Den fjerde ape – JD Barker

JD Barker er en amerikansk forfatter, bosatt i Pennsylvania. Han har gitt ut flere noveller, og før «Den fjerde ape» har han gitt ut en roman. «Den fjerde ape» er hans første utgivelse på norsk, og er den første boken i serien om etterforsker Sam Porter.

Omtale fra forlaget:
I nesten seks år har «Den fjerde ape»-morderen terrorisert innbyggerne i Chicago. Men da han blir funnet overkjørt og drept av en buss, skjønner politiet raskt at han var på vei til å levere en siste beskjed. En beskjed som beviser at han trolig har tatt et siste offer til fange, og at hun ennå kan være i live.
Sjefsetterforskeren i 4AM-gruppen, etterforsker Sam Porter vet at selv etter døden har morderen kontroll over et makabert spill. Når han oppdager en dagbok i jakkelommen på liket, blir Porter dratt inn i tankeverdenen til en psykopat, samtidig som han sliter med sine egen demoner.
I jakten på den siste jenta avdekkes den uhyggelige historien. Det finnes bare en håndfull ledetråder, og den flyktige morderens identitet forblir et mysterium. Tiden renner ut mens «Den fjerde ape»-morderen håner dem fra graven i denne mesterlige, fartsfylte thrilleren.

Skummel
La meg si det sånn, de tre ape-emojiene kommer aldri til å bli det samme igjen. De fleste kjenner dem, de tre apene der den ene holder seg for ørene, den andre for øynene og den siste for munnen. «See no evil, hear no evil, say no evil» og den siste, altså den fjerde ape: «Do no evil» Vi (eller ihvertfall mange av oss) bruker disse emojiene rett som det er, uten å egentlig tenke over hva de betyr. Jeg vet at jeg ihvertfall bruker de feil.
Vi blir tatt med tilbake til en meget spesiell barndom, gjennom dagboknotatene til «Den fjerde ape»-morderen. Jeg får frysninger nedover ryggen av å lese den delen av boken. Boken er skummel, den er spennende og den har så mange «twister og turner» at man nesten blir svimmel. Noen ganger sliter jeg nesten med å følge med, men etter et par setninger er jeg hentet inn igjen. I tillegg til den spennende historien, så er den til tider ganske humoristisk, kommentarene til de forskjellige etterforskerne er morsomme, og gjør sitt til at man ikke begraver seg helt ned i det mørke. For mørkt, det er det. Og utrolig spennende.

Tittel: Den fjerde ape
Orginal tittel: The fourth monkey
Utgitt i Norge: 2018
Først utgitt: 2017 (USA)
Forlag: Goliat
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Format: Innbundet
Antall sider: 440
Terningkast: 5

Kommer alltid tilbake – Christina Erikson

Christina Erikson er en svensk forfatter som debuterte med boken «Morsavet» i 2014, og året etter kom oppfølgeren. «Kommer alltid tilbake» er første bok i krimserien om Elias Svensson. Christina Erikson er gift med forfatteren av «Omgitt av idioter», Thomas Erikson.

Omtale fra forlaget:
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmspolitiet kjemper mot klokka for å felle en voldteksforbryter og drapsmann. Det er en mistenkt som stadig er i politiets søkelys, men Elias klarer ikke å fremskaffe nok bevis for å få ham fengslet.
Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå forbryterens tankesett. Cornelia har egne, personlige erfaringer med psykopater som kan komme til nytte, men som samtidig kan utsette henne for livsfare.
På samme tid som politiet jakter drapsmannen, tar en annen morder loven i egne hender, for å hevne urett i samfunnet. Elias blir presset fra alle hold til å løse sakene før situasjonen kommer helt ut av kontroll.

