Menn som hater kvinner – Tegneserieroman – Stieg Larsson/Denise Mina

Stieg Larsson fikk utgitt sin Milleniumtrilogi posthumt, og de tre bøkene ble en stor suksess. I tillegg til de tre krimbøkene, ga han ut flere sakprosabøker.

Denise Mina er en skotsk forfatter som har gitt ut flere kriminalromaner. Hun har bearbeidet Stieg Larssons bøker, og skapt manuset til disse tegneseriebøkene.

Bøkene er illustrert av Leonardo Manco og Andrea Mutti.

Omtale fra forlaget:
Del 1:
Henrik Vanger klarer ikke å få fred i sjelen før han får vite hva som skjedde med hans unge slektning Harriet Vanger. Hun forsvant sporløst for førti år siden, og Henrik er overbevist om at hun er myrdet. Han vil engasjere den kjente journalisten Mikael Blomkvist for å grave i saken, men han vil først forsikre seg om at Blomkvist er rett mann for oppgaven. Derfor settes privatetterforskeren Lisbeth Salander til å finne ut mer om Blomkvists bakgrunn og evner. Det blir begynnelsen på en saga om skjulte hemmeligheter, vold og overgrep…

 

Del 2:
Journalisten Mikael Blomkvist ble ført bak lyset og rundlurt, derfor er han intenst opptatt av å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Nå er han engasjert for å løse en femti år gammel forsvinning. Men saken fører han inn i stadig nye blindspor, og han får den svært spesielle privatetterforskeren Lisbeth Salander til å hjelpe seg. Etterforskningen avslører en sak som kanskje er større enn noen trodde – er de på sporet av en eller flere seriemordere? Mordere som følger gammeltestamentlige drapsmetoder? Blomkvist og Salander forsøker å få sannheten opp i lyset, men nå truer Vanger-familiens mørke hemmeligheter med å oppsluke dem begge…

 

Kjent historie i ny innpakning
Jeg velger å skrive om begge disse bøkene under ett av to grunner. Den ene er at de jo er basert på samme bok. Den andre er at jeg leste disse to fortløpende. Jeg har lest Menn som hater kvinner tidligere, jeg har også sett filmen som er basert på boken. (For ordens skyld har jeg lest alle tre bøkene og sett alle filmene)
Jeg oppdaget disse to bøkene da jeg tittet litt på biblioteket, og da måtte de bli med meg hjem en tur. Jeg var interessert i hvordan tegneseriebøkene var ifht til den egentlige boken. Og jeg må si at de var overraskende bra. Tegningene er helt fantastiske, men selvsagt blir historien mindre detaljert enn det orginalen er. Men det er en fin måte for de som ikke er så glade i å lese til å få lest denne gode historien. For orginalbøkene er ekstremt bra. Jeg husker da jeg leste de for første gang at enkelte av scenene i boken var utrolig vonde. Og ja, de har fått med seg flere av dem i tegneseriebøkene også. Historien er for meg kjent, men jeg hadde likevel stor glede av disse bøkene.

For ordens skyld: Disse bøkene er på ingen måte egnet for barn. Dette er for voksne, og ikke for sarte sjeler av de voksne heller.

Så uansett om du har lest boken, eller sett filmen, så vil jeg tro at du vil like disse også.

Tittel: Menn som hater kvinner – Tegneserieroman for voksne Del 1 og Del 2
Orginaltittel: The girl with the dragon tattoo Book Volume 1 og Volume 2
Først utgitt: 2012 og 2013
Utgitt i Norge: 2012 og 2013
Forlag: Schibsted Forlag
Oversatt av: Terje Norberg
Sjanger: Tegneserie krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 6

Ualminnelige mennesker – Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Han har høstet gode kritikker og flere priser for sin Lewis-trilogi. Jeg har lest hele Lewis-trilogien og også hans Coffin Road. De forskjellige omtalene av bøkene i Lewistrilogien kan leses her: Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene. «Ualminnelige mennesker» er første bok i en ny serie om Enzo Macleod. Bøkene ble skrevet før Lewistrilogien, men er først kommet på norsk nå.

Omtale fra forlaget: 
Paris: Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jaques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.

