Dette har jeg aldri fortalt til noen – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. I helgen leste jeg hennes første roman, «Kinderwhore». Den likte jeg så godt at jeg ønsket å lese det hun tidligere hadde skrevet også. Min omtale av «Kinderwhore» kan du lese her.

 

Omtale fra forlaget:
I disse novellene er ingen helt innenfor. Ingen har funnet sin plass og ingen forstår de sosiale kodene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite fremtid, som alltid ødelegger for seg selv – eller andre.


Herlig, mørk novellesamling
For en befrielse å lese om folk som er enda mer skrudd enn det man selv er. Her har vi syv forskjellige noveller der alle hovedpersonene er mer eller mindre utenfor. Maria Kjos Fonn skriver veldig rett frem og ærlig om menneskers mørkeste hemmeligheter. Hun klarer å fange leseren inn i disse relativt korte novellene og får meg som leser til å ønske å lese mer. Jeg håper at Maria Kjos Fonn vil fortsette å skrive mer, både noveller og romaner. Hun har et helt egen evne til å skrive gode historier. Jeg gleder meg ihvertfall til fortsettelsen på denne jentas forfatterskap.

Som vanlig syns jeg det er vanskelig å skrive en  skikkelig omtale om en novellesamling. Men det jeg kan si, er at jeg likte denne veldig godt, og vil anbefale denne videre.

Tittel: Dette har jeg aldri fortalt til noen
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 136
Terningkast: 5

Reklamer

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn er en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. Denne novellesamlingen fikk hun Tarjei Vesaas debtantpris for og hun mottok også Aschehoug Forlags debutantstipend. Nå i 2018 har hun utgitt romanen «Kinderwhore» som hun har fått gode kritikker for.

Forlagets omtale:
Moren til Charlotte er alltid hjemme, likevel er hun aldri der. Hun bruker mesteparten av tiden til å sove, og sterke medisiner for å holde seg i søvn.
Når moren ikke sover, gir hun datteren nye fedre. Én av dem viser Charlotte at noe annet og mye bedre er mulig. Men det varer altfor kort, så kommer det en ny far.
Som tolvåring får Charlotte en far som ikke skiller mellom henne og moren. Etter hvert fatter hun nytten av morens pillebruk, glad for å oppdage at det finnes måter å skru av følelsene sine på. Snart lever Charlotte med ekstrem avstand til seg selv og til andre. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?
Rått og kraftfullt om oppvekst med en far for mye og en mor for lite.

Noe av det sterkeste jeg har lest
Det her var vondt. Så vondt at sjelen vrenger seg. Jeg glemmer at dette er en roman, det er så troverdig slik hun skriver. På en annen side, så er dette hverdagen til så altfor mange barn rundt om i verden. Man vil gråte av mindre egentlig. Og gråte gjorde jeg flere ganger mens jeg leste «Kinderwhore». Selv om det gjorde utrolig vondt å lese denne boken, så tror jeg det er viktig at den blir lest også. Viktig for alle de barna og ungdommene som lever i det som Charlotte lever i hver eneste dag.
Allerede på første side merket jeg at denne boken ville gjøre vondt i hjertet, der 7 år gamle Charlotte går tur med den ene skinnhansken til moren, for det kjennes nesten som å holde moren å hånden. Det er skrevet på en dagbokaktig måte, med et barnlig språk i begynnelsen, og senere, ettersom hun blir eldre mer ungdommelig og opprørsk. Maria Kjos Fonn har skrevet en helt fantastisk og jævlig bok, som kommer til å sitte i både hjertet og hodet i lang tid fremover.
Jeg anbefaler denne boken til alle, men særlig til de som jobber med barn og unge.

Andre bloggere som har skrevet om «Kinderwhore»: I bokhylla, Bjørnebok, Beathesbibliotek, Med bok og paljett, Pervoluto og Elise Cathrin.

Tittel: Kinderwhore
Utgitt: 2018
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 229
Terningkast: 6

Venezia-mysteriet av Bjørn Sortland

Bjørn Sortland er en norsk barnebokforfatter som debuterte tilbake i 1992, og har siden skrevet over 50 bøker for barn og unge. Bøkene hans er utgitt i 16 land. Venezia-mysteriet er første bok i serien om Kunstdetektivene.

 

Sammendrag:
David og familien hans skal reise til Venezia. Faren til David er reisebokforfatter, så han er veldig ivrig på å finne aktiviteter som familien kan gjøre sammen.
David og den overaktive fantasien hans snubler derimot over et merkelig par fra sørlandet. Han skjønner at det er noe muffens på gang, men helt hva sørlendingene pønsker på klarer han ikke tenke seg en gang.

Spenning for yngre lesere
Da jeg var på biblioteket og spurte etter en spennende bok for sønnen min på 8 år, viste bibliotekaren meg denne serien av Bjørn Sortland. Planen min var at sønnen skulle få igang leseiveren sin etter en litt treg høst og vinter. Men det ble til at jeg leste denne høyt for han istedet. (Han har forøvrig lest en annen bok i mellomtiden, så han har jo lest..)

Nesten hvert ledige minutt har vi brukt på å lese Venezia-mysteriet. Når han har spist frokost før han gikk på skolen leste vi et kapittel, og litt hver gang det passet. I dag, mens han er hos pappan sin, så ville han at jeg skulle lese resten av boka på telefonen. Som sagt så gjort. Leste de siste 4 kapitlene.

Som dere skjønner, så har dette vært en bok som har engasjert min sønn. Fra å spørre «Kan jeg få spille på telefonen mens jeg spiser?» til «Kan du lese mens jeg spiser?» Boken er akkurat spennende nok for barn fra ca 7 år, det er skumle ting som skjer, det er blant annet tyver som kidnapper lillebroren til David. Men det er fortalt rett frem, ikke så mye følerier. For min sønn var det akkurat nok til å være spennende og ikke skummelt.

Selv om denne bokserien begynner å bli gammel, så tror jeg den vil glede en ny generasjon lesere.

Tittel: Kunstdetektivene 1: Venezia-mysteriet
Utgitt: Først i 2000, vår utgave kom i 2009
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Barn (spenning)
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 120
Terningkast: 6 (gitt av 8 åringen) og mamman ville gitt et høyt terningkast også.

Skitten poesi – diverse forfattere

Kvinnen bak Instagram kontoen @renpoesi har samlet en rekke dikt og fått de utgitt. Det har resultert i flere bøker med Ren Poesi, men også boken Skitten Poesi. Det er en mørkere og mer dyster variant enn de tidligere diktsamlingene. Jeg skrev for noen dager siden et innlegg om den første utgaven av disse diktsamlingene, den kan du finne her.

 

Jeg har lest flere av diktene i Skitten Poesi tidligere, både på den nevnte Instagram kontoen, men også i andre diktsamlinger. De jeg har lest tidligere har vært veldig bra, så jeg hadde store forventninger til denne samlingen også, men jeg må si at jeg ble veldig skuffet. Det kan virke som at redaktøren har hatt færre dikt å velge mellom i denne mørke sjangeren, og derfor har fått en veldig ujevn samling med dikt. Noen er rent sagt kjedelige, noen i overkant vulgære og andre er mer som noveller å regne.
De gode diktene er til gjengjeld veldig gode, det er bare så synd at det er så få av dem.

En av mine favoritter i denne samlingen:

TILL SLUT ER DET ALLTID SÅ

Att månting dör om man åker
och nåt annat dör om man stannar kvar.
Annika Norlin

Tittel: Skitten Poesi
Utgitt: 2017
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Bibioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 121
Terningkast: 3