Myrkongens datter av Karen Dionne

Karen Dionne er en amerikansk forfatter som tidligere har skrevet tre romaner og en rekke essays og artikler. Hun bor i Detroit sammen med sin ektemann. Myrkongens datter er solgt til 20 land. Her i Norge kommer den ut den 22. juni.

Sammendrag:

Helena lever et stille og rolig liv sammen med sin mann og to døtre. Hverdagen går sin gang helt til den dagen Myrkongen klarer å rømme fra et høysikkerhets fengsel. Det ingen vet, heller ikke Helenas nærmeste familiem, er at Helena er Myrkongens datter, og hun levde i en hytte langt fra folk sammen med han og jenta han kidnappet, Helenas mor, i 12 år. De vet heller ikke at Myrkongen er en mann som er vant til å leve i skjul i naturen. Det han glemmer er at han har oppdratt Helena til å følge de minste spor, jakte.. og drepe. Eller har han glemt det?
Helena sender familien i dekning og går ut på jakt etter en mann hun både elsker og hater. Selv så mye grusomt han har gjort, både mot moren og henne selv klarer ikke Helena å fri seg fra de gode minnene hun også har fra årene i ødemarken.

 

 

En virkelig god historie

Det er ikke mange dagene siden Myrkongens Datter kom i postkassen min, men jeg ble veldig nysgjerrig på boken, så da fikk den bli neste bok ut for min del etter at jeg hadde lest ferdig den litt tunge, men veldig gode biografien om Pablo Escobar. 
Når noen av mine favorittforfattere, Clare Mackintosh og Lee Child er sitert utenpå boken så gir det meg noen forhåpninger til at denne boken vil jeg også like. Og det gjorde jeg, til gangs. Den er kanskje ikke superspennende hele tiden, men det er en veldig god historie.
Boken er delt inn i to forskjellige tidslinjer, den ene er nåtiden med Helenas jakt etter faren, og det er det som er spennende, men det interessante syns jeg kommer i de delene der Helena forteller om sin oppvekst. De delene er nok kanskje litt for lange til at det blir et skikkelig spenningsdriv gjennom boken, men jeg vet ikke om jeg ville hatt det annerledes heller, for det er bakgrunnen og oppveksten til Helena som gjør hele boken.
En ting som jeg skulle ønske var annerledes var oppdelingen av kapitlene. De er som nevnt delt opp i barndommen, som blir kalt Hytta, og de andre kapitlene er bare numrert. Men, noen ganger begynner fortellingen fra nåtiden i kapitlene som er omtalt Hytta, og det kan bli litt forvirrende. Jeg tenker at dersom man skal ha den inndelingen med hytta og nåtid, så hadde det vært greit å holde seg til det også.

Jeg liker karakteren Helena veldig godt, hun fremstår som en veldig sterk kvinne selv om hun selvsagt er preget av det som skjedde i oppveksten sin. Det er nesten så jeg kunne ønsket meg en bok til som omhandler mer tiden etter at moren og Helena kom tilbake til sivilisasjonen. Selv om temaet har vært nevnt her i denne boken, så syns jeg det ville vært et interessant tema.

Til tross for at det ikke var et ekstremt spenningsnivå, som jeg egentlig ønsker i thrillere, så var dette en særdeles god bok. Den har spenningsmomenter, selvsagt, men ikke veldig nervepirrende. Jeg vil likevel anbefale denne boken på det varmeste. Jeg tror dette er en bok som kan gi mange en god leseropplevelse.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The March King’s Daughter
Norsk forlag: Juritzen
Sjanger: Thriller
Først utfitt: USA 2017
Utgitt i Norge: 22. juni 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:316
Terningkast: 5

Kjærlighetens førti bud av Elif Shafak

Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste forfattere, og har utgitt 15 bøker, hvorav 10 romaner. Shafak bor i London og Istanbul, og skriver på tyrkisk og engelsk. Bøkene hennes er utgitt i over 40 land.

 

Forlagets omtale:
På det urolige 1200-tallet, en tid fylt av religionskrig og maktkamp, møter poeten Rumi sin åndelige veileder, Shams av Tabriz. Møtet forvandler Rumi fra en vellykket, men ulykkelig geistlig til en engasjert mystiker, poet og talsmann for den universelle kjærligheten.
I dagens Massachusetts blir den amerikanske husmoren Ella Rubenstein inspirert av Rumis kjærlighetsbudskap. Det gir henne styrke til å gjennomføre sin egen nødvendige livsendring.
Denne poetiske og fantasifulle romanen er en internasjonal bestselger. Shafak blander øst og vest, fortid og nåtid, og gir oss en overbevisende, dramatisk og frodig beretning om hvordan kjærligheten virker i verden.

