Ravnens time – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter og historiker. Han debuterte i 2014 med den første boken om Gabriel Navarseth, Sovende hunder, som han ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Senere har han også gitt ut Elven. Ravnens time er tredje bok i serien om Gabriel Navarseth, og er min første leseropplevelse med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
JULI 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen to dager tidligere, og nå må noen unngjelde. Statspoliti-betjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjongler etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere med sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i en slik tid?

Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen, og sommervarmen blir nesten uutholdelig.

Dette likte jeg
De av dere som har fulgt bloggen min i det siste, har sikkert fått med dere at jeg er ganske så interessert i krigshistorie, så denne boken var midt i blinken for meg. Dette er riktig nok fiksjon, men jeg syns Ræstad fanger tiden på en autentisk måte, jeg ser for meg Navarseth og de andre i 40-talls klær, der de sykler og spankulerer rundt i Trondheim. Det eneste jeg har å utsette på boken og dens handling er at det er veldig mange personer å holde styr på, så det blir litt forvirrende til tider. Men jeg klarer å henge med likevel. Boken er spennende, tidsriktig og velskrevet. Jeg må nok se å få lest de to første bøkene i serien før det eventuelt kommer en bok nummer fire.
Nå har jeg også bestilt meg Rinnans testamente på biblioteket, for jeg kjenner jeg trenger enda mer kunnskap om hva som skjedde i Trondheim under krigen. Selv om krim er mest underholdning for meg, så liker jeg bøker der jeg blir nysgjerrig på de faktiske hendelsene, og det ble jeg til de grader med denne boken.
Som du skjønner, så anbefaler jeg Ravnens time helhjertet videre til deg som leser bloggen.

Tittel: Ravnens time
Utgitt: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 413
Terningkast: 5

Reklamer

Stella Polaris – Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli blejeg først kjent med som forlegger i LIV Forlag. Hun er en tusenkunstner når det kommer til bøkenes verden. Hun er forfatter, forlegger, oversetter og frilansjournalist. I 2017 kom hun ut med boken Lille Linerle, som hun tok landet med storm. Jeg, som mange andre elsket den boken. Lille Linerle ble gitt ut på hennes eget forlag, men pocket-utgaven kom ut på Goliat forlag. Nå har hun utgitt Stella Polaris på det nye forlaget Capitana.

Omtale fra forlaget:
Et trekantdrama som får fatale konsekvenser:
En hensynsløs maktkamp.
Et barn i barnevernets varetekt.

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne.
Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.
Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt…
-Jeg elsker deg, hvisket han. -Du venter vel på meg?
-Selvfølgelig! Men hva…
-Det er bra. Stemmen hans sprakk et øyeblikk, før han fortsatte.
-For hvis du lar noen annen røre deg… Du vet at jeg aldri vil la noen annen får deg, ikke sant?
Hun nikket igjen, selvfølgelig visste hun det. Han hadde sagt et mange ganger før, at han aldri ville gi slipp å henne. At han heller ville se henne død…

En sterk roman om hvor langt vi er villige til å gå, av kjærlighet-eller av hat.

 

Fortsatt dystert.
Forrige krim fra Myriam H. Bjerkli, var av det aller mørkeste. Det handlet om kidnapping, det var litt Fritzl over det hele, og det var tidvis veldig tungt å lese. Det blir ikke mye lysere i Stella Polaris. Her handler det om alkoholisme, mishandling, hevn og utpressing, så det blir ikke like mørkt som i Lille Linerle, men det er ikke langt unna. Også i Stella Polaris er det barn med i bildet. Selv om sønnen Marius ikke er hovedofferet her, så blir han selvsagt preget av en oppvekst med foreldre som drikker og faren som mishandler moren til gutten.
Det jeg syns er Bjerklis aller største egenskap som forfatter er hvordan hun gir ofrene en stemme. I tillegg skriver hun meget spennende. Bøkene hennes, både Lille Linerle og Stella Polaris, er ikke krim i tradisjonell forstand der man følger politiet i jakten på å oppklare en sak. Det er politifolk i disse bøkene også, men de har små roller i forhold til ofrene har. Dette syns jeg er en veldig fin måte å skrive på, og det skiller henne fra mengden av annen god, norsk spenningslitteratur. Jeg likte Stella Polaris veldig godt, men den når ikke helt opp til Lille Linerle, da det er en av de aller beste spenningsbøkene jeg noen gang har lest. Men det sier egentlig mest om hennes forrige bok, for den her var absolutt veldig god den også, som jeg mer enn gjerne vil anbefale videre.

