Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4

 

 

 

Reklamer

Krittmannen av C.J. Tudor

C.J. Tudor er en britisk forfatter. Hun har jobbet med mange forskjellige ting før hun i 2017 fikk gitt ut Kalkmannen. Dette er hennes første roman og rettighetene til boken er solgt til 37 land.

Da Eddie var 12 år gammel, lekte han og vennene med kritt. De hadde hver sine farger, og på denne måten sendte de hemmelige meldinger til hverandre. Men en dag var kritt-tegningene annerledes enn de hadde vært tidligere, men vennene fulgte likevel sporene og fant på denne måten liket til en ung jente liggende under en løvhaug i skogen.
Tretti år senere, mottar Ed et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Det samme gjør kameratene. Det er starten på en lang rekke hendelser som er direkte knyttet til det som skjedde for tretti år siden. Ed vet ikke hvem han kan stole på lenger.

Sen spenning
Krittmannen er bygget opp slik at man annenhvert kapittel leser historien fra barndommen og nåtid. Det fungerer ganske greit, språket flyter godt, med også noen perler av noen kommentarer innimellom. Jeg skjønner godt hvorfor denne boken har blitt så populær. Det er en annerledes krimgåte enn det jeg er vant til, men jeg syns at spenningen kommer litt sent. Jeg skulle helst sett at spenningskurven kunne steget litt tidligere, med flere spenningstopper iløpet av boken.
Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer kresen på krimbøkene faktisk. Det kan ha en sammenheng med at jeg har lest uhorvelig mange av de de siste tre årene, så det skal litt mer til for å skille seg ut av mengden.
Pluss for denne utgivelsen var at jeg ikke så slutten komme.

 

Jeg ser det er litt forskjellige meninger om Kalkmannen, så ta gjerne en titt å  se hva noen av mine bloggkolleger mener om den: Tine sin blogg, Bjørnebok og Lilla sjel

Tusen takk til Cappelen Damm for lesereksemplar.

 

Tittel: Kalkmannen
Orginal tittel: The Chalk Man
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 350
Terningkast: 4

 

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som tidligere ga ut sine bøker på et bitte lite forlag. I ettertid har hun inngått en avtale med det store svenske forlaget Forum, der de to første bøkene ble bearbeidet på nytt og utgitt. Bok nummer tre ble først utgitt på Forum. Lindstein har en fortid som medlem av Scientologikirken. Hun arbeidet i 25 år i organisasjonen, men i 2004 rømte hun. Bøkene hennes om ViaTerra er inspirert av hennes opplevelser i Scientologikirken. Sekten på Tåkøy er første del i en trilogi.

 

Sammendrag:
Sofia Bauman er nettopp ferdig med sin utdannelse da hun og venninnen går på et foredrag med den karismatiske lederen av ViaTerra, en bevegelse som holder til på en herregård på Tåkøy. Lederen, Franz Oswald, tilbyr jentene å komme ut på øya for å titte. Han har en ledig stilling i bevegelsen sin, han trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården.
Sofia tar imot jobbtilbudet og flytter snart inn på øya sammen med mange andre. I begynnelsen virker alt til å være helt perfekt, de trives godt alle sammen og hverdagene er gode. Men etterhvert som tiden går, begynner Oswald å forlange mer og mer av arbeiderne sine. De får ikke forlate eiendommen og avstraffelsene er grusomme.