 

Les Verden: Tyrkia
Det er alltid spennende å lese nye forfattere, og enda mer spennende å lese bøker fra land man normalt ikke leser så mye fra. Jeg har ikke fullstendig oversikt over alle bøkene jeg har lest så langt i mitt liv, men jeg tror ikke jeg har lest noe fra Tyrkia tidligere.
Dette er en roman med mye filosofi og mye historie i seg. Jeg vil tippe at ca 80% av bokens handling foregår midt på 1200-tallet, resten handler om nåtiden og Ella Rubenstein. Men selv om jeg lite historien til Rumi og Shams av Tabriz, så skulle jeg gjerne ha lest mer om Ella og hvordan Rumi påvirket henne og hennes liv. Man blir lite kjent med en av hovedpersonene når man har bare 20% av boken på å bli kjent.
I bokens deler som har handling fra 1200-tallet, får vi samme historie fra forskjellige synspunkter. Det veksler mellom Rumi, Shams, en prostituert, en dranker, sønnene til Rumi osv. Man får mye god historiekunnskap gjennom denne historien, og jeg kjenner igjen mye fra historiebøkene.

Jeg hadde noen veldig hyggelige timer mens jeg leste Kjærlighetens førti bud, men jeg syns den mangler noe for å nå helt opp. Jeg skulle gjerne sett at de forskjellige delene, fortid og nåtid var litt jevnere fordelt.

Jeg må bare si at jeg syns omslaget på boken er helt nydelig. Ikke ofte jeg får bøker som har et så fint omslag.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The Forty Rules of Love
Norsk Forlag: Font Forlag
Sjanger: Roman
Først utgitt: USA i 2010
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4
Lest i forbindelse med mitt Les Verden prosjekt.

 

Spionen av Paulo Coelho

Paulo Coelho er en brasiliansk forfatter som har en rekke utgivelser bak seg. Han slo igjennom med Alkymisten (norsk oversettelse i 1995) i 1988. Etter denne utgivelsen har han utgitt bøker med jevne mellomrom. Jeg har ikke lest noe av han tidligere, jeg fant han når jeg skulle finne en brasiliansk bok til mitt les verden-prosjekt.

Forlagets omtale:
Fra forfatteren av Alkymisten.

Hennes eneste forbrytelse var å være en fri og selvstendig kvinne.

Da Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun sto og gikk i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet de rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overhånd, kom Mata Haris livsstil i søkelyset. I 1917 ble hun anholdt på hotellrommet sitt på Champs-Èlysèes og anklaget for spionasje.
Gjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som brøt tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. «Jeg vet ikke om man i fremtiden kommer til å minnes meg, men jeg håper man i så fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som måtte betales.»

Interessant historie.
Boken begynner med Mata Haris siste timer før hun blir henrettet med gevær og pistolskudd, så det er ikke noen overraskelse for noen hvordan historien ender. Boken er skrevet i brevform, der Mata Hari skriver ned sin historie for at datteren hennes skal kunne lese hva som har skjedd når hun er gammel nok, men ofte går fortellerstilen vekk ifra sin opprinnelige form og går mer over i romanform enn brev før det plutselig vender tilbake til brevform igjen. Det blir litt rotete, men jeg sliter samtidig ikke med å følge historien. Med sine 190 sider er den veldig rask å lese og jeg skulle ønske at boken var mer detaljert, men det har den nok ikke ment å være heller. Coelho selv skriver i sin kommentar at boken ikke er ment å være en biografi, og at det er andre bøker som egner seg mer til det formålet.
Historien om Mata Hari er veldig interessant og spennende, da hun lever et liv andre kvinner fordømte, samtidig som mange av de parisiske mennene oppvaktet henne og sørget for at hun kunne leve et ekstragavant liv.
Selv om Spionen fremstår som en noe lett utgave av Mata Haris historie, så har den ihvertfall vekket min nysgjerrighet om kvinnen, og uansett så sitter jeg igjen med mer kunnskap om denne historiske personen enn det jeg hadde da jeg startet å lese.

