Skitten poesi – diverse forfattere

Kvinnen bak Instagram kontoen @renpoesi har samlet en rekke dikt og fått de utgitt. Det har resultert i flere bøker med Ren Poesi, men også boken Skitten Poesi. Det er en mørkere og mer dyster variant enn de tidligere diktsamlingene. Jeg skrev for noen dager siden et innlegg om den første utgaven av disse diktsamlingene, den kan du finne her.

 

Jeg har lest flere av diktene i Skitten Poesi tidligere, både på den nevnte Instagram kontoen, men også i andre diktsamlinger. De jeg har lest tidligere har vært veldig bra, så jeg hadde store forventninger til denne samlingen også, men jeg må si at jeg ble veldig skuffet. Det kan virke som at redaktøren har hatt færre dikt å velge mellom i denne mørke sjangeren, og derfor har fått en veldig ujevn samling med dikt. Noen er rent sagt kjedelige, noen i overkant vulgære og andre er mer som noveller å regne.
De gode diktene er til gjengjeld veldig gode, det er bare så synd at det er så få av dem.

En av mine favoritter i denne samlingen:

TILL SLUT ER DET ALLTID SÅ

Att månting dör om man åker
och nåt annat dör om man stannar kvar.
Annika Norlin

Tittel: Skitten Poesi
Utgitt: 2017
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Bibioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 121
Terningkast: 3

Reklamer

Ren poesi – diverse forfattere

Ren Poesi er en instagramkonto som deler dikt fra kjente og ukjente diktere, utgitte og uutgitte dikt. I boken Ren Poesi får vi 108 dikt, skrevet av 69 ulike poeter. Det er dikt som er både vakre, triste, kloke og morsomme.

 

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte å følge @renpoesi på Instagram. Der eieren av kontoen jevnlig deler dikt av forskjellige poeter. Derfor er det mange av diktene jeg har lest fra før, men jeg tenker at gode eller fine dikt gjerne kan leses mer enn en gang.
At noen klarer å romme så mye i så få ord som noen av disse poetene gjør er for meg helt utrolig. Mange av diktene er så vakre at de treffer meg i hjertet, andre er så såre at jeg får vondt i magen.
Jeg har alltid tenkt at poesi var noe høytsvevende som ikke snakket til meg i det hele tatt. At dikt var noe som måtte tolkes for å forstå det, at det du leste betydde noe helt annet enn det som var skrevet. I Ren Poesi føler jeg ingenting av det, mulig noen av diktene egentlig betyr noe annet, noe mer enn det som står skrevet, men de aller fleste er rett frem og tydelige i sin betydning.
Jeg tror at den diktanalysen man hadde på skolen har ødelagt mer enn den har hjulpet folk flest til å sette pris på dikt. Ren Poesi kan endre folks oppfatning av hva dikt kan gi dem.
Jeg har ihvertfall hatt fine stunder hvor jeg har lest i diktsamlingen og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien.

Tittel: Ren Poesi
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 128
Terningkast: 5

En glemmebok – Trygve Skaug

Trygve Skaug er en norsk låtskriver, vokalist og dikter. Han er vokalist i bandet St.Morritz. Han har gitt ut flere diktsamlinger, En glemmebok er nummer to i rekken.

Bildet er lånt fra norli.no

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å skrive en god omtale om denne diktsamlingen. Ikke fordi den ikke fortjener en god omtale, det gjør den så absolutt. Diktsamlingen handler mest om kjærligheten mellom han og henne, men inneholder en del andre temaer også, som f.eks dette som heter Depresjon:

For å finne den døra
som går fra et bekmørkt rom
og ut i lyse dagen
må man i de fleste tilfeller
ha snublet seg fremover
en stund
etter å ha møtt veggen

Men det er diktene hans om kjærlighet som er absolutt finest i denne diktsamlingen. Skaug skriver så man blir helt varm i hjerterota.