 

Spennende ny svensk krim
Jeg har ikke lest noen av de to tidligere bøkene til Christina Erikson, jeg vet faktisk ikke om de er utgitt på norsk heller. Men jeg kommer rimelig sikkert til å følge henne på veien videre med politietterforsker Elias Svensson. Jeg likte godt denne krimboka, vi får tidlig vite hvem politiet mistenker å stå bak de grusomme voldtektene og drapene, så spenningen ligger i om de mistenker rett mann, og om de klarer å fange han. I tillegg har vi denne andre morderen som vaker i bakgrunnen, som ingen egentlig skjønner at eksisterer. Jeg likte godt sammensetningen av den litt trauste politimannen, Elias Svensson, og forfatteren Cornelia Lind, som har nok av spøkelser i skapet til å fylle en hel romanserie selv. Jeg håper Erikson har tenkt at hun skal fortsette å dukke opp i etterforskningene i kommende bøker. «Kommer alltid tilbake» er tenkt som første bok i en krimserie om politiets jakt på psykopater.
Boken har vel ikke et strålende språk, men hvem trenger vel det i en krimbok? Det er, når sant skal sies, et fåtall av krimbøker som utmerker seg med glitrende språk. Men for meg, gjør det ingenting. I en krimbok, så er jeg mest opptatt av spenningen, og drivet i fortellingen. I «Kommer alltid tilbake» er det rikelig med spenning og fremdrift, så sidene flyr avgårde. Litt overrasket over slutten ble jeg, og det er en del løse tråder, som jeg håper Erikson kommer tilbake til i de kommende bøkene. Jeg vil gjerne lese mer. 

Tittel: Kommer alltid tilbake
Orginal tittel: Din venn Forseti
Først utgitt: 2018 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Kristina Quintano
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 393
Terningkast: 5

Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Coffin Road – Peter May

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Hans Lewis-trilogi, som jeg har omtalt på bloggen tidligere, ble først utgitt i Frankrike, der han mottok strålende kritikker. Også her i Norge har han fått gode omtaler for bøkene sine. Jeg er en av de som har likt de tidligere bøkene hans godt.
I Coffin Road er vi tilbake på Hebridene, men denne gangen på øya Harris. Omtale til de tre Lewis-bøkene kan du lese her: Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene.

 

Omtale fra forlaget:
På en øde strand på øya Harris i Hebridene står en forvirret mann som ikke husker hvem han er. Det eneste sporet han finner er et sammenbrettet kart med en merket sti kalt «Coffin Road». Han vet ikke hva som venter ham, men hans eneste håp er å følge denne kisteveien.

I høy sjø sitter kriminalbetjent George Gunn fra Lewis i en båt på vei til en klippeøy tre mil fra land. Et lik er funnet i øyas kapell, men Gunn er usikker på om han er den rette til å løse denne saken.

En ensom tenåringsjente ligger i sengen på soverommet sitt i Edinburgh og lengter etter faren, forskeren som to år tidligere tok livet av seg på sjøen. Karen Fleming kan ikke tro at han frivillig valgte å forlate henne. Alene drar hun avgårde for å avsløre hemmeligheten hans.

Coffin Road følger tre farefulle reiser på vei til en sjokkerende sannhet – og vissheten om at uvitenhet og grådighet kan utslette oss alle.

Nok en godbit fra Peter May.
Det er ingen hemmelighet at jeg likte de tre bøkene fra Isle of Lewis veldig godt. Og jeg koste meg veldig med Coffin Road også. Men jeg skulle ønske at May holdt på spenningen en stund til. Det var ganske mange sider igjen av boken da jeg skjønte hvordan det hele hang sammen. Jeg er jo en leser som setter stor pris på spenning i bøkene jeg leser. Sikkert derfor jeg leser mer krim enn annen litteratur. Men her syns jeg May gjerne kunne ha holdt på spenningen en stund til. Sett bort fra det, så har han skrevet en veldig god bok. Igjen får jeg veldig lyst til å reise til Hebridene, for de beskrivelsene han har av naturen på de skotske øyene er helt fantastisk og noe jeg gjerne skulle sett med egne øyne.
Jeg får litt lite tak på persongalleriet i Coffin Road, til og med George Gunn som jeg kjenner fra tidligere bøker er ikke lett å få tak på. De eneste personene vi som leser virkelig kommer under huden på, er mannen uten hukommelse og Karen Fleming. I kapitlene der vi følger mannen uten hukommelse, leser vi hans historie og opplevelser i første person, så der får vi god innblikk i hans forvirring og søken. For Karen Fleming sin del blir vi kjent med en sår, men samtidig en handlingssterk tenåring som har opplevd mye vondt. Resten av karakterene er dessverre ganske flate og vi får ikke så god kjennskap til dem.
Det at de fleste karakterene i boken er såpass lite virkelighetstro, og at jeg skjønte hva som kom til å skje såpass tidlig, trekker litt ned på karakteren til denne boken, men den er absolutt verdt å lese likevel. Jeg hadde noen fine timer i sofakroken med denne.