 

Andre bloggere om Spionen: Tine sin blogg og Elise Cathrin.

 

Orginaltittel: A espiä
Norsk forlag: Bazar
Sjanger: Historisk litteratur
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 190
Terningkast: 5
Lest i forbindelse med mitt Les Verden-prosjekt

Huset ved moskeen av Kader Abdolah

Kader Abdolah er født i Iran, men flyktet fra hjemlandet i 1985, og i 1988 kom han til Nederland der han raskt lærte seg språket. Siden den gang har han skrevet flere bøker på nederlandsk der Huset ved moskeen regnes som hans hovedverk.

 

Forlagets omtale:
I åtte hundre år, generasjon etter generasjon, har Âqa Djâns familie hatt en sentral posisjon i den iranske byen Sandjân. Like lenge har moskeens åndelige leder kommet fra deres familie. Imamen As-sâberi er en viktig mann, men hans fetter Âqa Djân er like viktig: Som teppehandler eier han basarens eldste forretningslokale og har hundre mann ansatt. Basaren er byens viktigste økonomiske knutepunkt, og Âqa Djân er både leder for moskeen og basaren. Huset ved moskeen, et hus med 35 rom, er en bikube full av bestemødre, barn, kjøpmenn og halvguder. Her er historiene om kjærlighet og svik, om kvinner med slør og kvinner med nylonstrømper, om bomber, penger og forbud. Dette fargerike familieeposet rommer Irans dramatiske historie, historien om den islamske tradisjon og om det moderne Iran, historien om fundamentalisme og oppbrudd fra fundamentalisme.

Les Verden: Iran
I mitt Les Verden-prosjekt, så har jeg nå kommet til Iran. Dette er et land vi hører relativt mye om i media, så det var interessant for meg å lese en bok skrevet av en Irans forfatter.
Vi følger i Huset ved moskeen Âqa Djân og familien hans i dagliglivet ved moskeen og basaren. Boken begynner mange år før revolusjonen i 1979, der det var et mye friere samfunn, særlig for kvinner, enn etter revolusjonen og de fikk religiøse ledere og sharialover.
Jeg får stor sans for Âqa Djân og hans kone, de virker som varme og gjennomført gode mennesker som vil det beste for enkeltmennesker og samfunnet rundt dem. Det er Âqa Djân som kan sies å være hovedpersonen i denne vakre, men og til tider vonde boken. Men vi får også høre mye om fettere, bestemødre, nieser og alle de andre som lever i huset ved moskeen. Det kan til tider være litt vanskelig å skille de forskjellige personene fra hverandre og hva slag relasjoner de har til hverandre, men gudskjelov så fine det et lite persongalleri først i boken som jeg har brukt flittig.
Jeg syns jeg lærte mye om Iran og også om det hverdagslige Islam. Jeg lærte nok enda mer i og med at jeg ofte googlet personer og hendelser som kommer frem i boken.

Jeg er veldig glad for at jeg har lest denne boken, den har gitt meg mye. Så takk til den som tipset meg om denne.

 

Orginaltittel: Het huis van de moskee
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Først utgitt: Nederland 2005
Utgitt i Norge: 2007
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 368
Terningkast: 5
Les Verden; Iran

Under udalatrærne av Chinelo Okparanta

Chinelo Okparanta er født og oppvokst i Port Harcourt i Nigeria. Da hun var 10 år gammel, emigrerte hun til USA sammen med familien sin. Hun har vært nominert til, og vunnet en rekke priser for sine noveller og bøker. Okparanta blir ansett som en av de mest betydningsfulle, unge afrikanske samtidsforfattere.

Forlagets omtale:

Den nigerianske borgerkrigen, også kjent som Biafrakrigen, danner bakteppet for denne oppvekstskildringen og får direkte konsekvenser for skjebnen til hovedpersonen, Ijeoma, idet faren hennes blir drept. Ijeomas mor sørger slik over tapet at hun sender datteren bort til slektninger. Der møter hun den unge Amina, som hun forelsker seg i. Men den forbudte kjærligheten mellom de to jentene blir oppdaget og herfra leder en rekke rystende begivenheter frem til Ijeomas beslutning om å gifte seg med barndomskameraten Chibundu. De to lever et ulykkelig liv sammen og etter hvert blir det tydeligere og tydeligere for Ijeoma hvilke valg hun må ta.