Tittel: Stella Polaris
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Capitana Forlag
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Med krigen som skygge – Roger Albrigtsen

Roger Albrigtsen er en norsk forfatter, bosatt i Porsanger, Finnmark. Han har tidligere gitt ut seks bøker, men «Med krigen som skygge» er den første boken jeg har lest av han.

Omtale fra forlaget:
Øynene er blanke. Blikket vandrer. Forfatteren spør ikke mer om hva som hendte. Hva som skapte redselen. Hvordan det var med søvnen, Noe forstår man, annet klarer man aldri å ta inn over seg. Hvordan kan noen som aldri har gjennomlevd dette forstå? Noen sår vil aldri gro. Noen minner slår ned som lyn om nettene. Når dagen kommer kan man endelig fungere på et vis før natten kommer igjen.

Her blir du kjent med 19 menneskers opplevelser fra krigs- og etterkrigstid i Finnmark. Beretningene er åpne, ærlige og sterke. Boken er forfatterens bidrag til historien om et folk der mange med sine sterke rygger ennå bører minnenes bagasje.

 

Savner litt dybde
Med krigen som skygge
er en fin bok som skildrer hvordan det var å komme tilbake til, og vokse opp i Finnmark etter krigen. Vi får møte 19 forskjellige mennesker som forteller sine historier. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig for de berørte å snakke om, men jeg føler at noen av historiene blir litt tynne, at forfatteren kunne gått litt mer i dybden da han har intervjuet tidsvitnene han har valgt å fortelle historiene til. I noen av kapitlene skriver også forfatteren at dette tidsvitnet ikke ønsker eller orker å gå nærmere inn på enkelte hendelser, og det er flott at han respekterer dette. Men jeg savner likevel litt mer dybde.
Ellers er boken velskrevet og interessant. Det er ikke mange tidsvitner igjen i landet vårt, så det er flott at Albrigtsen har valgt å skrive ned disse historiene.
Boken er relativt kort med sine 203 sider, der skriftstørrelsen er ganske stor. På slutten av alle kapitlene er det også lagt ved en del bilder, som er interessant å se.
Alt i alt syns jeg dette er en fin bok som gir innblikk i en barndom mange av oss ikke har forutsetninger til å forstå fullt ut.

Tine Sundal har også skrevet en omtale av Med krigen som skygge. Denne omtalen kan leses her.

Tittel: Med krigen som skygge
Undertittel: Barndom i etterkrigstidens Finnmark
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Forlaget Kristiansen
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 4

Det jeg leter etter, finnes ikke her – Mari Tveita Stagrim

Mari Tveita Stagrim er en norsk forfatter fra Nesodden. Hun debuterte i 2015 med boka «Alle nyanser av sinne». «Det jeg leter etter. finnes ikke her» kom i 2017 og er mitt første bekjentskap med forfatteren.

Omtale fra forlaget:
Kvisene banker i huden, svetten ligger i mørke ringer under armene, to unge jenter går hvileløst rundt, langs stranda, i skogen, langs fortauskantene. I campingvogna ved senteret får de gratis burger for å vise puppene, faren til Sjur legger hendene på skuldrene deres og sier: Liker dere det? Skyene driver over himmelen, bilene kjører sakte forbi, spyttet ligger i små klyser på asfalten.
Det jeg leter etter, finnes ikke her er en bok om vennskap og tap, et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde da to tenåringsjenter fant hverandre i et brutalt møte med voksenlivet, og mister hverandre i tiden som fulgte. I korte, episodiske glimt glir fortellingen mellom minner og lengsel, såre erfaringer nøstes opp, historier letes frem og settes sammen.

Sår og rå bok 
Det jeg leter etter, finnes ikke her er en sår og rå bok om vennskap mellom tenåringer. Hva som skjer når de utvikler seg i forskjellige retninger. Det er rått og brutalt det Mari Tveita Stagrim skriver om. Det er korte notater, som minner som beskriver et vennskap fra start til slutt. Mye vondt og vanskelig skjer.
Selv om jeg ser poenget med de korte avsnittene, så kunne jeg godt ønske at det ble gjort enda mer ut av denne boka. Jeg føler det er så mye mer som kunne vært sagt. Men likevel syns jeg hun skriver veldig godt og presist. Nå hadde ikke jeg det slik selv i ungdomstiden min, men det føles veldig autentisk og ekte slik hun skriver. Anbefales.

