Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Reklamer

Knokkelsamleren – Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er en norsk forfatter som skriver både for barn, ungdom og voksne. Tidligere har jeg lest krimbøkene Jenta uten hjerte og Paradisbakken, og nå har jeg lest barneboken Knokkelsamleren for sønnen min på 9 år.

Baksidetekst:
Jørgen tar den skumleste sklia i badeland. Han har ikke lyst, men han vil ikke virke feig heller. Det går for fort, og han treffer vannet med et smell. Da han endelig kommer opp til overflaten er han alene. Et helt annet sted. Han ligger midt uti et tjern i en skog. Jørgen kommer seg opp på land og begynner å løpe innover mellom trærne. Det er ingen der. Likevel føles det som om noen holder øye med ham.

 

 

Småskummel, spennende og morsom
Det er ikke ofte jeg kan bruke disse adjektivene om en og samme bok, men på Knokkelsamleren passer disse ypperlig.
Det er småskumle vesner som dukker opp i den parallellverdenen som Jørgen havner i etter at han har sklidd ned monstersklia i badelandet. Men på samme tid er de ganske så humoristiske også, der monstre tripper rundt med rosa strutteskjørt. Både jeg og sønnen min lo mange ganger over beskrivelsene av disse vesnene og hva de gjorde.
Marit Reiersgård får historien til å skli lett, og den er ikke så skummel som tittelen kanskje skulle tilsi.

 

Anbefales av både meg og 9 åringen min.

Tittel: Knokkelsamleren
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal Barn & Ungdom
Sjanger: Barn/Spenning
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider:143
Terningkast: 5 (Sønnen ga boke terningkast 6)

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som tidligere ga ut sine bøker på et bitte lite forlag. I ettertid har hun inngått en avtale med det store svenske forlaget Forum, der de to første bøkene ble bearbeidet på nytt og utgitt. Bok nummer tre ble først utgitt på Forum. Lindstein har en fortid som medlem av Scientologikirken. Hun arbeidet i 25 år i organisasjonen, men i 2004 rømte hun. Bøkene hennes om ViaTerra er inspirert av hennes opplevelser i Scientologikirken. Sekten på Tåkøy er første del i en trilogi.

 

Sammendrag:
Sofia Bauman er nettopp ferdig med sin utdannelse da hun og venninnen går på et foredrag med den karismatiske lederen av ViaTerra, en bevegelse som holder til på en herregård på Tåkøy. Lederen, Franz Oswald, tilbyr jentene å komme ut på øya for å titte. Han har en ledig stilling i bevegelsen sin, han trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården.
Sofia tar imot jobbtilbudet og flytter snart inn på øya sammen med mange andre. I begynnelsen virker alt til å være helt perfekt, de trives godt alle sammen og hverdagene er gode. Men etterhvert som tiden går, begynner Oswald å forlange mer og mer av arbeiderne sine. De får ikke forlate eiendommen og avstraffelsene er grusomme.

 

Skremmende om sekten.
Jeg blir lett fasinert av sekter og sektproblematikk. Jeg syns det er utrolig interessant og skremmende hvordan noen mennesker lar seg påvirke av et menneske på denne måten. For det er det det begynner med. En sterk og karismatisk leder som trekker folk til seg.
Sekten på Tåkøy er kanskje ikke av de mest velskrevne bøkene jeg har lest, men hun klarer å dra leseren med seg inn i sektens mørke. Vi får se en leder som mister mer og mer grepet, og som hjernevasker de fleste av medlemmene av sekten til de står igjen uten egen vilje. Det jeg savner litt mer av, er en dypere innsikt i hvordan sektlederen påvirker medlemmenes psyke. Vi står mer utenfor og ser hva som skjer, ikke hva som skjer inne i hodene på de enkelte medlemmene. Så å kutte ned noe av midtpartiet i boken, der det ikke skjer veldig mye, for så å gå dypere inn i det psykologiske, hadde gjort boken enda bedre.
Når det er sagt så liker jeg boken godt, og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene i trilogien. Det som gjør boken ekstra interessant er Lindsteins egen erfaring med sekter og flukten fra hennes tilværelse som sektmedlem.

