Nada – Hanna Stoltenberg

Hanna Stoltenberg er en norsk journalist og forfatter. Hun har tidligere jobbet som frilansjournalist for blant andre Aftenposten og Morgenbladet. «Nada» er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en jobb hun aldri har drømt om, en datter hun sjelden kontakter og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men da datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne.
«Nada» er en roman om introspeksjon og selvbedrag, meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om å lengte etter renhet i en kaotisk verden – og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv, kan virke for andre.

God debut
Jeg hadde ingen forventninger eller forhåpninger til «Nada» da jeg begynte å lese boken. Men nå som jeg skal skrive en omtale av boken selv, ser jeg at boken har fått strålende anmeldelser. Og jeg er til dels enig med anmelderne. Dette er en god debut, jeg vil nok kanskje ikke kalle den fantastisk, men den er godt skrevet. Språket flyter fint, det er noen fine formuleringer og relasjonen mellom Karin og datteren Helene. Det jeg gjerne skulle sett mer av, er en dypere beskrivelse av dette forholdet. Litt mer konfrontasjon, men igjen, den manglende konfrontasjonen er vel ganske beskrivende av mor/datter forholdet. Noe av det som ødelegger boken og historien litt for meg, er slutten. Den er veldig passiv. Så dette trekker dessverre ned en del etter min mening. Men alt i alt er dette en bra debutroman, og det skal bli spennende å følge Stoltenberg videre i forfatterkarrieren.

Tittel: Nada
Utgitt: 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 4

Meningen med Rus – Øystein Skjælaaen

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi med tema fellesskap rundt morgenpilsen. Han har skrevet om rus i en rekke tidsskrifter og fagbøker. «Meningen med rus» er hans første bok for allmennmarkedet. (Biografien er hentet fra omtalen av forfatteren i «Meningen med rus»)

Omtale fra baksiden av boken:
Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være.
Øystein Skjælaaen har forsket på  og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer «Meningen med rus» våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.

Interessant om rusbruk og rusmisbruk
Først av alt vil jeg si at jeg ikke har noen forutsetninger for å bedømme det faglige i denne boken. Jeg har ikke mer kunnskap om temaet enn det jeg har lest meg til, min egen erfaring med alkohol fra tenårene og frem til i dag. Og en ekskjæreste fra mange år tilbake som gjerne puttet i deg det han kunne få tak i av diverse piller og pulver. Men bortsett fra det, har jeg ikke noen nær kjennskap til misbruk av rusmidler, men jeg vet det er mange som blir veldig påvirket av dette.

Jeg syns boken til Øystein Skjælaaen er veldig informativ, godt oppbygget der han er innom både bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Litt historie om bl.a alkohol, opioder og cannabis. Jeg reagerer dog på det han skriver om mdma, et stoff han mener er helt ufarlig, der det er umulig å ta overdose blandt annet. Dagen etter at jeg leste ut denne boken leser jeg en overskrift på vg.no der en ung gutt har tatt overdose av mdma og omkommet. Det skal sies at jeg ikke har lest saken da jeg ikke har pluss abbonnement i den avisen. Men jeg finner det litt merkelig at han kan komme med denne påstanden. Ellers likte jeg boken godt, jeg lærte en god del nytt, og jeg tror at andre lesere også kan ha glede av å lese.

Tittel: Meningen med rus
Utgitt: 24.juli 2019
Forlag: Res Publica
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 165
Terningkast: 5

Helvete – Erlend Loe

Erlend Loe er en norsk forfatter som debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Han har siden den gang utgitt en rekke romaner, barnebøker i tillegg til flere manus til både film og teater. Du kan lese mer om Erlend Loe og hans forfatterskap her.

Sammendrag:
Nyskilte Rakel har flyttet fra eneboligen hun delte med eksmannen og blitt nedgradert til et rekkehusmenneske. Hun og eksmannen deler på å ha barna annenhver uke. En dag Rakel graver i hagen ved rekkehuset sitt oppdager hun en luke som skuler en trapp. Hun går prøvende ned trappen og havner til sin store overraskelse i Helvete. I forhallen til Helvete kan hun kjøpe billetter, hun tar av seg skoene og får utdelt tøfler. I Helvete kan man rusle rundt og se på hvordan menneskene som har havnet der blir pint, man kan kjøpe mat og drikke, og man kan til og med mate Satan selv. Men Satan er ikke på noen måte slik hun har forestilt seg, han er til og med ganske kjekk.

