Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Reklamer

Ravnens time – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter og historiker. Han debuterte i 2014 med den første boken om Gabriel Navarseth, Sovende hunder, som han ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Senere har han også gitt ut Elven. Ravnens time er tredje bok i serien om Gabriel Navarseth, og er min første leseropplevelse med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
JULI 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen to dager tidligere, og nå må noen unngjelde. Statspoliti-betjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjongler etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere med sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i en slik tid?

Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen, og sommervarmen blir nesten uutholdelig.

Dette likte jeg
De av dere som har fulgt bloggen min i det siste, har sikkert fått med dere at jeg er ganske så interessert i krigshistorie, så denne boken var midt i blinken for meg. Dette er riktig nok fiksjon, men jeg syns Ræstad fanger tiden på en autentisk måte, jeg ser for meg Navarseth og de andre i 40-talls klær, der de sykler og spankulerer rundt i Trondheim. Det eneste jeg har å utsette på boken og dens handling er at det er veldig mange personer å holde styr på, så det blir litt forvirrende til tider. Men jeg klarer å henge med likevel. Boken er spennende, tidsriktig og velskrevet. Jeg må nok se å få lest de to første bøkene i serien før det eventuelt kommer en bok nummer fire.
Nå har jeg også bestilt meg Rinnans testamente på biblioteket, for jeg kjenner jeg trenger enda mer kunnskap om hva som skjedde i Trondheim under krigen. Selv om krim er mest underholdning for meg, så liker jeg bøker der jeg blir nysgjerrig på de faktiske hendelsene, og det ble jeg til de grader med denne boken.
Som du skjønner, så anbefaler jeg Ravnens time helhjertet videre til deg som leser bloggen.

Tittel: Ravnens time
Utgitt: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 413
Terningkast: 5

Business – Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er en norsk forfatter og politijurist. Han jobber for tiden hos Kripos og har tidligere jobbet flere år hos UDI. Business er Bjørangers tredje bok, og jeg har tidligere lest både «Den tredje søsteren» og «Barcode».

Sammendrag
Etter «Barcode-saken» har Charlie Robertsen flyttet til Island der han jobber som guide. Men han slipper ikke unna ensomheten eller sorgen etter Mia på Island heller.
En ung kvinne blir likvidert i en blomsterhandel på Aker Brygge, gjerningsmannen har ikke gjort noe forsøk på å skjule hverken ansiktet eller fingeravtrykkene sine. Politiet finner ingen treff på fingeravtrykk eller i ansiktgjenkjennende programmer. Men likevel, er de sikre på at de står ovenfor en mann som har gjort dette før.
Charlie Robertsen blir hentet tilbake fra Island for å hjelpe til med etterforskningen, men ikke alle er glade for å ha han tilbake i Oslo. Etterforskningen går sakte fremover, men det som avdekkes er mye mørkere enn de noen gang har sett tidligere.

 Hardt og brutalt
Nok en  gang kaster Bjøranger oss inn i en mørk og brutal verden. Det river både i hjerte og sjel å lese hvilke forhold enkelte mennesker lever under. Jeg husker jeg syns at Barcode var mørk, og i Business er det ikke noe lysere.
Bjøranger skriver meget troverdig, både om politiets arbeid og om den mørke, kriminelle verden. Igjen blir jeg sjarmert av Charlie Robertsen, han er en kompleks fyr, med hjertet på rett sted. Det er ikke mange han gir plass til i hjertet sitt, men de få han har der, vil han gjøre det han kan for å beskytte.

Terje Bjøranger holder spenningen oppe gjennom hele boken, og gir ikke svar på krimgåten før helt til slutt. Har du ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, så vil jeg anbefale deg å starte på denne serien. Det er tydelig at han har mye kunnskap om både tvangsekteskap (første boken) og organisert kriminalitet (bok nummer to og tre)

Tittel: Business
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Ebok
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Stella Polaris – Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli blejeg først kjent med som forlegger i LIV Forlag. Hun er en tusenkunstner når det kommer til bøkenes verden. Hun er forfatter, forlegger, oversetter og frilansjournalist. I 2017 kom hun ut med boken Lille Linerle, som hun tok landet med storm. Jeg, som mange andre elsket den boken. Lille Linerle ble gitt ut på hennes eget forlag, men pocket-utgaven kom ut på Goliat forlag. Nå har hun utgitt Stella Polaris på det nye forlaget Capitana.

Omtale fra forlaget:
Et trekantdrama som får fatale konsekvenser:
En hensynsløs maktkamp.
Et barn i barnevernets varetekt.

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne.
Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.
Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt…
-Jeg elsker deg, hvisket han. -Du venter vel på meg?
-Selvfølgelig! Men hva…
-Det er bra. Stemmen hans sprakk et øyeblikk, før han fortsatte.
-For hvis du lar noen annen røre deg… Du vet at jeg aldri vil la noen annen får deg, ikke sant?
Hun nikket igjen, selvfølgelig visste hun det. Han hadde sagt et mange ganger før, at han aldri ville gi slipp å henne. At han heller ville se henne død…

En sterk roman om hvor langt vi er villige til å gå, av kjærlighet-eller av hat.

