Andre folks døtre – Amy Gentry

Amy Gentry er bokanmelder for Chicago Tribute, hun skriver også for en rekke andre medier. Hun bor i Austin, Texas sammen med ektemannen sin. Andre folks døtre er hennes debutroman.

 

Forlagets omtale:
Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det går ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg for saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede datter.

 

Ujevn og rotete
Først vil jeg si at jeg liker idèen til denne boken veldig godt, det er en interessant historie Gentry prøver å fortelle. Men for min del, så blir det for rotete. Det er vanskelig å følge historien fra kapittel til kapittel. Jeg blir hele tiden forvirret og sliter med å finne flyten. Derfor bruker jeg også lang tid på å lese denne boken, som egentlig ikke er veldig lang.
Boken tar seg opp litt i de siste to-tre kapitlene, men det er ikke nok til å løfte boken dessverre. Noen ganger, kan jeg sitte som et spørsmålstegn gjennom en hel bok, for at det så går opp et skikkelig lys for meg helt på slutten. Slik er det ikke her. Jeg hadde forstått hvordan det hang sammen, men det er så rotete fortalt, så her skulle nok kanskje forlaget hjulpet henne mer med å få frem historien på en litt mer ryddig måte. Jeg merker at Gentry er en god skribent, men hun hadde hatt utbytte av mer veiledning fra sin redaktør.

Dette ble ikke bra nok til at jeg vil anbefale boka videre, men ta gjerne en titt innom Elise Cathrin sin bokblogg. Hun har også skrevet noen ord om nettopp denne boka. 

 

Tittel: Andre folks døtre
Orginaltittel: Other people’s daughters
Først utgitt: USA i 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 299
Terningkast: 3

 

Advertisements

Den underjordiske jernbanen – Colson Whitehead

Colson Whitehead er en av USAs mest anerkjente forfattere. Han har skrevet flere bestselgerromaner og i 2002 ble han nominert til Pulizer prisen. Med Den underjordiske jernbanen fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd. For denne boken har han fått både Pulitzer prisen og The National Book Award.

 

Forlagets omtale:
Sekstenårige Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun lever i daglig angst for fornedrelse og brutal avstraffelse, men også med myten om sin mor, Mabel som klarte å flykte. Cora og vennen Caesar bestemmer seg for å forsøke det samme vågestykket. De legger ut på en livsfarlig reise – med den fanatiske slavefangeren Ridgeway i hælene.
Den myteomspunne underjordiske jernbanen – en historisk kjent metafor for den amerikanske slavetidens fluktrute – tar rømlingene nordover fra stat til stat, til nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter sterk motstand, samtidig som Ridgeway og hans blodhunder puster Cora i nakken.

Mørk, men veldig god bok.
Normalt leser jeg ikke andre omtaler av en bok før etter at jeg har lest boken selv, men noen ganger er det nesten umulig å la være. Her har vi en bok som er roset opp i skyene av internasjonal og norsk presse. Den har mottatt den høythengende Pulitzer prisen. Men samtidig har den fått blandet kritikk fra bokbloggere og andre lesere. Så jeg hadde ikke de aller høyeste forventningene til Den underjordiske jernbanen. Og det var kanskje bra, for forventninger er en skummel ting. Er det en god bok man han har skyhøye forventninger til, så blir man kanskje skuffet likevel, fordi den ikke var like bra som forventningene.
Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg ser det er påpekt at den er bra i første halvdel, for så å bli kjedelig. Jeg ser hvorfor man kan mene det. Det er et ganske høyt tempo i første del av boken, for så å få et temposkifte. Men jeg syns fortsatt det er veldig bra og en spennende historie Whitehead skriver.

Den underjordiske jernbanen er delt opp i tolv deler, der man får lese om forskjellige etapper på reisen til Cora, eller fra synspunktet til andre mennesker som er en del av Coras flukt på et vis. Det er mye vondt og brutalt som blir beskrevet i denne boken, men hvordan kan man skrive en bok om dette mørke kapittelet av USAs historie uten? Det slavene måtte tåle av vold og fornedrelse er så grusomt å lese om at man til tider får mest lyst til å legge vekk boken for en stund, men så gjør man det ikke likevel fordi historien er så god.

