Vuggesang – Leïla Slimani

Leïla Slimani er en fransk-marokkansk forfatter og journalist. Det var med Vuggesang hun fikk sitt store gjennombrudd, og er oversatt til nesten 40 språk.

Omtale fra forlaget:
Myriam og Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og da den middelaldrende dagmammaen Louise kommer inn i familien, synes brikkene å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig. Med gjennomsiktige tråder holder hun familien samlet – ubemerket, men med stadig større makt over Myriams og Pauls liv.
Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til tragedien en dag rammer.

Kjedelig og intetsigende
For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor så mange liker denne boken. For meg var den både kjedelig og intetsigende. Det starter lovende med en godt beskrevet krimscene, men det går bare nedover derfra. Jeg får ikke noen god følelse for noen av karakterene, og bortsett fra noen små drypp her og der, er boken fylt med hverdagsscener. Vi kommer ikke under huden til hverken dagmammaen eller noen av de andre karakterene. Hadde det ikke vært for at boken starter med drap, så hadde dette kun vært en bok som beskriver hverdagslivet i Paris. Og slutten? Veldig ufullstendig. Vi får svært få svar på hva som har skjedd og hvorfor.
Eneste grunnen til at denne boken ikke får enda dårligere karakter er at forfatteren skriver ganske godt, om enn veldig overfladisk.

Bjørnebok har et helt annet synspunkt på denne boken. Vi pleier som regel å være ganske enige vi, men ikke denne gangen. Hans omtale kan leses her.

Tittel: Vuggesang
Orginaltittel: Chanson douce
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 3

Reklame

Ualminnelige mennesker – Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Han har høstet gode kritikker og flere priser for sin Lewis-trilogi. Jeg har lest hele Lewis-trilogien og også hans Coffin Road. De forskjellige omtalene av bøkene i Lewistrilogien kan leses her: Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene. «Ualminnelige mennesker» er første bok i en ny serie om Enzo Macleod. Bøkene ble skrevet før Lewistrilogien, men er først kommet på norsk nå.

Omtale fra forlaget: 
Paris: Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jaques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.

Spennende konsept
For de som leser bloggen min jevnlig, er det ingen hemmelighet at jeg liker bøkene til Peter May. Og da særlig den nevnte Lewistrilogien. I «Ualminnelige mennesker» møter vi en helt ny etterforsker, Enzo Macleod. Han er skotsk, men har bosatt seg i en liten by i Frankrike. Jeg syns karakterene i denne boka er spennende. Både etterforskeren, datteren, journalisten og den mystiske Charlotte. Og boka den er bra den, i mitt minne, kan den minne litt om «DaVinci-koden». De leter etter gjenstander som kan bringe dem enda nærmere svaret på forsvinningsgåten. Det som trekker ned i denne boken, for meg, er alle de franske ordene som er uthevet, men ikke gitt noen oversettelse. Jeg er ikke veldig god i fransk, så for meg er dette veldig forstyrrende. I tillegg er det mye beskrivelser av gater og bygninger, dette likte jeg godt da May beskrev naturen på Isle of Lewis i «Lewistrilogien», men når det kommer til franske byer og gater som går på kryss og tvers, gjør dette at man mister litt av drivet og spenningen som kunne vært der. Det er spenning i boken, men et kunne gjerne vært sneppet vassere. Særlig i en av de siste scenene der han går og går og går. Det som kunne blitt en eksplosiv slutt, ble dessverre ikke det. Men overrasket, ja det ble jeg. Jeg kommer til å lese neste bok i denne serien også når den blir utgitt, men jeg håper på litt mer spenning og litt færre gatenavn der.

Andre bloggere om «Ualminnelige mennesker»: Lillasjel, Bjørnebok, Bokbloggberit og Bentebing.

Tittel: Ualminnelige mennesker
Orginal tittel: Extraordinary people
Først utgitt: 2013
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne og Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 363
Terningkast: 4

Spionen av Paulo Coelho

Paulo Coelho er en brasiliansk forfatter som har en rekke utgivelser bak seg. Han slo igjennom med Alkymisten (norsk oversettelse i 1995) i 1988. Etter denne utgivelsen har han utgitt bøker med jevne mellomrom. Jeg har ikke lest noe av han tidligere, jeg fant han når jeg skulle finne en brasiliansk bok til mitt les verden-prosjekt.

Forlagets omtale:
Fra forfatteren av Alkymisten.

Hennes eneste forbrytelse var å være en fri og selvstendig kvinne.

Da Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun sto og gikk i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet de rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overhånd, kom Mata Haris livsstil i søkelyset. I 1917 ble hun anholdt på hotellrommet sitt på Champs-Èlysèes og anklaget for spionasje.
Gjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som brøt tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. «Jeg vet ikke om man i fremtiden kommer til å minnes meg, men jeg håper man i så fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som måtte betales.»

