En hund begravet – A.J. Rich

A.J. Rich er et pseudonym, og bak dette pseudonymet står to amerikanske forfattere, Amy Hempel og Jill Ciment. En hund begravet har fått mange gode anmeldelser og er solgt til over tyve land.

 

Sammendrag:
Morgan bor i en leilighet i New York og jobber for tiden med en masteroppgave der hun ser på hva som gjør at enkelte kvinner havner i klørne på psykopater. Hun bor alene sammen med tre hunder hun har adoptert. Foloveden hennes, Bennett bor utenbys, men er stadig på besøk i byen.
En dag hun kommer hjem etter en forelesning, hun har bare vært borte i to timer, finner hun hundene tilgriset av blod og kjæresten drept på soverommet. Han er stygt skadet etter at hunder angrep ham. Morgan låser seg inne på badet og ringer politiet.
Morgan blir lagt inn på psykiatrisk og hundene får dødsdommen.

Når Morgan kommer litt mer til seg selv og hun får høre at politiet ikke klarer å identifisere Bennett, føler hun at noe ikke stemmer. Hun har tidligere fått nøkkel til leiligheten hans, så hun reiser for å finne ut mer av hvem mannen hun hadde fått forlovelsesring av var. Der finner hun at gatenummeret han hadde oppgitt ikke var der, og heller ingen i nabolaget hadde hørt om eller visste hvem Bennett var.

Vel hjemme igjen blir Morgan kontaktet av en kvinne som påstår hun var forlovet med samme mann som Morgan. Mannen var den samme, men navnet var forskjellig. Nå begynner virkelig Morgan å føle seg dum. Hvordan kunne hun, av alle, bli lurt på denne måten?

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Orginal spenning:
Det første jeg vil si noe om her er tittelen på boken. Orginalt heter den The Hand That Feeds You, hvorfor det ble endret til En hund begravet aner jeg ikke. Jeg syns det hadde vært bedre med en direkte oversettelse i tittelen, det blir mer autentisk, og det stemmer mer med innholdet i boken.

Når det er sagt, så syns jeg En hund begravet var en veldig god bok. Forfatterne har kommet med en veldig orginal historie. I tillegg får vi mye god informasjon om psykologi og psykopati og sosiopati. Dette er, etter min mening, veldig interessant. Jeg koste meg veldig mens jeg leste,og jeg syns Rich beskriver psyken til de innvolverte, og spesielt Morgan på en ypperlig måte. Jeg forsto nok sammenhengen på et litt tidligere tidspunkt enn det var tiltenkt, men det var ikke veldig tidlig, så det ødelagte ikke leseropplevelsen for min del.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre.

Tittel: En hund begravet
Orginaltittel: The hand that feeds you
Først utgitt: 2015 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Norge/Cappelen Damm
Oversatt av: Anne Fløtaker
Sjanger: Thriller/Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 256
Terningkast: 5

Reklamer

De døde dukkenes sommer – Antonio Hill

Antonio Hill er en spansk oversetter og forfatter. Hill er utdannet innen psykologi, men har vært oversetter i ti år. Nå er han ute med sin første roman i Norge. Debuten hans, De døde dukkenes sommer, solgte 19 000 eksemplarer de første fjorten dagene. Boka er solgt til 17 forskjellige land.

Sammendrag:
Etter å ha vært suspendert en stund for vold i tjenesten er etterforsker Héctor Salgado tilbake i Barcelona. Han får fortsatt ikke, offisielt, komme tilbake på jobb. Men som en tjeneste, skal Salgado etterforske dødsfallet til en tenåring. Dødsfallet ser ut til å være enten en ulykke eller et selvmord, men moren til tenåringen vil ikke slå seg til ro med dette.

Imens Salgado etterforsker tenåringsdødsfallet, skal kollegaen hans, Martina, finne ut hva som skjedde med Doktor Omar, mannen som er mistenkt for menneskehandel, hallikvirksomhet og det som verre er. Mannen er nå forsvunnet, og han er samme mann som Salgado mishandlet.