Jeg syns Whitehead har fortjent alt skryt og all anerkjennelse han har fått for denne boken. Det er en veldig god bok om en del av historien vi ikke bør glemme. Anbefales på det sterkeste.

 

 

Andre bloggere om boken:
Tine sin blogg
Beathes bokhjerte
Bokhjørnet

Tusen takk til forlaget for at dere sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Den underjordiske jernbanen
Orginaltittel: The underground railroad
Oversatt av: Knut Johansen
Norsk forlag: Kagge
Først utgitt: USA 2016
Utgitt i Norge: 2017
Sjanger: Skjønlitterær roman
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 5

Guden av Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en norsk forfatter som tidligere jobbet med salg og salgsadministrasjon, men skriver nå på heltid. Han debuterte i 2003 med krimromanen Skyggejakten. Guden er bok nummer 10 i serien om Ole Vik og Cecilie Hopen. Selv oppdaget jeg ikke bøkene til Jørgen Jæger før Monster i 2015, men har siden lest både Fortielsen og Stemmen.

 

Fjellberghavn 1. juni: Ordførerern i bygda har annonsert en stor kunngjøring på torget denne dagen, så store folkemengder har samlet seg for å høre hva hun har å si. På politistasjonen er Cecilie Hopen og de andre på jobb som vanlig da de hører et stort drønn. Ved nærmere undersøkelser finner de ut at noen har kjørt en dumper inn i porten til garasjen på politihuset og en bil sperrer inngangen. De er sperret inne. Da det på samme tid blir avfyrt skudd midt i folkemengden på torget bryter panikken ut. Det hjelper lite at skytteren ropte «Allahu akbar» før han løsnet skudd. Skytteren drar fra stedet, men rett etterpå sprenges de to minibankene i bygda. Dette er starten på en ekstremt intensiv jakt på forbrytere Fjellberghavn ikke har opplevd maken til. Cecilie kobler inn Kripos med det samme, de har ikke folk eller kunnskap nok til å etterforske dette på egen hånd.

 

Spennende og godt uttenkt plott.
Guden starter bokstavelig talt med et brak, og det er noe av det jeg liker så godt med de bøkene jeg har lest av Jæger, de fanger leseren fort med at spenningen starter iløpet av noen sider. Det skal sies at persongalleriet blir noe stort og noe flatt i denne tiende boken om Cecilie Hopen. De som blir mest levende i denne historien syns jeg er Reka og jentungen hans Sol. De har både dybde og substans, mens på de andre så blir de ikke så levende fremstilt som man kanskje kunne ønske. Men på tross av dette er dette en veldig god krimbok, og jeg gir den terningkast fem. Først og fremst for fremragende spenning og godt uttenkt plott. Det er det viktigste for meg når jeg leser krim. Historien skal drive meg fremover sidene og jeg skal ikke skjønne hvem som står bak før det bare er noen sider igjen. Dette lykkes Jæger med så godt at det står til høy karakter.
Mange omtaler er skrevet og terninger er trillet den siste tiden. Her kan dere få lese hva noen av mine bokbloggkolleger har skrevet om Guden.
Lilla sjel, Betraktninger, Born to be a reader, Bjørnebok og Tine sin blogg.

Siden Guden endte i en cliffhanger blir det spennende å se hvordan det går med Cecilie Hopen, Ole Vik og alle de andre vi kjenner i Fjellberghavn. En ting er sikkert, og det er at jeg skal lese neste bok av Jørgen Jæger også. Så kanskje jeg har klart å lese de andre bøkene i serien før den kommer ut?