Andre bloggere som har skrevet om Coffin Road: Lilla sjel og Ågots bokblogg.  Jeg kan røpe at de har likt boken enda bedre enn det jeg selv gjorde.

Takk til Goliat Forlag som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Coffin Road
Orginal tittel: Coffin Road
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av:Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 319
Terningkast: 4+

Blodmåne – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte tilbake i 2006, men i 2016 ble hennes første krimbok utgitt i Danmark. Jeg leste Krokodillevokteren tidligere i år, og har nå lest hennes andre bok i serien om Anette Werner og Jeppe Kørner.

Omtale fra forlaget:
Det er iskald vinter i København når politibetjent Jeppe Kørner kommer tilbake etter en lang ferie. Han har ny livsglede og en svært ung kjæreste med seg hjem, men det tar ikke lang tid før den danske vinterkulden tar knekken på feriestemningen.
En mann blir funnet død i en snøfonn i Ørstedparken. Politiet tror det dreier se om en hjemløs som har frosset ihjel. Da det viser seg at mannen har blitt myrdet på bestialsk vis og er en kjendis i moteverdenen, må de revurdere saken.
I Blodmåne overtar Jeppe og hans kollega, Anette Werner, drapsetterforskningen. Jeppe kjente ikke den drepte mannen, men det gjorde hans gode venn, skuespilleren Johannes Ledmark, som nå ser ut til å være forsvunnet i løse lufta. Er Jeppes beste venn i fare eller skyldig i en  forbrytelse?
Tingene er ikke alltid som de ser ut. Det vet den pensjonerte snushanen Esther de Laurenti bedre enn noen annen. Hun starter derfor sin egen etterforskning.

 

Litt tam
Blodmåne er Katrine Engbergs andre krimroman, og til tider kan det føles som om hun brente det meste av kruttet i Krokodillevokteren. For her syns jeg det er mindre av alt. Mindre driv, Esther er mindre eksentrisk og Anette Werner er mindre irriterende. Og jeg syns det er mindre spenning. Til tider er det mest spennende om Anette Werner får hjerteinnfarkt eller ikke.
Det er ikke det at jeg ikke likte Blodmåne, det gjorde jeg, men etter Krokodillevokteren hadde jeg forventet mer futt. Motivene bak drapene, er ganske klassiske, men gjennomføringen er ny, og jeg kan nok ikke se på enkelte rengjøringsmidler på samme måte igjen.
Blodmåne er vel verdt å lese, men jeg håper på litt mer liv i hennes neste bok.
Slutten på boken var veldig åpen, og det likte ikke jeg. Skal selvfølgelig ikke gå mer inn på det, men jeg skulle ønske Engberg hadde valgt en annen slutt.

Tusen takk til Goliat Forlag som sendte meg et eksemplar av boken.

Tittel: Blodmåne
Orginal tittel: Blodmåne
Først utgitt: 2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 369
Terningkast: 4

Fuglekikkeren – William Shaw

William Shaw er en britisk forfatter og musikkjournalist. Han har gitt ut flere sakprosabøker før han i 2013 debuterte som krimforfatter. I 2016 kom boken The Birdwatcher som nå er oversatt til norsk.

