Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Reklamer

Kongen av norsk krim?

Jeg regner med at de aller fleste som leser denne bloggen vet veldig godt hvem Jo Nesbø er. Jeg har lenge ment at det ikke fins noen som kan måle seg med han som krimforfatter her i Norge, men etter å ha utvidet repertoaret mitt de senere år, så er jeg usikker på om han faktisk er kongen. Tronen er i det minste truet, av flere.

Bildet fra Aschehoug.no

Bildet fra Aschehoug.no

Det er mange år siden jeg leste min første Harry Hole bok, jeg begynte ikke en gang på begynnelsen. Om jeg ikke husker feil, så mener jeg at det var Sorgenfri som var min første Hole bok. Jeg ble jo hektet, så jeg skaffet meg de andre bøkene som til da var utgitt. Nå er samlingen komplett med alle Nesbøs krimbøker:

Bøkene om Harry Hole:

Flaggermusmannen

Kakkerlakkene

Rødstrupe

Sorgenfri

Marekors

Frelseren

Snømannen

Panserhjerte

Gjenferd

Politi

Om det er noen krim elskere som ikke har lest bøkene om den forfyllede, men å så sjarmerende, førstebetjenten Harry Hole, så har dere virkelig gått glipp av en stor del av den norske krimverdenen. Noen av mordene og plottene i Nesbøs bøker kan være ganske så groteske og han må ha gravd godt for å finne bakgrunnsmateriale til bøkene sine. Panserhjerte er en av bøkene som jeg syns er veldig spesiell, og som Nesbø må ha utført en god del research for å få skrevet. Jeg mener, hvem i all verden vet hva et panserhjerte er, og hvordan det fungerer? Jeg viste ikke det før jeg leste boken ihvertfall.
Bøkene trenger ikke leses kronologisk, da alle krimsakene som Hole jobber med blir avsluttet i hver bok. Men historien til Harry Hole. som er underholdende og spennende nok, fortsetter fra bok til bok.

Bildet fra Notabeneblogg.

Bildet fra Notabeneblogg.

Frittstående krim bøker:

Hodejegerne

Sønnen

Blod På Snø

Jeg har selvfølgelig også lest de tre frittstående krimbøkene til Herr Nesbø, det er tre veldig forskjellige bøker. Det begynner å bli veldig lenge siden jeg leste Hodejegerne nå, men jeg husker godt at det er en god krimbok som det var veldig vanskelig å legge fra seg.
Sønnen har et helt annet tempo enn de andre bøkene syns jeg, men historien var veldig bra. Leste mange forskjellige meninger om Sønnen da den kom ut, men jeg likte den veldig godt. Etter min mening den beste av de tre bøkene her.

Sønnen

Da Blod på Snø kom tidligere i år, må jeg si at jeg ble veldig skuffet. Jeg leste den ut på kun tre timer, og når man har gledet seg til en bok, så er tre timer altfor lite. Selve historien var spennende, og avslutningen var ikke helt som jeg hadde tenkt den skulle bli, men jeg syns kanskje Nesbø kunne tatt seg bryet med å laget en tykkere story. Litt mer kjøtt på beina hadde gjort seg.
I ettertid har jeg lest noe om at Nesbø ville gi ut denne boken under pseudonym, men at han ikke fikk lov av forlaget, at Jo Nesbø liksom er en forfatter på 70 tallet og det er derfor boken er som den er, og at vi som ikke ble overbegeistret for denne siste utgivelsen bare ikke har skjønt det.

Så hva syns du? Hvem er kongen av norsk krim?

Jeg har ikke bestemt meg.