Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2014 med den første boken om privatdetektiven Olivia Henriksen. For debutboken, Høyt henger de, fikk hun Maurits Hansen-prisen Nytt Blod. Jeg har ikke lest de to første bøkene hennes, men jeg leste bok nummer tre, Dakota Rød i fjor sommer. Omtalen av den boken kan du lese her.

Forlagets omtale:
Det lå et menneske i bunnen av reservoaret, men hakkespetten hadde mistet interessen for lenge siden – selv om mennesket også hadde et hode farget i rødt.

Da et lik dukker opp på  utendørsscenen til lokalteateret i Tønsberg blir privatetterforsker Olivia Henriksen som alltid svært nysgjerrig. Hun akter imidlertid  ikke å røre saken. Absolutt ikke. Tvert imot sverger hun på å holde seg unna for ikke å skape vansker for politikjæresten Torstein Krohn.
Heldigvis har hun nok annet å fokusere på – en fortvilet ektemann frykter at kona er utro, og Olivia tråkker med sedvanlig pågangsmot ut i spaningsarbeidet for å forsøke å finne den hemmelige elskeren. Raskt viser det seg dessverre at hennes sak har noen fellespunkter med drapssaken, og det blir etterhvert vanskelig å forklare Torstein hvorfor hun stadig blander seg inn i hans etterforskning.

Lettlest sommerbok:
Som nevnt så har jeg ikke lest de to første bøkene om Olivia Henriksen, de bøkene fikk hun mye ros for, men de to neste bøkene kanskje har fått en litt mer lunken mottakelse.
Det er ikke gnistrende forfatterskap vi snakker om her, men heller lett underholdning som alle kan like. Jeg har hatt en fin stund med Ingen til bords. Det er en perfekt bok til en lat sommerdag på standa eller i hagen.
Jeg er litt usikker på hva meningen med den hakkespetten er, det kommer ikke klart frem i boken. Enten så har jeg oversett hele poenget, eller så var det kanskje ikke noe poeng i det hele tatt? Isåfall, burde den kanskje vært utelatt?
Det står under her at boken har 299 sider.. det stemmer ikke helt. Det er mange blanke sider mellom her. Tipper det tilsammen er en per førtitre kapitler, så den er i realiteten en god del kortere. Ser denne tendensen i flere bøker, og skjønner ikke poenget. Er det for at boken skal virke lengre? Det er etter min mening bortkastet bruk av ressurser. Ha heller en mer naturlig overgang mellom kapitlene. Ingen vits i å ha opptill nesten to blanke sider mellom hvert kapitell. Nå avsporet jeg litt her. Har jo ikke så mye med boken å gjøre i seg, mer et spørsmål om forlagets bruk av papirressurser.
Over til boken igjen. Det er lett å like Olivia Henriksen og de andre karakterene i Ingen til bords. Og det hele er ganske så idyllisk med handling fra et sommerlig Tønsberg. Kjølner bygger opp handlingen godt, men det er ikke store overraskelser hverken i drapssaken eller utroskapssaken. Svarene sier seg litt for tidlig selv, så for meg er det ikke veldig spennende. Men som sagt en koselig sommerbok.

 

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Ingen til bords
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim (kose-krim)
Utgitt: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 299
Terningkast: 4

Hjerteknuser av Geir Tangen

Geir Tangen brakdebuterte med Maestro i januar i fjor. Han ble hyllet av kritikerne og fikk mye oppmerksomhet. Rettighetene til boken ble også solgt til 15 land. Jeg var også en av de som likte Maestro veldig godt. Min omtale av boken finner du her. Tangen har vært kjent for de fleste innen bokbloggverdenen som Norges største krimblogger med bloggen bokbloggeir. Den bloggen eksisterer fortsatt, men nå ikke som bokblogg.

