Skjult agenda av Emelie Schepp

Emelie Schepp er en svensk forfatter som kom med sin første krim, Merket for livet, på eget forlag. Siden den gang er bøkene hennes gitt ut i en rekke land. Skjult agenda, er hennes tredje bok om statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har lest begge de foregående bøkene, dog i feil rekkefølge. De omtalene kan du lese her: Merket for livet og Hvite spor. Det anbefales å lese disse i rekkefølge, men det går også å lese de enkeltvis. Som nevnt, så begynte jeg på bok nummer to.

 

Sammendrag:
Philip jobber som ambulansesykepleier og han og partneren hans blir kalt ut på et oppdrag. Vel fremme på adressen finner de en kvinne som er stripset fast i en stol, og hendene mangler. Philip og partneren hans jobber hardt for å redde livet hennes, men blodtapet er stort. Like etter blir nok et offer funnet, også stripset fast. Det hele virker helt absurd. Philip sliter fra før, men nå etter disse hendelsene sliter han enda mer. Han stenger kona ute og vil ikke snakke om det som har skjedd. Han har funnet ut at han kjente til begge ofrene og nå begynner han å bli redd.

Statsadvokat Jana Berzelius kobles på saken sammen med politiet. De ser også et mønster ganske raskt. Men hvem er det som står bak disse skremmende drapene? De jobber mot klokka, de er redd de bare har sett begynnelsen. Mens Jana jobber med saken, sliter hun med spøkelser fra fortiden. Danilo har nemlig rømt fra sykehuset, og han gjør det som trengs for å holde seg i skjul.

 

Herlig svensk krim
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg har vært veldig begeistret for Emelie Schepps tidligere bøker. Jeg syns Jana Berzelius er en interessant karakter, det samme med Henrik og Mia som jobber som etterforskere i politiet. I det hele tatt syns jeg persongalleriet Schepp har skap er veldig bra. Det er en gjeng normale mennesker med normale liv ved siden av politijobben. Ja bortsett fra Berzelius selv da. Hun har jo hatt en meget spesiell barndom og hun er enda ikke i mål med å finne ut hele sannheten om hvem hun er og hva hun har vært med på. Nettopp den gåten får lite plass i denne boken, men det er greit nok. Det er nok av andre ting som skjer.
Jeg syns Schepp skriver godt, det er god flyt og dialogene føles veldig naturlige.  Det eneste jeg kan sette fingeren på er at jeg plukket drapsmannen litt tidlig. Tror ikke det var så mye som avslørte vedkommede egentlig, men jeg hadde lenge følelsen av at det kunne være den personen. Det hadde vært morsomt å høre om de som leser bloggen min og leser boken om de også gjettet rett tidlig. Så legg gjerne igjen en kommentar her eller på facebook. Men ikke skriv hvem da. Det er ikke så morsomt for andre om hele gåten er løst på forhånd.

Jeg likte boken veldig godt, så den anbefales, som de andre, på det varmeste. God lesing!

 

 

Orginaltittel: Prio Ett
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: Juli 2017
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 378
Terningkast: 5

En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Er du med på leken av M.J. Arlidge

M.J. Arlidge er nå ute med sin fjerde bok om etterforskeren Helen Grace. Jeg har lest alle de tre som tidligere er oversatt til norsk. Elle Melle, Bro, bro brille og  Dukkehuset. Bøkene har fått litt varierende kritikk av meg, men det kan leses om ved å trykke på linkene. Arlidge har tidligere jobbet med TV i over 17 år, blant annet for BBC. De siste 7 årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap.

Sammedrag:
Det brenner i Southampton. En natt, med veldig kort mellomrom brenner det på tre forskjellige steder i byen, og brannmannskapet har store vanskeligheter med å håndtere den store arbeidsmengden. Helen Grace blir satt til å etterforske brannene. Mye tyder på at brannene er påtent. Nesten før de tre brannene er slukket, et døgn etter de første, brenner det på tre nye plasser. Det er samme prosedyre som er fulgt, først blir to forretningsbygg tent på for å oppholde brannmannskapene, så blir et bolighus tent på. Det er folk hjemme i husene og de klarer seg dessverre ikke. Helen Grace står ovenfor en som med vitende og vilje tenner på og lar folk brenne inne.
Grace og gruppen hennes jobber på spreng for å stoppe gjerningspersonen, de jobber mot klokka og frykten for nye branner er stor.

 

Klassisk politikrim.
Jeg har tidligere vært litt lunken til Arlidges bøker, det har vært et eller annet som ikke har stemt helt for meg, men nå begynner han å komme inn på noe. Jeg syns Helen Grace er mer spiselig som person, tidligere syns jeg hun har vært særdeles uspiselig. Hun er fortsatt en spesiell dame, men hun fremstår som mer menneskelig og noe mer sympatisk i denne nye boken.

