Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4

Reklamer

Rinnans testamente – Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen

Ola Flyum har mellomfag i historie, og filmutdannelse fra Høgskolen i Volda. Han har jobbet som journalist, og har jobbet med en rekke dokumentarfilmer. I tillegg har han skrevet flere bøker om Henry Rinnan.
Stein Slettebak Wangen
er kulturredaktør i Adresseavisen, han har også gitt ut en rekke bøker. 

Omtale fra forlaget:
Dette er historien om Henry Oliver Rinnans siste ord. I årevis jaktet journalister og forfattere på manuset etter mannen som er kalt Norges mest forhatte. Det ble funnet da huset til Odd Sørli, en av våre fremste motstandsmenn under andre verdenskrig, ble tømt. Da Sørlis familie skulle til å kvitte seg med skrivebordet hans, oppdaget de en konvolutt som var gjemt bak en falsk innervegg. Der lå manuset.
Forbløffende nok var det motstandsmannen Odd Sørli og hans bror Kjell som maskinskrev manuset etter Rinnans diktat på Misjonshotellet i Trondheim høsten 1945. De to var egentlig landssviketterforskere, men ble så fascinert av Rinnan at de ville utgi hans memoarer. Brødrene hadde også en annen hensikt: De ville avsløre norske kommunister. Og Rinnan selv hadde god grunn til å fremheve sin omfattende kjennskap til norske kommunister og sovjetiske anliggender i Norge.
Et hauk over hauk-spill mellom fangen og etterforskerne startet. Rinnan kjempet for sitt liv og ettermæle, mens Sørli-brødrene arbeidet for å få stilt den beryktede landssvikeren for retten. Tross Rinnans spektakulære flukt julekvelden 1945 var hans skjebne beseglet. Og det var Odd Sørli som skulle lede eksekusjonspelotongen og gi Rinnan nådeskuddet- med pistolen som er avbildet her. (Bilde på baksiden av boken)

Tung bok
Det var etter at jeg leste Ravnens time av Roar Ræstad jeg fikk lyst til å finne mer ut av hvem Henry Rinnan var. Jeg har hørt om han opp gjennom, men noen inngående kunnskap om mannen som var hatet av «hele Norge» hadde jeg ikke. Nå skal det sies at en god del av det som ble skrevet i Rinnans testamente, er hans egne ord, og jeg har skjønt såpass at han ikke var helt troverdig i alt han fortalte.
Kort fortalt, var Henry Rinnan en norsk angiver som hele krigen arbeidet for tyskerne. Han spionerte, infiltrerte, tystet, torturerte og drepte sine motstandere. Særlig gikk dette ut over kommunister, motstandsfolk og deres familier og forbindelser.
Boken i seg er ganske tung å lese, mye på grunn av tematikken, men også fordi man må være veldig konsentrert når man leser. Det er så mye spionasje, kontraspionasje, doble agenter og negative kilder at det er i blant vanskelig å følge med. Det var mer enn en gang jeg måtte lese et avsnitt om igjen fordi jeg var usikker på hvordan ting hang sammen.
Boken er delt opp i flere deler og så inn i underkapitler, ellers er den skrevet i to forskjellige fonter. Den ene fonten er forfatternes ord, mens den andre fonten er hentet fra manuskriptet de fant i Odd Sørlis skrivebord. Noe er skrevet om slik at det flyter bedre, men ellers er det hentet fra manuskriptet som stammer fra høsten 1945.
Jeg har lært utrolig mye av å lese Rinnans testamente, mest av alt har jeg lært om Rinnan og hans bande, hva de holdt på med under krigen. Men også om hvordan krigen utspant seg i Trondheim disse fem årene. En lærerik, men tung bok var dette. Men jeg anbefaler den om du er interessert i norsk krigshistorie. 

Tittel: Rinnans testamente
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format:Innbundet
Antall sider: 329 + kilder
Terningkast: 5

Ravnens time – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter og historiker. Han debuterte i 2014 med den første boken om Gabriel Navarseth, Sovende hunder, som han ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Senere har han også gitt ut Elven. Ravnens time er tredje bok i serien om Gabriel Navarseth, og er min første leseropplevelse med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
JULI 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen to dager tidligere, og nå må noen unngjelde. Statspoliti-betjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjongler etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere med sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i en slik tid?

Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen, og sommervarmen blir nesten uutholdelig.

Dette likte jeg
De av dere som har fulgt bloggen min i det siste, har sikkert fått med dere at jeg er ganske så interessert i krigshistorie, så denne boken var midt i blinken for meg. Dette er riktig nok fiksjon, men jeg syns Ræstad fanger tiden på en autentisk måte, jeg ser for meg Navarseth og de andre i 40-talls klær, der de sykler og spankulerer rundt i Trondheim. Det eneste jeg har å utsette på boken og dens handling er at det er veldig mange personer å holde styr på, så det blir litt forvirrende til tider. Men jeg klarer å henge med likevel. Boken er spennende, tidsriktig og velskrevet. Jeg må nok se å få lest de to første bøkene i serien før det eventuelt kommer en bok nummer fire.
Nå har jeg også bestilt meg Rinnans testamente på biblioteket, for jeg kjenner jeg trenger enda mer kunnskap om hva som skjedde i Trondheim under krigen. Selv om krim er mest underholdning for meg, så liker jeg bøker der jeg blir nysgjerrig på de faktiske hendelsene, og det ble jeg til de grader med denne boken.
Som du skjønner, så anbefaler jeg Ravnens time helhjertet videre til deg som leser bloggen.