Forlagets omtale:
Ny sylskarp kriminalroman fra skaperen av den internasjonale suksessen Maestro.
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Vanskelig andrebok?
Man hører ofte at forfattere som har hatt stor suksess med sin første bok kan slite litt med den andre boken. Og det kan man vel si om Tangens bok. Jeg var en av dem som likte Maestro veldig godt, så forventningene til andreboken var relativt høye. Jeg sliter en del med språket i Hjerteknuser, det virker veldig oppkonstruert og lite naturlig. Det kan virke som Tangen har anstrengt seg veldig for å være morsom, og kommentarene hadde vært morsomme de, om det ikke hadde vært så altfor mange av dem. Så det vil jeg kanskje råde han til ved neste bok, å dempe litt på dette, og heller komme med noen få gullkorn om virkelig står frem fra resten av teksten.
En annen ting jeg reagerer på er været. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være strålende sol og skyfri himmel et sted i byen, mens fem minutter senere er det et forferdelig dårlig vær. Dette er detaljer som bør stemme overens, byen er vel ikke så stor at det kan være forskjellig vær i samme by? Dette oppdaget jeg et par ganger ihvertfall.
Karaktermessig syns jeg Tangen har laget et godt galleri, de fremstår som mennesker av kjøtt og blod, noe merkelig at en så pertentelig person som Lotte Skeisvoll plutselig kaster alle prinsippene sine på båten, men det kan kanskje skje om man er i så ubalanse som hun er og også føler seg urettferdig behandlet. Det skal bli spennende å se om handlingene hennes kommer og biter henne i baken.
Det skjer veldig mye i Hjerteknuser, så det er ikke en kjedelig side gjennom hele boken, kanskje litt mange handlingstråder å holde styr på, og litt mange karakterer. Men med litt konsentrasjon så går det. Boken avsluttes veldig spennende, og jeg er spent på hva det er som venter Viljar og Lotte i den tredje og siste boken i denne triologien.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Hjerteknuser
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 416
Terningkast: 3

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter som debuterte med boken Stryk meg over håret i 2012. Boken handler om en voksen kvinne som lider av bulimi. I 2015 kom boken Kledd Naken, det er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Den handler om voldtekt, og hvordan det påvirker offeret og de rundt henne. Matre jobber som lærer på ungdomsskoletrinnet ved siden av skrivingen. Etter at Kledd Naken ble gitt ut på et lite forlag høsten 2015, ble hun signert av Gyldendal som ga ut Kledd Naken i pocket i 2016. Skinnet bedrar er Agnes Lovise Matres første krimbok.

 

Forlagets omtale:
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.

Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette ferien – den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

 

Tok fra meg nattesøvnen.
Jeg er nesten tom for ord når jeg skal skrive om denne boken, boken som jeg satt lenge etter egentlig sengetid for å lese ferdig i går. Boken som ga meg hjertevondt og som ikke ville la hjernen hvile etter at siste linje var lest. Det er selvsagt siste del av boken som er mest intens, det er det jo i de fleste bøker, og særlig kanskje da i krimbøker. Men dette røsket skikkelig i sjela.

Men for å ta for meg karakterene i boken først, Bengt Alvsaker, lensmann, en skikkelig tafatt fyr når det kommer til mellom-menneskelige forhold. Jeg har til tider lyst til å riste skikkelig i han, få han til å gjøre det som er rett. Han trøbler veldig med forholdet til sønnen, han skyver stadig det han burde gjort for folk lenger forran seg. Men i lensmannsjobben er han en trygg leder.
Susanne Hauso er også en person med sammensatt personlighet, mye fra tidlig i livet som rir henne fortsatt. Jeg finner det merkelig at hun ikke ber om hjelp til det som skjer rundt henne som person, og at hun opererer på den måten hun gjør.
Lars Staupe er en skikkelig likandes fyr, han har jeg stor sans for, men vi har ikke kommet skikkelig under huden på han enda, men det kommer kanskje etterhvert.
Så har vi vesle Ina som har det så skrekkelig vanskelig hjemme, som bare vil at noen skal se hva det er som foregår, men sier ingenting selv. Jeg har så vondt av henne gjennom hele boken, og jeg får vondt i hjertet av å tenke på hvor mange Ina’er det fins der ute i Norge, i verden. Nydelig beskrevet av Matre, men å, så vondt å lese om.