 

Tittel: Sekten på Tåkøy
Orginaltittel: Sekten på Dimön
Først utgitt: Sverige 2016
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Jørn Roeim
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 531
Terningkast: 5 (svak)

Heksen – Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som nå er ute med sin tiende kriminalroman. Hun har også gitt ut en rekke barnebøker og kokebøker. Jeg har lest flere av hennes tidligere bøker, og jeg har blogget om noen av dem. Isprinsessen, Predikanten og Løvetemmeren.
Camilla Läckbergs krimbøker handler om politimannen Patrick Hedström og forfatteren Erica Falk. Hun blir av forskjellige grunner ofte en del av etterforskningene Patrick er en del av. Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker her i Norge og 20 millioner på verdensbasis.

 

Omtale fra forlaget:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes vonde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å gå manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrick Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falk som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres, og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

 

Trygt og godt fra Läckberg
Det jeg liker aller best med Läckbergs bøker er hennes evne til å skildre det hverdagslige på en slik måte at man kjenner seg så godt igjen. Jeg begynner jo å bli godt kjent med karakterene i Fjällbacka nå, og de er fortsatt lett gjenkjennelige nå også.
Man merker godt at Läckberg er samfunnsengasjert når man leser Heksen. Hun er innom både flyktningkrisen, rasisme, tenåringsopprør, utestengelse og sladder i denne boken. Dette gjør at boken berører på en enda større måte enn en «vanlig» krim gjør. Mulig kunne hun med fordel ha kuttet ned på listen over temaer denne boken omfavner? Det hadde nok gjort den strammere og med mer fremdrift. Jeg brukte lang tid på å lese Heksen. Delvis fordi det har vært annet som har okkupert tankene mine i det siste, men også fordi boken ikke fanget meg inn fra begynnelsen slik som jeg håpet den skulle gjøre.
Men ellers så er det jo ingen tvil om at Läckberg kan skrive. Det flyter godt på og hun veksler mellom hendelsene i nåtid, der Linnea er funnet drept og etterforskningen av den saken. Hun forteller også om Stella-saken som skjedde 30 år tidligere. Innimellom her igjen, blir fortellingen om Elin Jonsdotter i 1672. Det kommer ikke frem før helt på slutten hvorfor denne historien er flettet inn i boken. Litt usikker på om jeg egentlig syns denne delen hører hjemme i boken. Jeg tror den med fordel kunne vært kuttet ut. Ellers er det trygt og godt, den samme oppskriften fra tidligere bøker følges. Jeg tror det kunne vært en idè om Läckberg oppdaterte persongalleriet litt etter så lang tid. En del av personene, som f.eks Mellberg er litt brukt opp. Så at hun bruker såpass tid på denne karakteren er mer irriterende enn underholdende. Nå har jeg pirket litt her, og jeg har vurdert å gi boken et terningkast 5, men jeg ble ikke begeistret nok til at jeg kunne stå inne for det.

Det er mange som har rost denne boken opp i skyene, så jeg hadde nok litt høye forventninger til Heksen. De innfridde ikke helt. Men liker du Läckberg, så vil du nok like denne også. Men det skal sies at jeg har lest bøker av Läckberg som er bedre enn denne.

Andre bloggere som har skrevet om Heksen: Bjørnebok, Tine sin blogg og Lillasjel

Tittel: Heksen
Orginaltittel: Häxan
Først utgitt: Sverige 2017
Utgitt i Norge: 12.10.2017
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Kari Bolstad
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 650
Terningkast: 4

 

«Da Tina ble drept» skrevet av Erlend Frafjord

Forlagets omtale:
Erlend Frafjord arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge, og fulgte saken fra dag til dag. Han skrev om politiets etterforskning mens den pågikk, og har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. I årevis har han samlet biter i puslespillet. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»?

Frafjord har kartlagt og intervjuet sakens sentrale aktører, og gått gjennom over 8000 sider saksdokumenter. Våren 2017 ble han intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har som eneste journalist kommet i kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.

I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort.

Grundig gjennomgang:
Jeg var 20 år den høsten Tina først ble meldt savnet og etter en snau måned ble funnet drept. Jeg var vokst opp og bodde på en helt annen kant av landet, men jeg identifiserte meg selv med henne, vi var på samme alder, og det som skjedde med henne gikk inn på meg. Og det at saken ikke har fått noen avklaring selv etter 17 år er utrolig trist. Trist for hennes nære. Og det at det kanskje går en drapsmann der ute som ikke er stilt til ansvar for det han har gjort er langt fra greit. Det kan jo være, at den personen som står bak drapet selv er død på dette tidspunktet. Jeg håper nesten det, men for familiens del ønsker jeg at politiet kommer til bunns i saken, uansett om gjerningspersonene er død eller ei.