 

Fortsatt dystert.
Forrige krim fra Myriam H. Bjerkli, var av det aller mørkeste. Det handlet om kidnapping, det var litt Fritzl over det hele, og det var tidvis veldig tungt å lese. Det blir ikke mye lysere i Stella Polaris. Her handler det om alkoholisme, mishandling, hevn og utpressing, så det blir ikke like mørkt som i Lille Linerle, men det er ikke langt unna. Også i Stella Polaris er det barn med i bildet. Selv om sønnen Marius ikke er hovedofferet her, så blir han selvsagt preget av en oppvekst med foreldre som drikker og faren som mishandler moren til gutten.
Det jeg syns er Bjerklis aller største egenskap som forfatter er hvordan hun gir ofrene en stemme. I tillegg skriver hun meget spennende. Bøkene hennes, både Lille Linerle og Stella Polaris, er ikke krim i tradisjonell forstand der man følger politiet i jakten på å oppklare en sak. Det er politifolk i disse bøkene også, men de har små roller i forhold til ofrene har. Dette syns jeg er en veldig fin måte å skrive på, og det skiller henne fra mengden av annen god, norsk spenningslitteratur. Jeg likte Stella Polaris veldig godt, men den når ikke helt opp til Lille Linerle, da det er en av de aller beste spenningsbøkene jeg noen gang har lest. Men det sier egentlig mest om hennes forrige bok, for den her var absolutt veldig god den også, som jeg mer enn gjerne vil anbefale videre.

Tittel: Stella Polaris
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Capitana Forlag
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Isbjørngåten – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk forfatter og historiker, og for mange også kjent som sjakkentusiast. Han debuterte som forfatter i 2007 med biografien om Oscar Torp. I 2010 kom han med sin første krimroman, Menneskefluene, der leserne ble kjent med politietterforskeren K2 og hans intelligente venninne Patricia. Isbjørngåten er hans åttende bok i serien. Jeg har tidligere lest Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet i denne serien, og i fjor leste jeg De fems tegn, som i utgangspunktet skulle være en frittstående krim, men jeg har hørt noen rykter om at det kommer flere bøker med den danske etterforskeren også.

Fra forlaget:
Fredag den 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon når K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig at guttes far er den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricus, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet «Isbjørnen». Samtidig støter K2 på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricus’ eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.
Den forsvunne Jørgen Magnus er en livsglad skolegutt uten noen uvenner og det står snart klart at motivet for kidnappingen må søkes et eller annet sted i hans fars lange og konfliktfylte livsløp. Den store gåten blir hvor i livet til Fabricus man skal finne den fienden som nå, mange år senere, har iverksatt en hevnaksjon mot hans barn.
Mellom K2 og hans funksjonshemmede rådgiver Patricia Borchmann har det vært kjølig de siste månedene. Men etter hvert blir K2 nødt til å oppsøke den lynskarpe og spydige unge kvinnen igjen. Uten henne står han bom fast i en uvanlig komplisert etterforskning. Og for hver time Jørgen Magnus er borte, svinner håpet om å finne ham i live

Beste til nå
Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest alle de foregående krimbøkene av Lahlum, men av de, til sammen, fire bøkene jeg har lest av han, er dette den beste. Jeg liker at det i for en gangs skyld ikke er et drap som skal etterforskes. Og jeg blir veldig fascinert av Fabricus og hans liv, og gåten om hva som egentlig skjedde med sønnen som ble kidnappet i 1933. Gudskjelov er Patricia så smart at hun finner ut av det. Ellers er jeg litt usikker på om K2 hadde klart det på egen hånd. Kan noen (Lahlum) gi den jenta en jobb som spesialrådgiver i politiet snart? Som vanlig skriver Lahlum et språk som passer det tidlige 70-tall. Jeg vet egentlig ikke mer jeg kan skrive her, annet enn at jeg likte «»Isbjørngåten» veldig godt, og gleder meg allerede til kommende krimgåter med K2 og Patricia. Anbefales!

Reidar Gramstad har skrevet en grundig omtale av boken. Den kan leses her ved interesse.

Tittel: Isbjørngåten
Utgitt: August 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 5

Liten jente forsvunnet – Erling Greftegreff

Erling Greftegreff er en norsk politimann og forfatter. Han debuterte med boken «Trekkfuglene» i 2016, og er nå ute med bok nummer to i serien om Wilhelm Gran og Mia Klev. Min omtale av «Trekkfuglene» kan leses her.

 

Omtale fra forlaget:
Da lille Susanne forsvinner fra barnehagen blir det slått ful alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn. De beskriver en ukjent mann som ga dem sjokolade. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon settes igang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Kort tid etter blir en ukjent kvinne funnet drept på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet dukker det opp en forbindelse til Susannes forsvinning som overrasker de erfarne politimennene.
Finnes det et nettverk der ute som systematisk bortfører små barn?

