Nada – Hanna Stoltenberg

Hanna Stoltenberg er en norsk journalist og forfatter. Hun har tidligere jobbet som frilansjournalist for blant andre Aftenposten og Morgenbladet. «Nada» er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en jobb hun aldri har drømt om, en datter hun sjelden kontakter og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men da datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne.
«Nada» er en roman om introspeksjon og selvbedrag, meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om å lengte etter renhet i en kaotisk verden – og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv, kan virke for andre.

God debut
Jeg hadde ingen forventninger eller forhåpninger til «Nada» da jeg begynte å lese boken. Men nå som jeg skal skrive en omtale av boken selv, ser jeg at boken har fått strålende anmeldelser. Og jeg er til dels enig med anmelderne. Dette er en god debut, jeg vil nok kanskje ikke kalle den fantastisk, men den er godt skrevet. Språket flyter fint, det er noen fine formuleringer og relasjonen mellom Karin og datteren Helene. Det jeg gjerne skulle sett mer av, er en dypere beskrivelse av dette forholdet. Litt mer konfrontasjon, men igjen, den manglende konfrontasjonen er vel ganske beskrivende av mor/datter forholdet. Noe av det som ødelegger boken og historien litt for meg, er slutten. Den er veldig passiv. Så dette trekker dessverre ned en del etter min mening. Men alt i alt er dette en bra debutroman, og det skal bli spennende å følge Stoltenberg videre i forfatterkarrieren.

Tittel: Nada
Utgitt: 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 4

Meningen med Rus – Øystein Skjælaaen

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi med tema fellesskap rundt morgenpilsen. Han har skrevet om rus i en rekke tidsskrifter og fagbøker. «Meningen med rus» er hans første bok for allmennmarkedet. (Biografien er hentet fra omtalen av forfatteren i «Meningen med rus»)

Omtale fra baksiden av boken:
Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være.
Øystein Skjælaaen har forsket på  og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer «Meningen med rus» våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.

Interessant om rusbruk og rusmisbruk
Først av alt vil jeg si at jeg ikke har noen forutsetninger for å bedømme det faglige i denne boken. Jeg har ikke mer kunnskap om temaet enn det jeg har lest meg til, min egen erfaring med alkohol fra tenårene og frem til i dag. Og en ekskjæreste fra mange år tilbake som gjerne puttet i deg det han kunne få tak i av diverse piller og pulver. Men bortsett fra det, har jeg ikke noen nær kjennskap til misbruk av rusmidler, men jeg vet det er mange som blir veldig påvirket av dette.

Jeg syns boken til Øystein Skjælaaen er veldig informativ, godt oppbygget der han er innom både bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Litt historie om bl.a alkohol, opioder og cannabis. Jeg reagerer dog på det han skriver om mdma, et stoff han mener er helt ufarlig, der det er umulig å ta overdose blandt annet. Dagen etter at jeg leste ut denne boken leser jeg en overskrift på vg.no der en ung gutt har tatt overdose av mdma og omkommet. Det skal sies at jeg ikke har lest saken da jeg ikke har pluss abbonnement i den avisen. Men jeg finner det litt merkelig at han kan komme med denne påstanden. Ellers likte jeg boken godt, jeg lærte en god del nytt, og jeg tror at andre lesere også kan ha glede av å lese.

Tittel: Meningen med rus
Utgitt: 24.juli 2019
Forlag: Res Publica
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 165
Terningkast: 5

Helvete – Erlend Loe

Erlend Loe er en norsk forfatter som debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Han har siden den gang utgitt en rekke romaner, barnebøker i tillegg til flere manus til både film og teater. Du kan lese mer om Erlend Loe og hans forfatterskap her.

Sammendrag:
Nyskilte Rakel har flyttet fra eneboligen hun delte med eksmannen og blitt nedgradert til et rekkehusmenneske. Hun og eksmannen deler på å ha barna annenhver uke. En dag Rakel graver i hagen ved rekkehuset sitt oppdager hun en luke som skuler en trapp. Hun går prøvende ned trappen og havner til sin store overraskelse i Helvete. I forhallen til Helvete kan hun kjøpe billetter, hun tar av seg skoene og får utdelt tøfler. I Helvete kan man rusle rundt og se på hvordan menneskene som har havnet der blir pint, man kan kjøpe mat og drikke, og man kan til og med mate Satan selv. Men Satan er ikke på noen måte slik hun har forestilt seg, han er til og med ganske kjekk.


Herlig humoristisk
Jeg har aldri lest en eneste bok av Erlend Loe, ikke før nå. Jeg har jo i alle år så og si bare lest krim, men har i de siste årene lest mye annet selv om jeg fortsatt leser mest krim.
Så til denne lille boken, Helvete. Den er på bare 134 små sider, men den rommer mange humoristiske øyeblikk. Det er særlig beskrivelsene av Satan og hans søster Gud som får meg til å trekke på smilebåndene flere ganger. For å ikke snakke om den noe nevrotiske Jesus, som har blitt litt ødelagt av Guds oppdragelse. Jeg koste meg veldig med Helvete den lille stunde det tok å lese den. Anbefales virkelig.
Romanen er forøvrig illustrert av Kim Hiortøy.