Spennende konsept
For de som leser bloggen min jevnlig, er det ingen hemmelighet at jeg liker bøkene til Peter May. Og da særlig den nevnte Lewistrilogien. I «Ualminnelige mennesker» møter vi en helt ny etterforsker, Enzo Macleod. Han er skotsk, men har bosatt seg i en liten by i Frankrike. Jeg syns karakterene i denne boka er spennende. Både etterforskeren, datteren, journalisten og den mystiske Charlotte. Og boka den er bra den, i mitt minne, kan den minne litt om «DaVinci-koden». De leter etter gjenstander som kan bringe dem enda nærmere svaret på forsvinningsgåten. Det som trekker ned i denne boken, for meg, er alle de franske ordene som er uthevet, men ikke gitt noen oversettelse. Jeg er ikke veldig god i fransk, så for meg er dette veldig forstyrrende. I tillegg er det mye beskrivelser av gater og bygninger, dette likte jeg godt da May beskrev naturen på Isle of Lewis i «Lewistrilogien», men når det kommer til franske byer og gater som går på kryss og tvers, gjør dette at man mister litt av drivet og spenningen som kunne vært der. Det er spenning i boken, men et kunne gjerne vært sneppet vassere. Særlig i en av de siste scenene der han går og går og går. Det som kunne blitt en eksplosiv slutt, ble dessverre ikke det. Men overrasket, ja det ble jeg. Jeg kommer til å lese neste bok i denne serien også når den blir utgitt, men jeg håper på litt mer spenning og litt færre gatenavn der.

Andre bloggere om «Ualminnelige mennesker»: Lillasjel, Bjørnebok, Bokbloggberit og Bentebing.

Tittel: Ualminnelige mennesker
Orginal tittel: Extraordinary people
Først utgitt: 2013
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne og Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 363
Terningkast: 4

Coffin Road – Peter May

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Hans Lewis-trilogi, som jeg har omtalt på bloggen tidligere, ble først utgitt i Frankrike, der han mottok strålende kritikker. Også her i Norge har han fått gode omtaler for bøkene sine. Jeg er en av de som har likt de tidligere bøkene hans godt.
I Coffin Road er vi tilbake på Hebridene, men denne gangen på øya Harris. Omtale til de tre Lewis-bøkene kan du lese her: Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene.

 

Omtale fra forlaget:
På en øde strand på øya Harris i Hebridene står en forvirret mann som ikke husker hvem han er. Det eneste sporet han finner er et sammenbrettet kart med en merket sti kalt «Coffin Road». Han vet ikke hva som venter ham, men hans eneste håp er å følge denne kisteveien.

I høy sjø sitter kriminalbetjent George Gunn fra Lewis i en båt på vei til en klippeøy tre mil fra land. Et lik er funnet i øyas kapell, men Gunn er usikker på om han er den rette til å løse denne saken.

En ensom tenåringsjente ligger i sengen på soverommet sitt i Edinburgh og lengter etter faren, forskeren som to år tidligere tok livet av seg på sjøen. Karen Fleming kan ikke tro at han frivillig valgte å forlate henne. Alene drar hun avgårde for å avsløre hemmeligheten hans.

Coffin Road følger tre farefulle reiser på vei til en sjokkerende sannhet – og vissheten om at uvitenhet og grådighet kan utslette oss alle.

Nok en godbit fra Peter May.
Det er ingen hemmelighet at jeg likte de tre bøkene fra Isle of Lewis veldig godt. Og jeg koste meg veldig med Coffin Road også. Men jeg skulle ønske at May holdt på spenningen en stund til. Det var ganske mange sider igjen av boken da jeg skjønte hvordan det hele hang sammen. Jeg er jo en leser som setter stor pris på spenning i bøkene jeg leser. Sikkert derfor jeg leser mer krim enn annen litteratur. Men her syns jeg May gjerne kunne ha holdt på spenningen en stund til. Sett bort fra det, så har han skrevet en veldig god bok. Igjen får jeg veldig lyst til å reise til Hebridene, for de beskrivelsene han har av naturen på de skotske øyene er helt fantastisk og noe jeg gjerne skulle sett med egne øyne.
Jeg får litt lite tak på persongalleriet i Coffin Road, til og med George Gunn som jeg kjenner fra tidligere bøker er ikke lett å få tak på. De eneste personene vi som leser virkelig kommer under huden på, er mannen uten hukommelse og Karen Fleming. I kapitlene der vi følger mannen uten hukommelse, leser vi hans historie og opplevelser i første person, så der får vi god innblikk i hans forvirring og søken. For Karen Fleming sin del blir vi kjent med en sår, men samtidig en handlingssterk tenåring som har opplevd mye vondt. Resten av karakterene er dessverre ganske flate og vi får ikke så god kjennskap til dem.
Det at de fleste karakterene i boken er såpass lite virkelighetstro, og at jeg skjønte hva som kom til å skje såpass tidlig, trekker litt ned på karakteren til denne boken, men den er absolutt verdt å lese likevel. Jeg hadde noen fine timer i sofakroken med denne.