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Tittel: Guden
Forlag: Juritzen forlag
Sjanger: krim
Utgitt: 14.9.2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar gitt av forlaget
Antall sider: 491
Terningkast: 5

Velkommen hjem av Ninni Schulman

Ninni Schulman er en svensk forfatter fra Lesjöfors i Värmland. Siden 1995 har hun jobbet som journalist bl.a i Värmlands Folkblad. Hun er nå bosatt i Stockholm, men har et lite torp rett utenfor Hagfors der handlingen fra krimbøkene hennes er. Schulman debuterte i 2011 med Jenta med snø i håret, Velkommen hjem er hennes femte roman om Magdalena Hansson. Mine omtaler om de andre bøkene finner dere her: Jenta med snø i håret, Gutten som sluttet å gråte, Svar hvis du hører meg, Vår egen lille hemmelighet.

 

Omtale fra forlaget:
Et hyggelig gjensyn med klassevenner skal få en katastrofal utgang for noen-

Magdalena Hansson vet ingenting da hun får invitasjon til jubileumstreff med sin gamle klasse. De skal overnatte i klasseforstanderens sommerhus, akkurat som de gjorde en helg i niende. De skal spise, hygge seg og gå spøkelsesvandring i skogen.

På festen faller alle tilbake i gamle mønstre. Kvelden utvikler seg i en uventet og tragisk retning. En av Magdalenas klassekamerater blir nemlig funnet myrdet. Dagen etter blir enda en person fra klassen funnet død på Hotell Monica. Dødsårsaene er forskjellige, men det må vel være samme gjerningsmann? Hva er motivet, og finnes det flere i klassen som er i fare?

 

 

Klassefesten fra helvete.
Det som er Schulmans styrke når hun skriver, er ikke først og fremst heseblesende spenning, men hennes evne til å beskrive mennesker og situasjoner så levende at man føler at man kunne ha vært der selv. Ikke for det, det ble da ganske så spennende på slutten der også altså. Men når man får lese om de kule og de mindre kule, klikkene som fortsatt er der etter alle årene som har gått, så  jeg kjente meg veldig glad for at jeg slapp å være på den festen, selv før drapet fant sted.

Resten av boken veksler  Schulman mellom dagliglivet til de involverte og etterforskningen. Særlig inntrykk gjør truslene Magdalena mottar etter at hun har skrevet om en rekke branner ved distriktets asylmottak. Dette vet vi jo skjer med journalister og andre samfunnsdebatanter her i Norge også. Så den angsten og uroligheten hun føler på er vond å lese om. Jeg syns kanskje, at siden de brannene er et tema i boken, så burde det kanskje fått litt mer plass.
Drapsgåten i seg er  ikke så mye hokuspokus, og det trenge den heller ikke være. Jeg liker godt saker som har en rot i virkeligheten og uten at det er store konspirasjoner som står bak.

For å få innblikk i skoletiden til Magdalena og klassekameratene får vi lese noen brev som er skrevet med ukjent avsender og Magdalenas dagboknotater. Hun klarer selvsagt ikke å la politiet gjøre hele jobben denne gangen heller, men hun har roet seg betraktelig i forhold til tidligere bøker.

Med temaer som problemer med å bli gravid, og ukependling, der jeg selv har kjent på kroppen hvor tungt det faktisk er, har Schulman skrevet en varm og spennende krimroman som jeg anbefaler.

Heartart har også lest og anbefaler Velkommen hjem.

Takk til forlaget for at dere sendte meg lesereksemplar.

Orginaltittel: Välkommen hem
Norsk forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 495
Terningkast: 5

 

 

Seks historier av Matt Wesolowski

Matt Wesolowski er en britisk forfatter. Han er engelsklærer og holder skrivekurs for unge forfattere. Wesolowski er utgitt i en rekke magasiner og antologier. Han debuterte med novellen The Black Land i 2013, og vant Pitch Perfect-konkurransen under Bloody Scotland Crime Writing-festivalen i 2015. Seks historier er hans første roman. Han skriver nå på sin neste bok, Ashes, som bl.a. kretser rundt black metal og islandsk trolldom.

 

Sammendrag:

1997: I et skogområde nordøst i England blir liket av den forsvunne Tom Jeffries funnet av tre unge voksne menn som er på tur midt på svarte natta. Det er uklart hva de gjør der ute i skogen da de snubler over levningene som har ligget der det siste året siden han forsvant for gruppen han var på tur sammen med.
Dødsårsaken blir fastslått til å være en ulykke, men ikke alle tror på dette.

