Krokodillevokteren – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som i 2016 debuterte med Krokodillevogteren i Danmark. I fjor kom boken på norsk, jeg har nå lest pocket utgaven.

 

Forlagets omtale:
En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket av en unge kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Københavns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Laurenti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krimmanuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord, kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse forbrytelsene?

 

Sterk debut

Katrine Engberg har med sin Krokodillevokteren skrevet en klassisk krim med et ganske uorginalt plott. Men det skal litt å komme opp med noe orginalt i krimverdenen. Det meste er tenkt på, og skrevet om fra før. Men det er ikke slik at man må finne opp kruttet på nytt for å skrive en god krim.
Vi følger to politietterforskere og deres kollegaer i Københavnspolitiet. Den ene av dem med et lykkelig ekteskap, mens den andre har nettopp kommet tilbake på jobb etter et psykisk sammenbrudd etter at partneren var utro og deretter flyttet ut. Interessante karakterer begge to syns jeg. Men den mest interessante karakteren i denne boken er uten tvil den ensomme, lett alkoholiserte gamle damen som eier huset der det første drapet ble begått og som også står bak manuskripet morderen har latt seg inspirere av. Jeg håper at vi får høre mer om Esther de Laurenti i bøkene som kommer, for en slik karakter kan man jo ikke vrake etter bare en bok.
Politiet etterforsker da disse mordene, og går i flere ulike retninger før de finner den skyldige.  Så slikt sett er det ikke noe nytt under solen, men jeg har absolutt ikke på følelsen av at jeg har lest boken før, så om du liker en klassisk krim så vil du nok også like denne.
Jeg syns Engberg skriver godt og historien flyter på bra, men jeg tenker at boken med fordel kunne ha blitt strammet inn enda litt til slik at det ikke blir så mye utenom snakk og fått mer driv i spenningen. Litt lite spenning er det, men det tar seg opp mot slutten.

Andre bloggere om Krokodillevokteren: Artemisias verden og StrikkeSiri

 

Tittel: Krokodillevokteren
Orginaltittel: Krokodillevogteren
Først utgitt: 2016 i Danmark
Utgitt i Norge: 2017 (Min pocketutgave er fra 2018)
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 451
Terningkast: 4+

 

 

Reklamer

Ønsker deg død – Peter James

Peter James er en kjent britisk forfatter med en rekke utgivelser bak seg. Han har blitt oversatt til 36 språk og har solgt mer enn 17 millioner bøker på verdensbasis. Ønsker deg død er bok nummer 10 i serien om Roy Grace. Alle bøkene i denne serien har utgangspunkt i virkelige hendelser eller fakta han har kommet over i sin research. Jeg har ikke lest noe av Peter James tidligere, så for meg ble dette et nytt og spennende bekjentskap.

Forlagets omtale: 
Singel jente, 29, rødhåret og ulmende, med et kjærlighetsliv som har krasjet. Søker en som kan tenne flammen igjen. Moro, vennskap, og – hvem vet – kanskje noe mer?

Red Westwood møter kjekke, sjarmerende og rike Bryce Laurent gjennom en nettdatingtjeneste. Hun blir umiddelbart tiltrukket. Men idet kjærligheten begynner å blomstre, begynner sannheten om fortiden hans å komme fram. Den mørke siden blir stadig mer fremtredende. Det viser seg at alt han har fortalt om seg selv, er løgn, og Reds forelskelse forvandles til gradvis frykt.
Under politibeskyttelse kaster hun ham ut av både leiligheten og livet sitt. Men Reds mareritt har bare så vidt startet. Bryce er besatt av henne, og intensjonen hans er å ødelegge alt og alle hun har kjær. Og deretter henne.

 

Tok meg med storm.
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Peter James tidligere, men denne boka tok meg virkelig med storm. Det var spenning fra start til slutt, og de drøye 500 sidene virker ikke for mye.
For meg så er ikke det at en forfatter har solgt mange bøker ensbetydende med at jeg kommer til å like boken. Men her trengte jeg ikke være bekymret, bare bekymret for å ikke få tid nok til å lese. Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en krimbok som det jeg ble av Ønsker deg død. Så dette var deilig lesing. Om en skremmende å lese om en narsissist som ikke bryr seg noe om hva han gjør mot andre mennesker. Narsissister fins jo rundt oss også, men gudskjelov er det ikke ofte de er så ute av kontroll som det Bryce i denne boka er.
Jeg syns også at bihistorien med Roy Grace og hans Cleo var veldig fin og interessant. Den får meg til å ønske å lese hele serien fra begynnelsen. Men for krimgåten og spenningen sin del har det ikke noe særlig å si at jeg plutselig leser bok nummer 10 i en serie. Men jeg ble nysgjerrig på forhistorien til Roy Grace, så jeg håper jeg får til å lese de andre bøkene etterhvert.

Ønsker deg død av Peter James er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman, så jeg vil absolutt anbefale den videre.

