Flukt – En novellesamling

Flukt er en samling noveller utgitt etter at Bokvennen forlag avholdt en novellekonkurranse. Forlaget fikk tilsendt 431 ulike noveller, og det er de 13 novellene juryen kåret som de beste som er utgitt i denne novellesamlingen.

 

Med temaet «flukt» så jeg for meg en rekke noveller som ville berøre meg på forskjellig vis. Mennesker på flukt, være på flukt fra krig, politisk forfølgelse, fra en kjæreste, eller fra seg selv så er det noe sårt over det. Hvis det ikke er sårt og vondt, så vil jeg kalle det noe annet enn flukt. En reise for eksempel.
Jeg tar meg i å undre over nivået på alle de novellene som ikke kom med i denne samlingen når dette er de som var de beste. Av 13 noveller, så er det kanskje tre av de som berører noe i meg. Ellers så syns jeg det blir for svevende. For langt unna temaet «flukt» på en del av de.
Jeg har i den senere tid blitt glad i å lese noveller og novellesamlinger. Men jeg vil fortsatt at de skal berøre meg på et eller annet plan. Det gjør de i liten grad i denne samlingen av noveller. Så mitt råd er å finne en annen samling tekster som har større evne til å berøre.

 

Tittel: Flukt
Utgitt: 2017
Forlag: Bokvennen
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 169
Terningkast: 3

 

 

Reklamer

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert

Marie Aubert er født i 1979 og debuterte i 2016 med novellesamlingen jeg nå skal skrive noen ord om.

Fra baksideteksten:
Vi hadde vært ute og drukket øl. Det var jeg som hadde invitert. Jeg ble fullere enn ham, og selv om han sa han ikke ville ha kjæreste, holdt jeg ham fast utenfor Teddy’s og klinte med ham til han ga opp og tok meg med hjem.

En sekstenåring lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente.
I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp.. Det handler om mennesker i oppbrudd -fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, og alle klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater.

 

Aubert, Marie - Kan jeg bli med deg hjem

For en herlig debut
Dette var en utrolig fin novellesamling. Hver og en av novellene traff noe i meg. Det var så nært og så sårt. Menneskene er hverdagslige, men blir levende beskrevet og dialogene flyter lett. Det er ikke lett å velge ut favoritter når jeg liker alle så godt, men om jeg må velge så vil jeg si at jeg syns Storebror og Carla er hakket bedre enn resten, men som nevnt så var hele samlingen utrolig bra. Jeg leser ikke veldig mange novellesamlinger, men noen har det blitt. Det som jeg har lagt merke til ved de jeg har lest tidligere er at nivået på novellene gjerne blir litt ujevnt, men slik var det ikke her. Jeg anbefaler gjerne denne novellesamlingen videre, og jeg må si at jeg håper Marie Aubert har fortsatt å skrive slik at det snart blir utgitt noe mer fra henne.

Andre bloggere som var litt tidligere ute til å skrive om Kan jeg bli med deg hjem er Beathesbokhjerte, Artemisias verden og Tine sin blogg.

 

 

Tittel: Kan jeg bli med deg hjem
Utgitt: 2016
Forlag: Forlaget Oktober
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 117
Terningkast: 6

 

 

 

Blod, svette og tress-is av Tegnehanne

Tegnehanne, eller Hanne Monge Sigbjørnsen som hun egentlig heter, er en norsk tegneserieskaper som i flere år har levert seriestriper til Aftenposten. De siste årene har hun også samlet stripene sine i bøker.
Blod, svette og tress-is er hennes siste av i alt fem bøker.

Baksidetekst:
Denne boken ville jeg skulle være litt annerledes. Jeg sluttet nylig i jobben min på sykehuset for å tegne på fulltid, og ville derfor bruke denne erfaringen min til noe. Idèen var å skrive en bok som tok for seg handlingsforløpet mellom det øyeblikket jeg søkte meg inn på sykepleien, til det øyeblikket jeg sa opp.
Det har blitt en personlig, ekte historie, noe den flate dramaturgien gjenspeiler.

