Gjemsel – Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell er en norsk krimforfatter fra Fredrikstad. Han debuterte med romanen «Pus» i 2009, og hans første krimbok, Tysteren i 2010. Jeg har lest alle hans krimbøker, men det er bare «Lykkejegeren» som er omtalt på bloggen. «Gjemsel» er hans sjette bok i serien om Anton Brekke.

Forlaget om boken:
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

En av hans beste
Lykken var stor da jeg tidligere i august oppdaget «Gjemsel» i bokhandelen i Fredrikstad der jeg var på ferie. Det føltes helt riktig å sitte på en hytte i nærheten av Fredrikstad og lese den sjette boken om Anton Brekke og hans partner Magnus Torp, som nå har fått seg jobb i Kripos sammen med Brekke. Jeg begynte egentlig på denne omtalen med en gang vi kom hjem fra tur, men det skjedde så mye de siste ukene av skoleferien til guttungen at jeg ikke fikk mulighet til å fullføre.
Jeg har likt alle bøkene til Jan-Erik Fjell fra jeg leste «Tysteren» i 2014, og «Gjemsel» er ikke noe unntak. Jeg syns Anton Brekke har dempet seg litt i de to siste bøkene. Han er ikke like breial og ufordragelig som han var i de første bøkene, men han er fortsatt en smule breikjefta. I «Gjemsel» får Magnus Torp en enda større rolle enn det han har hatt i de tidligere bøkene. Brekke selv er satt litt ut av spill av sine problemer med understellet.
Fjell bruker den samme oppskriften i Gjemsel som han har brukt i de tidligere bøkene. Vi får lese om dagens sak, der rømlingen Stig Hellum er mistenkt for drap, og også om en historie for flere år siden som blir fortalt av Nathan Sudlow. Han forteller endelig sin historie bare noen timer før han skal henrettes. Om det er noe jeg skal sette fingeren på, så er det at Fjell gjerne kunne gått enda mer i dybden i fortellingen fra USA og på hans tur på Hurtigruten mange år tidligere. Men alt i alt er dette en krimbok som oppfyller alle mine ønsker. Gleder meg allerede til neste bok. Håper vi ikke må vente like lenge på den.

Andre bloggere som har skrevet om «Gjemsel»: Tine og Bjørn.

Tittel: Gjemsel
Utgitt: August 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt selv
Format: Innbundet
Antall sider: 447
Terningkast: 6

Menn som hater kvinner – Tegneserieroman – Stieg Larsson/Denise Mina

Stieg Larsson fikk utgitt sin Milleniumtrilogi posthumt, og de tre bøkene ble en stor suksess. I tillegg til de tre krimbøkene, ga han ut flere sakprosabøker.

Denise Mina er en skotsk forfatter som har gitt ut flere kriminalromaner. Hun har bearbeidet Stieg Larssons bøker, og skapt manuset til disse tegneseriebøkene.

Bøkene er illustrert av Leonardo Manco og Andrea Mutti.

Omtale fra forlaget:
Del 1:
Henrik Vanger klarer ikke å få fred i sjelen før han får vite hva som skjedde med hans unge slektning Harriet Vanger. Hun forsvant sporløst for førti år siden, og Henrik er overbevist om at hun er myrdet. Han vil engasjere den kjente journalisten Mikael Blomkvist for å grave i saken, men han vil først forsikre seg om at Blomkvist er rett mann for oppgaven. Derfor settes privatetterforskeren Lisbeth Salander til å finne ut mer om Blomkvists bakgrunn og evner. Det blir begynnelsen på en saga om skjulte hemmeligheter, vold og overgrep…

 

Del 2:
Journalisten Mikael Blomkvist ble ført bak lyset og rundlurt, derfor er han intenst opptatt av å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Nå er han engasjert for å løse en femti år gammel forsvinning. Men saken fører han inn i stadig nye blindspor, og han får den svært spesielle privatetterforskeren Lisbeth Salander til å hjelpe seg. Etterforskningen avslører en sak som kanskje er større enn noen trodde – er de på sporet av en eller flere seriemordere? Mordere som følger gammeltestamentlige drapsmetoder? Blomkvist og Salander forsøker å få sannheten opp i lyset, men nå truer Vanger-familiens mørke hemmeligheter med å oppsluke dem begge…

 