ENTEN
-Hva om jeg går inn for å bli mannen i ditt liv
og gjør alt du ber meg om, sa han
-Bestem deg
Du kan bare velge en av delene, sa hun

SAMSPILL
Jeg har nok sett deg
inn i øynene
mer enn tusen ganger
Det er allikevel først i dag
jeg så at det var Deg
Med stor D

Det er ikke alle diktene som treffer like godt, men det er så mange som treffer og rører meg. Jeg har lest en del enkeltstående dikt av Skaug tidligere, men dette er første gang jeg leser en hel diktsamling av han. Og det blir ikke den siste, det er helt sikkert. (Jeg har allerede lånt 50 kubikk hjerte fra biblioteket)

Tittel: En glemmebok
Utgitt: 2014
Forlag: Koke bok
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 111
Terningkast: 5

Eksplodera og spøkelsesblomstene – Nina Bay

Nina Bay er en norsk barnebokforfatter. Hun har tidligere gitt ut tre bøker i samme serie. Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula. Alle bøkene, også denne er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høysete fjell, bor et ei lita heks. Hun heter Eksplodera, og er ikke stort større enn en sommerfugl. Om kveldene og nettene øver hun seg på magiske triks og tryllekunster. Rett som det er hender det at hun blir forstyrret av det mest irriterende hun vet: Dragelatter!

Eksplodera er nå så lei av latteren at hun har pønsket ut en plan for å bli kvitt den. For å lykkes, trenger hun hjelp av spøkelsesblomstene. Eksplodera har trent dem til å bli store og nifse. De kan skremme bort skumle krek med hylene sine, men kan de også skremme bort dragen?

Trengs mer bearbeiding
Dette er den fjerde boken om den vesle heksa, og  med det så ønsker jeg meg litt mer helhet i utgivelsen. Jeg syns det er for mange elementer i historien som ikke blir fortalt skikkelig. Kunne ikke forfatteren ha fokusert mest på de spøkelsesblomstene og hvordan de kunne skremme dragen? Istedet får vi en heks som også går på date, og som lager mat.
Siden det er bok nummer fire, så blir jeg mer kravstor i forhold til historiefortellingen.
Sønnen min på 8 år likte nok historien bedre enn meg. Han lo godt flere ganger. Det gjorde ikke jeg. Det er gjenkjennelig fra de andre bøkene, nesten litt for mye repetering etter min mening.
Jeg vet at barn liker gjentakelser, men her blir det litt for mye iforhold til de tidligere bøkene. Dette pekte også sønnen min på. Det blir mye likt.
Men det som trekker mest ned i denne boken er, etter min mening, den manglende helheten i historien. Så det håper jeg forfatteren og redaktøren hennes jobber mer med ved eventuelle senere utgivelser.

Vi har jo,både jeg og sønnen min blitt veldig glade i denne lille heksa. Han syns boka var veldig bra, og veldig morsom. Jeg ble egentlig mer skuffet. Siden jeg egentlig liker denne heksa og hennes univers så godt, så ønsket jeg meg mer enn det jeg fikk fra denne boken dessverre.

Sønnen min sier han gir denne boken et terningkast 6. Han er veldig raus med 6’erne sine. Så snill er nok ikke mora hans.

 

Tittel: Eksplodera og spøkelsesblomstene
Først utgitt: Høsten 2017
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn (4-8 år ca)
Kilde: Lesereksemplar, tilsent fra forfatter
Format: Hardcover
Antall sider: 56
Terningkast: 3

Barsel : dikt – Kristin Storrusten

Kristin Storrusten debuterer skjønlitterært med diktsamlingen Barsel. Hun jobber til daglig i Norsk Bibliotekforening. Hun har tidligere skrevet en håndbok i litteraturformidling.

 

Omtale fra forlaget:
Hvert år fødes seksti tusen barn i Norge. I seksti tusen hjem sitter noen og føler alle ting på én gang. Denne boken er tilegnet dem – og alle som en gang skal sitte der, og alle som en gang har sittet der.

Barsel er nemlig en diktsamling om å få barn. Den er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon.

Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Den er en beretning til deg som har glemt hvordan det var å ikke kunne spise et varmt måltid. Den river av skorpen på minnet om hvordan det var å våkne hver time natten gjennom.

 

Ujevt, men gjenkjennelig
Endelig en diktsamling som ikke rosemaler barseltiden tenker jeg. Her får vi høre hvordan det virkelig kan være. Barseltiden er sjeldent lyserosa. Det er slitsomt og man føler at man mister vettet innimellom. Så her treffer Storrusten spikeren på hodet. En del av diktene hennes treffer meg midt i magen. Men så er det også en del dikt som jeg ikke liker, som ikke berører meg. Mulig det hadde vært annerledes hvis det var litt kortere tid siden min egen barseltid?
Jeg kjenner meg veldig igjen i flere av diktene, og jeg tenker at denne diktsamlingen kanskje kan hjelpe nybakte mødre.

Et av diktene jeg likte aller best er dette:

Mødrene står i regnet
Det er hvert vårt regn
Det er regn av morsmelk
Det spruter ikke
som på filmen
men renner
over
alt
Og regn av renselse
som langtfra føles rensende
Dette var det ingen som fortalte meg

Og regn av tårer
Så mange tårer
Og regn fra dusjen
som skal skylle bort
gulp og
bæsj og
verk fra stingene

Og noen ganger står vi bare i regnet
for ungen skal sove
Og vi har glemt regntrekk på vognen
men barn er vel vanntette

 

Jeg hadde noen veldig fine stunder mens jeg leste disse diktene, men jeg skulle ønske at det var litt jevnere kvalitet på diktene. Eller nå er ikke jeg noen diktekspert, men jeg skulle ønske at enda flere av diktene berørte meg og ga meg noe.

Andre bloggere som har skrevet om denne diktsamlingen er Tine sin blogg, Artemisias verden, Min bok- og maleblogg og Beathes bokhjerte

 

Tittel: Barsel : dikt
Utgitt: 2017
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Lånt på ebok bib
Format: ebok
Antall sider: 63 (102 i mobilformat)
Terningkast: 4

Heksen – Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som nå er ute med sin tiende kriminalroman. Hun har også gitt ut en rekke barnebøker og kokebøker. Jeg har lest flere av hennes tidligere bøker, og jeg har blogget om noen av dem. Isprinsessen, Predikanten og Løvetemmeren.
Camilla Läckbergs krimbøker handler om politimannen Patrick Hedström og forfatteren Erica Falk. Hun blir av forskjellige grunner ofte en del av etterforskningene Patrick er en del av. Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker her i Norge og 20 millioner på verdensbasis.

 

Omtale fra forlaget:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes vonde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å gå manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrick Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falk som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres, og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

 

Trygt og godt fra Läckberg
Det jeg liker aller best med Läckbergs bøker er hennes evne til å skildre det hverdagslige på en slik måte at man kjenner seg så godt igjen. Jeg begynner jo å bli godt kjent med karakterene i Fjällbacka nå, og de er fortsatt lett gjenkjennelige nå også.
Man merker godt at Läckberg er samfunnsengasjert når man leser Heksen. Hun er innom både flyktningkrisen, rasisme, tenåringsopprør, utestengelse og sladder i denne boken. Dette gjør at boken berører på en enda større måte enn en «vanlig» krim gjør. Mulig kunne hun med fordel ha kuttet ned på listen over temaer denne boken omfavner? Det hadde nok gjort den strammere og med mer fremdrift. Jeg brukte lang tid på å lese Heksen. Delvis fordi det har vært annet som har okkupert tankene mine i det siste, men også fordi boken ikke fanget meg inn fra begynnelsen slik som jeg håpet den skulle gjøre.
Men ellers så er det jo ingen tvil om at Läckberg kan skrive. Det flyter godt på og hun veksler mellom hendelsene i nåtid, der Linnea er funnet drept og etterforskningen av den saken. Hun forteller også om Stella-saken som skjedde 30 år tidligere. Innimellom her igjen, blir fortellingen om Elin Jonsdotter i 1672. Det kommer ikke frem før helt på slutten hvorfor denne historien er flettet inn i boken. Litt usikker på om jeg egentlig syns denne delen hører hjemme i boken. Jeg tror den med fordel kunne vært kuttet ut. Ellers er det trygt og godt, den samme oppskriften fra tidligere bøker følges. Jeg tror det kunne vært en idè om Läckberg oppdaterte persongalleriet litt etter så lang tid. En del av personene, som f.eks Mellberg er litt brukt opp. Så at hun bruker såpass tid på denne karakteren er mer irriterende enn underholdende. Nå har jeg pirket litt her, og jeg har vurdert å gi boken et terningkast 5, men jeg ble ikke begeistret nok til at jeg kunne stå inne for det.