Andre bloggere som har skrevet om Coffin Road: Lilla sjel og Ågots bokblogg.  Jeg kan røpe at de har likt boken enda bedre enn det jeg selv gjorde.

Takk til Goliat Forlag som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Coffin Road
Orginal tittel: Coffin Road
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av:Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 319
Terningkast: 4+

Lewisbrikkene av Peter May

Peter May var for meg et ukjent navn da jeg tidligere i år snublet over en anmeldelse av hans bok Svarthuset. Den anmeldelsen var så god at jeg kjøpte meg et eksemplar. Svarthuset er første bok i en trilogi, så etter den leste jeg andre bok Lewismannen. Jeg har hatt Lewisbrikkene stående noen uker nå, og hadde lyst til å vente med den en stund. Jeg hadde ikke helt lyst til å bli ferdig med denne trilogien helt enda. Men i går kveld leste jeg siste setning i Lewistrilogien.

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Han prøve å få utgitt Svarthuset i Storbritania, men ble refusert der han prøvde. Han fikk da boken oversatt til fransk og forsøkte der istedet. I Frankrike ble han antatt og bøkene har hatt stor suksess i flere land.

Sammendrag:
Fin Macleod har fått seg ny jobb som sikkerhetssjef for en stor eiendom på Lewis. Han skal etterforske og stoppe de som driver med tjuvfiske i stor skala.
Etter en natt ute i terrenget oppdager Fin og hans gamle venn Whistler at et vann har tømt seg iløpet av natta. Der vannet en gang var ligger det nå et styrtet småfly. Fin og Whistler  kommer seg bort til småflyet og finner en død mann inne i flyet. Dette flyet tilhørte en kjent musiker fra øya som forsvant for 17 år siden. Det blir stor oppstandelse da nyheten blir kjent, og politiet etterforsker dødsfallet som drap.
Fin på sin side klarer ikke la saken være og etterforsker og undersøker på egenhånd.

 

Oppsummering:
Som nevnt, så lot jeg Lewisbrikkene stå en stund i bokhylla før jeg begynte å lese på den. Jeg brukte også litt tid på å lese den, delvis pga at ting skjer her hjemme, og delvis fordi jeg ønsket at den skulle vare lenge.
Gjennom hele boken opplever jeg at det er en trist og dyster stemning som nesten holder en klo om hjertet mitt. Og det toppet seg helt på slutten, da ble jeg regelrett lei meg.

Krimmysteriet får også denne gang mindre plass enn de mellommenneskelige forholdene. Vi møter igjen en ung Fin Macleod og hvordan hans valg har satt sitt preg på både hans og andres liv. Han opplever at han har tatt feil valg ved mange av livets veiskiller.
Den vakre naturen får stor plass denne gangen også, og jeg føler en veldig trang til å besøke denne forblåste, naturskjønne øya vest for Skottland.
Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Macleod, Marsali og de andre på øya i går kveld. Men gudskjelov, står bøkene i bokhylla mi, slik at jeg kan lese de om igjen dersom jeg skulle få lyst.

 

Andre bloggere om Lewisbrikkene:  Beathes bokhjerte og Artemisias verden.

 

 

Tittel: Lewisbrikkene
Orginaltittel: The Chess Men/Le Braconnier du lac perdu
Først utgitt: 2012 i Frankrike
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 316
Terningkast: 6

Lewismannen av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset, første boken i trilogien, oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis. Jeg leste Svarthuset tidligere i år, omtalen av den boken kan du lese her.