Tittel: Ravnens time
Utgitt: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 413
Terningkast: 5

Rottenes opprør – Eirik Husby Sæther

Eirik Husby Sæther er en norsk forfatter og politimann. Han jobber på krimvakta i Oslo ved siden av skrivingen. Jeg har tidligere lest Det blå barnet og Sett av den døde, som begge er krimbøker. Rottenes opprør er ingen krim, men den handler fortsatt av mennesker på yttersiden av samfunnet.

 

Sammendrag:
Andreas bor sammen med moren og faren sin i et hus i Oslo. Moren er limet som holder familien sammen, og hele livet til både Andreas og faren kretser rundt moren. Men det tragiske inntreffer, huset deres brenner, og det er bare Andreas og faren som kommer levende ut fra husbrannen. Hele tilværelsen raser, og de to flytter inn i en campingvogn på branntomta. Det er tydelig at faren har store psykiske problemer, der han i stedet for å stable livet på bena, skaffe en skikkelig bolig til seg og sønnen, bare blir dårligere og dårligere. Andreas selv, slutter å gå på skolen, han trekker ut i skogen der han observerer romfolk som bor og lever i skogen. Romfolket bringer også med seg rotter som lever av avfallet, og Andreas blir veldig facinert av rottene og deres evne til å være farer, og overleve under tøffe forhold. Faren får ikke med seg at sønnen er ute hele natten, og etter en lang stund, blir Andreas flyttet til et beredskapshjem. Der savner han utenforskapet, og søker seg inn i diverse fora for seksuelle tjenester på internett. Han har noen sære fantasier, og det går så langt at de prostituerte til slutt varsler politiet om ham. Andreas havner lenger og lenger vekk fra samfunnets normer, og snart er han mer nede i kloakken sammen med rottene enn han er i byen sammen med menneskene.

Liker jeg det? Liker jeg det ikke?
Jeg klarer ikke helt bestemme meg hva jeg syns om denne boken. Den er tidvis veldig interessant, men samtidig er det veldig søkt. Husby Sæther skriver like godt som han har gjort i de andre bøkene jeg har lest av han, men jeg kjøper ikke helt det med rottene. Hadde det vært brukt som symbolikk, så hadde jeg hatt lettere for å svelge det, men jeg får det ikke helt til.
Det er veldig interessant hva som kan skje med en ungdom som havner så til de grader utenfor samfunnets normer uten at noen fanger det opp. Det er ikke bare hans seksuelle preferanser som er ute å kjøre for å si det sånn.
Jo mer jeg tenker på det, jo vanskeligere har jeg for å bestemme meg for om jeg likte denne boka eller ikke. Det er ikke dårlig, langt ifra. Men jeg klarer ikke plassere den.

Beathes bibliotek har også skrevet et innlegg om Rottenes opprør. Hennes omtale finner du her.

Har du lest boka? Hva syns du?

 

Tittel: Rottenes opprør
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Solitude forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Lesereksemplar fra forfatteren
Format: E-bok
Antall sider: 252
Terningkast: 4

Dette innlegget ble først publisert på nettstedet Debatt1.no

Business – Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er en norsk forfatter og politijurist. Han jobber for tiden hos Kripos og har tidligere jobbet flere år hos UDI. Business er Bjørangers tredje bok, og jeg har tidligere lest både «Den tredje søsteren» og «Barcode».

Sammendrag
Etter «Barcode-saken» har Charlie Robertsen flyttet til Island der han jobber som guide. Men han slipper ikke unna ensomheten eller sorgen etter Mia på Island heller.
En ung kvinne blir likvidert i en blomsterhandel på Aker Brygge, gjerningsmannen har ikke gjort noe forsøk på å skjule hverken ansiktet eller fingeravtrykkene sine. Politiet finner ingen treff på fingeravtrykk eller i ansiktgjenkjennende programmer. Men likevel, er de sikre på at de står ovenfor en mann som har gjort dette før.
Charlie Robertsen blir hentet tilbake fra Island for å hjelpe til med etterforskningen, men ikke alle er glade for å ha han tilbake i Oslo. Etterforskningen går sakte fremover, men det som avdekkes er mye mørkere enn de noen gang har sett tidligere.

 Hardt og brutalt
Nok en  gang kaster Bjøranger oss inn i en mørk og brutal verden. Det river både i hjerte og sjel å lese hvilke forhold enkelte mennesker lever under. Jeg husker jeg syns at Barcode var mørk, og i Business er det ikke noe lysere.
Bjøranger skriver meget troverdig, både om politiets arbeid og om den mørke, kriminelle verden. Igjen blir jeg sjarmert av Charlie Robertsen, han er en kompleks fyr, med hjertet på rett sted. Det er ikke mange han gir plass til i hjertet sitt, men de få han har der, vil han gjøre det han kan for å beskytte.