Tittel: Helvete
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 134
Terningkast: 5

Gjemsel – Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell er en norsk krimforfatter fra Fredrikstad. Han debuterte med romanen «Pus» i 2009, og hans første krimbok, Tysteren i 2010. Jeg har lest alle hans krimbøker, men det er bare «Lykkejegeren» som er omtalt på bloggen. «Gjemsel» er hans sjette bok i serien om Anton Brekke.

Forlaget om boken:
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

En av hans beste
Lykken var stor da jeg tidligere i august oppdaget «Gjemsel» i bokhandelen i Fredrikstad der jeg var på ferie. Det føltes helt riktig å sitte på en hytte i nærheten av Fredrikstad og lese den sjette boken om Anton Brekke og hans partner Magnus Torp, som nå har fått seg jobb i Kripos sammen med Brekke. Jeg begynte egentlig på denne omtalen med en gang vi kom hjem fra tur, men det skjedde så mye de siste ukene av skoleferien til guttungen at jeg ikke fikk mulighet til å fullføre.
Jeg har likt alle bøkene til Jan-Erik Fjell fra jeg leste «Tysteren» i 2014, og «Gjemsel» er ikke noe unntak. Jeg syns Anton Brekke har dempet seg litt i de to siste bøkene. Han er ikke like breial og ufordragelig som han var i de første bøkene, men han er fortsatt en smule breikjefta. I «Gjemsel» får Magnus Torp en enda større rolle enn det han har hatt i de tidligere bøkene. Brekke selv er satt litt ut av spill av sine problemer med understellet.
Fjell bruker den samme oppskriften i Gjemsel som han har brukt i de tidligere bøkene. Vi får lese om dagens sak, der rømlingen Stig Hellum er mistenkt for drap, og også om en historie for flere år siden som blir fortalt av Nathan Sudlow. Han forteller endelig sin historie bare noen timer før han skal henrettes. Om det er noe jeg skal sette fingeren på, så er det at Fjell gjerne kunne gått enda mer i dybden i fortellingen fra USA og på hans tur på Hurtigruten mange år tidligere. Men alt i alt er dette en krimbok som oppfyller alle mine ønsker. Gleder meg allerede til neste bok. Håper vi ikke må vente like lenge på den.

Andre bloggere som har skrevet om «Gjemsel»: Tine og Bjørn.

Tittel: Gjemsel
Utgitt: August 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt selv
Format: Innbundet
Antall sider: 447
Terningkast: 6

Sekten som gjenoppsto – Mariette Lindstein

Jeg har fått «Sekten som gjenoppsto» som lesereksemplar fra Gyldendal Norsk Forlag, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om boken. Jeg har selvsagt ikke mottatt kompensasjon for denne bokomtalen.

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som debuterte i 2016 med boken «Sekten på Tåkøy» (Sekten på Dimön på svensk) Hun har tidligere vært medlem av den kontroversielle Scientologikirken i 25 år, men i 2004 rømte hun. Hun jobber i dag som forfatter og foredragsholder på heltid og er svært opptatt av å opplyse om sektproblematikk. «Sekten som gjenoppsto» er andre bok i trilogien om sekten ViaTerra.

Omtale fra forlaget:

Sofia Bauman forsøker å skape seg et nytt liv etter to år i sekten ViaTerras klør. Veien tilbake blir mye vanskeligere enn hun hadde trodd. Hun møtes av fordommer og mistenksomhet, og er plaget av mareritt.

Fraanz Oswald, sektens leder, sitter i fengsel i påvente av rettssak. Han er verken urolig eller viser noe tegn til anger. Med hjelp av sin advokat, begynner han å veve et nett som strekker seg langt utover fengselets grå vegger, og hans eneste tanke er å hevne seg på Sofia Bauman.

Da Sofia bestemmer seg for å snakke om sekten, forvandles livet hennes til et mareritt. Eneste utvei er å forlate alt og starte på et nytt sted med et nytt navn.

Men Oswald skyr ingen midler. Hans nettverk strekker seg langt inn i Sofias kretser og omgivelser. I kjølvannet av hans hevn står det avgjørende spørsmålet tilbake: Kan man noensinne bli fri fra en sekt?

Fascinerende og spennende

Dette er som nevnt andre bok jeg leser i denne trilogien, og igjen så er jeg fascinert. Hvordan kan et menneske få så stor makt over andre mennesker? Vi vet fra historien at dette ikke kun forekommer i litteraturens verden. Og det at Lindstein selv har brukt 25 år i Scientoligikirken får boken til å virke enda mer troverdig. Jeg syns hun fanger det psykologiske overtaket denne Oswald har på sine undersåtter på en skremmende måte. Og for de av dere som leste «Sekten på Tåkøy» kan jeg avsløre at dersom du trodde at Oswalds ondskap ikke kunne nå større høyder, så tar du skammelig feil. Her er det så mye ondskap og terror at du knapt har lest maken i en skandinavisk krimbok. Jeg syns denne boken var enda bedre enn hennes første, da denne er bedre redigert og mye «utenomsnakk» er fjernet.