Kjent historie i ny innpakning
Jeg velger å skrive om begge disse bøkene under ett av to grunner. Den ene er at de jo er basert på samme bok. Den andre er at jeg leste disse to fortløpende. Jeg har lest Menn som hater kvinner tidligere, jeg har også sett filmen som er basert på boken. (For ordens skyld har jeg lest alle tre bøkene og sett alle filmene)
Jeg oppdaget disse to bøkene da jeg tittet litt på biblioteket, og da måtte de bli med meg hjem en tur. Jeg var interessert i hvordan tegneseriebøkene var ifht til den egentlige boken. Og jeg må si at de var overraskende bra. Tegningene er helt fantastiske, men selvsagt blir historien mindre detaljert enn det orginalen er. Men det er en fin måte for de som ikke er så glade i å lese til å få lest denne gode historien. For orginalbøkene er ekstremt bra. Jeg husker da jeg leste de for første gang at enkelte av scenene i boken var utrolig vonde. Og ja, de har fått med seg flere av dem i tegneseriebøkene også. Historien er for meg kjent, men jeg hadde likevel stor glede av disse bøkene.

For ordens skyld: Disse bøkene er på ingen måte egnet for barn. Dette er for voksne, og ikke for sarte sjeler av de voksne heller.

Så uansett om du har lest boken, eller sett filmen, så vil jeg tro at du vil like disse også.

Tittel: Menn som hater kvinner – Tegneserieroman for voksne Del 1 og Del 2
Orginaltittel: The girl with the dragon tattoo Book Volume 1 og Volume 2
Først utgitt: 2012 og 2013
Utgitt i Norge: 2012 og 2013
Forlag: Schibsted Forlag
Oversatt av: Terje Norberg
Sjanger: Tegneserie krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 6

Kniv – Jo Nesbø

Jo Nesbø er en av Norges mest suksessfulle forfattere, uansett sjanger. Han er utgitt på en rekke språk, og har solgt millioner av bøker verden over. Jeg har lest alle hans bøker for voksne, med unntak av Karusellmusikk og Macbeth. Men det er bare Tørst, den forrige Harry Hole boken, og Mere blod som er omtalt på bloggen min. Alle de andre bøkene er lest i lang tid før jeg startet denne bloggen.

 

Forlagets omtale:
For å drepe med kniv må du tørre å gå nær.
Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får – som avdanket legende – aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang, eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

«God gammeldags» Hole
Det har aldri vært noen hemmelighet at jeg er stor fan av Jo Nesbøs bøker. Det er en grunn til at han har den suksessen han har. Han skriver utrolig bra bøker. Så selv om «Tørst» var en smule for drøy, så var det likevel skikkelig bra. I Kniv er det ingen vampyrister, ikke store mengder blod, men «god gammeldags» Harry Hole. Det er så utrolig bra gjort. Du tror du sitter med svaret flere ganger, men nei, det gjorde ikke jeg ihvertfall. Og når det endelig avsløres: Hakeslepp, men samtidig logisk. Jeg leste et intervju med Jo Nesbø, der han fortalte at han hadde lurt på hva det verste han kunne gjøre mot Harry Hole, og da han kom på hva det var, så skrev han det. Og jeg kjenner jeg er glad jeg ikke er i Holes sko. Det er jeg forsåvidt alltid, for han har sett mer mørke enn de fleste av oss. Men som jeg digger alle nedturene og oppturene han har vært gjennom iløpet av disse 12 bøkene. Og jeg elsker «Kniv» i all sin psykiske grusomhet.

Det er blitt skrevet mange omtaler av denne boken allerede, i riksaviser og blogger. Legger ved link til noen av dem: Bjørnebok, Tine sin blogg og Artemisias verden har alle skrevet om denne boka.

Jeg vil takke min venninne June for at jeg fikk låne denne boken, ellers hadde jeg vel fortsatt stått i bibliotekkø en god stund til.

Tittel: Kniv
Utgitt: Juni 2019
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Lånt
Format: Innbundet
Antall sider: 520
Terningkast: 6

Den fjerde ape – JD Barker

JD Barker er en amerikansk forfatter, bosatt i Pennsylvania. Han har gitt ut flere noveller, og før «Den fjerde ape» har han gitt ut en roman. «Den fjerde ape» er hans første utgivelse på norsk, og er den første boken i serien om etterforsker Sam Porter.