Herlig humoristisk
Jeg har aldri lest en eneste bok av Erlend Loe, ikke før nå. Jeg har jo i alle år så og si bare lest krim, men har i de siste årene lest mye annet selv om jeg fortsatt leser mest krim.
Så til denne lille boken, Helvete. Den er på bare 134 små sider, men den rommer mange humoristiske øyeblikk. Det er særlig beskrivelsene av Satan og hans søster Gud som får meg til å trekke på smilebåndene flere ganger. For å ikke snakke om den noe nevrotiske Jesus, som har blitt litt ødelagt av Guds oppdragelse. Jeg koste meg veldig med Helvete den lille stunde det tok å lese den. Anbefales virkelig.
Romanen er forøvrig illustrert av Kim Hiortøy.

Tittel: Helvete
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 134
Terningkast: 5

Gjemsel – Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell er en norsk krimforfatter fra Fredrikstad. Han debuterte med romanen «Pus» i 2009, og hans første krimbok, Tysteren i 2010. Jeg har lest alle hans krimbøker, men det er bare «Lykkejegeren» som er omtalt på bloggen. «Gjemsel» er hans sjette bok i serien om Anton Brekke.

Forlaget om boken:
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

En av hans beste
Lykken var stor da jeg tidligere i august oppdaget «Gjemsel» i bokhandelen i Fredrikstad der jeg var på ferie. Det føltes helt riktig å sitte på en hytte i nærheten av Fredrikstad og lese den sjette boken om Anton Brekke og hans partner Magnus Torp, som nå har fått seg jobb i Kripos sammen med Brekke. Jeg begynte egentlig på denne omtalen med en gang vi kom hjem fra tur, men det skjedde så mye de siste ukene av skoleferien til guttungen at jeg ikke fikk mulighet til å fullføre.
Jeg har likt alle bøkene til Jan-Erik Fjell fra jeg leste «Tysteren» i 2014, og «Gjemsel» er ikke noe unntak. Jeg syns Anton Brekke har dempet seg litt i de to siste bøkene. Han er ikke like breial og ufordragelig som han var i de første bøkene, men han er fortsatt en smule breikjefta. I «Gjemsel» får Magnus Torp en enda større rolle enn det han har hatt i de tidligere bøkene. Brekke selv er satt litt ut av spill av sine problemer med understellet.
Fjell bruker den samme oppskriften i Gjemsel som han har brukt i de tidligere bøkene. Vi får lese om dagens sak, der rømlingen Stig Hellum er mistenkt for drap, og også om en historie for flere år siden som blir fortalt av Nathan Sudlow. Han forteller endelig sin historie bare noen timer før han skal henrettes. Om det er noe jeg skal sette fingeren på, så er det at Fjell gjerne kunne gått enda mer i dybden i fortellingen fra USA og på hans tur på Hurtigruten mange år tidligere. Men alt i alt er dette en krimbok som oppfyller alle mine ønsker. Gleder meg allerede til neste bok. Håper vi ikke må vente like lenge på den.

Andre bloggere som har skrevet om «Gjemsel»: Tine og Bjørn.

Tittel: Gjemsel
Utgitt: August 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt selv
Format: Innbundet
Antall sider: 447
Terningkast: 6

Den som elsker deg høyt – Kristine Storli Henningsen

Jeg har fått «Den som elsker deg høyt» som lesereksemplar fra Gyldendal, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om boken. Jeg har selvsagt ikke mottatt noe kompensasjon for denne bokomtalen.

Kristine Storli Henningsen debuterte med «I skyggen av store trær» i 2012. Hun har jobbet som journalist, spaltist og redaktør. Nå er hun forfatter og rektor ved Forfatterskolen. «Den som elsker deg høyt» er Henningsens fjerde roman.

Omtale fra forlaget: 
Fie og hennes lille familie flytter til en spansk fjellandsby for å finne roen etter noen mørke år. Mens ektemannen Simon jobber som sjømann i Nordsjøen, skal Fie og sønnen Lucas etablere en ny tilværelse i det «ekte» Spania, en times kjøretur unna turistene på Solkysten.
Huset de flytter inn i, bærer på en historie. En gravid kvinne hørte truende stemmer gjennom hele svangerskapet. Sakte gikk hun fra forstanden, og på selve termindagen tok hun sitt eget liv. Fie blir som besatt av å finne ut mer om kvinnens skjebne, men blir møtt med illevarslende taushet fra omgivelsene, ogsså fra den tette venninnegruppen hun har blitt en del av.
«Den som elsker deg høyt» er en uhyggelig psykologisk thriller fra et lite, avsondret samfunn der alle vet alt om alle. Og der alle har mørke hemmeligheter.

Alkoholen tar overhånd
Det første jeg la merke til da jeg begynte å lese «Den som elsker deg høyt» var at navnet Lukas er skrevet på forskjellig måte i boken og på baksideteksten. Dette er slurv fra forlagets side, og jeg syns det er merkelig at det ikke er fanget opp.
Så over til denne psykologiske thrilleren. Som jeg ikke fant særlig spennende. Er kun et par episoder i hele boken som var litt spennende, ellers var det mye vindrikking. Veldig mye vindrikking. Jeg leste et sted at Henningsen ville ha en uperfekt hovedperson. Og det er fint. Vi er alle uperfekte. Men å sammenligne en person som tydelig har et stort alkoholproblem med det å være uperfekt, blir for meg bagatellisering av det å være barn av personer med et alkoholproblem. Så jeg kjenner at jeg ble litt provosert av det faktisk. Det virker nesten som om boken handler først og fremst om Fies alkoholproblem, og ikke om denne gåten som hun gjerne ville løse. Så alkoholen har tatt over for mye i livet til Fie og den tok over mye av plassen i boken.
Psykologiske thrillere er veldig vanskelig å lykkes med, det er sjelden jeg leser en psykologisk thriller som fenger skikkelig og kryper under huden min. Som de er ment å gjøre. Jeg syns heller ikke Henningsen klarer dette, og det er synd. For jeg hadde virkelig lyst til å like denne, men det gjorde jeg da altså ikke.

Tittel: Den som elsker deg høyt
Utgitt: Juni 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 372
Terningkast: 3

Det innerste rommet – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av Norges mest leste krimforfattere. Han har nå skrevet tretten bøker i serien om William Wisting, i tillegg til krimserier for barn og ungdom.
Jeg har lest en god del av bøkene til Horst tidligere, de omtalene kan leses her: Jakthundene, Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner, Katharinakoden.

Omtale fra forlaget:
Da den respekterte arbeiderpartikjempen Bernhard Clausen dør av et hjerteinfarkt blir Wisting hasteinnkalt til et møte på  Riksadvokatens kontor. På hytta til Clausen er det gjort funn som er uforenlig med bildet av ham som en drivende dyktig og helstøpt politiker. Nasjonale interesser kan være i fare og saken må utredes uten at presse og publikum får vite hva det dreier seg om. I tillegg til noen få, utvalgte politifolk engasjerer Wisting datteren Line i den hemmelige etterforskningsgruppen.
Sporene i flere uløste krimsaker krysser den avdøde partiveteranens fortid. Blant annet forsvant det i 2003 en ung mann på fisketur ved Gjersjøen i Oppegård, og ikke lenge etter fikk Riksadvokaten et anonymt brev med teksten: Sjekk helseminister Bernhard Clausen i Gjersjø-saken. Tipset ble den gangen vurdert til å være uten verdi og aldri fulgt opp. Tilfeldighetene vil at Adrian Stiller i Kripos sin cold case-gruppe har fått Gjersjø-saken på sitt bord, og motvillig innser Wisting at han trenger Stillers hjelp for å avsløre Bernhard Clausens innerste hemmeligheter.

Enda en fabelaktig Wisting-bok
Det er en drøy uke siden jeg nå leste ferdig «Det innerste rommet», men da hadde jeg også «Jakthundene» friskt i minne. Så da tenkte jeg det var greit å vente litt med denne omtalen. Vil helst ikke blande de sammen. Ikke det at disse etterforskningene ligner på hverandre,  for det gjør de ikke.
Jeg er, som tidligere nevnt, veldig glad i Jørn Lier Horsts serie om William Wisting. Det er vel en bok jeg har syns var litt tam, men ellers har jeg blitt godt underholdt av William Wisting og hans etterforskninger. Det ble jeg også denne gangen. Det er en annerledes etterforskning denne gangen. Det er ingen som skal vite hva det er de jobber med, og datteren Line har fått enda større plass i «Det innerste rommet». De jobber seg sakte men sikkert fremover mot svaret på hva som skjedde for mange år siden, og hvorfor Clausen har oppbevart det det som ble funnet på hytta hans. Det er noen som ikke ønsker at dette skal se dagens lys, så det blir direkte farlig for flere av de involverte. Nå gleder jeg meg bare til hva som kommer William Wisting og datterens vei i de kommende bøkene. For en ting er sikkert, jeg skal lese de også.

Tittel: Det innerste rommet
Utgitt: 2018
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 383
Terningkast: 5

 

Helt kriminelt- En podcast med Elin og Ellen

Elin Brend Bjørhei og Ellen Gustavsen Simensen har startet en podcast der de snakker med kjente krimforfattere om hva krim er, hvordan de skaper sine krimunivers, skriveprossessen og snakker om bøker og trender. Dette gjør de under mottoet: Det finnes en krimbok for alle.
Elin Brend Bjørhei, også kjent i bokbransjen som «Bokelskerinnen», anmelder bøker for VG, har skrevet serien Alvestad, og driver også bokbloggen Bokelskerinnen. Hun arbeider nå med et krim-manus.
Ellen Gustavsen Simensen jobber som karriereveileder og er krimnerd. Hun skriver også på et krim-manus, og er tatt opp ved et forlag.

Nå har jeg hørt de tre første episodene av denne krim-poden. For meg, som også vil kalle meg krimnerd, er dette et helt fantastisk konsept. De har en forfatter på besøk i hver episode, og til nå har Torkil Damhaug, Unni Lindell og Jørn Lier Horst delt av sitt forfatterskap og hvordan de jobber. Jeg har fått mest ut av den siste episoden med Lier Horst, da det er hans forfatterskap jeg personlig kjenner best. Men de andre to var også interessant å høre på.
Denne podcasten er ikke bare for krimnerder som meg selv, den er for alle som er interessert i litteratur, vil ha tips om skriveprossesser, og få et dypdykk inn i den ukjente forfatter tilværelsen.
Helt kriminelt er den aller første podcasten jeg har hørt på, og jeg gleder meg stort til fortsettelsen. Jeg syns både Elin og Ellen er dyktige når de intervjuer forfatterne, er seriøse og de er godt forberedt.

Du finner podcasten både hos Apple og Spotify.

Jakthundene – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av norges mest kjente krimforfattere. I tillegg til sin serie om William Wisting har han skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Wisting serien er nå også filmatisert. Tidligere har jeg lest fire bøker i serien om William Wisting: Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner og Katharinakoden. Snart vil det også komme en omtale av hans hittil seneste bok i serien: Det innerste rommet.

Omtale fra forlaget:

William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest omtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble funnet drept. Nå, 17 rå senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket.

Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte forbrytere. Nå er det plutselig han som er byttet, og han må på egenhånd og i skjul for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp.

Nok en spennende Wisting-bok
I denne boken, får Wisting selv kjenne på hvordan det er å bli etterforsket og sitte på feil side av bordet under avhør. Jeg likte denne vinklingen veldig godt, og det var spennende å følge Wisting på jakt etter svarene på hvem som forfalsket bevis, og hvem det var som egentlig sto bak bortføringen og drapet den gangen for 17 år siden.
Som vanlig er det et godt stykke håndtverk i bøkene til Lier Horst. Han vet hva han driver med, og dette beviser han også i «Jakthundene». Jeg sliter litt med å skrive om denne boken, siden jeg like etter at jeg leste «Jakthundene», leste jeg den siste boken i serien. Men jeg kan absolutt anbefale denne boken videre om den ikke er lest enda. Den var spennende og ble lest på «bare et lite blunk».