Jeg gleder meg veldig til å lese siste og avsluttende bok i denne trilogien. Jeg må jo få vite hvordan det går med Oswald, Sofia, Simon, Elvira og de andre.

Anbefales!

Tittel: Sekten som gjenoppsto

Orginaltittel: Sekten som återuppstod

Først utgitt: 2016

Utgitt i Norge: 2019

Forlag: Gyldendal

Oversatt av: Jørn Roeim

Sjanger: Krim

Kilde: Lesereksemplar

Format: Innbundet

Antall sider: 441

Terningkast: 5

(Igjen har jeg nektet å gå inn fra solen, så også denne omtalen er skrevet på mobilen.)

Hundene i Raqqa – Trygve Kalland

Trygve Kalland er en norsk forfatter fra Haugesund. «Hundene i Raqqa» er hans debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:

Det blir hett for PST i Oslo da den norske bistandsarbeideren Hege Kvalvåg blir tatt som gissel av IS i Syria. Hjemme har hun mann og to små barn.

Enda verre blir det da politiet får melding om et planlagt terroranslag mot Stortinget.

Unge Sjur Larsen møter somaliske Gaal – og endelig får han en venn han kan stole på. Gaal overtaler ham til å konvertere til islam og slutte seg til brødrene De tålmodige, og for første gang i livet opplever Sjur kameratskap og tilhørighet.

Men når gruppa planlegger et kaldblodig terrorangrep i Oslo, blir det vanskelig å være Sjur. For hvor ligger lojaliteten hans? Hos Norge eller hos de nye kameratene?

Hundene i Raqqa er en nervepirrende thriller om et gisseldrama i Raqqa i Syria – og om en redningsaksjon helt utenom det vanlige.

Meget troverdig

Jeg begynte med «Hundene i Raqqa» uten de helt store forventningene, men jeg ble raskt sugd inn i handlingen. Spenningen og maktkampen mellom Mariam og kollegaene i PST er interessant lesing, og det er forunderlig hvor langt enkelte kan gå for selv å ikke miste ansikt. Men den virkelige spenningen i boken foregår i Syria, om hvordan Hege Kvalvåg har det i fangenskap, og om hvordan hverdagen for fremmedkrigerne i dette sønderbombede landet er. Og ikke minst, det å følge Sjur på hans mentale og fysiske reise. Jeg tar meg stadig i å glemme at dette faktisk er fiksjon og ikke en dokumentar. Trygve Kalland klarer å skildre menneskene i boken på en veldig levende måte. At dette er en debutroman er jeg meget imponert over. Det er sjelden man finner en slik kvalitet hos en debutant. Jeg gleder meg til å se hva Kalland kan komme med etter dette. Avslutningen på boken kan tyde på at vi får høre mer fra den kanten.

Tittel: Hundene i Raqqa

Utgitt: 2019

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Thriller

Kilde: Biblioteket

Format: Innbundet

Antall sider: 541

Terningkast: 5

(Denne omtalen ble skrevet på mobilen da jeg nekter å gå inn fra solen for å skrive.)

Vuggesang – Leïla Slimani

Leïla Slimani er en fransk-marokkansk forfatter og journalist. Det var med Vuggesang hun fikk sitt store gjennombrudd, og er oversatt til nesten 40 språk.

Omtale fra forlaget:
Myriam og Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og da den middelaldrende dagmammaen Louise kommer inn i familien, synes brikkene å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig. Med gjennomsiktige tråder holder hun familien samlet – ubemerket, men med stadig større makt over Myriams og Pauls liv.
Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til tragedien en dag rammer.

Kjedelig og intetsigende
For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor så mange liker denne boken. For meg var den både kjedelig og intetsigende. Det starter lovende med en godt beskrevet krimscene, men det går bare nedover derfra. Jeg får ikke noen god følelse for noen av karakterene, og bortsett fra noen små drypp her og der, er boken fylt med hverdagsscener. Vi kommer ikke under huden til hverken dagmammaen eller noen av de andre karakterene. Hadde det ikke vært for at boken starter med drap, så hadde dette kun vært en bok som beskriver hverdagslivet i Paris. Og slutten? Veldig ufullstendig. Vi får svært få svar på hva som har skjedd og hvorfor.
Eneste grunnen til at denne boken ikke får enda dårligere karakter er at forfatteren skriver ganske godt, om enn veldig overfladisk.

Bjørnebok har et helt annet synspunkt på denne boken. Vi pleier som regel å være ganske enige vi, men ikke denne gangen. Hans omtale kan leses her.

Tittel: Vuggesang
Orginaltittel: Chanson douce
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 3