Terje Bjøranger holder spenningen oppe gjennom hele boken, og gir ikke svar på krimgåten før helt til slutt. Har du ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, så vil jeg anbefale deg å starte på denne serien. Det er tydelig at han har mye kunnskap om både tvangsekteskap (første boken) og organisert kriminalitet (bok nummer to og tre)

Tittel: Business
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Ebok
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Stella Polaris – Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli blejeg først kjent med som forlegger i LIV Forlag. Hun er en tusenkunstner når det kommer til bøkenes verden. Hun er forfatter, forlegger, oversetter og frilansjournalist. I 2017 kom hun ut med boken Lille Linerle, som hun tok landet med storm. Jeg, som mange andre elsket den boken. Lille Linerle ble gitt ut på hennes eget forlag, men pocket-utgaven kom ut på Goliat forlag. Nå har hun utgitt Stella Polaris på det nye forlaget Capitana.

Omtale fra forlaget:
Et trekantdrama som får fatale konsekvenser:
En hensynsløs maktkamp.
Et barn i barnevernets varetekt.

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne.
Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.
Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt…
-Jeg elsker deg, hvisket han. -Du venter vel på meg?
-Selvfølgelig! Men hva…
-Det er bra. Stemmen hans sprakk et øyeblikk, før han fortsatte.
-For hvis du lar noen annen røre deg… Du vet at jeg aldri vil la noen annen får deg, ikke sant?
Hun nikket igjen, selvfølgelig visste hun det. Han hadde sagt et mange ganger før, at han aldri ville gi slipp å henne. At han heller ville se henne død…

En sterk roman om hvor langt vi er villige til å gå, av kjærlighet-eller av hat.

 

Fortsatt dystert.
Forrige krim fra Myriam H. Bjerkli, var av det aller mørkeste. Det handlet om kidnapping, det var litt Fritzl over det hele, og det var tidvis veldig tungt å lese. Det blir ikke mye lysere i Stella Polaris. Her handler det om alkoholisme, mishandling, hevn og utpressing, så det blir ikke like mørkt som i Lille Linerle, men det er ikke langt unna. Også i Stella Polaris er det barn med i bildet. Selv om sønnen Marius ikke er hovedofferet her, så blir han selvsagt preget av en oppvekst med foreldre som drikker og faren som mishandler moren til gutten.
Det jeg syns er Bjerklis aller største egenskap som forfatter er hvordan hun gir ofrene en stemme. I tillegg skriver hun meget spennende. Bøkene hennes, både Lille Linerle og Stella Polaris, er ikke krim i tradisjonell forstand der man følger politiet i jakten på å oppklare en sak. Det er politifolk i disse bøkene også, men de har små roller i forhold til ofrene har. Dette syns jeg er en veldig fin måte å skrive på, og det skiller henne fra mengden av annen god, norsk spenningslitteratur. Jeg likte Stella Polaris veldig godt, men den når ikke helt opp til Lille Linerle, da det er en av de aller beste spenningsbøkene jeg noen gang har lest. Men det sier egentlig mest om hennes forrige bok, for den her var absolutt veldig god den også, som jeg mer enn gjerne vil anbefale videre.

Tittel: Stella Polaris
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Capitana Forlag
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Svartstilla – Susanne Skogstad

Susanne Skogstad vokste opp i Eid i Nordfjord, men bor nå i Oslo. Hun går på manuslinja på Westerdals. Svartstilla er hennes debutroman.

Omtale fra forlaget:
I SVARTSTILLA har den unge forfattaren valt den gamle kvinna sitt perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og lengsel etter å høyre til. Gjennom hennar sorg får lesaren innblikk i ei sterk forteljing om den stilla som oppstår når eit liv brått tek slutt.
Skarpt og presist teiknar forfattaren opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan krevje.
Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, som tek opp store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva han kostar.

Noe av det såreste jeg har lest.
Boka handler som nevnt om en kvinne som sitter fast i sorgen etter at mannen hun har levd store deler av livet sitt med. Hvordan en ung kvinne, godt under tretti år klarer å skrive så troverdig om en slik fase av livet er meg en stor gåte. Tårene trillet for denne stakkars gamle damen flere ganger. Det var så sårt, og så ekte at det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Nydelig, vondt og sårt på en gang. Jeg har aldri lest noe lignende. Og jeg har nesten ikke ord til å beskrive følelsene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka.
Dette er en debutroman, tenk å skrive som dette i den aller første boken hun har gitt ut. Fortsetter Susanne Skogstad på denne måten, vil hun bli en stor, norsk forfatter. Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å se hva som kommer etter denne sterke debutromanen.
Boken anbefales på det varmeste.

Andre bloggere som har skrevet om Svartstilla: Tine, Beathe, Eli og Elise Cathrin.

Tittel:  Svartstilla
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Gloria Forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 155
Terningkast: 6