 

Skremmende om sekten.
Jeg blir lett fasinert av sekter og sektproblematikk. Jeg syns det er utrolig interessant og skremmende hvordan noen mennesker lar seg påvirke av et menneske på denne måten. For det er det det begynner med. En sterk og karismatisk leder som trekker folk til seg.
Sekten på Tåkøy er kanskje ikke av de mest velskrevne bøkene jeg har lest, men hun klarer å dra leseren med seg inn i sektens mørke. Vi får se en leder som mister mer og mer grepet, og som hjernevasker de fleste av medlemmene av sekten til de står igjen uten egen vilje. Det jeg savner litt mer av, er en dypere innsikt i hvordan sektlederen påvirker medlemmenes psyke. Vi står mer utenfor og ser hva som skjer, ikke hva som skjer inne i hodene på de enkelte medlemmene. Så å kutte ned noe av midtpartiet i boken, der det ikke skjer veldig mye, for så å gå dypere inn i det psykologiske, hadde gjort boken enda bedre.
Når det er sagt så liker jeg boken godt, og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene i trilogien. Det som gjør boken ekstra interessant er Lindsteins egen erfaring med sekter og flukten fra hennes tilværelse som sektmedlem.

 

Tittel: Sekten på Tåkøy
Orginaltittel: Sekten på Dimön
Først utgitt: Sverige 2016
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Jørn Roeim
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 531
Terningkast: 5 (svak)

Svarthuset av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter og manusforfatter. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike der han nå er bosatt. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis.

Sammendrag:
Fin Macleod sliter etter at sønnen hans døde i en bilulykke, men sjefen hans setter hardt mot hardt. «Enten kommer du tilbake i jobb nå, ellers har du ingen jobb å komme tilbake til.»
Før ulykken til sønnen, etterforsket Macleod et drap i Edinburg der offeret har fått skåret over buken etter at han var hengt. Nå har det skjedd et lignende drap på Isle of Lewis og politiet på øya har bedt om hjelp fra fastlandet. Isle of Lewis er øya Fin Macleod er vokst opp på og som han regelrett rømte fra da han skulle begynne å studere. Kun en gang etter det har han vært tilbake på øya, og det var i tantens begravelse kun måneder etter at han dro første gang.
Øya og alle menneskene fra fortiden bringer minner frem i lyset som Macleod helst skulle  ønsket hadde blitt i glemselen.

 

Oppsummering:
Jeg har lest mange gode ord om Svarthuset før jeg leste den selv, og det var noe av grunnen til at jeg kjøpte den også. Og den innfrir så absolutt. Jeg har store planer om å lese resten av triologien også.
Peter May er en mester i å beskrive både mennesker og miljøet rundt dem. Noen ganger er kanskje beskrivelsene litt i overkant. Det er blant annet et langt avsnitt der han beskriver obduksjonen av drapsofferet, og den seansen er veldig billedlig beskrevet, så det kan være litt vanskelig å lese om. Men ellers er det jo en fryd å lese hans beskrivelser. Det er nesten som å være tilstede sammen med Fin og resten av folkene på Isle of Lewis.
Krimgåten og etterforskningen av den får veldig liten plass i denne krimboken. Tilbakeblikk på barndommen og ungdomstiden til Fin får desto mer plass, så jeg vil nesten kalle boken en roman istedetfor krim. En roman med en liten dæsj krim. Men det er likevel veldig interessant å lese og det blir aldri kjedelig. Men de siste sidene er ekstremt spennende og nervepirrende.

Andre bloggere om Svarthuset: Artemisias Verden, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, BokbloggBerit, Myriams Boble.

Tittel: Svarthuset
Orginaltittel: The Blackhouse/L’lle des chasseurs d’oiseaux
Først utgitt: 2009
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 437
Terningkast: 5

 

Inntrengeren av Tana French

Tana French er en amerikansk-irsk forfatter bosatt i Irland. Hun debuterte i 2007 med krimromanen In the woods (Skogen).  French mottok  Edgar Award for Best First Novel og en rekke andre priser for hennes debut. Inntrengeren er bok nummer 6 fra French og er den første boken jeg har lest av henne.

 

Sammendrag: 
Aislinn Murray levde tilsynelatende det perfekte liv. Hun ser ut som alle menns drømmedame, leiligheten hennes er som tatt rett fra et interiørblad. Det er dette etterforskerne Antoinette og Steve tenker der de står og ser seg rundt i leiligheten hennes, og hun ligger der død. Hun har dekket på til en romantisk middag for to, pyntet seg og leiligheten er strøken.
Etterforskerne mistenker straks mannen som skulle komme på middag, men det er noe i denne historien som ikke stemmer.