Bildet hentet fra Cappelendamm.no mitt.

 

Nytt bekjentskap
Jeg hadde ingen forventninger overhode da jeg skulle lese De døde dukkenes sommer. Hadde hverken hørt om forfatteren eller boken fra før- og det er egentlig ganske forfriskende. Jeg hadde heller ikke lest noe av en spansk forfatter fra før, så da ble denne boken også en del av Les Verden prosjektet

Jeg slet litt med å komme i gang med boken, men det løsnet raskt. Jeg syns at det var for brå skifter mellom forskjellige scener og personer, så jeg ble litt forvirret i starten. Etterhvert gikk det bedre, jeg ble mer vant med skrivestilen til Hill, og mer kjent med karakterene i boken.
Jeg liker Salgado og de andre etterforskerne, det er Salgado vi blir best kjent med, vi får hele tiden små drypp om han og personligheten hans. Det er nok til å få oss interesserte, men ikke så mye så det overskygger etterforskningsdelene i boken.
De forskjellige delene i boken, både delen med tenåringene og det om Doktor Omar er mørkt. Men Hill klarer balansegangen på en god måte.  Og han holder løsningene, de vi får, tett til brystet frem til siste side.
Boken ender i en cliffhanger, å jeg leder meg stort til nestebok. Héctor Salgado er en av de mest interessante krimheltene jeg har lest om på lenge.

 

Tittel: De døde dukkenes sommer
Orginaltittel: El Verano De Los Jugetes Muertos
Først utgitt: 2011 i Spania
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Bazar Norge (Cappelen Damm)
Oversatt av: Christian Rugstad
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 344
Terningkast: 5

Rett bak deg – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USA’s største krim-forfattere. Med utgivelser i 30 land og over 22 millioner trykte bøker, er hun en forfatter å regne med i resten av verden også. Gardner har solgt mye bøker i Norge over flere år, Rett bak deg er hennes tyvende bok som er oversatt til norsk.

 

Omtale fra forlaget: 

Hvor langt ville du gått for å beskytte dine nærmeste?

Første gang broren til Sharlah drepte, gjorde han det trolig for å redde livet hennes. For åtte år siden slo Telly faren deres ihjel med et balltre. Nå er Sharlah tretten år og i ferd med å bli adoptert av FBI-agent Pierce Quincy. Da en ung mann går berserk med skytevåpen på en bensinstasjon og tar livet av to personer, dukker storebroren Telly opp i søkelyset igjen.
Hva har skjedd med broren til Sharlah? For å beskytte adoptivdatteren starter Pierce en intens jakt på den desperate gjerningsmannen. Og Sharlah må selv velge: om hun skal flykte for livet, eller møte ham som følger rett bak henne.

 

Intens spenning
Dette er første gang jeg leser noe av Lisa Gardner. Og for et spennende bekjentskap dette ble. Dette var bok etter min smak. Virkelig.
Rett bak deg er en mellomting mellom en tradisjonell krim og psykologisk thriller. Vi følger etterforskningen og jakten på gjerningspersonen, men samtidig får vi en spennende og intens fortelling om hvordan en vanskelig barndom kan påvirke barna i lang tid fremover, og hvordan skjulte hemmeligheter har en tendens til å komme tilbake å bite deg i rompa.
Selve historien blir fortalt av tre forskjellige. Vi får lese Sharlahs fortelling om hvordan hun opplever dette, den delen er skrevet i første person. Hoveddelen er fortalt i tredje person, og så får vi lese om Tellys opplevelser. De kapitlene er skrevet i kursiv, så det er veldig lett å skille på de forskjellige vinklene.
Jeg syns Gardner har skrevet en utrolig spennende bok. Den beste jeg har lest på en stund. Hun har tenkt ut en passe innviklet sak, man begynner etterhvert å se konturene av hva det kan handle om etterhvert som historien skrider fremover. Men det er ikke før i siste del man får det fulle bildet.
Som dere skjønner så var dette en bok helt etter min smak. Jeg satt oppslukt fra første til siste side.