Det er en grusom virkelighet som blir beskrevet i Er du med på leken. En av mine verste mareritt er om det skulle begynne å brenne, det marerittet er ikke blitt mindre av å lese denne boken. Jeg syns Arlidge balanserer fint på linjen om å beskrive nok, men ikke for mye av det  ofrene opplever og hvordan ofre og åsted ser ut etter brannens herjinger. Mange ville nok falt for fristelsen med å utbrodere dette ytterligere, men da blir det bare makabert, og det syns jeg ikke noe om. Jeg så forresten for meg brannmennene i Chicago Fire (tv-serie) under scenene med brannmenn på plass. (En tv-serie om brannmenn i Chicago som er vel verdt å få med seg)

Jeg liker godt hvordan Arlidge beveger seg mellom det jobbmessige og det private til enkelte karakterer, særlig Charlie og hennes dårlige samvittighet til barnet når hun er på jobb og jobben når hun er hjemme er nok godt beskrevet for kvinner med krevende jobber.
I Er du med på leken, så er det så mange tvister og vendinger at man hele tiden tror at NÅ, nå vet jeg hvem som står bak dette, men det er helt feil hver gang. Arlidge sitter på hemmelighetene og avslører ikke løsningen før til siste slutt. Dette liker jeg godt. Det er lite som er kjedeligere enn når man vet hvem som står bak alt sammen allerede før 1/3 av boken er lest.

Anbefaler denne boken til de som vil ha litt klassisk politikrim av god kvalitet.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Orginaltittel: Liar, Liar
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4 (+)

Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2014 med den første boken om privatdetektiven Olivia Henriksen. For debutboken, Høyt henger de, fikk hun Maurits Hansen-prisen Nytt Blod. Jeg har ikke lest de to første bøkene hennes, men jeg leste bok nummer tre, Dakota Rød i fjor sommer. Omtalen av den boken kan du lese her.

Forlagets omtale:
Det lå et menneske i bunnen av reservoaret, men hakkespetten hadde mistet interessen for lenge siden – selv om mennesket også hadde et hode farget i rødt.

Da et lik dukker opp på  utendørsscenen til lokalteateret i Tønsberg blir privatetterforsker Olivia Henriksen som alltid svært nysgjerrig. Hun akter imidlertid  ikke å røre saken. Absolutt ikke. Tvert imot sverger hun på å holde seg unna for ikke å skape vansker for politikjæresten Torstein Krohn.
Heldigvis har hun nok annet å fokusere på – en fortvilet ektemann frykter at kona er utro, og Olivia tråkker med sedvanlig pågangsmot ut i spaningsarbeidet for å forsøke å finne den hemmelige elskeren. Raskt viser det seg dessverre at hennes sak har noen fellespunkter med drapssaken, og det blir etterhvert vanskelig å forklare Torstein hvorfor hun stadig blander seg inn i hans etterforskning.

Lettlest sommerbok:
Som nevnt så har jeg ikke lest de to første bøkene om Olivia Henriksen, de bøkene fikk hun mye ros for, men de to neste bøkene kanskje har fått en litt mer lunken mottakelse.
Det er ikke gnistrende forfatterskap vi snakker om her, men heller lett underholdning som alle kan like. Jeg har hatt en fin stund med Ingen til bords. Det er en perfekt bok til en lat sommerdag på standa eller i hagen.
Jeg er litt usikker på hva meningen med den hakkespetten er, det kommer ikke klart frem i boken. Enten så har jeg oversett hele poenget, eller så var det kanskje ikke noe poeng i det hele tatt? Isåfall, burde den kanskje vært utelatt?
Det står under her at boken har 299 sider.. det stemmer ikke helt. Det er mange blanke sider mellom her. Tipper det tilsammen er en per førtitre kapitler, så den er i realiteten en god del kortere. Ser denne tendensen i flere bøker, og skjønner ikke poenget. Er det for at boken skal virke lengre? Det er etter min mening bortkastet bruk av ressurser. Ha heller en mer naturlig overgang mellom kapitlene. Ingen vits i å ha opptill nesten to blanke sider mellom hvert kapitell. Nå avsporet jeg litt her. Har jo ikke så mye med boken å gjøre i seg, mer et spørsmål om forlagets bruk av papirressurser.
Over til boken igjen. Det er lett å like Olivia Henriksen og de andre karakterene i Ingen til bords. Og det hele er ganske så idyllisk med handling fra et sommerlig Tønsberg. Kjølner bygger opp handlingen godt, men det er ikke store overraskelser hverken i drapssaken eller utroskapssaken. Svarene sier seg litt for tidlig selv, så for meg er det ikke veldig spennende. Men som sagt en koselig sommerbok.