Spenning fra Hønefoss
Jeg likte «Trekkfuglene» veldig godt da den kom i 2016, men jeg ser at Greftegreff har tatt store steg fremover med sin andre krim. Dette er en krim som er godt uttenkt, med mange vrier som jeg ikke så komme da jeg startet på boken. Det er tydelig for meg at Greftegreff vil formidle hvordan politiet jobber, for her får vi høre om jakt på spor som ikke fører frem, i tillegg til de små bitene som får etterforskningen til å gå fremover.
Jeg ser at jeg etterlyser mer kjøtt på beina til flere av karakterene i «Trekkfuglene», men her i andre bok syns jeg karakterene står klarere frem, som f.eks Mia og Frank. Dette er stor forbedring fra den første boken. I tillegg syns jeg det er mer gjennomført, språket er enda bedre enn forrige gang, og jeg har ikke bitt meg merke i særlige korrekturfeil heller. Så dette er bra.
Jeg er enig med de som har kommentert at slutten drar ut litt. Det er mange sider igjen av boken etter at saken er avklart, så her kunne det ha blitt strammet inn en del. Men jeg ser også at forfatteren gjerne vil nøste inn de løse trådene, men kanskje det ikke skulle vært så omstendig?

Alt i alt er dette en helt topp norsk krim, med et spennende og finurlig plott. Jeg gleder meg til neste gang jeg får lese om Wilhelm, Mia og Satan. Jeg lurer på om jeg må stjele det navnet om det skulle bli en hund på meg etterhvert.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar av boken.

Tittel: Liten jente forsvunnet
Utgitt: oktober 2018
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 491
Terningkast: 5

 

 

Øyevitnet – Anna Bågstam

Anna Bågstam er en svensk forfatter og jurist. I tillegg til å skrive bøker, jobber hun som jurist i Riksdagen. Hun har tidligere gitt ut boken «Stockholm psycho» i lydbokformat. «Øyevitnet» er hennes debut i bokform og ment som første bok i en krimserie med navnet «MOrdene i Lerviken»

Omtale fra forlaget:
Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle…
Dagen etter at Harriet Vesterberg flytter inn i farens hus, i det idylliske tettstedet Lerviken ved Öresund, blir  en kvinne funnet brutalt drept, med øyelokkene teipet opp, kun et steinkast unna. Plutselig er Lerviken langt fra den idyllen hun husker fra barndommens somre
Med et havarert kjærlighetsforhold bak seg ser Harriet fram til en ny start som etterforsker hos politiet i Skåne.. Men hun forstår raskt at hun ikke er så velkommen på stasjonen som hun hadde ventet, og at ikke alle setter like stor pris på ideene hennes.
Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder henne inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge.
Kan morderen være en hun kjenner?

Lettlest spenning
Øyevitnet er en krim i format vi har lest mange ganger før. Ny etterforsker i byen, ikke særlig godt likt av sjefen, så hun går sine egne veier. Vi har lest det før har vi ikke? Men noen ganger så er det helt greit. Alle trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Jeg syns boken var både spennende og lettlest. Lenge siden en krimbok har blitt lest i en slik hastighet, så dette var akkurat det jeg trengte nå. Vi følger Harriet som er nyinnflyttet til Lerviken, hennes gamle far bor der, og i tillegg til jobben er Harriet bekymret for faren sin, han har begynt å surre veldig siden sist. Men surrer han egentlig så mye som Harriet tror? Jeg tar meg iblant i å irritere meg litt over Harriet, jeg tror det er meningen man skal like henne bedre enn jeg gjør. Hun setter stadig seg selv og etterforskningen i fare ved å gå egne veier, på tross av at hennes noe mugne og stramme sjef ber henne om noe helt annet. Hvem er det som gjør det den første uka i ny jobb? Jeg vet at jeg ihvertfall ikke hadde gjort det. Men til tross for disse innvendingene liker jeg boken veldig godt. Jeg syns Bågstam skriver med en utrolig god flyt som får sidene til å fly forbi, og det liker jeg godt. Etter en god del bøker i andre sjangere, var det deilig å lese en herlig krim igjen. Saken blir så klart oppklart, men det hang virkelig ikke sammen slik jeg hadde forestilt meg at det gjorde. Og den slutten… jeg bare håper at Anne Bågstam skriver den neste boken fort, for her må jeg bare vite hva som skjer.

Bjørnebok har også skrevet en omtale av Øyevitnet. Den omtalen kan du lese her.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplaret.

Tittel: Øyevitnet
Orginal tittel: Ögonvittnet
Først utgitt: 2018 i Sverige
Utgitt i Norge: 2. januar 2019
Forlag: Panta Forlag
Oversatt av: Lene Stokseth
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Pocket
Antall sider: 406
Terningkast: 5