Jeg har som mange andre nordmenn fulgt saken gjennom media de gangene det har blitt skrevet noe nytt om saken, men bortsett fra det, så har ikke jeg noen ytterligere kjennskap til saken. Boken fremstår som veldig grundig og uten agenda. Frafjord belyser flere kandidater som kan stå bak drapet og forklarer hvorfor muligheten til at de kan stå bak er der. I tillegg har Frafjord sett på politiets arbeid både mens Tina Jørgensen kun var savnet og også da de etterforsket et drap.

Mye kan sies om politiets arbeid, og det gjør også Frafjord. Han setter fingeren på flere punkter som kanskje kunne ha ført til at denne saken hadde blitt oppklart for mange år siden.

Da Tina ble drept er min første kriminaldokumentar, og jeg syns til tider det er skikkelig tøft å lese om, så jeg har måtte ta meg flere pauser underveis. Jeg har ganske hard hud når det kommer til drap som kun har foregått i forfatterens eget hode, men dette blir noe helt annet å lese. Det gjør meg regelrett vondt.

En skremmende bok som det er umulig å legge fra seg uberørt.

Boken anbefales til de som er interessert i virkelige drapsgåter generelt og drapet på Tina Jørgensen spesielt.

Min dypeste medfølelse til Tinas mor, bror, svigerinne og tantebarn. Dere har hatt tøffe år bak dere, og jeg håper at dere en dag får svarene dere alle lurer på.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Da Tina ble drept
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Kriminaldokumentar
Utgitt: September 2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: (Føles helt feil med terningkast i en sånn bok, men den er veldig interessant og verdt å lese)

 

Katharina-koden av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst debuterte med Nøkkelvitnet i 2004, der han presenterte leserne for William Wisting, en politietterforsker som har vært sentral i alle krimbøkene hans etter dette. Lier Horst er en særdeles produktiv forfatter, i tillegg til sine krimbøker, har han gitt ut mange bøker for barn og ungdom. Også disse bøkene har mysterier som blir etterforsket som tema. Jeg har ikke lest alle William Wistingbøkene, men har en drøm om å få gjort det før eller siden. Det er de fire siste bøkene jeg har lest, og de omtalene kan leses her. Hulemannen, Blindgang og Når det mørkner.  Jeg kan og nevne at sønnen min er stor fan av Detektivbyrå Nr 2 bøkene som Lier Horst har skrevet.

Sammendrag:

I 24 år har William Wisting grublet over forsvinningen til Katharina Haugen. Hvert år på samme tid finner han frem de gamle sakspapirene på nytt for å gå gjennom dem. Men hvert år må han legge det bort igjen uten noe gjennombrudd. På årsdagen til forsvinningen har Wisting besøkt Martin, Katharinas mann. Det har blitt en tradisjon, og de har utviklet et slags vennskap. Men i år er han ikke hjemme når Wisting kommer på besøk. Døren er låst og han svarer ikke på telefonen. Hvor kan det ha blitt av Haugen?

Adrian Stiller er en etterforsker i Kripos’ «cold case» gruppe. Han er i byen for å gå gjennom en annen forsvinningssak som skjedde to år før Katharina forsvant. Nadia Krogh forsvant etter at hun hadde kranglet med kjæresten sin på en ungdomsfest. Kjæresten ble siktet og varetektsfengslet, men noen dager senere får politiet tilsendt et løsepengekrav. Kjæresten blir løslatt og politiet gjør seg klare for utvekslingen, men det er ingen som dukker opp for å hente de pengene som ble krevet. Siden har ikke politiet kommet noen vei med etterforskningen av saken. Nå er det opp til Stiller og Wisting å klare å samarbeide for å komme nærmere en løsning. 

 

 

Mine tanker om boken:

For de som har lest de andre omtalene jeg har skrevet om Jørn Lier Horst vet jo at jeg liker disse bøkene. Jeg syns hovedpersonene i bøkene er meget troverdige. Jeg ser liksom for meg både Wisting selv og dattern hans Line. Det er også andre personer i  handlingen som er godt og levende beskrevet. Line får sin del i denne saken også selv om hun egentlig er hjemme i permisjon. Og vi får til og med litt kjennskap til tvillingbroren hennes Thomas som stepper inn som barnevakt. Han har bare så vidt blitt nevnt i de bøkene jeg har lest hittil.