Interessant historie.
Boken begynner med Mata Haris siste timer før hun blir henrettet med gevær og pistolskudd, så det er ikke noen overraskelse for noen hvordan historien ender. Boken er skrevet i brevform, der Mata Hari skriver ned sin historie for at datteren hennes skal kunne lese hva som har skjedd når hun er gammel nok, men ofte går fortellerstilen vekk ifra sin opprinnelige form og går mer over i romanform enn brev før det plutselig vender tilbake til brevform igjen. Det blir litt rotete, men jeg sliter samtidig ikke med å følge historien. Med sine 190 sider er den veldig rask å lese og jeg skulle ønske at boken var mer detaljert, men det har den nok ikke ment å være heller. Coelho selv skriver i sin kommentar at boken ikke er ment å være en biografi, og at det er andre bøker som egner seg mer til det formålet.
Historien om Mata Hari er veldig interessant og spennende, da hun lever et liv andre kvinner fordømte, samtidig som mange av de parisiske mennene oppvaktet henne og sørget for at hun kunne leve et ekstragavant liv.
Selv om Spionen fremstår som en noe lett utgave av Mata Haris historie, så har den ihvertfall vekket min nysgjerrighet om kvinnen, og uansett så sitter jeg igjen med mer kunnskap om denne historiske personen enn det jeg hadde da jeg startet å lese.

Andre bloggere om Spionen: Tine sin blogg og Elise Cathrin.

Orginaltittel: A espiä
Norsk forlag: Bazar
Sjanger: Historisk litteratur
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 190
Terningkast: 5
Lest i forbindelse med mitt Les Verden-prosjekt

Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris

Utgitt på Solum Forlag 2016.
Orginaltittel: Vous N’Aurez Pas Ma Haine

 

Antoine Leiris mistet sin kone under terrorangrepene i Paris 13. november 2015. Noen dager senere skrev han et åpent brev til terroristene på facebook. Brevet ble delt 230 000 ganger, og får oppmerksomhet av media verden over. Han nekter å la morderene få det som de vil. Hatet hans skal de ikke få. Dette brevet ble utgangspunkt for denne sterke boken.

 

 

13.november 2015 reiser Antoines kone Hélène på rockekonsert på Bataclan i Paris. Antoine er hjemme med deres 17 mnd gamle sønn. Utpå kvelden mottar Antoine flere tekstmeldiger der venner og familie spør om de er i orden og om de er hjemme. De første meldingene svarer han ikke på, da han syns det er deilig å være hjemme i sin egen boble uten forstyrrelser fra omverdenen. Først da venner spør om de er i sikkerhet legger Antoine fra seg boken. Han skrur på TV’en og ser bokstavene lyse mot seg: Attentat på Bataclan. Antoine ringer Hélène, men får ikke svar. Han ringer igjen og igjen, men med samme resultat.

Det er ikke noe tvil om at dette er en sterk bok å lese. Jeg har denne kvelden friskt i minne da det jo er under et år siden dette angrepet skjedde. Jeg husker jeg satt klistret ved TV-skjermen og håpet at ingen jeg kjente var direkte berørt av dette angrepet. Den luksusen hadde ikke Antoine Leiris, han visste at hans kone var på Bataclan. Og man kan jo bare tenke seg til den panikken som herjer i kroppen mens han prøver å få kontakt med kona. Boken om terrorangrepet og tiden etterpå er ganske kort, men det tenker jeg er helt greit. Man skal orke å lese den også. Den fikk frem masse følelser hos meg, særlig når det var snakk om den lille sønnen deres.
Dette er en bok det er verdt å få meg seg selv om det gjør litt vondt.

 

Rose Marie har også skrevet om boken, innlegget hennes kan dere lese her.

 

 

Svømmeren av Joakim Zander

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2015.

Orginaltittel: Simmaren

Foto: Sofia Runardotter

Joakim Zander debuterte i 2013 med Svømmeren (i Sverige) og etter det har han gitt ut Broren. Den har jeg lest tidligere og den anmeldelsen finner du her. Det anbefales at du leser disse bøkene i kronologisk rekkefølge.

Damaskus 1980, det går av en bilbombe den dreper en svensk kvinne. Igjen sitter hennes samboer og deres baby. Det er bare det at samboeren er en amerikansk agent og kan ikke ta vare på en baby. En baby kan ikke være med på et liv ute i felt. Han leverer babyen til den svenske ambasaden i Damaskus. Den vesle babyjenta vokser opp hos sin mormor og morfar i den svenske skjærgården. Den amerikanske agenten tar på seg alt mulig av farlige oppdrag for å forsøke å glemme at han måtte etterlate sin datter, og at hans kjære ble drept.