Omtale fra forlaget:
I nesten seks år har «Den fjerde ape»-morderen terrorisert innbyggerne i Chicago. Men da han blir funnet overkjørt og drept av en buss, skjønner politiet raskt at han var på vei til å levere en siste beskjed. En beskjed som beviser at han trolig har tatt et siste offer til fange, og at hun ennå kan være i live.
Sjefsetterforskeren i 4AM-gruppen, etterforsker Sam Porter vet at selv etter døden har morderen kontroll over et makabert spill. Når han oppdager en dagbok i jakkelommen på liket, blir Porter dratt inn i tankeverdenen til en psykopat, samtidig som han sliter med sine egen demoner.
I jakten på den siste jenta avdekkes den uhyggelige historien. Det finnes bare en håndfull ledetråder, og den flyktige morderens identitet forblir et mysterium. Tiden renner ut mens «Den fjerde ape»-morderen håner dem fra graven i denne mesterlige, fartsfylte thrilleren.

Skummel
La meg si det sånn, de tre ape-emojiene kommer aldri til å bli det samme igjen. De fleste kjenner dem, de tre apene der den ene holder seg for ørene, den andre for øynene og den siste for munnen. «See no evil, hear no evil, say no evil» og den siste, altså den fjerde ape: «Do no evil» Vi (eller ihvertfall mange av oss) bruker disse emojiene rett som det er, uten å egentlig tenke over hva de betyr. Jeg vet at jeg ihvertfall bruker de feil.
Vi blir tatt med tilbake til en meget spesiell barndom, gjennom dagboknotatene til «Den fjerde ape»-morderen. Jeg får frysninger nedover ryggen av å lese den delen av boken. Boken er skummel, den er spennende og den har så mange «twister og turner» at man nesten blir svimmel. Noen ganger sliter jeg nesten med å følge med, men etter et par setninger er jeg hentet inn igjen. I tillegg til den spennende historien, så er den til tider ganske humoristisk, kommentarene til de forskjellige etterforskerne er morsomme, og gjør sitt til at man ikke begraver seg helt ned i det mørke. For mørkt, det er det. Og utrolig spennende.

Tittel: Den fjerde ape
Orginal tittel: The fourth monkey
Utgitt i Norge: 2018
Først utgitt: 2017 (USA)
Forlag: Goliat
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Format: Innbundet
Antall sider: 440
Terningkast: 5

Alene 4 – De røde vardene/ Alene 5 – I hjertet av malstrømmen av Fabien Vehlmann og Bruno Gazzotti

Alene serien er en fransk tegneserie som QlturRebus forlag har oversatt til norsk. Dette er bok nummer 4 og 5 i serien, og de siste i del 1. Det kommer mer etterhvert, og det er på orginalspråket gitt ut til sammen ti bøker.

Fem barn våkner opp i en by der alle beboerne har forsvunnet på mystisk vis i løpet av natten. De må lære å overleve… ALENE

Vi møter igjen de samme barna vi ble kjent med i de tre første bøkene av serien, de er nå tilbake fra Haiklanen og fornøyelsesparken. I både «De røde vardene» og «I hjertet av malstrømmen» truer nye farer, og barna må samarbeide for å komme seg ut fra situasjonene de havner i. I slutten i bok nummer fem avsløres hva som virkelig har skjedd og hvorfor de er i byen helt alene.
Jeg liker denne tegneserien veldig godt. Det er en spennende, men ikke altfor innviklet historie om fem barn som plutselig våkner opp helt alene. Tegningene til Bruno Gazzotti er helt fenomenale. Min 10 år gamle sønn sluker  bøkene og kan ikke vente til det kommer flere bøker. Jeg også gleder meg til å se hvordan dette kommer til å ende.
Tegneserier er en god måte å få barn som enda ikke er helt oppslukt av bøkenes verden til å bli glad i å lese. Det er ikke så mye tekst, og de føler at de får lest mange sider på en liten stund, noe som øker mestringsfølelsen. Denne serien er i tillegg veldig spennende, så her er det underholdning for både små (fra 9-10 år) og store.

Disse bøkene anbefales av både meg og min 10 år gamle sønn.

Tittel: Alene 4 – De røde vardene/Alene 5 – I hjertet av malstrømmen
Orginal tittel: SEULS – Les cairns rouges/SEULS – Au cæur du Maelström
Først utgitt: 2009/2010
Utgitt i Norge: 2018/2019
Forlag QlturRebus Forlag
Oversatt av: Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie – spenning – fantasy
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 48/48
Terningkast: 5/5

Si farvel – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USAs mestselgende krimforfattere, bøkene hennes er gitt ut i mer enn 30 land og er trykket i mer enn 22 millioner eksemplarer. Hun debuterte som forfatter i 1992, og hadde sitt store gjennombrudd i Norge i 2015. Flere av bøkene hennes er filmatisert. Tidligere har jeg lest en bok av denne forfatteren. Omtalen av «Rett bak deg» kan leses her.