Litt omstendig.
Det er lenge siden jeg har lest og blogget nå. Tror det var i slutten av november jeg leste og blogget sist. Men nå håper jeg at jeg er back on track igjen.

Når det kommer til Inntrengeren har jeg noen ting jeg vil si noe om. For det første så kunne boken med fordel vært litt kortere. Det er en del av sidesporene der som kunne vært viet mindre tid eller fjernet helt for å få mer fremdrift og intensitet i boken. For det syns jeg denne boken mangler, intensitet. Kapitlene er for lange, selv liker jeg ganske korte kapitler. Litt fordi da er det lettere å finne naturlige pauser, for det er jo sjelden slik at man har mulighet til å lese en bok i et strekk. Den andre grunnen for at jeg liker kortere kapitler er at det da ofte blir et helt annet tempo i handlingen.
Når det kommer til etterforskerne i denne boken (serien) så fremstår de som alt annet enn profesjonelle. De lever med hodet i skyene mye av tiden, kommer med søkte teorier helt ut av det blå. Jeg syns det er merkelig med tanke på at disse skal være gode etterforskere, dog undervurderte av resten av avdelingen. Det er dette som kommer frem av omtalen av de andre politimennene på drapsavdelingen, men ut ifra Antoinette og særlig Steve’s fabuleringer og prioriteringer i denne saken så ser det ikke ut som de blir undervurdert i det hele tatt.
Dette er saken i 2/3 av boken, mens i den siste delen blir det både mer tempo, mer spenning og mindre hodet i skyene enn tidligere.

Alt i alt syns jeg dette er en helt grei krimbok, men dessverre ikke en som når helt opp for meg. French skriver godt, men kunne kanskje fått litt hjelp til å lage en historie med litt mer tempo og fart i.

Andre bloggere om Inntrengeren:
Heartart og Bjørnebok har vært rausere enn meg med deres omtale. Les gjerne deres omtaler også.

 

Tittel: Inntrengeren
Orginaltittel: Trespasser
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Line Gustad Fitzgerald
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 538
Terningkast: 4

En hund begravet – A.J. Rich

A.J. Rich er et pseudonym, og bak dette pseudonymet står to amerikanske forfattere, Amy Hempel og Jill Ciment. En hund begravet har fått mange gode anmeldelser og er solgt til over tyve land.

 

Sammendrag:
Morgan bor i en leilighet i New York og jobber for tiden med en masteroppgave der hun ser på hva som gjør at enkelte kvinner havner i klørne på psykopater. Hun bor alene sammen med tre hunder hun har adoptert. Foloveden hennes, Bennett bor utenbys, men er stadig på besøk i byen.
En dag hun kommer hjem etter en forelesning, hun har bare vært borte i to timer, finner hun hundene tilgriset av blod og kjæresten drept på soverommet. Han er stygt skadet etter at hunder angrep ham. Morgan låser seg inne på badet og ringer politiet.
Morgan blir lagt inn på psykiatrisk og hundene får dødsdommen.

Når Morgan kommer litt mer til seg selv og hun får høre at politiet ikke klarer å identifisere Bennett, føler hun at noe ikke stemmer. Hun har tidligere fått nøkkel til leiligheten hans, så hun reiser for å finne ut mer av hvem mannen hun hadde fått forlovelsesring av var. Der finner hun at gatenummeret han hadde oppgitt ikke var der, og heller ingen i nabolaget hadde hørt om eller visste hvem Bennett var.

Vel hjemme igjen blir Morgan kontaktet av en kvinne som påstår hun var forlovet med samme mann som Morgan. Mannen var den samme, men navnet var forskjellig. Nå begynner virkelig Morgan å føle seg dum. Hvordan kunne hun, av alle, bli lurt på denne måten?