Omtale fra forlaget:
Politibetjent William South har hatt en god grunn til å holde seg borte fra drapsetterforskninger: Han har selv drept.
Men denne gangen er offeret hans eneste venn, som delte hans lidenskap for fuglekikking.
Den ærgjerrige kriminaletterforskeren Alexandra Cupidi har nylig blitt presset til å søke overføring til Kent-kysten fra London-politiet etter en affære med en overordnet. Med seg har hun sin opprørske tenåringsdatter Zoë. Når et mishandlet lik blir funnet i en trekiste, trenger Cupidi Souths lokalkunnskap. Raseriet bak den grove volden vekker gjenkjennelse hos dem begge.
Den hjemløse drukkenbolten Donnie Fraser blir utpekt som morder, og det er bare South som kjenner hans historie og vet at dette ikke kan stemme. Han fortsetter undersøkelsene, men veien mot oppklaring blir samtidig en skjebnesvanger reise bakover i tiden mot hans egen, dypt skjulte hemmelighet fra han var gutt i Nord-Irland.
Fuglekikkeren er britisk krim på sitt beste. En intelligent historie om sårbare politietterforskere, om båndene mellom foreldre og barn, om sorg og skyld og om å møte sitt innerste mørke.

Strålende britisk krim.
Etter noen uker med lite lesing, sliter litt med konsentrasjonen i varmen, så fikk jeg lest litt igjen. Og for en bok jeg valgte å plukke opp denne gangen. Kosa meg fra ende til annen. Karakterene i boka er godt bearbeidet og fremstår som ekte og troverdige. Særlig fikk jeg sansen for William South. En mann med stoisk ro, men med mange hemmeligheter.
Krimgåten er godt gjennomarbeidet og selv om den ikke er så spektakulær, så klarte jeg ikke å gjette meg frem til løsningen underveis.
Kapitlene om Williams oppvekst i Nord-Irland er særdeles spennende syns jeg. Skulle likt å lest mer om den tidsepoken i denne delen av Storbritannia. Noen av mine lesere som har noen gode boktips?
Fuglekikkeren er en typisk krimbok der det har skjedd et drap og vi følger etterforskningen av dette drapet. I tillegg følger vi deler av privatlivet til Cupidi og South ved siden av tilbakeblikkene på William Souths oppvekst.
Boken er velskrevet og underholdende, så jeg anbefaler med glede denne boken videre. Jeg selv gleder meg til at William Shaw kommer med ny bok på norsk allerede denne høsten.

Andre bloggere som har skrevet om Fuglekikkeren: Beates Bokhjerte, Myriams boble, Tones bokmerke.

Takk til Goliat forlag for at dere har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Fuglekikkeren
Orginal tittel: The Birdwatcher
Først utgitt: 2016 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 304
Terningkast: 5

Krokodillevokteren – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte som forfatter i 2006. I 2016 debuterte hun i krimsjangeren med Krokodillevogteren i Danmark. I fjor kom boken på norsk, jeg har nå lest pocket utgaven.

 

Forlagets omtale:
En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket av en unge kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Københavns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Laurenti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krimmanuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord, kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse forbrytelsene?

 

Sterk debut

Katrine Engberg har med sin Krokodillevokteren skrevet en klassisk krim med et ganske uorginalt plott. Men det skal litt å komme opp med noe orginalt i krimverdenen. Det meste er tenkt på, og skrevet om fra før. Men det er ikke slik at man må finne opp kruttet på nytt for å skrive en god krim.
Vi følger to politietterforskere og deres kollegaer i Københavnspolitiet. Den ene av dem med et lykkelig ekteskap, mens den andre har nettopp kommet tilbake på jobb etter et psykisk sammenbrudd etter at partneren var utro og deretter flyttet ut. Interessante karakterer begge to syns jeg. Men den mest interessante karakteren i denne boken er uten tvil den ensomme, lett alkoholiserte gamle damen som eier huset der det første drapet ble begått og som også står bak manuskripet morderen har latt seg inspirere av. Jeg håper at vi får høre mer om Esther de Laurenti i bøkene som kommer, for en slik karakter kan man jo ikke vrake etter bare en bok.
Politiet etterforsker da disse mordene, og går i flere ulike retninger før de finner den skyldige.  Så slikt sett er det ikke noe nytt under solen, men jeg har absolutt ikke på følelsen av at jeg har lest boken før, så om du liker en klassisk krim så vil du nok også like denne.
Jeg syns Engberg skriver godt og historien flyter på bra, men jeg tenker at boken med fordel kunne ha blitt strammet inn enda litt til slik at det ikke blir så mye utenom snakk og fått mer driv i spenningen. Litt lite spenning er det, men det tar seg opp mot slutten.