Det er det som er med bøkene til Matre, hun skriver om det som skjer rundt oss hele tiden, her er det ikke seriedrapsmenn og ting som bare skjer på film. Det er nært, og det er vanskelig, og vi trenger påminnelser som dette. Det fins så mange Ina’er der ute som trenger at noen åpner øynene og ser hva de går gjennom hver eneste dag.

Vi kommer ikke utenom Matres kjærlighet til bygda Øystese, det er tydelig gjennom hennes beskrivelser av naturen, fjorden, fjellene rundt at dette er noe hun setter stor pris på. Jeg får virkelig lyst til å ta meg en tur til den vakre bygda etter å ha lest hennes beskrivelser av stedet. Så håper jeg at den gangen jeg kommer meg dit at Alvsaker kan ha ferien sin i fred og at det ikke skjer noe vondt mens jeg er der.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg et lesereksemplar, det har vært en stor leseropplevelse.

Tittel: Skinnet bedrar
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: 26.mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: 6

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Hvis du spiser egg så får du skjegg av Anne-Britt Harsem

Anne-Britt Harsem er en norsk forfatter som skriver innen flere sjangere, men hun er nok mest kjent for bøkene i Alvdal-triologien. Mammas svik er blitt en viktig bok innen fagfeltet barnevern, og har solgt mer enn 20 000 eksemplarer.  Spiser du egg så får du skjegg er illustrert av Øivind S. Jorfald med mange morsomme tegninger. Han har illustrert mange bøker og da særlig barnebøker. Han har også laget en tegnefilm, Steinen, som han fikk Amandaprisen for i 1990.

 


Sjarmerende og artig

I dag, etter SFO, kom sønnen min på straks 8 år hjem og så at det lå en bok og ventet på han. Han ble straks nysgjerrig og la seg på sofaen og begynte å lese. Det første diktet han leste, Griseflaks, falt virkelig i smak. Så da leste vi like gjerne hele boken ferdig. Han både lo og smilte flere ganger underveis, jeg syns den var morsom selv også.

Boken er hel perfekt – Lucas 8 år

 

 

Drister meg til å gjengi det diktet vi leste først:

Griseflaks

Har du hørt om
den uheldige grisen?
Han som skled og
falt på isen?

Stakkars gris, med
bandasje på knollen
hoppet på ski
i Holmenkollen

Men tror du ikke
den uheldige grisen
var så heldig og
vant førsteprisen?

En uke i Syden
det kaller jeg maks.
Bortreist til jul
er jo griseflaks.

Det er mange herlige dikt i forskjellige lengder som passer godt til barn i alle alder. Vi hadde det veldig koselig mens vi leste og tittet på de morsomme illustrasjonene.

Tusen takk til forlaget som sendte oss denne boken.

Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn/Lyrikk
Utgitt: April 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 63
Terningkast: 6 (gitt av Lucas, 8 år)

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er snart ute med sin syvende bok, og det er mitt første bekjentskap men hans bøker. Brekke er lektorutdannet og har jobbet som frilansjournalist ved siden av jobb i omsorgssektoren. I dag er han forfatter på heltid. Han debuterte i 2011, og før hans første bok ble utgitt, ble boken solgt til utlandet. Han er i dag utgitt i 17 forskjellige land. Avgrunnsblikk blir utgitt 18. mai. 2017.

Forlagets omtale:

Femundsmarka 2016: Odd Singsaker og Felicia Stone drar på tur til en øde utleiehytte. Der henger det et lik fra taket. Singsaker gjenkjenner den avdøde som enken etter et drapsoffer i en gammel sak.

Trondheim 1997: En jente på elleve år forgifter sin egen far med sovepiller og kommer unna med drapet. Det eneste stedet hun deler sin mørke hemmelighet er i dagboken Skyggenes bok.