Omtale fra forlaget:
Kimberly Quincy blir kontaktet av en gravid prostituert. Kvinnen har en så grusom historie å fortelle at Kimberly først nekter å tro den er sann. Hun er livredd for en mann hun kaller Edderkoppen. Fra strøket forsvinner kvinnene, én etter én, uten at noen forstår hvordan. Og ingen ser ut til å bry seg, bortsett fra Kimberly.

Mesterlig spenning
Det her er så skremmende, creepy og skummelt som det får blitt. Her snakker vi personer fylt av så mye ondskap at det er vanskelig å forestille seg. Det er ikke slike saker og typer her hjemme i Norge, men vi har vel alle hørt om seriemordere som jakter på prostituerte andre steder i verden. Og da særlig i USA. Så selv om det kan virke rimelig søkt, så er det ikke tatt helt ut av fantasien heller.
Jeg merker når jeg leser, at det er en grunn til at Lisa Gardner har så mange lesere som hun har, for dette er mesterlig oppbygget. Man blir drevet fremover av både etterforskingen, gjerningsmannens psyke og ytre spenning. Sidene fløy forbi og jeg hadde hele tiden lyst til å lese mer. At jeg skal lese flere bøker av Lisa Gardner er helt sikkert, jeg likte den andre boken jeg leste av henne veldig godt også. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre. Her var det spenning fra første til siste side.

Tittel: Si farvel
Orginal tittel: Say Goodbye
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2009 (Min utgave fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Elisabeth Sætvedt
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 480
Terningkast: 5

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere. Han er nå ute med sin bok nummer elleve om Ole Vik. Jeg har ikke lest alle disse, men oppdaget Jæger da han kom ut med «Monster» for noen år siden. Mine tidligere omtaler av Jørgen Jægers bøker kan leses her: Monster, Stemmen, Fortielsen og Guden.

Omtale fra forlaget: 
Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensinger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datterens overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Helt fantastisk
Jeg har ventet lenge på den nyeste boken om Ole Vik. Som dere kan lese av de andre omtalene av Jørgen Jægers bøker, så liker jeg de veldig godt. Dette er mesterlig utført. Jæger skriver så spennende at man mister både nattesøvn og fokus på annet som burde vært gjort. Vi forsov oss faktisk i dag tidlig fordi jeg ikke klarte å legge vekk boken i går kveld. I tillegg til å skrive ekstremt spennende bøker, jeg hadde høy puls gjennom hele boken, så viser han et klart samfunnsengasjement i det han skriver.
Vi har blitt godt kjent med Ole Vik og Cecilie Hopen i de tidligere bøkene, og vi kommer stadig lenger og lenger under huden på dem. De fremstår så virkelige, men mange lag av både personlighet og følelsesliv. Hvordan han klarer dette samtidig som spenningen driver meg som leser fremover er jeg ikke sikker på, men det klarer han altså.
Det eneste jeg merker meg er den stadige referansen til fengselsdommer, med sikring. Heter det det fortsatt? Men ellers tar jeg av meg hatten, som jeg ikke har, for Jørgen Jæger og hans fortellerevner.

Tittel: Judasskuddet
Utgitt: Mai 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 395
Terningkast: 6

Kommer alltid tilbake – Christina Erikson

Christina Erikson er en svensk forfatter som debuterte med boken «Morsavet» i 2014, og året etter kom oppfølgeren. «Kommer alltid tilbake» er første bok i krimserien om Elias Svensson. Christina Erikson er gift med forfatteren av «Omgitt av idioter», Thomas Erikson.

Omtale fra forlaget:
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmspolitiet kjemper mot klokka for å felle en voldteksforbryter og drapsmann. Det er en mistenkt som stadig er i politiets søkelys, men Elias klarer ikke å fremskaffe nok bevis for å få ham fengslet.
Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå forbryterens tankesett. Cornelia har egne, personlige erfaringer med psykopater som kan komme til nytte, men som samtidig kan utsette henne for livsfare.
På samme tid som politiet jakter drapsmannen, tar en annen morder loven i egne hender, for å hevne urett i samfunnet. Elias blir presset fra alle hold til å løse sakene før situasjonen kommer helt ut av kontroll.