2017: Scott King er en kjent journalist som har gjort stor suksess med sin podcast der han undersøker gamle krimsaker. Han velger å holde identiteten sin skjult slik at han ikke skal bli gjenkjent av lytterne når han er ute å undersøker sakene han jobber med. King lager en podcast der han intervjuer seks av de som var tilstede da Tom Jeffries forsvant for 21 år siden. I intervjuene ser han på dynamikken ungdommene mellom for å se om det kan være noe der som kan forklare det som skjedde den gangen.

Orginal debutant

Jeg hadde hørt om denne debutanten da jeg fikk den tilsent fra forlaget, men at en debutant skulle skrive en så orginal og velskrevet bok hadde jeg ikke forventet meg. Selve drapsgåten er ikke så orginal, men det er måten det blir nøstet opp i som gjør boken så spesiell. Den er delt opp i kapitler etter de seks personene som journalisten intervjuer. Og han har løst å skille på de forskjellige stemmene ved å bruke forskjellige skrifttyper så det blir aldri forvirrende.
Noe som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan Tom Jeffries var mot de andre ungdommene og også mot andre han møtte på sin vei. Der syns jeg Wesolowski er god, han skriver på en direkte måte som gjør inntrykk på meg. Det er vanskelig å skrive om denne boken uten å avsløre for mye, men jeg tror jeg kommer til å huske denne boken lenge, jeg tok meg nemlig å tenke på boken hele tiden når jeg ikke hadde mulighet til å lese i den. Det er ikke så ofte jeg gjør, og er et godt bevis på at denne engasjerte meg veldig.

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er Tine sin blogg, Artemisias verden, Bentebing og Elise Cathrin. De har likt den godt alle sammen.

 

Jeg fikk tilsent 2 eksemplarer av denne boken, så da lodder jeg ut den ene. Konkurransen går nå i en uke fra i dag. Man kan delta på Instagram, ved å kommentere dette innlegget her på bloggen eller på Facebooksiden min. Deltar man alle tre stedene har man tre ganger så stor sjanse til å vinne. Konkurransen er kun åpen for de med adresse i Norge.

 

 

Orginaltittel: Six stories
Norsk forlag: Font
Sjanger: Krim/Spenning
Først utgitt: 2017 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 268
Terningkast: 5

 

Isprinsessen av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som har hatt stor suksess hjemme i Sverige, her i Norge og også i resten av verden. Med mange millioner av solgte bøker er hun i toppsjiktet av svenske krimforfattere. Jeg har tidligere lest to bøker av henne, Tyskerungen og Løvetemmeren. Men jeg bestemte meg i anledning hennes nye bok, å få lest alle bøkene om Patrik Hedström og Erica Falk i rett rekkefølge. Isprinsessen er første bok ut.

 

Sammendrag:
En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falk, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. Alexadra er hennes bestevenninne fra barndommen. Etter en nærmere undersøkelse av liket, blir en drapsetterforskning satt igang. Erica Falk har sine egne motiver til å undersøke mer rundt den tidligere bestevenninnens dødsfall. Hvem var egentlig Alexandra som voksen kvinne? Hva skjedde den gangen for så mange år siden da familien flyttet i all hast fra Fjällbacka?

For en debut:
Dette er en virkelig god debut, det kan jeg si med en gang. Og jeg skjønner godt hvorfor Läckberg har så mange lesere verden over. Jeg har jo som nevnt lest to av hennes senere bøker før, men en så god debut er ikke alle forunt.
Personoppbyggingen hennes er enestående etter min mening. Man blir virkelig kjent med Erica Falk og Patrik Hedström. De fremstår som levende personer med sine erfaringer, tanker og følelser. Jeg liker også veldig godt at karakterene er så hverdagslige og at man kjenner seg igjen i livet deres. Det er jo en gryende romanse mellom Erica og Patrik, og det er veldig morsomt å lese om i tillegg til krimgåten. Det er ikke noe kliss, men sånn det er for de fleste som møter en ny partner i voksen alder.
Det jeg sliter med at det er ekstremt lange kapitler i boken.  Kun seks kapitler på 368 sider er altfor lite. Er jo delt opp i avsnitt, men det er vanskelig å finne naturlige pauser i lesingen når et kapittel er på nærmere 200 sider. Men ellers er spenningsoppbyggingen fenomenal, det ble sent i går før jeg fikk lagt meg for å si det sånn. Og avslutningen var overraskende, nettopp slik en god krim skal være.