Brussel 2013, en svensk eks-soldat blir drept da han prøver å fortelle om hemmeligheter fra sitt virke i Afghanistan til en gammel soldat-kollega, Mahmoud, som nå forsker på krigsforbrytelser. Mahmoud blir straks etterlyst, og de kaller han terrorist i media. Men hans eks-kjæreste Klara Walldéen vet at han ikke er en terrorist og da han tar kontakt med henne, er hun ikke i tvil om at hun må hjelpe han. Med ukjente fiender etter seg, må de flykte og prøve å finne ut av hva som skjer.

 

En virkelig god debutant.

Her har vi en roman med høyt spenningsnivå! Det er sydd sammen på en veldig god måte, man blir fanget inn i en verden få av oss vet noe særlig om. Og takk for det sier nå jeg. Jeg vil ikke leve i en virkelighet der man når som helst kan bli likvidert på grunn av at jeg vet noe jeg ikke burde.
I svømmeren går det slag i slag, og man rekker knapt å puste. Jeg er skikkelig imponert av at man kan debutere med et slikt brak som dette.

Det er sjelden man leser krim for å lese brilliant språk. Da er det spenning og overraskelser som man er ute etter. Selv om man også reagerer om det er et dårlig språk i krim-romaner. Zander skriver på en helt grei måte, har ingenting å utsette på det.

Oppbyggingen av spenningsnivået i boken derimot ligner veldig på det brilliante.

 

Andre bloggere som har skrevet om Svømmeren er, BokBloggBerit, Bokbloggeir og Tine sin blogg.  De er alle enige med meg om at dette er en særdeles god debutant.

 

Dobbeltliv av SJ Watson

Utgitt i Norge 15. januar 2016 på Bazar Forlag.

Orginaltittel: Second Life, Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen

SJ Watson er en engelsk forfatter som nå har kommet med sin andre thriller. Watson hadde stor suksess med sin debutroman Før Jeg Sovner (Before I go to sleep) og mottok en rekke priser for den. Jeg har ikke lest Før Jeg Sovner, så jeg hadde ikke noen forventninger til den nye boken.

 

Julie lever et stille og rolig liv sammen med mannen Hugh og adoptivsønnen Connor i London. Men det gode livet blir brutt da Julies søster, og Connors biologiske mor, blir funnet drept i en bakgate i Paris.
Julie blir nummen av sorgen, men klarer ikke å sørge på en skikkelig måte. Så etter noen uker, reiser hun til Paris for å treffe  Anna, romvenninnen til søsteren. Der i Paris klarer endelig Julie å gråte over tapet av søsteren sin og hun og Anna kommer hverandre nærme i disse dagene. Det kommer frem at Kate var i kontakt med forskjellige menn på nettet i tiden før hun ble drept, og i samarbeid med Anna, lager hun seg en profil på et av nettstedene Kate brukte til å treffe menn.

Julie blir ganske snart kontaktet av en mann ved navn Lukas. Og de to starter en nettflørt. Julie sier til seg selv at han kan vite noe om drapet på søsteren, og at det er derfor hun til slutt går med på å treffe han.

Lukas og Julie innleder et seksuelt forhold som raskt går over styr. På samme tid føler Julie at hun blir holdt under oppsikt av fremmede.

Er Lukas den han utgir seg for å være? Og vet han noe om drapet på Kate? Julie surrer seg inn i et nett av løgner som hun vanskelig kan komme seg ut av. Og hun har ingen andre enn Anna å vende seg mot når ting blir virkelig skummelt.

—

Som sagt så hadde jeg ingen forventninger til denne boken før jeg startet å lese den, og det tror jeg er en god ting. Man kan lett bli skuffet om forventningene er veldig høye.

Med det sagt, så syns jeg boken begynner ganske tregt, den fremstår mer som en roman enn som en thriller, men etterhvert som Julie snor seg inn i løgnenes nett, og andre hendelser, som jeg ikke kan gå inn på, skjer, så blir det mer spennende.

Hovedpersonen fremstår som lite smart og ganske så irriterende. Jeg tror ikke det er et menneske i hele verden som ville tatt de valgene hun tar, med de erfaringene hun har. Utroskap skjer hele tiden, men det er andre valg hun tar som, for meg, er helt uforståelige.

Alt i alt har Watson skrevet en spennende thriller selv om han gjerne skulle gitt hovedpersonen mer sympatiske trekk og litt mer mellom øra.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Om du er nysgjerrig på hva andre mener om denne boken, så har Tine sin blogg skrevet et innlegg for bare et par dager siden.