Tittel: Det jeg leter etter, finnes ikke her
Utgitt: 2017
Forlag: Kolon forlag
Sjanger: Roman (Ungdomsroman?)
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 96
Terningkast: 4+

Dette har jeg aldri fortalt til noen – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. I helgen leste jeg hennes første roman, «Kinderwhore». Den likte jeg så godt at jeg ønsket å lese det hun tidligere hadde skrevet også. Min omtale av «Kinderwhore» kan du lese her.

 

Omtale fra forlaget:
I disse novellene er ingen helt innenfor. Ingen har funnet sin plass og ingen forstår de sosiale kodene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite fremtid, som alltid ødelegger for seg selv – eller andre.


Herlig, mørk novellesamling
For en befrielse å lese om folk som er enda mer skrudd enn det man selv er. Her har vi syv forskjellige noveller der alle hovedpersonene er mer eller mindre utenfor. Maria Kjos Fonn skriver veldig rett frem og ærlig om menneskers mørkeste hemmeligheter. Hun klarer å fange leseren inn i disse relativt korte novellene og får meg som leser til å ønske å lese mer. Jeg håper at Maria Kjos Fonn vil fortsette å skrive mer, både noveller og romaner. Hun har et helt egen evne til å skrive gode historier. Jeg gleder meg ihvertfall til fortsettelsen på denne jentas forfatterskap.

Som vanlig syns jeg det er vanskelig å skrive en  skikkelig omtale om en novellesamling. Men det jeg kan si, er at jeg likte denne veldig godt, og vil anbefale denne videre.

Tittel: Dette har jeg aldri fortalt til noen
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 136
Terningkast: 5

Venezia-mysteriet av Bjørn Sortland

Bjørn Sortland er en norsk barnebokforfatter som debuterte tilbake i 1992, og har siden skrevet over 50 bøker for barn og unge. Bøkene hans er utgitt i 16 land. Venezia-mysteriet er første bok i serien om Kunstdetektivene.

 

Sammendrag:
David og familien hans skal reise til Venezia. Faren til David er reisebokforfatter, så han er veldig ivrig på å finne aktiviteter som familien kan gjøre sammen.
David og den overaktive fantasien hans snubler derimot over et merkelig par fra sørlandet. Han skjønner at det er noe muffens på gang, men helt hva sørlendingene pønsker på klarer han ikke tenke seg en gang.

Spenning for yngre lesere
Da jeg var på biblioteket og spurte etter en spennende bok for sønnen min på 8 år, viste bibliotekaren meg denne serien av Bjørn Sortland. Planen min var at sønnen skulle få igang leseiveren sin etter en litt treg høst og vinter. Men det ble til at jeg leste denne høyt for han istedet. (Han har forøvrig lest en annen bok i mellomtiden, så han har jo lest..)

Nesten hvert ledige minutt har vi brukt på å lese Venezia-mysteriet. Når han har spist frokost før han gikk på skolen leste vi et kapittel, og litt hver gang det passet. I dag, mens han er hos pappan sin, så ville han at jeg skulle lese resten av boka på telefonen. Som sagt så gjort. Leste de siste 4 kapitlene.

Som dere skjønner, så har dette vært en bok som har engasjert min sønn. Fra å spørre «Kan jeg få spille på telefonen mens jeg spiser?» til «Kan du lese mens jeg spiser?» Boken er akkurat spennende nok for barn fra ca 7 år, det er skumle ting som skjer, det er blant annet tyver som kidnapper lillebroren til David. Men det er fortalt rett frem, ikke så mye følerier. For min sønn var det akkurat nok til å være spennende og ikke skummelt.

Selv om denne bokserien begynner å bli gammel, så tror jeg den vil glede en ny generasjon lesere.

Tittel: Kunstdetektivene 1: Venezia-mysteriet
Utgitt: Først i 2000, vår utgave kom i 2009
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Barn (spenning)
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 120
Terningkast: 6 (gitt av 8 åringen) og mamman ville gitt et høyt terningkast også.

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5