Venezia-mysteriet av Bjørn Sortland

Bjørn Sortland er en norsk barnebokforfatter som debuterte tilbake i 1992, og har siden skrevet over 50 bøker for barn og unge. Bøkene hans er utgitt i 16 land. Venezia-mysteriet er første bok i serien om Kunstdetektivene.

 

Sammendrag:
David og familien hans skal reise til Venezia. Faren til David er reisebokforfatter, så han er veldig ivrig på å finne aktiviteter som familien kan gjøre sammen.
David og den overaktive fantasien hans snubler derimot over et merkelig par fra sørlandet. Han skjønner at det er noe muffens på gang, men helt hva sørlendingene pønsker på klarer han ikke tenke seg en gang.

Spenning for yngre lesere
Da jeg var på biblioteket og spurte etter en spennende bok for sønnen min på 8 år, viste bibliotekaren meg denne serien av Bjørn Sortland. Planen min var at sønnen skulle få igang leseiveren sin etter en litt treg høst og vinter. Men det ble til at jeg leste denne høyt for han istedet. (Han har forøvrig lest en annen bok i mellomtiden, så han har jo lest..)

Nesten hvert ledige minutt har vi brukt på å lese Venezia-mysteriet. Når han har spist frokost før han gikk på skolen leste vi et kapittel, og litt hver gang det passet. I dag, mens han er hos pappan sin, så ville han at jeg skulle lese resten av boka på telefonen. Som sagt så gjort. Leste de siste 4 kapitlene.

Som dere skjønner, så har dette vært en bok som har engasjert min sønn. Fra å spørre «Kan jeg få spille på telefonen mens jeg spiser?» til «Kan du lese mens jeg spiser?» Boken er akkurat spennende nok for barn fra ca 7 år, det er skumle ting som skjer, det er blant annet tyver som kidnapper lillebroren til David. Men det er fortalt rett frem, ikke så mye følerier. For min sønn var det akkurat nok til å være spennende og ikke skummelt.

Selv om denne bokserien begynner å bli gammel, så tror jeg den vil glede en ny generasjon lesere.

Tittel: Kunstdetektivene 1: Venezia-mysteriet
Utgitt: Først i 2000, vår utgave kom i 2009
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Barn (spenning)
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 120
Terningkast: 6 (gitt av 8 åringen) og mamman ville gitt et høyt terningkast også.

Reklamer

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Utgitt på Cappelen Damm høsten 2016

 

forlagsliv.no1Hans Olav Lahlum debuterte som forfatter i 2007 med biografien om Oscar Torp. I 2010 så den første krimboken dagens lys. Sporvekslingsmordet er hans attende bok, de er dog i forskjellige sjangre. Han har blandt annet skrevet bok om de amerikanske presidentene. Tidligere har jeg lest og skrevet om Kameleonmenneskene. Den anmeldelsen kan du lese her.

 

Det er Holmenkoll-staffett for juniorer i 1973, Ingeborg Hole Samuelsen går først ut på siste etappe. Hun går i ensom majestet ut av stadion, og langs skogkanten der det ikke er publikummere. Men der står det noen å venter på henne. Ingeborg blir skutt med to skudd, et i brystet og et i hodet. Hun dør på stedet. Det er ingen vitner, og gjerningspersonen kommer seg usett ut av området. K2 (Kolbjørn Kristiansen) blir som Oslos fremste drapsetterforsker satt på saken.

Det er lite som tyder på at Ingeborg har noen fiender. Hun går på skolen, der hun gjør det godt, og hun går på ski. Det er nesten det eneste hun bedriver tiden med. Hun er godt likt, men har egentlig ikke særlig mange venner.

Det kommer fort frem at Ingeborg er adoptert, hun levde alene sammen med adoptivmoren, men har i den senere tid prøvd å finne ut om sine biologiske foreldre. Hennes biologiske mor forsvant sporløst i 1957 da Ingeborg var 2 år gammel, og hennes biologiske far har etablert seg på nytt med kone og to barn. Forsvinningen er fortsatt uoppklart.