 

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Ingen til bords
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim (kose-krim)
Utgitt: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 299
Terningkast: 4

Myrkongens datter av Karen Dionne

Karen Dionne er en amerikansk forfatter som tidligere har skrevet tre romaner og en rekke essays og artikler. Hun bor i Detroit sammen med sin ektemann. Myrkongens datter er solgt til 20 land. Her i Norge kommer den ut den 22. juni.

Sammendrag:

Helena lever et stille og rolig liv sammen med sin mann og to døtre. Hverdagen går sin gang helt til den dagen Myrkongen klarer å rømme fra et høysikkerhets fengsel. Det ingen vet, heller ikke Helenas nærmeste familiem, er at Helena er Myrkongens datter, og hun levde i en hytte langt fra folk sammen med han og jenta han kidnappet, Helenas mor, i 12 år. De vet heller ikke at Myrkongen er en mann som er vant til å leve i skjul i naturen. Det han glemmer er at han har oppdratt Helena til å følge de minste spor, jakte.. og drepe. Eller har han glemt det?
Helena sender familien i dekning og går ut på jakt etter en mann hun både elsker og hater. Selv så mye grusomt han har gjort, både mot moren og henne selv klarer ikke Helena å fri seg fra de gode minnene hun også har fra årene i ødemarken.

 

 

En virkelig god historie

Det er ikke mange dagene siden Myrkongens Datter kom i postkassen min, men jeg ble veldig nysgjerrig på boken, så da fikk den bli neste bok ut for min del etter at jeg hadde lest ferdig den litt tunge, men veldig gode biografien om Pablo Escobar. 
Når noen av mine favorittforfattere, Clare Mackintosh og Lee Child er sitert utenpå boken så gir det meg noen forhåpninger til at denne boken vil jeg også like. Og det gjorde jeg, til gangs. Den er kanskje ikke superspennende hele tiden, men det er en veldig god historie.
Boken er delt inn i to forskjellige tidslinjer, den ene er nåtiden med Helenas jakt etter faren, og det er det som er spennende, men det interessante syns jeg kommer i de delene der Helena forteller om sin oppvekst. De delene er nok kanskje litt for lange til at det blir et skikkelig spenningsdriv gjennom boken, men jeg vet ikke om jeg ville hatt det annerledes heller, for det er bakgrunnen og oppveksten til Helena som gjør hele boken.
En ting som jeg skulle ønske var annerledes var oppdelingen av kapitlene. De er som nevnt delt opp i barndommen, som blir kalt Hytta, og de andre kapitlene er bare numrert. Men, noen ganger begynner fortellingen fra nåtiden i kapitlene som er omtalt Hytta, og det kan bli litt forvirrende. Jeg tenker at dersom man skal ha den inndelingen med hytta og nåtid, så hadde det vært greit å holde seg til det også.

Jeg liker karakteren Helena veldig godt, hun fremstår som en veldig sterk kvinne selv om hun selvsagt er preget av det som skjedde i oppveksten sin. Det er nesten så jeg kunne ønsket meg en bok til som omhandler mer tiden etter at moren og Helena kom tilbake til sivilisasjonen. Selv om temaet har vært nevnt her i denne boken, så syns jeg det ville vært et interessant tema.

Til tross for at det ikke var et ekstremt spenningsnivå, som jeg egentlig ønsker i thrillere, så var dette en særdeles god bok. Den har spenningsmomenter, selvsagt, men ikke veldig nervepirrende. Jeg vil likevel anbefale denne boken på det varmeste. Jeg tror dette er en bok som kan gi mange en god leseropplevelse.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The March King’s Daughter
Norsk forlag: Juritzen
Sjanger: Thriller
Først utfitt: USA 2017
Utgitt i Norge: 22. juni 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:316
Terningkast: 5

Hjerteknuser av Geir Tangen

Geir Tangen brakdebuterte med Maestro i januar i fjor. Han ble hyllet av kritikerne og fikk mye oppmerksomhet. Rettighetene til boken ble også solgt til 15 land. Jeg var også en av de som likte Maestro veldig godt. Min omtale av boken finner du her. Tangen har vært kjent for de fleste innen bokbloggverdenen som Norges største krimblogger med bloggen bokbloggeir. Den bloggen eksisterer fortsatt, men nå ikke som bokblogg.