Tegnehanne - Blod, svette og tress-is

Utrolig festlig
Som jeg lo og fniste meg gjennom denne boken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lest veldig mye av det Tegnehanne har  tegnet og skrevet tidligere. Noe har jeg selvfølgelig lest når jeg har kommet over noe. Men nå, har Tegnehanne fått en ny fan. Det var mange gjenkjennelige striper som jeg lo høyt av. Boken handler stort sett om Hannes liv som sykepleierstudent og sykepleier, så jeg vil tro at de med samme yrkesretning vil le enda mer av dette.
Denne boken kan absolutt anbefales videre!

 

 

Tittel: Blod, svette og tress-is
Utgitt: 2017
Forlag: Egmont
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 176
Terningkast: 6

 

De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er en norsk krimforfatter. Han er lektorutdannet og bodde i Trondheim i studieårene. Etter studiene flyttet han tilbake til sin hjemby Horten. I 2011 debuterte han som forfatter, og allerede før han ble utgitt i Norge, ble rettighetene til boken solgt til flere land. Brekke er nå ute med sin niende roman, hvor to av tidligere utgivelser er ungdomsromaner. Jeg leste min første Brekke-krim i fjor, og jeg kan si at Avgrunnsblikk fristet til mer lesing.

 

Sammendrag:
Da Andrea Harran kommer hjem fra lesesirkelen hun er medlem av oppdager hun at mannen hennes ligger drept på kjøkkengulvet. Øynene hans er stukket ut. Politiet blir koblet inn, og Singsaker som ble far samme kveld som drapet skjedde, klarer ikke å holde seg unna. Han vil være med på saken bare til Anna og Felicia kommer hjem fra sykehuset. Men saken utvikler seg i en annen retning enn noen av de hadde kunnet forestille seg.

Norrtälje 1992: En gjeng unge mennesker flytter inn på Åttan for å sommerjobbe på et aldershjem i byen. Fem av disse unge blir raskt knyttet sammen, og de henger med hverandre hele sommeren. Særlig kretser de rundt den spesielle Selma. Hun sier at hun skriver på en roman der hun hevder at innen sommeren er over, kommer en av de andre til å drepe henne.

Det er slik det skal gjøres!
For en artig og spennende krim dette var. Jeg hadde virkelig noen fine timer med denne boken. Jeg liker godt når det er små glimt av humor i bøkene jeg leser. Ikke sånn krampehumor der det kommer vittighet på vittighet side etter side. Da kan det faktisk ødelegge hele leseropplevelsen min. Men små drypp med humor strødd utover i boken liker jeg godt. Her i Alle kan drepe er det akkurat passe doser. Sidene bare flyr forbi når jeg leser og det er et godt tegn. Her syns jeg Brekke har kommet opp med et interessant persongalleri. Særlig delen med de fem unge i 1992 likte jeg godt å lese om.
Gjennom boken veksler det mellom synspunktene til forskjellige karakterer i boken. Det er Singsaker, Selma, Siri, drapsofferet, og flere andre synsvinkler blir presentert på en oversiktlig og god måte. Her er det spenning og driv fra ende til annen. Og også veldig morsomt alle linkene til bokbransjen og Rivertonklubben.
Det er slik som dette man skal gjøre det om man skriver krim.

 

Jeg anbefaler gjerne denne boken på det varmeste. Jeg må forøvrig se til å få lest de andre bøkene i serien, men det er som dem sier. «Så mange bøker, men så lite tid..» Men håper at jeg får det til om ikke så altfor lenge.

Andre bloggere om Alle kan drepe:
Bjørn, Tine, Anita, Anne Lise ,  Åslaug,

 

Tittel: Alle kan drepe
Utgis: 4. april 2018
Forlag: Juritzen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 365
Terningkast: 5

Tusen takk til forlaget som sendte meg boka.