 

Spennende ny svensk krim
Jeg har ikke lest noen av de to tidligere bøkene til Christina Erikson, jeg vet faktisk ikke om de er utgitt på norsk heller. Men jeg kommer rimelig sikkert til å følge henne på veien videre med politietterforsker Elias Svensson. Jeg likte godt denne krimboka, vi får tidlig vite hvem politiet mistenker å stå bak de grusomme voldtektene og drapene, så spenningen ligger i om de mistenker rett mann, og om de klarer å fange han. I tillegg har vi denne andre morderen som vaker i bakgrunnen, som ingen egentlig skjønner at eksisterer. Jeg likte godt sammensetningen av den litt trauste politimannen, Elias Svensson, og forfatteren Cornelia Lind, som har nok av spøkelser i skapet til å fylle en hel romanserie selv. Jeg håper Erikson har tenkt at hun skal fortsette å dukke opp i etterforskningene i kommende bøker. «Kommer alltid tilbake» er tenkt som første bok i en krimserie om politiets jakt på psykopater.
Boken har vel ikke et strålende språk, men hvem trenger vel det i en krimbok? Det er, når sant skal sies, et fåtall av krimbøker som utmerker seg med glitrende språk. Men for meg, gjør det ingenting. I en krimbok, så er jeg mest opptatt av spenningen, og drivet i fortellingen. I «Kommer alltid tilbake» er det rikelig med spenning og fremdrift, så sidene flyr avgårde. Litt overrasket over slutten ble jeg, og det er en del løse tråder, som jeg håper Erikson kommer tilbake til i de kommende bøkene. Jeg vil gjerne lese mer. 

Tittel: Kommer alltid tilbake
Orginal tittel: Din venn Forseti
Først utgitt: 2018 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Kristina Quintano
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 393
Terningkast: 5

Galgen – Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Noen av disse har litt islandsk mystikk over seg, men i serien om Huldar og Freyja er det god gammeldags krim som gjelder. Jeg har lest og omtalt tre av bøkene hennes tidligere. De omtalene kan du lese her: Løgnen, De Uønskede og DNA.
Galgen er bok nummer fire i serien om Huldar og Freyja, men jeg har kun lest den første av disse tidligere.

.

Omtale fra forlaget:
En ung investor blir funnet død – hengende fra en planke i naturområdet Galgahraun. Når politiet oppdager restene av en papirlapp festet med spiker til brystkassen hans, blir det tydelig at det ikke er snakk om et selvmord.
Politietterforskeren Huldar blir satt på saken og oppsøker den døde mannens luksusleilighet på jakt etter svar. Der er også barnepsykologen Freyja, på oppdrag for å hente en liten gutt. Gutten kan ikke gjøre rede for hvorfor han befinner seg i leiligheten og har tilsynelatende ingen forbindelse til den avdøde – og foreldrene hans er ikke å finne.
Nok en gang blir Freyja og Huldar involvert i samme etterforskning. Deres felles fortid er broket,men de blir nødt til å samarbeide. Hva er sammenhengen mellom drapsofferet, et tidligere ilandskylt kvinnelik og den lille gutten? Og finnes det flere ofte -som ennå kan reddes?

Sigurðardóttir svikter ikke denne gangen heller.
Dette er som nevnt den fjerde boken jeg leser av Yrsa Sigurðardóttir, og igjen liker jeg den veldig godt. Det er noe med hennes beskrivelse av landskapet på Island, de islandske folkene som gjør at jeg liker bøkene til denne forfatteren. Det er god flyt i historien, og den rimer godt når alle trådene skal samles i slutten av boken. Men i en noen avsnitt i slutten av boken, det handler om Freyja, så syns jeg språket er veldig oppramsende, det flyter ikke like lett som det har gjort tidligere i boken. Det virket som hun hadde skrevet ned noen punkter som måtte være med, og ikke fikk helt flyten i det. Dette er selvsagt bare småpirk, for resten av boken var strålende skrevet. Men jeg syns dog det er litt rart at det ikke er gjort noe med i noen av redigeringsjobbene som manuset garantert har vært igjennom.
Jeg kjenner mens jeg leser at jeg tydeligvis har gått glipp av en del godbiter ved å ikke ha lest bok nummer to og tre i serien, så de hullene må jeg nok få fylt før en eventuelt neste bok kommer.
Alt i alt kan jeg virkelig anbefale å lese Galgen. Det er god underholdning fra første til siste side.

Tine og Anita har også skrevet innlegg om Galgen.

Tittel: Galgen
Orginaltittel: Gatið
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Kagge
Oversatt av: Barbro E. Lundberg
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 384
Terningkast: 5

Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.