Tittel: Ønsker deg død
Orginal tittel: Want you dead
Først utgitt: 2014
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: Halvor Kristiansen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 506
Terningkast: 6

 

 

 

Den vakre død – Belinda Bauer

Belinda Bauer er en britisk forfatter, journalist og manusforfatter som er bosatt i Wales. Hun debuterte med Blacklands i 2010 (kom på norsk i 2011) Og etter det har hun gitt ut fem bøker til i Norge. Den vakre død er den første boken jeg har lest av henne.

 

Omtale fra forlaget:
Eve Singer lever av døden. Som krimreporter for en spekulativ TV-kanal er hun villig til å gå langt for å være først ute med en sak. Ingenting selger bedre enn døden. En seriemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London. En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen. Lite vet hun da om hvem han er, og at han har sett seg ut Eve for å få den oppmerksomheten han lengter etter.

 

Spennende, men…
Boken i seg er vel egentlig ganske bra, men jeg sliter litt med å komme inn i dette universet. Hovedproblemet, tror jeg, er at jeg føler en avsmak for Eve og jobben hun gjør. Hun fremstår særdeles usympatisk i sin jakt på dagens scoop. Derfor klarer jeg ikke helt å være på hennes side i denne saken. Ikke det at jeg heier på seriemorderen heller altså. Men første halvdel av boken irriterer jeg meg mest over hvordan Eve og hennes kolleger fremstår. Spenningen tar seg opp litt etterhvert og da glemmer jeg litt bort min mangel på sympati.
Etter å ha lest boken ferdig, tenker jeg at boka er helt grei, men lever ikke helt opp til blurbene på fremsiden av smussomslaget. Men det er ikke første gang jeg ikke er enig med dem.

Mine to bloggkolleger Tine og Bjørn er mer positivt innstilt til boka og gir den terningkast 6.

Tittel: Den vakre død
Orginaltittel: The beautiful dead
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Lewisbrikkene av Peter May

Peter May var for meg et ukjent navn da jeg tidligere i år snublet over en anmeldelse av hans bok Svarthuset. Den anmeldelsen var så god at jeg kjøpte meg et eksemplar. Svarthuset er første bok i en trilogi, så etter den leste jeg andre bok Lewismannen. Jeg har hatt Lewisbrikkene stående noen uker nå, og hadde lyst til å vente med den en stund. Jeg hadde ikke helt lyst til å bli ferdig med denne trilogien helt enda. Men i går kveld leste jeg siste setning i Lewistrilogien.

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Han prøve å få utgitt Svarthuset i Storbritania, men ble refusert der han prøvde. Han fikk da boken oversatt til fransk og forsøkte der istedet. I Frankrike ble han antatt og bøkene har hatt stor suksess i flere land.

Sammendrag:
Fin Macleod har fått seg ny jobb som sikkerhetssjef for en stor eiendom på Lewis. Han skal etterforske og stoppe de som driver med tjuvfiske i stor skala.
Etter en natt ute i terrenget oppdager Fin og hans gamle venn Whistler at et vann har tømt seg iløpet av natta. Der vannet en gang var ligger det nå et styrtet småfly. Fin og Whistler  kommer seg bort til småflyet og finner en død mann inne i flyet. Dette flyet tilhørte en kjent musiker fra øya som forsvant for 17 år siden. Det blir stor oppstandelse da nyheten blir kjent, og politiet etterforsker dødsfallet som drap.
Fin på sin side klarer ikke la saken være og etterforsker og undersøker på egenhånd.

 

Oppsummering:
Som nevnt, så lot jeg Lewisbrikkene stå en stund i bokhylla før jeg begynte å lese på den. Jeg brukte også litt tid på å lese den, delvis pga at ting skjer her hjemme, og delvis fordi jeg ønsket at den skulle vare lenge.
Gjennom hele boken opplever jeg at det er en trist og dyster stemning som nesten holder en klo om hjertet mitt. Og det toppet seg helt på slutten, da ble jeg regelrett lei meg.

Krimmysteriet får også denne gang mindre plass enn de mellommenneskelige forholdene. Vi møter igjen en ung Fin Macleod og hvordan hans valg har satt sitt preg på både hans og andres liv. Han opplever at han har tatt feil valg ved mange av livets veiskiller.
Den vakre naturen får stor plass denne gangen også, og jeg føler en veldig trang til å besøke denne forblåste, naturskjønne øya vest for Skottland.
Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Macleod, Marsali og de andre på øya i går kveld. Men gudskjelov, står bøkene i bokhylla mi, slik at jeg kan lese de om igjen dersom jeg skulle få lyst.

 

Andre bloggere om Lewisbrikkene:  Beathes bokhjerte og Artemisias verden.

 

 

Tittel: Lewisbrikkene
Orginaltittel: The Chess Men/Le Braconnier du lac perdu
Først utgitt: 2012 i Frankrike
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 316
Terningkast: 6

De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er en norsk krimforfatter. Han er lektorutdannet og bodde i Trondheim i studieårene. Etter studiene flyttet han tilbake til sin hjemby Horten. I 2011 debuterte han som forfatter, og allerede før han ble utgitt i Norge, ble rettighetene til boken solgt til flere land. Brekke er nå ute med sin niende roman, hvor to av tidligere utgivelser er ungdomsromaner. Jeg leste min første Brekke-krim i fjor, og jeg kan si at Avgrunnsblikk fristet til mer lesing.