 

Dødstimen – Jaran Dammann

Jaran Dammann er en norsk forfatter som tidligere har gitt ut fem humorbøker. I 2012 debuterte han skjønnlitterært med krimromanen Mørkets ansikt. Dette var bok nummer en i en serie om Lensmann Georg Bråten. Dødstimen er gitt ut i år (2018) og er bok nummer to i serien. Dødstimen er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Sammendrag:
En alvorlig ulykke der en buss kjører utenfor autovernet og styrter nedover fjellsiden skjuler egentlig et drap på en ung jente. Hun lir dyttet utenfor en fjellskrent nettopp da bussen kommer kjørende. Bussjåføren prøver å kjøre unna, men kolliderer istedet med en personbil og styrter da nedover fjellsiden. Alle i bussen unntatt en liten jente omkommer. Dette er starten på en lang rekke tragiske hendelser i den vesle byen i Valdres.
Uteliggeren Claus havner midt oppe i saken, men da han prøver å finne ut av hva som skjer blir han dratt ytterligere inn i saken. Han flykter innover fjellet med både politiet og en annen skremmende person etter seg. Klarer Claus å komme seg unna forfølgerne? Og er det egentlig noen som klarer å nøste opp i alt det som skjer? Midt oppe i store uoverensstemmelser blant lensmannskontorets ansatte skal de samtidig løse mer enn et drap.

Spennende krim i høyt tempo
Jaran Dammann tar oss med til naturskjønne omgivelser når vi får lese om fjellene og dalene i Valdres, med Fagernes i sentrum for hendelsene. Det er mange korte kapitler, så tempoet er høyt og jeg som leser blir hele tiden drevet fremover.  Det er litt rusk her og der, men ellers syns jeg dette var en spennende krim. Noen av karakterene virker kanskje ikke så troverdige, og andre skraper man bare litt i overflaten på. Men med dette høye tempoet, og en lensmann som er en likandes kar kan jeg ikke annet enn å anbefale denne krimboka. Jeg leste den nesten i et strekk, var bare så vidt jeg fikk lagt fra meg boka så jeg fikk sovet noen timer i natt. Jeg håper vi får flere bøker om Georg Bråten og at det ikke tar seks år før neste utgivelse.

 

Andre bloggere om Dødstimen: Tine, Anita og Bjørn 

 

 

Tittel: Dødstimen
Først utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Rivertonvinnernes beste krimnoveller

Baksidetekst:
En antologi med 10 krimnoveller skrevet av Norges beste krimforfattere. Alle forfatterne er vinnere av den gjeve Rivertonprisen. Her kan du lese både gamle og nyere fortellinger. Forordet er skrevet av president i Rivertonklubben, Tom Egeland, og boken er også laget i samarbeid med Rivertonklubben.

Rivertonprisen er en pris som årlig (med unntak av 1977 og 1984) blir gitt til beste norske kriminallitterære verk. Prisen er blitt delt ut siden 1973.

Rivertonvinnerne som har bidratt til denne novellesamlingen er Vidar Sundstøl, Gunnar Staalesen, Karin Fossum, Tom Egeland, Chris Tvedt, Tom Kristensen, Torkil Damhaug, Unni Lindell, Jon Michelet og Kim Småge.

 

God påskekrim
Jeg er ikke så vant med å lese noveller, og enda mindre krimnoveller. Men jeg har lest med stor fornøyelse gjennom det meste av novellesamlingen. Det er ikke alt jeg liker like godt, men alt i alt har dette vært en god leseropplevelse. Det som ofte trekkes frem ved noveller, er at de gjerne passer godt for de som ikke leser så mye. Og det er jeg til dels enig i, men på en annen måte heller ikke. Noveller er en helt annen sjanger enn annen skjønnlitteratur. Ofte er avslutningen helt åpen slik at det blir opp til leseren å fundere videre på hva som egentlig skjedde. Det passer kanskje ikke for alle? Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker best tekster der avslutningen er satt av forfatteren, for uansett hva jeg tenker og tror, så er det ikke sikkert at det er sammen meningen som forfatteren har. I denne novellesamlingen er det litt av hvert, noen av novellene er veldig åpne, mens andre har en skikkelig avslutning, mens andre igjen står igjen med et par forskjellige slutter.

Men som sagt, alt i alt, så var dette en fin opplevelse, så ta gjerne med novellesamlingen på påskeferie. Er du mest opptatt med å gå på ski og spise appelsiner, så har du kanskje tid til en novelle imellom turene?

Tittel: Rivertonvinnernes beste krimnoveller
Utgitt: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Sjanger: Krim/noveller
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 276
Terningkast: 4