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Orginal spenning:
Det første jeg vil si noe om her er tittelen på boken. Orginalt heter den The Hand That Feeds You, hvorfor det ble endret til En hund begravet aner jeg ikke. Jeg syns det hadde vært bedre med en direkte oversettelse i tittelen, det blir mer autentisk, og det stemmer mer med innholdet i boken.

Når det er sagt, så syns jeg En hund begravet var en veldig god bok. Forfatterne har kommet med en veldig orginal historie. I tillegg får vi mye god informasjon om psykologi og psykopati og sosiopati. Dette er, etter min mening, veldig interessant. Jeg koste meg veldig mens jeg leste,og jeg syns Rich beskriver psyken til de innvolverte, og spesielt Morgan på en ypperlig måte. Jeg forsto nok sammenhengen på et litt tidligere tidspunkt enn det var tiltenkt, men det var ikke veldig tidlig, så det ødelagte ikke leseropplevelsen for min del.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre.

Tittel: En hund begravet
Orginaltittel: The hand that feeds you
Først utgitt: 2015 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Norge/Cappelen Damm
Oversatt av: Anne Fløtaker
Sjanger: Thriller/Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 256
Terningkast: 5

De døde dukkenes sommer – Antonio Hill

Antonio Hill er en spansk oversetter og forfatter. Hill er utdannet innen psykologi, men har vært oversetter i ti år. Nå er han ute med sin første roman i Norge. Debuten hans, De døde dukkenes sommer, solgte 19 000 eksemplarer de første fjorten dagene. Boka er solgt til 17 forskjellige land.

Sammendrag:
Etter å ha vært suspendert en stund for vold i tjenesten er etterforsker Héctor Salgado tilbake i Barcelona. Han får fortsatt ikke, offisielt, komme tilbake på jobb. Men som en tjeneste, skal Salgado etterforske dødsfallet til en tenåring. Dødsfallet ser ut til å være enten en ulykke eller et selvmord, men moren til tenåringen vil ikke slå seg til ro med dette.

Imens Salgado etterforsker tenåringsdødsfallet, skal kollegaen hans, Martina, finne ut hva som skjedde med Doktor Omar, mannen som er mistenkt for menneskehandel, hallikvirksomhet og det som verre er. Mannen er nå forsvunnet, og han er samme mann som Salgado mishandlet.

Bildet hentet fra Cappelendamm.no mitt.

 

Nytt bekjentskap
Jeg hadde ingen forventninger overhode da jeg skulle lese De døde dukkenes sommer. Hadde hverken hørt om forfatteren eller boken fra før- og det er egentlig ganske forfriskende. Jeg hadde heller ikke lest noe av en spansk forfatter fra før, så da ble denne boken også en del av Les Verden prosjektet

Jeg slet litt med å komme i gang med boken, men det løsnet raskt. Jeg syns at det var for brå skifter mellom forskjellige scener og personer, så jeg ble litt forvirret i starten. Etterhvert gikk det bedre, jeg ble mer vant med skrivestilen til Hill, og mer kjent med karakterene i boken.
Jeg liker Salgado og de andre etterforskerne, det er Salgado vi blir best kjent med, vi får hele tiden små drypp om han og personligheten hans. Det er nok til å få oss interesserte, men ikke så mye så det overskygger etterforskningsdelene i boken.
De forskjellige delene i boken, både delen med tenåringene og det om Doktor Omar er mørkt. Men Hill klarer balansegangen på en god måte.  Og han holder løsningene, de vi får, tett til brystet frem til siste side.
Boken ender i en cliffhanger, å jeg leder meg stort til nestebok. Héctor Salgado er en av de mest interessante krimheltene jeg har lest om på lenge.

 

Tittel: De døde dukkenes sommer
Orginaltittel: El Verano De Los Jugetes Muertos
Først utgitt: 2011 i Spania
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Bazar Norge (Cappelen Damm)
Oversatt av: Christian Rugstad
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 344
Terningkast: 5