Andre bloggere om Krokodillevokteren: Artemisias verden og StrikkeSiri

 

Tittel: Krokodillevokteren
Orginaltittel: Krokodillevogteren
Først utgitt: 2016 i Danmark
Utgitt i Norge: 2017 (Min pocketutgave er fra 2018)
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 451
Terningkast: 4+

 

 

Lewisbrikkene av Peter May

Peter May var for meg et ukjent navn da jeg tidligere i år snublet over en anmeldelse av hans bok Svarthuset. Den anmeldelsen var så god at jeg kjøpte meg et eksemplar. Svarthuset er første bok i en trilogi, så etter den leste jeg andre bok Lewismannen. Jeg har hatt Lewisbrikkene stående noen uker nå, og hadde lyst til å vente med den en stund. Jeg hadde ikke helt lyst til å bli ferdig med denne trilogien helt enda. Men i går kveld leste jeg siste setning i Lewistrilogien.

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Han prøve å få utgitt Svarthuset i Storbritania, men ble refusert der han prøvde. Han fikk da boken oversatt til fransk og forsøkte der istedet. I Frankrike ble han antatt og bøkene har hatt stor suksess i flere land.

Sammendrag:
Fin Macleod har fått seg ny jobb som sikkerhetssjef for en stor eiendom på Lewis. Han skal etterforske og stoppe de som driver med tjuvfiske i stor skala.
Etter en natt ute i terrenget oppdager Fin og hans gamle venn Whistler at et vann har tømt seg iløpet av natta. Der vannet en gang var ligger det nå et styrtet småfly. Fin og Whistler  kommer seg bort til småflyet og finner en død mann inne i flyet. Dette flyet tilhørte en kjent musiker fra øya som forsvant for 17 år siden. Det blir stor oppstandelse da nyheten blir kjent, og politiet etterforsker dødsfallet som drap.
Fin på sin side klarer ikke la saken være og etterforsker og undersøker på egenhånd.

 

Oppsummering:
Som nevnt, så lot jeg Lewisbrikkene stå en stund i bokhylla før jeg begynte å lese på den. Jeg brukte også litt tid på å lese den, delvis pga at ting skjer her hjemme, og delvis fordi jeg ønsket at den skulle vare lenge.
Gjennom hele boken opplever jeg at det er en trist og dyster stemning som nesten holder en klo om hjertet mitt. Og det toppet seg helt på slutten, da ble jeg regelrett lei meg.

Krimmysteriet får også denne gang mindre plass enn de mellommenneskelige forholdene. Vi møter igjen en ung Fin Macleod og hvordan hans valg har satt sitt preg på både hans og andres liv. Han opplever at han har tatt feil valg ved mange av livets veiskiller.
Den vakre naturen får stor plass denne gangen også, og jeg føler en veldig trang til å besøke denne forblåste, naturskjønne øya vest for Skottland.
Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Macleod, Marsali og de andre på øya i går kveld. Men gudskjelov, står bøkene i bokhylla mi, slik at jeg kan lese de om igjen dersom jeg skulle få lyst.

 

Andre bloggere om Lewisbrikkene:  Beathes bokhjerte og Artemisias verden.

 

 

Tittel: Lewisbrikkene
Orginaltittel: The Chess Men/Le Braconnier du lac perdu
Først utgitt: 2012 i Frankrike
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 316
Terningkast: 6

Lewismannen av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset, første boken i trilogien, oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis. Jeg leste Svarthuset tidligere i år, omtalen av den boken kan du lese her.

 

Sammendrag:
Fin Macleod har brutt opp i Edinburgh og er tilbake på Isle of Lewis. Der har han planer om å restaurere det gamle huset til foreldrene sine. Han bruker også tid på å bli kjent med sønnen sin som han fikk sammen med ungdomskjæresten Marsaili.
Et annet sted på øya blir det funnet et lik mens en familie er ute og kutter torv som de skal bruke som brensel. Liket  er godt bevart, men det bærer likevel preg av å ha ligget i torven lenge. Det blir tidlig klart at mannen i torven er i slekt med faren til Marsaili, men på grunn av at han lider av demens er det ikke lett å få noen gode svar fra ham. Fin får tillatelse av Marsaili til å nøste opp i historien til faren, han får snart vite at  Marsailis far ikke er den de alltid har trodd at han var.