 

Sammendrag:
Fin Macleod har brutt opp i Edinburgh og er tilbake på Isle of Lewis. Der har han planer om å restaurere det gamle huset til foreldrene sine. Han bruker også tid på å bli kjent med sønnen sin som han fikk sammen med ungdomskjæresten Marsaili.
Et annet sted på øya blir det funnet et lik mens en familie er ute og kutter torv som de skal bruke som brensel. Liket  er godt bevart, men det bærer likevel preg av å ha ligget i torven lenge. Det blir tidlig klart at mannen i torven er i slekt med faren til Marsaili, men på grunn av at han lider av demens er det ikke lett å få noen gode svar fra ham. Fin får tillatelse av Marsaili til å nøste opp i historien til faren, han får snart vite at  Marsailis far ikke er den de alltid har trodd at han var.

Spenning med et særdeles vakkert språk.
Det første jeg må påpeke om Lewismannen er språket. May skriver så vakkert om naturen og klimaet på Isle of Lewis at man, om det ikke hadde vært for den fraværende vinden, føler at man er der selv. I tillegg så er han mester i å beskrive mellommenneskelige relasjoner på en måte som griper leseren. Det er først og fremst Mays måte å skrive på som gjør disse bøkene så utrolig gode. Man får sympati og omsorg for både Fin Macleod, Marsaili og hennes far, Tormod Macdonald. Og da særlig kapitlene skrevet i jeg-form, som er stemmen til Tormod. Det er så sårt og vondt å lese tankene og minnene til den demensrammede mannen.
Plottet i seg er også glimrende, selv om det spiller litt annenfiolin. Jeg klarte ikke å se sammenhengen før det ble forklart gjennom en meget adrenalinfylt slutt.

Etter denne anmeldelsen er det vel ikke så overraskende at jeg anbefaler denne boken videre. Jeg gleder meg stort til siste del av denne trilogien som kommer ut i mars.

Andre bloggere om Lewismannen: BokbloggBerit, Myriams boble og Artemisias verden,

 

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Lewismannen
Orginaltittel: The Lewis man (L’Homme de Lewis)
Først utgitt: 2011
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 311
Terningkast: 5 (nesten 6)

Svarthuset av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter og manusforfatter. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike der han nå er bosatt. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis.

Sammendrag:
Fin Macleod sliter etter at sønnen hans døde i en bilulykke, men sjefen hans setter hardt mot hardt. «Enten kommer du tilbake i jobb nå, ellers har du ingen jobb å komme tilbake til.»
Før ulykken til sønnen, etterforsket Macleod et drap i Edinburg der offeret har fått skåret over buken etter at han var hengt. Nå har det skjedd et lignende drap på Isle of Lewis og politiet på øya har bedt om hjelp fra fastlandet. Isle of Lewis er øya Fin Macleod er vokst opp på og som han regelrett rømte fra da han skulle begynne å studere. Kun en gang etter det har han vært tilbake på øya, og det var i tantens begravelse kun måneder etter at han dro første gang.
Øya og alle menneskene fra fortiden bringer minner frem i lyset som Macleod helst skulle  ønsket hadde blitt i glemselen.

 

Oppsummering:
Jeg har lest mange gode ord om Svarthuset før jeg leste den selv, og det var noe av grunnen til at jeg kjøpte den også. Og den innfrir så absolutt. Jeg har store planer om å lese resten av triologien også.
Peter May er en mester i å beskrive både mennesker og miljøet rundt dem. Noen ganger er kanskje beskrivelsene litt i overkant. Det er blant annet et langt avsnitt der han beskriver obduksjonen av drapsofferet, og den seansen er veldig billedlig beskrevet, så det kan være litt vanskelig å lese om. Men ellers er det jo en fryd å lese hans beskrivelser. Det er nesten som å være tilstede sammen med Fin og resten av folkene på Isle of Lewis.
Krimgåten og etterforskningen av den får veldig liten plass i denne krimboken. Tilbakeblikk på barndommen og ungdomstiden til Fin får desto mer plass, så jeg vil nesten kalle boken en roman istedetfor krim. En roman med en liten dæsj krim. Men det er likevel veldig interessant å lese og det blir aldri kjedelig. Men de siste sidene er ekstremt spennende og nervepirrende.

Andre bloggere om Svarthuset: Artemisias Verden, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, BokbloggBerit, Myriams Boble.

Tittel: Svarthuset
Orginaltittel: The Blackhouse/L’lle des chasseurs d’oiseaux
Først utgitt: 2009
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 437
Terningkast: 5