Rett bak deg er åttende bok i FBI-profiler serien til Lisa Gardner. Det er mange år siden sist bok kom ut, og jeg følte ikke at jeg har mistet informasjon ved at jeg ikke har lest de første bøkene før jeg startet på denne.

Boktimmy har lest og skrevet om Rett bak deg, hans omtale finner du her.

Tittel: Rett bak deg
Orginaltittel: Right behind you
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Linda Marie Vikaune
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 398
Terningkast: 6

Heksen – Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som nå er ute med sin tiende kriminalroman. Hun har også gitt ut en rekke barnebøker og kokebøker. Jeg har lest flere av hennes tidligere bøker, og jeg har blogget om noen av dem. Isprinsessen, Predikanten og Løvetemmeren.
Camilla Läckbergs krimbøker handler om politimannen Patrick Hedström og forfatteren Erica Falk. Hun blir av forskjellige grunner ofte en del av etterforskningene Patrick er en del av. Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker her i Norge og 20 millioner på verdensbasis.

 

Omtale fra forlaget:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes vonde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å gå manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrick Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falk som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres, og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

 

Trygt og godt fra Läckberg
Det jeg liker aller best med Läckbergs bøker er hennes evne til å skildre det hverdagslige på en slik måte at man kjenner seg så godt igjen. Jeg begynner jo å bli godt kjent med karakterene i Fjällbacka nå, og de er fortsatt lett gjenkjennelige nå også.
Man merker godt at Läckberg er samfunnsengasjert når man leser Heksen. Hun er innom både flyktningkrisen, rasisme, tenåringsopprør, utestengelse og sladder i denne boken. Dette gjør at boken berører på en enda større måte enn en «vanlig» krim gjør. Mulig kunne hun med fordel ha kuttet ned på listen over temaer denne boken omfavner? Det hadde nok gjort den strammere og med mer fremdrift. Jeg brukte lang tid på å lese Heksen. Delvis fordi det har vært annet som har okkupert tankene mine i det siste, men også fordi boken ikke fanget meg inn fra begynnelsen slik som jeg håpet den skulle gjøre.
Men ellers så er det jo ingen tvil om at Läckberg kan skrive. Det flyter godt på og hun veksler mellom hendelsene i nåtid, der Linnea er funnet drept og etterforskningen av den saken. Hun forteller også om Stella-saken som skjedde 30 år tidligere. Innimellom her igjen, blir fortellingen om Elin Jonsdotter i 1672. Det kommer ikke frem før helt på slutten hvorfor denne historien er flettet inn i boken. Litt usikker på om jeg egentlig syns denne delen hører hjemme i boken. Jeg tror den med fordel kunne vært kuttet ut. Ellers er det trygt og godt, den samme oppskriften fra tidligere bøker følges. Jeg tror det kunne vært en idè om Läckberg oppdaterte persongalleriet litt etter så lang tid. En del av personene, som f.eks Mellberg er litt brukt opp. Så at hun bruker såpass tid på denne karakteren er mer irriterende enn underholdende. Nå har jeg pirket litt her, og jeg har vurdert å gi boken et terningkast 5, men jeg ble ikke begeistret nok til at jeg kunne stå inne for det.

Det er mange som har rost denne boken opp i skyene, så jeg hadde nok litt høye forventninger til Heksen. De innfridde ikke helt. Men liker du Läckberg, så vil du nok like denne også. Men det skal sies at jeg har lest bøker av Läckberg som er bedre enn denne.

Andre bloggere som har skrevet om Heksen: Bjørnebok, Tine sin blogg og Lillasjel

Tittel: Heksen
Orginaltittel: Häxan
Først utgitt: Sverige 2017
Utgitt i Norge: 12.10.2017
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Kari Bolstad
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 650
Terningkast: 4

 

Andre folks døtre – Amy Gentry

Amy Gentry er bokanmelder for Chicago Tribute, hun skriver også for en rekke andre medier. Hun bor i Austin, Texas sammen med ektemannen sin. Andre folks døtre er hennes debutroman.