Adoptivmoren har en kjæreste som Ingeborg ikke kom overens med, dette pga at han under krigen var NS-medlem og kjempet også ved den tyske fronten. Han stakk av til Argentina da krigen nærmet seg slutten, men kom tilbake nå for å være sammen med Ingeborgs adoptivmor. Kjæresten var også en av de som kom i søkelyset etter et drap i 1941, dette er nå foreldet, men ikke oppklart.

Ettersom K2 med god hjelp fra sin kjæreste, Patricia, etterforsker drapet på Ingeborg, blir de mer og mer nysgjerrige på hva som skjedde i Østfold i 1957 og i Oslo i krigens dager.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

9788202522100.jpg

Herlige 70-tall 

Som i den andre boken jeg leste, Kameleonmenneskene, så klarer Lahlum å skape spenning uten for mange detaljer rundt åstedet. Det er i samtaler og avhør med vitner og mistenkte K2 samler trådene og til slutt sitter med svaret på drapsgåten.

Som jeg har kost meg med denne boken. Lahlum er en mester i å lage blodfattig spenning.

Nå levde ikke jeg på 70-tallet, så vidt, jeg ble født en sommerdag i 1980, men jeg har sett filmer og lest andre bøker fra 70-tallet. Og jeg syns det virker som at Lahlum klarer å skrive veldig typisk for den tiden han beskriver. Jeg får ihvertfall en veldig 70-talls stemning når jeg leser bøkene om K2 og Patricia. Så får nesten de som har levd lengre enn meg og faktisk har fått med seg 70-tallet si ifra om jeg tar feil.

Jeg liker veldig godt at Lahlums bøker skiller seg ut fra mengden i norsk krim. Jeg er stor fan av norsk krim jeg altså. Men syns allikevel det er forfriskende med noe som er annerledes.

Jeg må virkelig ta meg tid til å lese denne serien fra begynnelse til slutt. Så man kan jo trygt si at jeg anbefaler denne videre!

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: http://www.facebook.com/mineboker

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

Englefjær av Frode Eie Larsen

Boken blir utgitt i disse dager.
Min utgave er gitt som lesereksemplar fra forlaget.

Frode Eie Larsen har på kort tid utmerket seg som en krimforfatter å regne med. Englefjær er hans femte kriminalroman og jeg har tidligere anmeldt boken Du Skal Lide. Anmeldelsen finner du her.

På Rekkevik sykehjem blir Borgny Larsen  funnet død i sengen sin, ikke noe uvanlig i det, det uvanlige er den hvite fjæren Eddi Stubb finner i munnen hennes. En englefjær tenker han. Like etter blir er spedbarn funnet død i kuvøsen sin på Tønsberg Sykehus, også han med en fjær i munnen.

Gud hjelpe, så mye styr de laget.
For noen døde mennesker.
Og en fjær.

Eddi og resten av etterforskningsgruppen jobber for harde livet for å finne den som står bak dødsfallene. Men de har få spor å gå etter, så arbeidet går sakte.
På lørdagen er åtte år gamle Emma på vei hjem fra en venninne, men hun kommer aldri hjem. Hvor har det blitt av henne? Er hun kidnappet? Og har eventuelt kidnappingen noe med de andre dødsfallene å gjøre?

image

I Englefjær får vi innblikk i en syk og skader sjel. Mellom flere kapitler får vi tankene til en person som har opplevd vonde ting som har skadet personen for alltid.
Vi følger igjen etterforsker Eddi Stubb og hans kamp mot klokken og redselen for at det skal dukke opp flere døde mennesker med en fjær i munnen.
Jeg syns Frode Eie Larsen skriver hakket vassere i Englefjær enn han gjorde i sin forrige bok, Du Skal Lide. Men jeg savner litt mer etterforkningsteknikk. Vi følger jo Fredriksen og hans analyser av fjærene blandt annet. Men særlig i forsvinningssaken til jentungen syns jeg etterforskningen ble for tynt beskrevet.
Men ellers er det en spennende bok med driv som gjorde det vanskelig å avslutte lesingen for å gå å legge seg. Jeg skulle for øvrig ønsket at jeg kunne sittet med spørsmålet om hvem som sto bak disse drapene litt lenger. Det var litt for mye bok igjen når jeg skjønte hvem gjerningspersonen var.

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplaret.