Helvete – Erlend Loe

Erlend Loe er en norsk forfatter som debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Han har siden den gang utgitt en rekke romaner, barnebøker i tillegg til flere manus til både film og teater. Du kan lese mer om Erlend Loe og hans forfatterskap her.

Sammendrag:
Nyskilte Rakel har flyttet fra eneboligen hun delte med eksmannen og blitt nedgradert til et rekkehusmenneske. Hun og eksmannen deler på å ha barna annenhver uke. En dag Rakel graver i hagen ved rekkehuset sitt oppdager hun en luke som skuler en trapp. Hun går prøvende ned trappen og havner til sin store overraskelse i Helvete. I forhallen til Helvete kan hun kjøpe billetter, hun tar av seg skoene og får utdelt tøfler. I Helvete kan man rusle rundt og se på hvordan menneskene som har havnet der blir pint, man kan kjøpe mat og drikke, og man kan til og med mate Satan selv. Men Satan er ikke på noen måte slik hun har forestilt seg, han er til og med ganske kjekk.

Herlig humoristisk
Jeg har aldri lest en eneste bok av Erlend Loe, ikke før nå. Jeg har jo i alle år så og si bare lest krim, men har i de siste årene lest mye annet selv om jeg fortsatt leser mest krim.
Så til denne lille boken, Helvete. Den er på bare 134 små sider, men den rommer mange humoristiske øyeblikk. Det er særlig beskrivelsene av Satan og hans søster Gud som får meg til å trekke på smilebåndene flere ganger. For å ikke snakke om den noe nevrotiske Jesus, som har blitt litt ødelagt av Guds oppdragelse. Jeg koste meg veldig med Helvete den lille stunde det tok å lese den. Anbefales virkelig.
Romanen er forøvrig illustrert av Kim Hiortøy.

Tittel: Helvete
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 134
Terningkast: 5

Reklame

Alene 4 – De røde vardene/ Alene 5 – I hjertet av malstrømmen av Fabien Vehlmann og Bruno Gazzotti

Alene serien er en fransk tegneserie som QlturRebus forlag har oversatt til norsk. Dette er bok nummer 4 og 5 i serien, og de siste i del 1. Det kommer mer etterhvert, og det er på orginalspråket gitt ut til sammen ti bøker.

Fem barn våkner opp i en by der alle beboerne har forsvunnet på mystisk vis i løpet av natten. De må lære å overleve… ALENE

Vi møter igjen de samme barna vi ble kjent med i de tre første bøkene av serien, de er nå tilbake fra Haiklanen og fornøyelsesparken. I både «De røde vardene» og «I hjertet av malstrømmen» truer nye farer, og barna må samarbeide for å komme seg ut fra situasjonene de havner i. I slutten i bok nummer fem avsløres hva som virkelig har skjedd og hvorfor de er i byen helt alene.
Jeg liker denne tegneserien veldig godt. Det er en spennende, men ikke altfor innviklet historie om fem barn som plutselig våkner opp helt alene. Tegningene til Bruno Gazzotti er helt fenomenale. Min 10 år gamle sønn sluker  bøkene og kan ikke vente til det kommer flere bøker. Jeg også gleder meg til å se hvordan dette kommer til å ende.
Tegneserier er en god måte å få barn som enda ikke er helt oppslukt av bøkenes verden til å bli glad i å lese. Det er ikke så mye tekst, og de føler at de får lest mange sider på en liten stund, noe som øker mestringsfølelsen. Denne serien er i tillegg veldig spennende, så her er det underholdning for både små (fra 9-10 år) og store.

Disse bøkene anbefales av både meg og min 10 år gamle sønn.

Tittel: Alene 4 – De røde vardene/Alene 5 – I hjertet av malstrømmen
Orginal tittel: SEULS – Les cairns rouges/SEULS – Au cæur du Maelström
Først utgitt: 2009/2010
Utgitt i Norge: 2018/2019
Forlag QlturRebus Forlag
Oversatt av: Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie – spenning – fantasy
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 48/48
Terningkast: 5/5

Blod, svette og tress-is av Tegnehanne

Tegnehanne, eller Hanne Monge Sigbjørnsen som hun egentlig heter, er en norsk tegneserieskaper som i flere år har levert seriestriper til Aftenposten. De siste årene har hun også samlet stripene sine i bøker.
Blod, svette og tress-is er hennes siste av i alt fem bøker.

Baksidetekst:
Denne boken ville jeg skulle være litt annerledes. Jeg sluttet nylig i jobben min på sykehuset for å tegne på fulltid, og ville derfor bruke denne erfaringen min til noe. Idèen var å skrive en bok som tok for seg handlingsforløpet mellom det øyeblikket jeg søkte meg inn på sykepleien, til det øyeblikket jeg sa opp.
Det har blitt en personlig, ekte historie, noe den flate dramaturgien gjenspeiler.

Utrolig festlig
Som jeg lo og fniste meg gjennom denne boken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lest veldig mye av det Tegnehanne har  tegnet og skrevet tidligere. Noe har jeg selvfølgelig lest når jeg har kommet over noe. Men nå, har Tegnehanne fått en ny fan. Det var mange gjenkjennelige striper som jeg lo høyt av. Boken handler stort sett om Hannes liv som sykepleierstudent og sykepleier, så jeg vil tro at de med samme yrkesretning vil le enda mer av dette.
Denne boken kan absolutt anbefales videre!

 

 

Tittel: Blod, svette og tress-is
Utgitt: 2017
Forlag: Egmont
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 176
Terningkast: 6

 

Skitten poesi – diverse forfattere

Kvinnen bak Instagram kontoen @renpoesi har samlet en rekke dikt og fått de utgitt. Det har resultert i flere bøker med Ren Poesi, men også boken Skitten Poesi. Det er en mørkere og mer dyster variant enn de tidligere diktsamlingene. Jeg skrev for noen dager siden et innlegg om den første utgaven av disse diktsamlingene, den kan du finne her.

 

Jeg har lest flere av diktene i Skitten Poesi tidligere, både på den nevnte Instagram kontoen, men også i andre diktsamlinger. De jeg har lest tidligere har vært veldig bra, så jeg hadde store forventninger til denne samlingen også, men jeg må si at jeg ble veldig skuffet. Det kan virke som at redaktøren har hatt færre dikt å velge mellom i denne mørke sjangeren, og derfor har fått en veldig ujevn samling med dikt. Noen er rent sagt kjedelige, noen i overkant vulgære og andre er mer som noveller å regne.
De gode diktene er til gjengjeld veldig gode, det er bare så synd at det er så få av dem.

En av mine favoritter i denne samlingen:

TILL SLUT ER DET ALLTID SÅ

Att månting dör om man åker
och nåt annat dör om man stannar kvar.
Annika Norlin

Tittel: Skitten Poesi
Utgitt: 2017
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Bibioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 121
Terningkast: 3

Alle drar sin vei av Wendy Guerra

Wendy Guerra ble fød tpå Cuba i 1970. Hun debuterte som lyriker i 1987. Alle drar sin vei er hennes første roman. Den ble utgitt i Barcelona og er ikke tilgjengelig på Cuba i motsetning til diktsamlingene hennes. Guerra er blitt tildelt den spanske

prisen Bruguera-prisen for Alle drar sin vei.

Forlagets omtale:

«Jeg sovnet, jeg overga meg fryktsom til det som skulle komme. Jeg drømte at jeg ga bort jomfrudommen min, eller at jeg byttet den bort med Osvaldo for noen tuber sort akrylfarge og tre ark Cansonpapir. Det var et uformelt bytte, og jomfrudommen lå i en gjennomsiktig. glinsende pose. Jeg holdt den i hendene og viste den til Osvaldo, som til gjengjeld ikke ga meg det han lovet…»

Alle drar sin vei er en roman basert på forfatterens egne dagbøker fra barndom og ungdom på Cuba i 1980 årene. Nieve Guerra er en moden jentunge, som i en Anaïs Nin-aktig atmosfære forteller om livet sammen med sin ustabile mor og sin voldelige far. Vi befinner oss i en turbulent ungdomstid, der utdannellsen på et kunstakademi og de første forelskelsene er ingredienser i den store sorgen over at familie og venner forlater landet i tur og orden. Dagboken er Nieves eneste fortrolige.
Alle drar sin vei er en åpenhjertlig, usensurert og autentisk skildring av oppvekst på Cuba, av livet på en øy hvor folk føler seg så uendelig isolert fra resten av verden, skrevet av en som selv opplever det.

 

Variabel interesse fra min side.

Jeg føler at jeg sitter igjen med mer kunnskap om hvordan det har vært å vokse opp på Cuba etter å ha lest Alle drar sin vei. Jeg syns boken er veldig variabel. Den holder ikke på interessen gjennom hele boken. Det begynner sterkt og vondt med en far som stenger inne og nekter barnet mat, som slår henne helseløs. Men utover i boken, og opp gjennom ungdomstiden til Nieve, blir alt mye mer svevende og ikke like interessant. Deler er selvsagt fortsatt interessant, men det er mye som ikke klarer å holde på min interesse. Mulig det er dagbokformatet som gjør det vanskelig å holde på interessen? Det er korte sekvenser med ulik hyppighet av oppdateringene. Jeg tenker at noen hendelser hadde fortjent mer utbrodering, mens andre kunne med fordel blitt kuttet ned.

Romanen er basert på Wendy Guerras oppvekst, men den er ikke autentisk, så det gjenstår for leseren å finne ut hva som er sannhet og hva som er oppdiktet. At boken ikke er tilgjengelig på Cuba gjør den mer interessant for min del, da Cuba er kjent for sin sensur. Så det å lese om en cubansk oppvekst som ikke er sensurert av myndighetene har vært interessant.

Alt i alt en helt grei roman som jeg er glad for at jeg har lest, og har fått noe ut av å ha lest. Men den står nok ikke igjen som en stor litterær opplevelse.

 

Artemisisas Verden har skrevet en god og utfyllende omtale om Alle drar sin vei. 

 

 

Orginaltittel: Todos se van
Norsk forlag: Bokvennen
Sjanger: Oppvekstroman
Først utgitt: 2006 i Spania
Utgitt i Norge: 2011
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 280
Terningkast: 3
Lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

 

Myggfangerne av Päivi Laakso

Päivi Laakso er en finsk/norsk forfatter og billedkunstner. Hun er født i Finland, men har bodd i Norge i nesten 30 år. Myggfangerne er hennes tredje bokutgivelse og den første jeg har lest av henne.

 

Utdrag:
Far venter på kjøkkenet mens mor kler på seg i entreen.
Han ser på amerikaklokka.
-Hvem var det som kom med den? spør han. -Jeg husker ikke. Ikke du heller, svarer mor og surrer skjerfet rundt halsen.
Far sjekker at radioen, oppvaskmaskinen og kokeplatene er slått av, at skapdørene ikke står på gløtt og at lysene er slått av. På slutten av hver runde har han glemt hvor han startet. Blikket streifer frem g tilbake, og til slutt glemmer han hva han holdt på med. Han går til bakdøra.
Mor tar på seg lua og får øye på furua utenfor stuevinduet. Treet vokser for nært huset, det er mørkt og grenene strekker seg lange over taket, presser rennen som samler nåler, blir tett og bør tømmes hver høst. Eldstemann fraktet det hjem fra skogen for over tretti år siden. Plantet det selvfølgelig på feil sted.

– Furua bør fjernes, mumler mor. -Det står der til ingen nytte.

 

Kort liten roman om livets siste dager.
Päivi bor i Oslo, men hjemme i Finland dabber livet til foreldrene sakte av. Boken er en roman, men er bygget på Päivis egen oppvekst og hennes følelser rundt farens død.
Hun beskriver de siste dagene moren og faren har sammen hjemme i huset. Moren har vært syk og skrøpelig hele livet, mens faren har vært en sterk mann.

Jeg har aldri sett far knuse ting. Han knuste bare barn.