 

Forlagets omtale:
Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det går ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg for saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede datter.

 

Ujevn og rotete
Først vil jeg si at jeg liker idèen til denne boken veldig godt, det er en interessant historie Gentry prøver å fortelle. Men for min del, så blir det for rotete. Det er vanskelig å følge historien fra kapittel til kapittel. Jeg blir hele tiden forvirret og sliter med å finne flyten. Derfor bruker jeg også lang tid på å lese denne boken, som egentlig ikke er veldig lang.
Boken tar seg opp litt i de siste to-tre kapitlene, men det er ikke nok til å løfte boken dessverre. Noen ganger, kan jeg sitte som et spørsmålstegn gjennom en hel bok, for at det så går opp et skikkelig lys for meg helt på slutten. Slik er det ikke her. Jeg hadde forstått hvordan det hang sammen, men det er så rotete fortalt, så her skulle nok kanskje forlaget hjulpet henne mer med å få frem historien på en litt mer ryddig måte. Jeg merker at Gentry er en god skribent, men hun hadde hatt utbytte av mer veiledning fra sin redaktør.

Dette ble ikke bra nok til at jeg vil anbefale boka videre, men ta gjerne en titt innom Elise Cathrin sin bokblogg. Hun har også skrevet noen ord om nettopp denne boka. 

 

Tittel: Andre folks døtre
Orginaltittel: Other people’s daughters
Først utgitt: USA i 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 299
Terningkast: 3

 

Den underjordiske jernbanen – Colson Whitehead

Colson Whitehead er en av USAs mest anerkjente forfattere. Han har skrevet flere bestselgerromaner og i 2002 ble han nominert til Pulizer prisen. Med Den underjordiske jernbanen fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd. For denne boken har han fått både Pulitzer prisen og The National Book Award.

 

Forlagets omtale:
Sekstenårige Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun lever i daglig angst for fornedrelse og brutal avstraffelse, men også med myten om sin mor, Mabel som klarte å flykte. Cora og vennen Caesar bestemmer seg for å forsøke det samme vågestykket. De legger ut på en livsfarlig reise – med den fanatiske slavefangeren Ridgeway i hælene.
Den myteomspunne underjordiske jernbanen – en historisk kjent metafor for den amerikanske slavetidens fluktrute – tar rømlingene nordover fra stat til stat, til nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter sterk motstand, samtidig som Ridgeway og hans blodhunder puster Cora i nakken.

Mørk, men veldig god bok.
Normalt leser jeg ikke andre omtaler av en bok før etter at jeg har lest boken selv, men noen ganger er det nesten umulig å la være. Her har vi en bok som er roset opp i skyene av internasjonal og norsk presse. Den har mottatt den høythengende Pulitzer prisen. Men samtidig har den fått blandet kritikk fra bokbloggere og andre lesere. Så jeg hadde ikke de aller høyeste forventningene til Den underjordiske jernbanen. Og det var kanskje bra, for forventninger er en skummel ting. Er det en god bok man han har skyhøye forventninger til, så blir man kanskje skuffet likevel, fordi den ikke var like bra som forventningene.
Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg ser det er påpekt at den er bra i første halvdel, for så å bli kjedelig. Jeg ser hvorfor man kan mene det. Det er et ganske høyt tempo i første del av boken, for så å få et temposkifte. Men jeg syns fortsatt det er veldig bra og en spennende historie Whitehead skriver.

Den underjordiske jernbanen er delt opp i tolv deler, der man får lese om forskjellige etapper på reisen til Cora, eller fra synspunktet til andre mennesker som er en del av Coras flukt på et vis. Det er mye vondt og brutalt som blir beskrevet i denne boken, men hvordan kan man skrive en bok om dette mørke kapittelet av USAs historie uten? Det slavene måtte tåle av vold og fornedrelse er så grusomt å lese om at man til tider får mest lyst til å legge vekk boken for en stund, men så gjør man det ikke likevel fordi historien er så god.