Under udalatrærne er en fortelling om en ung jente som blir forsøkt tvunget inn i konformitet og et tradisjonelt familiemønster, men som likevel ender med å ta sine egne valg – koste hva det koste vil. Dette er en historie om håp og annerledeshet, om tro og om hvordan tilfeldigheter kan lede til det beste i livet.


Vakker og vond

Dette var en helt ny verden for meg. Jeg har ikke lest noen afrikansk forfatter tidligere, så de bøkene jeg har lest tidligere har vært av en vestlig forfatter, og da også sett gjennom vestlige øyne.
I boken følger vi Ijeoma fra hun er liten jente og opp gjennom oppveksten og
voksenlivet hennes. Fra slutten av 60-tallet til i dag. I mange afrikanske land er homofili forbudt, og det var det da også på 70- og 80-tallet. Og det har ikke blitt bedre siden den gang.

Den 7. januar 2014 signerte Nigerias president, Goodluck Jonathan, et lovforslag som kriminaliserte forhold mellom mennesker av samme kjønn samt støtte til slike forhold. Med en strafferamme på intill 14 års fengsel, I de nordlige statene er straffen døden ved steining.

Jeg syns Okparanta har skrevet en strålende bok som gir oss et innblikk i en del av verden som vi, ihvertfall ikke jeg, kjenner så godt til. Hun skriver godt, og jeg får stor sympati med Ijeoma og hennes liv. Det er nok mange som henne både i Nigeria og andre deler av verden som ikke kan leve sitt liv slik de ønsker det. Det er en sterk bok, men de vondeste episodene er ikke beskrevet på en billedlig måte, men det trenger hun ikke heller. Såpass med forestillingsevne har de aller fleste lesere.

Jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne boken, man får en sterk leseropplevelse og jeg tror man husker denne boken, lenge.
Tusen takk til deg som tipset meg om denne boken. Jeg er veldig glad for at jeg har lest den.

 

Orginaltittel: Under The Udala Trees
Norsk Forlag: Bokvennen Forlag
Sjanger: Skjønlitterær roman
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 440
Terningkast: 5
Under Udalatrærne er lest i mitt Les Verden prosjekt.

Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan

Zerhij Zjadan er en av Ukrainas beste forfattere. Han debuterte i 1995, og har utgitt en rekke romaner, lyrikk, noveller og essays. Han er utgitt i over 15 land og har vunnet flere store litteraturpriser. Anarchy in the UKR er den første boken som er oversatt fra ukrainsk til norsk.

Jeg har lest Anarchy in the UKR som en del av mitt nye prosjekt, å lese en bok fra alle verdens land.

Bakside tekst:

Anarchy in the UKR er en intens, poetisk road trip gjennom Ukranas postsovjetiske landskap og nære historie. Romanens forteller har lagt ut på reise for å skrive en bok om anarkismen. Men mer enn å skildre fortidens anarko-kommunistiske helter, ender boka opp med å speile en ukrainsk oppvekst i skyggen av Sovjetunionens fall. Romanen blir som et puslespill, der hver brikke legger en ny bit til bildet av Øst-Ukraina fra 1980-tallet til i dag.
I bokas andre del skildrer Zjadan sin reise inn bak frontlinjene til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina i april-mai 2014. Uten å ville dele virkeligheten og menneskene han møter inn i rett og galt, venner eller fiender, søker han forståelse og reflekterer over det han ser, i en bok gjennomsyret av tanker rundt frihet, hva friheten betyr og hvorfor den er så nødvendig.

Anarchy in the UKR er den første boka som er oversatt fra ukrainsk til norsk. Den åpner et vindu til en virkelighet vi hittil bare har kunnet høre bruddstykker om i internasjonale nyhetsmedier, på en måte bare bare virkelig kraftig litteratur kan klare. En uforglemmelig, vakker og rå roman fra et brennbart område i Europa, fra en viktig og særpreget forfatter.

 

Ikke det jeg forventet meg.