Men farens helse er veldig skrøpelig, og slik er også minnet hans. Païvi beskriver på en realistisk måte hvordan dagliglivet til noen som har levd mer enn 50 år sammen kan utarte seg. De har bare hverandre, med et barn i Vietnam, et i Oslo, og fylliken de ikke vil ha besøk av bare en halvtime unna.
Boken er skrevet på en veldig rett frem måte uten altfor mye følerier rundt temaene den tar opp. Det tok meg noen sider å komme inn i boken, men etterhvert fløt det veldig på. Det tok ikke særlig tid å lese boken da den bare er på litt over 100 sider.

 

 

 

Tittel: Myggfangerne
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Utgitt: 2016 i Norge
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 112
Terningkast: 4
Myggfangerne er lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

Under udalatrærne av Chinelo Okparanta

Chinelo Okparanta er født og oppvokst i Port Harcourt i Nigeria. Da hun var 10 år gammel, emigrerte hun til USA sammen med familien sin. Hun har vært nominert til, og vunnet en rekke priser for sine noveller og bøker. Okparanta blir ansett som en av de mest betydningsfulle, unge afrikanske samtidsforfattere.

Forlagets omtale:

Den nigerianske borgerkrigen, også kjent som Biafrakrigen, danner bakteppet for denne oppvekstskildringen og får direkte konsekvenser for skjebnen til hovedpersonen, Ijeoma, idet faren hennes blir drept. Ijeomas mor sørger slik over tapet at hun sender datteren bort til slektninger. Der møter hun den unge Amina, som hun forelsker seg i. Men den forbudte kjærligheten mellom de to jentene blir oppdaget og herfra leder en rekke rystende begivenheter frem til Ijeomas beslutning om å gifte seg med barndomskameraten Chibundu. De to lever et ulykkelig liv sammen og etter hvert blir det tydeligere og tydeligere for Ijeoma hvilke valg hun må ta.

Under udalatrærne er en fortelling om en ung jente som blir forsøkt tvunget inn i konformitet og et tradisjonelt familiemønster, men som likevel ender med å ta sine egne valg – koste hva det koste vil. Dette er en historie om håp og annerledeshet, om tro og om hvordan tilfeldigheter kan lede til det beste i livet.

Vakker og vond

Dette var en helt ny verden for meg. Jeg har ikke lest noen afrikansk forfatter tidligere, så de bøkene jeg har lest tidligere har vært av en vestlig forfatter, og da også sett gjennom vestlige øyne.
I boken følger vi Ijeoma fra hun er liten jente og opp gjennom oppveksten og
voksenlivet hennes. Fra slutten av 60-tallet til i dag. I mange afrikanske land er homofili forbudt, og det var det da også på 70- og 80-tallet. Og det har ikke blitt bedre siden den gang.

Den 7. januar 2014 signerte Nigerias president, Goodluck Jonathan, et lovforslag som kriminaliserte forhold mellom mennesker av samme kjønn samt støtte til slike forhold. Med en strafferamme på intill 14 års fengsel, I de nordlige statene er straffen døden ved steining.

Jeg syns Okparanta har skrevet en strålende bok som gir oss et innblikk i en del av verden som vi, ihvertfall ikke jeg, kjenner så godt til. Hun skriver godt, og jeg får stor sympati med Ijeoma og hennes liv. Det er nok mange som henne både i Nigeria og andre deler av verden som ikke kan leve sitt liv slik de ønsker det. Det er en sterk bok, men de vondeste episodene er ikke beskrevet på en billedlig måte, men det trenger hun ikke heller. Såpass med forestillingsevne har de aller fleste lesere.

Jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne boken, man får en sterk leseropplevelse og jeg tror man husker denne boken, lenge.
Tusen takk til deg som tipset meg om denne boken. Jeg er veldig glad for at jeg har lest den.

 

Orginaltittel: Under The Udala Trees
Norsk Forlag: Bokvennen Forlag
Sjanger: Skjønlitterær roman
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 440
Terningkast: 5
Under Udalatrærne er lest i mitt Les Verden prosjekt.