Selv om jeg hadde en fin stund når jeg leste Katharina-koden, så syns jeg aldri det ble veldig spennende. Det er mulig bokens hovedtema var hvordan politiet og kripos jobbet seg frem til løsningen, men det kunne godt vært litt mer spenning rundt det etter min mening. Ellers er det god underholdning, og jeg likte godt å lese om de forskjellige metodene som ble brukt for å komme sannheten nærmere. Det er veldig troverdig, og det blir ikke kjedelig, men som sagt, så savner jeg litt mer spenning.

Horst har meldt om en liten pause for Wisting nå, noe jeg syns er synd. Men samtidig skal det bli spennende å se hva som kommer fra den kanten neste gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men forvent ikke den mest nervepirrende krimboken. For der syns jeg kanskje den svikter litt.

Tusen takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 380
Terningkast: 4

Predikanten av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er et kjent navn for de fleste som liker krim. Hun skal snart gi ut sin tiende bok i serien om Patrick Hedström og Erica Falk her i Norge. I den anledning har jeg startet fra begynnelsen å lese bøkene hennes. Fra tidligere har jeg lest Tyskerungen og Løvetemmeren. Og for noen dager siden leste jeg bok nummer en i serien, Isprinsessen.
I tillegg til krimbøkene, har Läckberg skrevet en rekke barnebøker og også kokebøker.

 

Omtale fra forlaget:
Gutten er seks år og leker ridder i en fjellkløft i Fjällbacka da han oppdager en kvinne. Han ser at hun ikke kan røre seg, og at hun er naken. Kvinnen, som heter Tanja, kom fra Tyskland for å finne ut hvorfor moren forsvant da hun var liten.
Begravd under liket av Tanja finner politiet skjelettene av ytterligere to kvinner, som har vært savnet siden 1979.
Den gangen ble Johannes, sønnen til den berømte frikirke predikanten Ephraim Hult, mistenkt for drap. Han slapp fri på grunn av mangel på bevis. Ikke lenge etter hengte han seg.
Var Johannes Hult likevel uskyldig? Er gjerningsmannen den samme som i 1979? Eller dreier det seg om en ny morder som er inspirert av de gamle drapene?
Påfallende mange spor peker mot Hult-familien og miljøet rundt dem.

 

Litt lite orginalt.
Som man kan lese av de andre omtalene mine, så er jeg stor fan av Camilla Läckberg. Jeg syns hun skriver bra og har gode krimhistorier å fortelle. Men i Predikanten, som jo er skrevet veldig tidlig i hennes forfatterskap, syns jeg hun er litt lite orginal. Man har lest det før. Ellers syns jeg nok at baksideteksten som jeg har gjengitt ovenfor her avslører for mye. I boken blir årsaken til Tanjas besløk i Fjällbacka avslørt langt ute i handlingen, og da syns jeg det er dumt at det allerede er avslørt.
Man kan sikkert lure på hvorfor jeg selv da har valgt å skrive hele baksideteksten her på bloggen, men jeg regner med at de fleste som skal igang med å lese en bok vil lese bak på boken før de setter i gang med lesingen.
Ellers må jeg le litt da hun skriver om frekke bekjente som kan komme å bo hos Erica og Patrick fordi de har et fint hus ved kysten. Det er ikke lenge siden jeg leste på hennes Instagra,m(tror jeg) at hun var sliten av at det var så mange som kom på besøk når de var på sommerhuset. Folk som ble over flere dager og som de ikke så resten av året. Har ikke disse lest bøkene til Läckberg tro?
I tillegg til drapsgåten får vi følge Erica og Patricks personlige liv. Erica har ikke så mye på tapetet nå som i Isprinsessen, men det er likevel koselig å lese om. Og jeg vet jo at Erica kommer sterkere tilbake i senere bøker.

Alt i alt syns jeg dette er en helt ok krimbok, men jeg mistet ikke pusten eller nattesøvnen av denne.

Orginaltittel: Predikanten
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2004
Utgitt i Norge: 2005
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 4