Anarchy in the UKR var langt ifra det jeg hadde forventet meg. Jeg hadde forventet å lese mer om hvordan det var i Ukraina da Sovjetunionen falt og Ukraina ble selvstendig, jeg forventet også en større del skulle handle om hvordan det var i Ukraina da krigshandlingene startet i Øst-Ukraina i 2014. I baksideteksten står det at det er andre del av boken som skal handle om det. Men saken er den at boken er delt inn i 5 deler. Der kun noen få sider helt sist i boken er viet til dette temaet. Den siste delen ble lagt til under en nyutgivelse av boken i 2014, den var opprinnelig utgitt i 2005.
Ellers syns jeg det var en vanskelig bok å lese, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke forsto den. Og jeg syns det var vanskelig å holde på konsentrasjonen da jeg leste den. Jeg følte heller ikke at jeg lærte noe særlig nytt gjennom å lese boken. Det var veldig grått og trist, og mye vodka.
Jeg fikk dessverre ikke noe ut av å lese Anarchy in the UKR, og hadde jeg hatt andre alternativer til ukrainsk litteratur oversatt til norsk, så hadde jeg nok ikke brydd meg med å lese den ferdig. Men siden jeg har startet mitt prosjekt om å lese en bok med forfatter fra alle verdens land, så ville jeg fullføre. Dessuten ville jeg og se om jeg forsto mer av boken etterhvert, men det kan jeg ikke påstå at jeg gjorde.

Jeg vil uansett takke forlaget for at de har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: Anarchy in the UKR
Norsk forlag: Pax
Sjanger: Roman
Utgivelses år: 2005/2014 (Ukraina)
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 256
Terningkast: 2

 

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes

Gunhild Haugnes er opprinnelig fra Orkanger i Sør-Trøndelag, men bor nå i Rykkin i Bærum. Hun er utdannet innen økonomi, markedsføring og journalistikk. I 2013 debuterte hun med Døtre av Norge. Kvinnen ved jordas kant er hennes andre roman og mitt første bekjentskap med hennes forfatterskap. Boken er første del i en planlagt bokserie.

 

Fra baksiden av boken:

Frøydis Eiriksdatter er en av vikingtidens mest markante kvinneskikkelser. Hun lever et barskt liv mellom steile fjell og veldige breer innerst i en grønnlandsk fjord. Frøydis dyrker Frøya, Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Hun må gifte seg med den litt veike storbonden Torvard, men det er andre menn som får blodet hennes til å bruse – og hennes barn har ulike fedre.
Frøydis hegner om sin frihet, følger sine lyster og er like stri sim sin far, Eirik Raude. Hun følger sin halvbror Leiv Eirikssons fotspor og leder to eventyrlige seilaser til Vinland. Kjærlighet, kvinnekamp og mektig historie. Dette er en fortelling som sitter lenge i.

 

kvinnen-ved-jordas-kant-gunhild-haugnes

Spennende fra vikingetiden.

Jeg har hatt Kvinnen ved jordas kant stående i bokhylla i «en evighet», men nå var det virkelig tiden for å lese denne boken om en av vikingtidens store kvinner. Jeg har alltid mange bøker stående i bokhylla mi, men leser ikke bøkene g\før jeg føler for å lese de. Derfor er det noen bøker som må vente lenger enn andre for å bli lest. Men de blir nok alle lest til rett tid for å få en ordentlig vurdering. Tvangslesing fungerer ikke for meg.

Så nå var det altså denne sin tur. Jeg er jo ganske opptatt av vikingtiden og syns den tiden er spennende å lese og lære om. Sammen med sønnen min var jeg blandt annet på to vikingfestivaler i fjor sommer. Jeg håper vi har mulighet til å dra på minst en i år også. Så over til boken.

Vi følger livet til Frøydis Eiriksdatter fra hun kommer til Island som frilledatter i år 985, 2 år gammel, til hun dør i år 1080. Det er mye spennende historie i boken, det virker troverdig det forfatteren skriver, og hun skriver selv i etterordet at hun har brukt en historieprofessor og kjente sagaer om de store skikkelsene fra vikingetiden for å få det riktig. Men selvsagt er mye av romanen diktet opp.
Jeg syns Gunhild Haugnes skriver godt slik at jeg som leser blir drevet frem av historien. Boken er lettlest selv om det er mye historie mellom de to permene. Boken gir meg et større innblikk i vikingetiden og jeg ble underholdt på veien.
Forfatteren er også god på å beskrive både folk, bosted og naturen rundt. Man blir først og fremst kjent med Frøydis og hennes måte å se verden på, men jeg føler også at de andre karakterene i boken blir levende fremstilt.

Andre som har blogget om boken: I bokhylla og Edge of a world

Tusen takk til forlaget som sendte meg forhåndseksemplar.

 

 

Titttel: Kvinnen ved jordas kant
Forlag: Juritzen Forlag
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Sider: 318
Terningkast: 5