Forlagets omtale:
Ny sylskarp kriminalroman fra skaperen av den internasjonale suksessen Maestro.
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Vanskelig andrebok?
Man hører ofte at forfattere som har hatt stor suksess med sin første bok kan slite litt med den andre boken. Og det kan man vel si om Tangens bok. Jeg var en av dem som likte Maestro veldig godt, så forventningene til andreboken var relativt høye. Jeg sliter en del med språket i Hjerteknuser, det virker veldig oppkonstruert og lite naturlig. Det kan virke som Tangen har anstrengt seg veldig for å være morsom, og kommentarene hadde vært morsomme de, om det ikke hadde vært så altfor mange av dem. Så det vil jeg kanskje råde han til ved neste bok, å dempe litt på dette, og heller komme med noen få gullkorn om virkelig står frem fra resten av teksten.
En annen ting jeg reagerer på er været. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være strålende sol og skyfri himmel et sted i byen, mens fem minutter senere er det et forferdelig dårlig vær. Dette er detaljer som bør stemme overens, byen er vel ikke så stor at det kan være forskjellig vær i samme by? Dette oppdaget jeg et par ganger ihvertfall.
Karaktermessig syns jeg Tangen har laget et godt galleri, de fremstår som mennesker av kjøtt og blod, noe merkelig at en så pertentelig person som Lotte Skeisvoll plutselig kaster alle prinsippene sine på båten, men det kan kanskje skje om man er i så ubalanse som hun er og også føler seg urettferdig behandlet. Det skal bli spennende å se om handlingene hennes kommer og biter henne i baken.
Det skjer veldig mye i Hjerteknuser, så det er ikke en kjedelig side gjennom hele boken, kanskje litt mange handlingstråder å holde styr på, og litt mange karakterer. Men med litt konsentrasjon så går det. Boken avsluttes veldig spennende, og jeg er spent på hva det er som venter Viljar og Lotte i den tredje og siste boken i denne triologien.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Hjerteknuser
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 416
Terningkast: 3

Sov du vesle spire av Cille & Rolf Börjlind

Cille & Rolf Börjlid er et svensk forfatterpar som sammen er noen av Sveriges mest erfarne manusforfattere. De har skrevet manus til 26 Beck-filmer. Deres første bok, Springflo, ble vist som TV-serie i fjor sommer.Sov du vesle spire er første boken jeg har lest av forfatterparet.

Forlagets omtale:
En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann, og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp.

Tom arbeider må for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rönning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd med avskåret hals.

Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rönning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet.

Tidsaktuelt tema
Dette her var en bok som tar dagens samfunn på kornet. Med den store flyktningekrisen som bakteppe, og menneskehandel som tema er vi inne i et tema som opptar mange. Det har vært en del bøker med dette som tema i det siste, særlig noen norske forfattere har hatt det samme temaet, men de klarer likevel å få sine helt egne krimmysterier ut av dette.
Jeg personlig liker godt å lese krim der historien kan være sann. Selv så grusom denne historien er, så er det en sannhet i den. Det blir noe annet enn den forrige boken jeg leste, Tørst, med jerngebiss og psykiatri. Det skjer gudskjelov ikke så ofte, og blir da ikke så realistisk som det Börjlinds bok er. Jeg skulle virkelig ønske at det verken fantes menneskehandel eller flyktningkrise, men det gjør det. Derfor blir Sov du vesle spire enda mer aktuell.

Noe som irriterer meg litt i denne boken er skrivefeil. Jeg vet ikke hvor feilen ligger, om det er i oversettelsesprosessen eller før, men jeg oppdaget en del skrivefeil, og et feil navn, som jeg la merke til, og det blir for slapt. Manuset går tross alt gjennom en del prosesser og gjennomlesninger før boken går i trykken. I tillegg syns jeg til tider språket blir en smule gjentagende, dette trekker ned en del. For bortsett fra det er dette en veldig god bok.

Sov du vesle spire er bok nummer fire i serien om Tom Stilton og Olivia Rönning, jeg har som nevnt tidligere ikke lest noen av de tre første bøkene, men det gjorde meg ingenting å hoppe rett inn i bok nummer fire. Det eneste er at jeg har blitt veldig nysgjerrig på Tom Stilton sin karakter. Det er mye i hans historie jeg gjerne vil lese om ved en annen anledning. I boken er det han som tar størst plass, men vi får også et godt innblikk i sjefen Mette Olsäters liv i tillegg til Olivia. Resten blir som statister å regne, men det er greit. Det er grenser for hvor mye man skal skrive rundt de forskjellige karakterene. Boken ville nok blitt meget lang og omstendig dersom det skulle fått mer plass.

Jeg syns dette var en veldig spennende bok som jeg bare ville fortsette å lese i. Heldig for meg at det har vært så deilig lesevær her på østlandet de siste dagene, så jeg har lest og jobbet med brunfargen samtidig.

Jeg anbefaler Sov du vesle spire til alle som er interessert i en realistisk og samfunnsaktuell krimbok.

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er: Heartart, Tine sin blogg og Min bok- og maleblogg

 

Orginaltittel: Sov du lille videung
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2016 i Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 431
Terningkast: 4