 

Sammendrag:
Da Andrea Harran kommer hjem fra lesesirkelen hun er medlem av oppdager hun at mannen hennes ligger drept på kjøkkengulvet. Øynene hans er stukket ut. Politiet blir koblet inn, og Singsaker som ble far samme kveld som drapet skjedde, klarer ikke å holde seg unna. Han vil være med på saken bare til Anna og Felicia kommer hjem fra sykehuset. Men saken utvikler seg i en annen retning enn noen av de hadde kunnet forestille seg.

Norrtälje 1992: En gjeng unge mennesker flytter inn på Åttan for å sommerjobbe på et aldershjem i byen. Fem av disse unge blir raskt knyttet sammen, og de henger med hverandre hele sommeren. Særlig kretser de rundt den spesielle Selma. Hun sier at hun skriver på en roman der hun hevder at innen sommeren er over, kommer en av de andre til å drepe henne.

Det er slik det skal gjøres!
For en artig og spennende krim dette var. Jeg hadde virkelig noen fine timer med denne boken. Jeg liker godt når det er små glimt av humor i bøkene jeg leser. Ikke sånn krampehumor der det kommer vittighet på vittighet side etter side. Da kan det faktisk ødelegge hele leseropplevelsen min. Men små drypp med humor strødd utover i boken liker jeg godt. Her i Alle kan drepe er det akkurat passe doser. Sidene bare flyr forbi når jeg leser og det er et godt tegn. Her syns jeg Brekke har kommet opp med et interessant persongalleri. Særlig delen med de fem unge i 1992 likte jeg godt å lese om.
Gjennom boken veksler det mellom synspunktene til forskjellige karakterer i boken. Det er Singsaker, Selma, Siri, drapsofferet, og flere andre synsvinkler blir presentert på en oversiktlig og god måte. Her er det spenning og driv fra ende til annen. Og også veldig morsomt alle linkene til bokbransjen og Rivertonklubben.
Det er slik som dette man skal gjøre det om man skriver krim.

 

Jeg anbefaler gjerne denne boken på det varmeste. Jeg må forøvrig se til å få lest de andre bøkene i serien, men det er som dem sier. «Så mange bøker, men så lite tid..» Men håper at jeg får det til om ikke så altfor lenge.

Andre bloggere om Alle kan drepe:
Bjørn, Tine, Anita, Anne Lise ,  Åslaug,

 

Tittel: Alle kan drepe
Utgis: 4. april 2018
Forlag: Juritzen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 365
Terningkast: 5

Tusen takk til forlaget som sendte meg boka.

 

Dødstimen – Jaran Dammann

Jaran Dammann er en norsk forfatter som tidligere har gitt ut fem humorbøker. I 2012 debuterte han skjønnlitterært med krimromanen Mørkets ansikt. Dette var bok nummer en i en serie om Lensmann Georg Bråten. Dødstimen er gitt ut i år (2018) og er bok nummer to i serien. Dødstimen er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Sammendrag:
En alvorlig ulykke der en buss kjører utenfor autovernet og styrter nedover fjellsiden skjuler egentlig et drap på en ung jente. Hun lir dyttet utenfor en fjellskrent nettopp da bussen kommer kjørende. Bussjåføren prøver å kjøre unna, men kolliderer istedet med en personbil og styrter da nedover fjellsiden. Alle i bussen unntatt en liten jente omkommer. Dette er starten på en lang rekke tragiske hendelser i den vesle byen i Valdres.
Uteliggeren Claus havner midt oppe i saken, men da han prøver å finne ut av hva som skjer blir han dratt ytterligere inn i saken. Han flykter innover fjellet med både politiet og en annen skremmende person etter seg. Klarer Claus å komme seg unna forfølgerne? Og er det egentlig noen som klarer å nøste opp i alt det som skjer? Midt oppe i store uoverensstemmelser blant lensmannskontorets ansatte skal de samtidig løse mer enn et drap.

Spennende krim i høyt tempo
Jaran Dammann tar oss med til naturskjønne omgivelser når vi får lese om fjellene og dalene i Valdres, med Fagernes i sentrum for hendelsene. Det er mange korte kapitler, så tempoet er høyt og jeg som leser blir hele tiden drevet fremover.  Det er litt rusk her og der, men ellers syns jeg dette var en spennende krim. Noen av karakterene virker kanskje ikke så troverdige, og andre skraper man bare litt i overflaten på. Men med dette høye tempoet, og en lensmann som er en likandes kar kan jeg ikke annet enn å anbefale denne krimboka. Jeg leste den nesten i et strekk, var bare så vidt jeg fikk lagt fra meg boka så jeg fikk sovet noen timer i natt. Jeg håper vi får flere bøker om Georg Bråten og at det ikke tar seks år før neste utgivelse.

 

Andre bloggere om Dødstimen: Tine, Anita og Bjørn 

 

 

Tittel: Dødstimen
Først utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4