Jeg syns Whitehead har fortjent alt skryt og all anerkjennelse han har fått for denne boken. Det er en veldig god bok om en del av historien vi ikke bør glemme. Anbefales på det sterkeste.

 

 

Andre bloggere om boken:
Tine sin blogg
Beathes bokhjerte
Bokhjørnet

Tusen takk til forlaget for at dere sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Den underjordiske jernbanen
Orginaltittel: The underground railroad
Oversatt av: Knut Johansen
Norsk forlag: Kagge
Først utgitt: USA 2016
Utgitt i Norge: 2017
Sjanger: Skjønlitterær roman
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 5

Guden av Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en norsk forfatter som tidligere jobbet med salg og salgsadministrasjon, men skriver nå på heltid. Han debuterte i 2003 med krimromanen Skyggejakten. Guden er bok nummer 10 i serien om Ole Vik og Cecilie Hopen. Selv oppdaget jeg ikke bøkene til Jørgen Jæger før Monster i 2015, men har siden lest både Fortielsen og Stemmen.

 

Fjellberghavn 1. juni: Ordførerern i bygda har annonsert en stor kunngjøring på torget denne dagen, så store folkemengder har samlet seg for å høre hva hun har å si. På politistasjonen er Cecilie Hopen og de andre på jobb som vanlig da de hører et stort drønn. Ved nærmere undersøkelser finner de ut at noen har kjørt en dumper inn i porten til garasjen på politihuset og en bil sperrer inngangen. De er sperret inne. Da det på samme tid blir avfyrt skudd midt i folkemengden på torget bryter panikken ut. Det hjelper lite at skytteren ropte «Allahu akbar» før han løsnet skudd. Skytteren drar fra stedet, men rett etterpå sprenges de to minibankene i bygda. Dette er starten på en ekstremt intensiv jakt på forbrytere Fjellberghavn ikke har opplevd maken til. Cecilie kobler inn Kripos med det samme, de har ikke folk eller kunnskap nok til å etterforske dette på egen hånd.

 

Spennende og godt uttenkt plott.
Guden starter bokstavelig talt med et brak, og det er noe av det jeg liker så godt med de bøkene jeg har lest av Jæger, de fanger leseren fort med at spenningen starter iløpet av noen sider. Det skal sies at persongalleriet blir noe stort og noe flatt i denne tiende boken om Cecilie Hopen. De som blir mest levende i denne historien syns jeg er Reka og jentungen hans Sol. De har både dybde og substans, mens på de andre så blir de ikke så levende fremstilt som man kanskje kunne ønske. Men på tross av dette er dette en veldig god krimbok, og jeg gir den terningkast fem. Først og fremst for fremragende spenning og godt uttenkt plott. Det er det viktigste for meg når jeg leser krim. Historien skal drive meg fremover sidene og jeg skal ikke skjønne hvem som står bak før det bare er noen sider igjen. Dette lykkes Jæger med så godt at det står til høy karakter.
Mange omtaler er skrevet og terninger er trillet den siste tiden. Her kan dere få lese hva noen av mine bokbloggkolleger har skrevet om Guden.
Lilla sjel, Betraktninger, Born to be a reader, Bjørnebok og Tine sin blogg.

Siden Guden endte i en cliffhanger blir det spennende å se hvordan det går med Cecilie Hopen, Ole Vik og alle de andre vi kjenner i Fjellberghavn. En ting er sikkert, og det er at jeg skal lese neste bok av Jørgen Jæger også. Så kanskje jeg har klart å lese de andre bøkene i serien før den kommer ut?

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Tittel: Guden
Forlag: Juritzen forlag
Sjanger: krim
Utgitt: 14.9.2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar gitt av forlaget
Antall sider: 491
Terningkast: 5