang.
At noen klarer å romme så mye i så få ord som noen av disse poetene gjør er for meg helt utrolig. Mange av diktene er så vakre at de treffer meg i hjertet, andre er så såre at jeg får vondt i magen.
Jeg har alltid tenkt at poesi var noe høytsvevende som ikke snakket til meg i det hele tatt. At dikt var noe som måtte tolkes for å forstå det, at det du leste betydde noe helt annet enn det som var skrevet. I Ren Poesi føler jeg ingenting av det, mulig noen av diktene egentlig betyr noe annet, noe mer enn det som står skrevet, men de aller fleste er rett frem og tydelige i sin betydning.
Jeg tror at den diktanalysen man hadde på skolen har ødelagt mer enn den har hjulpet folk flest til å sette pris på dikt. Ren Poesi kan endre folks oppfatning av hva dikt kan gi dem.
Jeg har ihvertfall hatt fine stunder hvor jeg har lest i diktsamlingen og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien.

Tittel: Ren Poesi
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 128
Terningkast: 5

Rett bak deg – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USA’s største krim-forfattere. Med utgivelser i 30 land og over 22 millioner trykte bøker, er hun en forfatter å regne med i resten av verden også. Gardner har solgt mye bøker i Norge over flere år, Rett bak deg er hennes tyvende bok som er oversatt til norsk.

 

Omtale fra forlaget: 

Hvor langt ville du gått for å beskytte dine nærmeste?

Første gang broren til Sharlah drepte, gjorde han det trolig for å redde livet hennes. For åtte år siden slo Telly faren deres ihjel med et balltre. Nå er Sharlah tretten år og i ferd med å bli adoptert av FBI-agent Pierce Quincy. Da en ung mann går berserk med skytevåpen på en bensinstasjon og tar livet av to personer, dukker storebroren Telly opp i søkelyset igjen.
Hva har skjedd med broren til Sharlah? For å beskytte adoptivdatteren starter Pierce en intens jakt på den desperate gjerningsmannen. Og Sharlah må selv velge: om hun skal flykte for livet, eller møte ham som følger rett bak henne.

 

Intens spenning
Dette er første gang jeg leser noe av Lisa Gardner. Og for et spennende bekjentskap dette ble. Dette var bok etter min smak. Virkelig.
Rett bak deg er en mellomting mellom en tradisjonell krim og psykologisk thriller. Vi følger etterforskningen og jakten på gjerningspersonen, men samtidig får vi en spennende og intens fortelling om hvordan en vanskelig barndom kan påvirke barna i lang tid fremover, og hvordan skjulte hemmeligheter har en tendens til å komme tilbake å bite deg i rompa.
Selve historien blir fortalt av tre forskjellige. Vi får lese Sharlahs fortelling om hvordan hun opplever dette, den delen er skrevet i første person. Hoveddelen er fortalt i tredje person, og så får vi lese om Tellys opplevelser. De kapitlene er skrevet i kursiv, så det er veldig lett å skille på de forskjellige vinklene.
Jeg syns Gardner har skrevet en utrolig spennende bok. Den beste jeg har lest på en stund. Hun har tenkt ut en passe innviklet sak, man begynner etterhvert å se konturene av hva det kan handle om etterhvert som historien skrider fremover. Men det er ikke før i siste del man får det fulle bildet.
Som dere skjønner så var dette en bok helt etter min smak. Jeg satt oppslukt fra første til siste side.

Rett bak deg er åttende bok i FBI-profiler serien til Lisa Gardner. Det er mange år siden sist bok kom ut, og jeg følte ikke at jeg har mistet informasjon ved at jeg ikke har lest de første bøkene før jeg startet på denne.

Boktimmy har lest og skrevet om Rett bak deg, hans omtale finner du her.