Det er mange som har rost denne boken opp i skyene, så jeg hadde nok litt høye forventninger til Heksen. De innfridde ikke helt. Men liker du Läckberg, så vil du nok like denne også. Men det skal sies at jeg har lest bøker av Läckberg som er bedre enn denne.

Andre bloggere som har skrevet om Heksen: Bjørnebok, Tine sin blogg og Lillasjel

Tittel: Heksen
Orginaltittel: Häxan
Først utgitt: Sverige 2017
Utgitt i Norge: 12.10.2017
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Kari Bolstad
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 650
Terningkast: 4

 

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, skrevet av Torill Thorstad Hauger

Torill Thorstad Hauger  (1943-2014) var en norsk forfatter og kunstner. Hun var mest kjent for sine bøker om det gamle Kristiania og sine utvandrer, og vikingbøker for barn og unge.

 

Fra baksiden av boken:
En sensommerdag i året 1349 seilte en engelsk kogge inn på Vågen i Bjørgvin. Skipet førte med seg en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt: Svartedauen.
Bjart var 14 år da pesten kom til Bjørgvin, og han opplever en uhyggelig tid. Til sist rømmer han byen, men han oppdager at pesten harløpt i forveien.
Lenger inne i landet ligger bredalen, beskyttet av fjell og is. Der flykter en jente oppover i lia, vekk fra de fryktelige synene som har fått henne til å glemme alt, til og med navnet sitt.

 

Barnebok fra min barndom.
Det var da min sønns lærer fortalte at de skulle lese Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, at jeg fant ut at jeg ville lese denne igjen. Jeg leste den som barn, og jeg husker at boken gjorde stort inntrykk på meg.  Det regner jeg med at den kommer til å gjøre på sønnen min også, så da ville jeg ha oppfrisket hukommelsen min litt. Det er ikke til å komme fra at det er nærmere 30 år siden jeg leste den sist.

Det jeg husket best fra boken var sykdomsforløpet og at så mange døde. Jeg hadde helt glemt bort sagnet og fortellingen om Jostedalsrypa.
Boken begynner med at ei ungjente rømmer oppover fjellsidene, vi får ikke vite noe om hva hun har sett eller opplevet. Vi får lese om hvordan hun kjemper for å overleve på en øde sæter helt alene gjennom vinteren.
Del to handler om Bjart og hvordan Svartedauen kommer til Bjørgvin. Hvordan alle rundt han blir syke med feber, verk i hele kroppen og disse blåsvarte byllene de får på kroppen før de dør. Bjart bestemmer seg for å reise fra byen og hjem til bygda der han kommer fra.
I del tre handler om hva som møter han tilbake i bygda han reiste fra som tiåring.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 er en sterk bok der barn og unge også får lære litt historie. Min kunnskap om denne pesten hadde vært mye mindre om vi ikke hadde lest den som barn. Men det er også en del sterke skildringer i boken. Det er jo, siden det handler om en pest, mye død og fortvilelse og det er sterkt både for meg som voksen og også for barn som får lese denne historien. Men det fine med bøker er at de bildene man lager seg når man leser, ikke er sterkere enn det man takler selv.

 

Tittel: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sjanger: Barn/Ungdom
Utgitt: 1980
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 170
Terningkast: 5