Spenning med et særdeles vakkert språk.
Det første jeg må påpeke om Lewismannen er språket. May skriver så vakkert om naturen og klimaet på Isle of Lewis at man, om det ikke hadde vært for den fraværende vinden, føler at man er der selv. I tillegg så er han mester i å beskrive mellommenneskelige relasjoner på en måte som griper leseren. Det er først og fremst Mays måte å skrive på som gjør disse bøkene så utrolig gode. Man får sympati og omsorg for både Fin Macleod, Marsaili og hennes far, Tormod Macdonald. Og da særlig kapitlene skrevet i jeg-form, som er stemmen til Tormod. Det er så sårt og vondt å lese tankene og minnene til den demensrammede mannen.
Plottet i seg er også glimrende, selv om det spiller litt annenfiolin. Jeg klarte ikke å se sammenhengen før det ble forklart gjennom en meget adrenalinfylt slutt.

Etter denne anmeldelsen er det vel ikke så overraskende at jeg anbefaler denne boken videre. Jeg gleder meg stort til siste del av denne trilogien som kommer ut i mars.

Andre bloggere om Lewismannen: BokbloggBerit, Myriams boble og Artemisias verden,

 

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Lewismannen
Orginaltittel: The Lewis man (L’Homme de Lewis)
Først utgitt: 2011
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 311
Terningkast: 5 (nesten 6)

Svarthuset av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter og manusforfatter. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike der han nå er bosatt. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis.

Sammendrag:
Fin Macleod sliter etter at sønnen hans døde i en bilulykke, men sjefen hans setter hardt mot hardt. «Enten kommer du tilbake i jobb nå, ellers har du ingen jobb å komme tilbake til.»
Før ulykken til sønnen, etterforsket Macleod et drap i Edinburg der offeret har fått skåret over buken etter at han var hengt. Nå har det skjedd et lignende drap på Isle of Lewis og politiet på øya har bedt om hjelp fra fastlandet. Isle of Lewis er øya Fin Macleod er vokst opp på og som han regelrett rømte fra da han skulle begynne å studere. Kun en gang etter det har han vært tilbake på øya, og det var i tantens begravelse kun måneder etter at han dro første gang.
Øya og alle menneskene fra fortiden bringer minner frem i lyset som Macleod helst skulle  ønsket hadde blitt i glemselen.

 

Oppsummering:
Jeg har lest mange gode ord om Svarthuset før jeg leste den selv, og det var noe av grunnen til at jeg kjøpte den også. Og den innfrir så absolutt. Jeg har store planer om å lese resten av triologien også.
Peter May er en mester i å beskrive både mennesker og miljøet rundt dem. Noen ganger er kanskje beskrivelsene litt i overkant. Det er blant annet et langt avsnitt der han beskriver obduksjonen av drapsofferet, og den seansen er veldig billedlig beskrevet, så det kan være litt vanskelig å lese om. Men ellers er det jo en fryd å lese hans beskrivelser. Det er nesten som å være tilstede sammen med Fin og resten av folkene på Isle of Lewis.
Krimgåten og etterforskningen av den får veldig liten plass i denne krimboken. Tilbakeblikk på barndommen og ungdomstiden til Fin får desto mer plass, så jeg vil nesten kalle boken en roman istedetfor krim. En roman med en liten dæsj krim. Men det er likevel veldig interessant å lese og det blir aldri kjedelig. Men de siste sidene er ekstremt spennende og nervepirrende.

Andre bloggere om Svarthuset: Artemisias Verden, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, BokbloggBerit, Myriams Boble.

Tittel: Svarthuset
Orginaltittel: The Blackhouse/L’lle des chasseurs d’oiseaux
Først utgitt: 2009
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 437
Terningkast: 5