Tittel: Rett bak deg
Orginaltittel: Right behind you
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Linda Marie Vikaune
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 398
Terningkast: 6

Andre folks døtre – Amy Gentry

Amy Gentry er bokanmelder for Chicago Tribute, hun skriver også for en rekke andre medier. Hun bor i Austin, Texas sammen med ektemannen sin. Andre folks døtre er hennes debutroman.

 

Forlagets omtale:
Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det går ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg for saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede datter.

 

Ujevn og rotete
Først vil jeg si at jeg liker idèen til denne boken veldig godt, det er en interessant historie Gentry prøver å fortelle. Men for min del, så blir det for rotete. Det er vanskelig å følge historien fra kapittel til kapittel. Jeg blir hele tiden forvirret og sliter med å finne flyten. Derfor bruker jeg også lang tid på å lese denne boken, som egentlig ikke er veldig lang.
Boken tar seg opp litt i de siste to-tre kapitlene, men det er ikke nok til å løfte boken dessverre. Noen ganger, kan jeg sitte som et spørsmålstegn gjennom en hel bok, for at det så går opp et skikkelig lys for meg helt på slutten. Slik er det ikke her. Jeg hadde forstått hvordan det hang sammen, men det er så rotete fortalt, så her skulle nok kanskje forlaget hjulpet henne mer med å få frem historien på en litt mer ryddig måte. Jeg merker at Gentry er en god skribent, men hun hadde hatt utbytte av mer veiledning fra sin redaktør.

Dette ble ikke bra nok til at jeg vil anbefale boka videre, men ta gjerne en titt innom Elise Cathrin sin bokblogg. Hun har også skrevet noen ord om nettopp denne boka. 

 

Tittel: Andre folks døtre
Orginaltittel: Other people’s daughters
Først utgitt: USA i 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 299
Terningkast: 3

 

Naboen av Tatiana de Rosnay

Tatiana Rosnay er en fransk-britisk forfatter som har skrevet en rekke bøker på både fransk og engelsk. Hennes mest kjente bok, Sarahs nøkkel er elsket av mange. Jeg var en av de som leste Sarahs nøkkel med stor begeistring.

 

Forlagests omtale:
En ektemann som ofte er bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Colombe Barou er en kvinne som går i ett med tapetet. Hvordan skulle hun kunne ane hva som venter henne i den sjarmerende leiligheten familien nettopp har flyttet inn i? Naboen i etasjen over har gått til krig mot henne, og det er bare taket som skiller mellom henne og hennes verste fiende. En dag bestemmer Colombe seg for å ta saken i egne hender. Hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?

 

Tamt og kjedelig
Som så mange andre psykologiske thrillere, så er idèen god, men ved gjennomføringen mangler det mye for at det skulle være vellykket.
De første 150 sidene er så kjedelige at jeg hele tiden vurderer om jeg skal gi opp hele boken, men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at jeg helst vil lese ferdig de bøkene jeg har startet på. Det kan jo hende det tar seg opp etterhvert tenker jeg ofte. Og noen ganger gjør det jo det, og det gjorde nok det denne gangen også, til en viss grad. Men det er fortsatt en veldig kjedelig bok. Man følger som nevnt tobarns moren Colombe i hennes hverdag etter at de har flyttet inn i en ny leilighet. Mannen hennes reiser mye, og hver gang mannen er bortreist, så spiller naboen over musikk på fulle mugger. Det går utover nattesøvnen selvsagt, men det er ingen som tror henne når hun forteller om hva som skjer. Så istedet for å ringe til politiet, som enhver normal person ville ha gjort, tar hun saken i egne hender.
Jeg syns Tatiana de Rosnay mislykkes totalt med denne thrilleren, istedetfor å få sympati med Colombe, så irriterer hun meg grenseløst. Hennes væremåte unnskyldes med oppdragelsen hun fikk når hun var barn, men jeg finner det forsatt merkelig hvordan hun lar seg herse med av et fremmed menneske.
Språket i boken er dessverre heller ikke noe å skryte av, kan ikke huske at det var så dårlig i Sarahs Nøkkel, men der var historien så fengslende at språket ble litt mer uvesentlig.
Så oppsummert er denne boken kjedelig, lite spennende, irriterende hovedperson og dårlig språk. Jeg tror det kan være like greit å finne en annen bok å bruke tiden på.

