Jakta på støvelen elgen stjal – Ole Halvor Fossum

Ole Halvor Fossum er en musiker og nå forfatter fra Båstad. Han debuterer med en barne- og humorbok som er selvpublisert. Boka er illustrert av Jan Ivar Pettersen.

Baksidetekst:
Jakta på støvelen er historien om jentene Henriette, Anne-Berith og Ragnhild. På en lekedag i skogen går alt som kan gå galt, galt, nesten. På et merkelig vis klarer en klønete elg å stjele favorittgummistøvelen til Henriette, og dette gjør sitt til at jentene gjør ALT for å finne den igjen og ta den tilbake. De planlegger, fabrikkerer og synger seg gjennom dagene før de slår til mot dyrene i skogen! Dyrene i skogen synes ikke det er noe fint med besøket de får. Det blir veldig skummelt og (hvis du lover å ikke si det til noen, hysj!) så blir det faktisk farlig også.
«Jakta på støvelen» tar uante vendinger hele tiden, og du bør følge med underveis på hver eneste ting som skjer! Hvem er Helge-Ken? Hva gjør ekornet Kønnkønni fra Barkmark helt nede i Villbåstad, og hvorfor er nesten alle dyr og mennesker her så glad i synging og show?

 

Morsomt konsept
Først av alt må jeg si at jeg syns dette er et veldig morsomt prosjekt. Det er utgitt CD med musikk til boken samtidig, og musikken er også å finne på Spotify. Jeg skal ikke vurdere musikken, da det er langt utenfor mitt kunnskapsområde, men her kommer litt om hva jeg tenker om boka.
Det er ingen tvil om at Ole Halvor Fossum har mye han vil fortelle. Det er stor fortellerglede og morsomme krumspring gjennom hele historien. Men med tanke på at dette egentlig er en barnebok, så tenker jeg at språket kunne vært forenklet og strammet mye mer inn. Man kan få til mye humor og gode historier med færre ord. Det er mye som egentlig ikke er vesentlig for historien som kanskje kunne vært luket bort. En del av setningene er lange og kronglete bygget opp, noe som gjør at det, også for meg som erfaren leser er litt tungt å lese. Med det sagt, så syns jeg det er morsomt å lese en bok der forfatteren har så mye fantasi og eventyrlyst. Jeg håper det kommer flere bøker fra Ole Halvor, men at han da kanskje kan få litt mer hjelp med bearbeiding av teksten. Men til å være et lokalt prosjekt, uten redaksjonell hjelp, så er dette ganske så bra levert.

Tittel: Jakta på støvelen elgen stjal
Utgitt: November 2018
Forlag: Selvpublisert
Sjanger: Barn/Humor
Kilde: Lesereksemplar fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 155 (inkludert tekst til alle sangene)
Terningkast: 4

Reklame

Blod, svette og tress-is av Tegnehanne

Tegnehanne, eller Hanne Monge Sigbjørnsen som hun egentlig heter, er en norsk tegneserieskaper som i flere år har levert seriestriper til Aftenposten. De siste årene har hun også samlet stripene sine i bøker.
Blod, svette og tress-is er hennes siste av i alt fem bøker.

Baksidetekst:
Denne boken ville jeg skulle være litt annerledes. Jeg sluttet nylig i jobben min på sykehuset for å tegne på fulltid, og ville derfor bruke denne erfaringen min til noe. Idèen var å skrive en bok som tok for seg handlingsforløpet mellom det øyeblikket jeg søkte meg inn på sykepleien, til det øyeblikket jeg sa opp.
Det har blitt en personlig, ekte historie, noe den flate dramaturgien gjenspeiler.

Utrolig festlig
Som jeg lo og fniste meg gjennom denne boken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lest veldig mye av det Tegnehanne har  tegnet og skrevet tidligere. Noe har jeg selvfølgelig lest når jeg har kommet over noe. Men nå, har Tegnehanne fått en ny fan. Det var mange gjenkjennelige striper som jeg lo høyt av. Boken handler stort sett om Hannes liv som sykepleierstudent og sykepleier, så jeg vil tro at de med samme yrkesretning vil le enda mer av dette.
Denne boken kan absolutt anbefales videre!

 

 

Tittel: Blod, svette og tress-is
Utgitt: 2017
Forlag: Egmont
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 176
Terningkast: 6

 

Eksplodera og latterkula av Nina Bay

Gitt ut på LIV Forlag november 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

Det er sønnen min på 7 år som er så heldig å få tilsendt bøkene om Eksplodera. Vi har lest og skrevet om de to første bøkene tidligere. Anmeldelsen av bok nummer en finner du her. Bok nummer to finner du omtale om her. 

 

Eksplodera er ei heks som er mye sint, og det verste hun vet er dragelatter. Derfor har hun funnet ut en strålende idè, hun skal fange dragelatteren og trylle den inn i en smaragd. Da slipper hun for evig å høre den grusomme lyden. Men ting går ikke helt etter Eksploderas plan.