Trondheim 2009: Den unge studenten og wicca-utøveren Fredrikke Nilsen våkner på et blodig teppe i en villa på Singssaker med en kniv i hånden. I sengen på et av soverommene ligger veilederen hennes, professor Bjørn Sauvage, stukket til døde.

Odd Singsaker er tilbake i en fortelling om besettelse, ritualer, frigjøring og bedrag – en jakt på skygger der Singsaker selv får føle på sin egen dødelighet,


For en fantasi

Herlighet for en bok sier jeg. Dette var herlig lesing. Selv om jeg ikke kjenner til Odd Singsaker fra før, så ble jeg skikkelig underholdt mens jeg leste denne boken. Timene fløy avgårde mens jeg leste, og plutselig var det midt på natten. Da hadde jeg bare fem sider igjen, så de måtte så klart leses ferdig de også. Men jeg tok meg ikke tid til å blogge da.
For en fantasi Jørgen Brekke sitter med, som klarer å komme på et slikt plott. Jeg er imponert, og må rydde plass i lesehaugen til å få lest de resterende bøkene om Odd Singsaker. For dette likte jeg.
Jørgen Brekke har klart å skrive en pageturner av en krimbok som har alt: gode, troverdige karakterer, mystikk, gamle saker, spenning og godt språk.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg forhåndseksemplar.

Andre bloggere om Avgrunnsblikk: Bjørnebok, Den kriminelle bokverdenen, Med bok og paljett, og Artemisias verden

Forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Krim
Utgis: 18.05.17
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 267
Terningkast: 5

 

Forliset av Frode Granhus

Frode Granhus er en norsk forfatter som er nominert til både Riverton- og Bokhandlerprisen. Han debuterte med Hevneren i 2003, men slo ikke skikkelig gjennom før han utga Malstrømmen i 2010. Etter dette har han gitt ut tre andre bøker om Rino Carlsen før han i år er ute med Forliset. Dette er første gang jeg har lest noe av Granhus.

Forlagets omtale
De fleste holder seg innendørs i sprengkulda som har festet grepet om Lofoten, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold.

Rino Carlsen får etterhvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre.

På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

Spennende bekjentskap

Jeg har hatt litt lesetørke den siste tiden, jeg har riktignok lest en bok til siden sist jeg blogget, men har ikke funnet riktig flyten i lesingen før i går igjen, så nå håper jeg det varer.

Det er ikke Forliset sin skyld at det har gått litt trått med meg i det siste, for boken har virkelig god flyt. Det er alltid spennende å lese forfattere som har fått mye skryt og oppmerksomhet for bøkene sine, og man selv ikke har fått lest noe av forfatteren enda. Men jeg kan si det slik at jeg ikke ble skuffet.
Granhus skriver så levende om naturen, kulden og folkene i det lille kystsamfunnet at man blir veldig revet med. Jeg vet ikke om det har sammenheng, men gjennom hele boken blir det beskrevet en sprengkulde uten like, og hva har jeg gjort i dag? Jo, jeg har frosset hele dagen.

Når det kommer til plottet, så er det ganske finurlig, men jeg skulle ønske at jeg ble mer overrasket mot slutten av boken. Jeg hadde forstått sammenhengen, minus en liten detalj, i ganske god tid før jeg lukket boken etter siste side. Jeg liker at man holder kortene til brystet nesten helt til siste side når jeg leser krim. Det syns jeg ikke Granhus fikset helt her. Så det kunne med fordel vært litt annerledes. Når det er sagt, så hadde jeg mange fine timer sammen med Rino Carlsen, som forøvrig virker som en skikkelig fin fyr.
Anbefaler gjerne boken videre, men husk å sett på deg ullsokker og ullgenser mens du leser.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Ta gjerne en titt innom noen andre bokbloggere dersom du vil lese flere omtaler av Forliset. Tine, Bjørn og Berit har også skrevet litt om boken.

 

Tittel: Forliset
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 314
Terningkast: 4