 

 

Orginaltittel: Isprinsessan
Norsk Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige i 2004
Utgitt i Norge: 2008
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter med stor suksess her i Norge og også andre steder. Sigurðardóttirs bøker har en annen dimensjon enn det man er vant til fra skandinaviske krimforfattere. Jeg syns hun har en helt egen nerve og måte å bygge opp spenning på.
Jeg har tidligere lest og skrevet om bøkene De Uønskede og DNA fra Sigurðardóttir.

Sammendrag:
Fire mennesker drar ut på et øde fyr ute på en klippe i Atlanterhavet. Den eneste måten å komme dit på er med helikopter. De fire skal opprinnelig være der et døgn for å reparere noe på fyret og gjøre klar for restaurering av helikopterplattformen der ute. De får beskjed om at de må belage seg på å være der lenger, det er problemer med helikopteret som skulle hentet dem, og ingen kan si noe om når de kan bli hentet. Samtidig, blåser det opp, og det virker som ikke alt er som det skal med enkelte i reisefølget.
Noen dager tidligere, kommer en familie hjem fra ferie i USA etter at de har byttelånt hus med et amerikansk par. Når de kommer hjem får de ikke kontakt med det amerikanske paret, og mannen i huset stusser over at ting ikke stemmer helt. Da han ser på overvåkningsvideo fra hytta paret også har disponert mens de har vært på Island, blir han helt sikker på at noe har skjedd.
Nina, en politikvinne som er litt på kant med kollegaene, sørger over ektemannen som ligger i koma etter at han prøvde å ta livet av seg. Hun skjønner ikke hva som kan ha fått mannen til å ende livet sitt på denne måten. Da hun blir satt til å rydde kjelleren på politihuset, kommer hun over et gammelt opptak som viser at mannen hennes ble avhørt i forbindelse med et selvmord tretti år tidligere. Selvmordet er gjort på samme måte, på samme sted som selvmordsforsøket til mannen hennes. Men hvor er resten av materialet fra etterforskningen? Nina kan ikke finne det, og sjefen hennes er veldig vag når hun spør han om saken.

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke blogget noe i august. Jeg har vært på ferie med sønnen, så da ble tiden brukt på han istedet for å lese. Men nå er vi hjemme igjen med kamerater og skolestart rett rundt hjørnet, så da blir det mer tid til lesing igjen.

Som jeg nevner over, så syns jeg Yrsa Sigurðardóttir har en helt egen måte å bygge spenning på. Hun spiller litt på det mystiske, men i denne boken som de andre jeg har lest holder hun seg godt innenfor det troverdige. Jeg er ikke noe fan av uforklarlige ting i krimbøker, det syns jeg helst bør være forbehold skrekk, og fantasy.
I Løgnen begynner vi med avslutningen for å bygge spenning, men det ødelegger ikke for det som kommer senere. Jeg syns alle de tre delene er spennende i seg, så når de blir flettet sammen, så blir det enda mer nervepirrende. Noen ganger tar jeg meg selv i å ville hoppe over kapitler fordi det er så spennende med f.eks den familien som kommer hjem fra tur. Det er stadige spenningstopper som gjør at man gjerne vil lese videre.
Det eneste jeg har å kritisere for i denne boken er avslutningen. Jeg skulle gjerne sett at Sigurðardóttir hadde brukt 30-50 sider til for å gi oss en skikkelig avslutning.

 

Andre bloggere om boken: Tine sin blogg og Lukten av trykksverte.

 

Orginaltittel: Lygi
Norsk forlag: Kagge
Sjanger: Krim
Først utgitt: Island 2013
Utgitt i Norge: 2015
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 396
Terningkast: 5