 

7 åringen min har vært stor fan av bøkene om Eksplodera fra første bok, og han ble ikke skuffet denne gangen heller. Han digger humoren i bøkene og ler godt hver gang vi leser dem. I Eksplodera og latterkula, så er det en litt lengre og mer omfattende historie enn det har vært tidligere. Men jeg vil fortsatt si at bøkene passer godt til barn fra 4-8 år ca. Det er ikke sikkert at de yngste får med seg all humoren, men jeg er sikker på at de vil like historien allikevel. Vi koste oss masse sammen mens vi leste boken. Boken er igjen illustrert av den talentfulle Jonas A. Larsen. Med fargerike og morsomme tegninger blir boka ekstra fin.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Et helt halvt år av Jojo Moyes

Utgitt på Bastionen forlag i 2013.

Orginaltittel: Me Before You

 

Jojo Moyes er en britisk forfatter som er utdannet journalist og har arbeidet for både Sunday Morning Post og The Independent.

I 2002 debuterte hun som forfatter med romanen Sheltering Rain, og har siden jobbet fulltid som forfatter og har skrevet over ti romaner. Hun har vært utgitt i flere land og oversatt til flere språk, men det var først da hun ga ut Me Before You (Et helt halvt år) som hun ble en verdenskjent forfatter. Hun har siden utgitt enda noen bestselgere som Den ene + en og Etter deg.

 

 

Louisa Clark er fornøyd med livet hun lever i den lille byen hun bor i sammen med foreldrene, bestefaren, søsteren og nevøen sin. Hun trive godt med jobben hun har på den lokale kafèen og hun er ganske fornøyd med kjæresten gjennom syv år, Patrick, selv om hun nok ikke elsker han så høyt som hun burde. Men så mister Louisa jobben på kafèen, eieren har bestemt seg for å legge ned driften. På arbeidsformidlingen er det få jobber å velge i, men hun forsøker flere av dem uten å lykkes. Men så blir det utlyst en stilling som personlig assistent til en ryggmargskadet mann. Med sin ukuelige optismisme og gode humør, blir Louisa ansatt for et halvt år.

Mannen Louisa skal være assistent for er 35 årige Will Traynor, en mann som virkelig levde livet til det fulle helt til han ble påkjørt av en motorsykkel for to år siden. Will har et forferdelig humør og gjør livet vanskelig for Louisa.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Jeg er sikker på at jeg er en av de siste kvinnene i Norge til å lese Et helt halvt år, så slik sett, så er det kanskje ikke så mye vits i å skrive denne anmeldelsen. Men jeg velger å skrive litt om boken likevel. Jeg så filmen da den gikk på kino, så selve storyen hadde jeg jo sett fra før, men jeg likte filmen så godt at jeg ville lese boken også. Det har bare vært så mange andre bøker jeg skulle ha lest først. Den leselisten er jeg forsåvidt ikke ferdig med, og det blir jeg vel aldri heller når jeg tenker meg om.

Boken blir jo ikke så spennende når man vet utfallet, og jeg må si at jeg syns de som lagde filmen har vært veldig tro mot boken. Ofte klarer jo ikke filmen å fange essensen i boken den er basert på, men det syns jeg her.
Jeg syns Jojo Moyes skriver veldig godt, hun klarer å beskrive personene på en slik måte at man føler man blir kjent med de. Man blir berørt av det de går igjennom og humoren er herlig sarkastisk. Jeg kjenner det er vanskelig å anmelde boken når jeg også har sett filmen, men jeg likte de godt begge to, og jeg skjønner veldig godt hvorfor denne boken har blitt så populær.

Så om det skulle være noen igjen i dette landet, eller om det er noen fra andre land som leser bloggen, som ikke har lest denne boken, så anbefaler jeg den på det varmeste. Uansett om du har sett filmen eller ikke. Når sant skal sies, så fikk jeg veldig lyst til å se filmen igjen nå snart.

 

Tusen takk til naboen for lånet av boken 🙂

 

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe

Utgitt på Kolon Forlag høsten 2016.

 

Fra forlaget:

Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.

 

---

 

Det er ikke ofte jeg leser diktsamlinger, men noe sier meg at det er noe jeg burde gjort oftere. Jeg kom over et av diktene i Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt på @renpoesi på Instagram i dag. Da ble nysgjerrigheten min tent, og siden jeg skulle en tur innom biblioteket senere, så ville jeg låne denne. Den er ikke kommet til mitt lokale bibliotek enda, men diktsamlingen var å finne på ebokbib.

du sier

jeg er en følelsesdesigner

 
jeg sier

jeg er en følelsesforsker

 
du ler

fordi du tror jeg tuller

 
jeg ler

fordi du tror jeg tuller

 

Nå skal ikke jeg sitte her å analysere diktene, for det føler jeg at jeg ikke har kompetanse til. Men diktene skildrer en råhet, tristhet og er til tider svært gjenkjennelige. Og jeg liker det. Jeg skal nok kose meg mer med denne innen det er dags å levere den tilbake.

Omslaget på boken derimot er jeg ikke så begeistret for, men nå er jeg «allergisk» mot brukte tamponger…

Anbefaler denne!