Orginaltittel: Le Voisin
Oversatt av: Hanne Hay Sætre
Norsk forlag: Bazar forlag/Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: Frankrike 2010
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 236
Terningkast: 2

Velkommen hjem av Ninni Schulman

Ninni Schulman er en svensk forfatter fra Lesjöfors i Värmland. Siden 1995 har hun jobbet som journalist bl.a i Värmlands Folkblad. Hun er nå bosatt i Stockholm, men har et lite torp rett utenfor Hagfors der handlingen fra krimbøkene hennes er. Schulman debuterte i 2011 med Jenta med snø i håret, Velkommen hjem er hennes femte roman om Magdalena Hansson. Mine omtaler om de andre bøkene finner dere her: Jenta med snø i håret, Gutten som sluttet å gråte, Svar hvis du hører meg, Vår egen lille hemmelighet.

 

Omtale fra forlaget:
Et hyggelig gjensyn med klassevenner skal få en katastrofal utgang for noen-

Magdalena Hansson vet ingenting da hun får invitasjon til jubileumstreff med sin gamle klasse. De skal overnatte i klasseforstanderens sommerhus, akkurat som de gjorde en helg i niende. De skal spise, hygge seg og gå spøkelsesvandring i skogen.

På festen faller alle tilbake i gamle mønstre. Kvelden utvikler seg i en uventet og tragisk retning. En av Magdalenas klassekamerater blir nemlig funnet myrdet. Dagen etter blir enda en person fra klassen funnet død på Hotell Monica. Dødsårsaene er forskjellige, men det må vel være samme gjerningsmann? Hva er motivet, og finnes det flere i klassen som er i fare?

 

 

Klassefesten fra helvete.
Det som er Schulmans styrke når hun skriver, er ikke først og fremst heseblesende spenning, men hennes evne til å beskrive mennesker og situasjoner så levende at man føler at man kunne ha vært der selv. Ikke for det, det ble da ganske så spennende på slutten der også altså. Men når man får lese om de kule og de mindre kule, klikkene som fortsatt er der etter alle årene som har gått, så  jeg kjente meg veldig glad for at jeg slapp å være på den festen, selv før drapet fant sted.

Resten av boken veksler  Schulman mellom dagliglivet til de involverte og etterforskningen. Særlig inntrykk gjør truslene Magdalena mottar etter at hun har skrevet om en rekke branner ved distriktets asylmottak. Dette vet vi jo skjer med journalister og andre samfunnsdebatanter her i Norge også. Så den angsten og uroligheten hun føler på er vond å lese om. Jeg syns kanskje, at siden de brannene er et tema i boken, så burde det kanskje fått litt mer plass.
Drapsgåten i seg er  ikke så mye hokuspokus, og det trenge den heller ikke være. Jeg liker godt saker som har en rot i virkeligheten og uten at det er store konspirasjoner som står bak.

For å få innblikk i skoletiden til Magdalena og klassekameratene får vi lese noen brev som er skrevet med ukjent avsender og Magdalenas dagboknotater. Hun klarer selvsagt ikke å la politiet gjøre hele jobben denne gangen heller, men hun har roet seg betraktelig i forhold til tidligere bøker.

Med temaer som problemer med å bli gravid, og ukependling, der jeg selv har kjent på kroppen hvor tungt det faktisk er, har Schulman skrevet en varm og spennende krimroman som jeg anbefaler.

Heartart har også lest og anbefaler Velkommen hjem.

Takk til forlaget for at dere sendte meg lesereksemplar.

Orginaltittel: Välkommen hem
Norsk forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 495
Terningkast: 5