Tittel: Jakthundene
Først utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Pocket
Antall sider: 361
Terningkast: 5

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere. Han er nå ute med sin bok nummer elleve om Ole Vik. Jeg har ikke lest alle disse, men oppdaget Jæger da han kom ut med «Monster» for noen år siden. Mine tidligere omtaler av Jørgen Jægers bøker kan leses her: Monster, Stemmen, Fortielsen og Guden.

Omtale fra forlaget: 
Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensinger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datterens overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Helt fantastisk
Jeg har ventet lenge på den nyeste boken om Ole Vik. Som dere kan lese av de andre omtalene av Jørgen Jægers bøker, så liker jeg de veldig godt. Dette er mesterlig utført. Jæger skriver så spennende at man mister både nattesøvn og fokus på annet som burde vært gjort. Vi forsov oss faktisk i dag tidlig fordi jeg ikke klarte å legge vekk boken i går kveld. I tillegg til å skrive ekstremt spennende bøker, jeg hadde høy puls gjennom hele boken, så viser han et klart samfunnsengasjement i det han skriver.
Vi har blitt godt kjent med Ole Vik og Cecilie Hopen i de tidligere bøkene, og vi kommer stadig lenger og lenger under huden på dem. De fremstår så virkelige, men mange lag av både personlighet og følelsesliv. Hvordan han klarer dette samtidig som spenningen driver meg som leser fremover er jeg ikke sikker på, men det klarer han altså.
Det eneste jeg merker meg er den stadige referansen til fengselsdommer, med sikring. Heter det det fortsatt? Men ellers tar jeg av meg hatten, som jeg ikke har, for Jørgen Jæger og hans fortellerevner.

Tittel: Judasskuddet
Utgitt: Mai 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 395
Terningkast: 6

Rødhette – Unni Lindell

Unni Lindell kjenner de aller fleste til. Hun er en av norges mestselgende forfattere, og har senest mottatt Rivertonprisen for hennes seneste krim Dronen. Jeg har med skam å melde ikke lest noe av Lindell tidligere, så nå har jeg tatt for meg en av hennes tidligere krimromaner.

Omtale fra forlaget:
Judith, Lisbet og Carol vokser opp hos bestemoren sin fordi moren har problemer med å ta vare på dem. Vi følger dem som småjenter på sekstitallet, som tenåringer og som voksne kvinner. Lisbet blir jordmor, Judith fotograf og Carol er en alkoholisert og mislykket kvinne. Men hvem av dem er hun som dreper menn?
En av søstrene rydder farlige, irriterende og brysomme menn av veien, mens hun tilsynelatende fremstår som «en vanlig dame». Men så kommer en pensjonert lensmann på sporet av henne. Det hele utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften.
Historien har snø, is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. Handlingen foregår også i Oslo og på Island.
«Rødhette» er en thrillerpreget kriminalroman, en reise i et mareritt av et kvinneunivers.

 

Dette var kjedelige greier
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Unni Lindell tidligere, og jeg tror muligens jeg startet med feil bok, for dette fenget ikke meg i det hele tatt. Jeg brukte veldig lang tid på å lese denne ferdig. Historien var egentlig ganske kjedelig. Jeg ble ikke dratt inn i historien, eller fikk sympati for noen av de involverte. Karakterene i boken var enten kjedelige eller irriterende. Men jeg har hørt at hennes senere krimbøker er bedre, så jeg gir henne ikke opp etter en bok. Jeg har flere stående i bokhylla, så det blir mer Lindell etterhvert.
Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om «Rødhette» annet enn at jeg syns idéen var god, og med litt mer engasjerende karakterer, så kunne dette blitt bedre.

Er det noen av dere som har lest denne og vil dele deres mening?

Tittel: Rødhette
Utgitt: 2004
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Fra bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 340
Terningkast: 3