Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4

 

 

 

Reklamer

Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter med stor suksess her i Norge og også andre steder. Sigurðardóttirs bøker har en annen dimensjon enn det man er vant til fra skandinaviske krimforfattere. Jeg syns hun har en helt egen nerve og måte å bygge opp spenning på.
Jeg har tidligere lest og skrevet om bøkene De Uønskede og DNA fra Sigurðardóttir.

Sammendrag:
Fire mennesker drar ut på et øde fyr ute på en klippe i Atlanterhavet. Den eneste måten å komme dit på er med helikopter. De fire skal opprinnelig være der et døgn for å reparere noe på fyret og gjøre klar for restaurering av helikopterplattformen der ute. De får beskjed om at de må belage seg på å være der lenger, det er problemer med helikopteret som skulle hentet dem, og ingen kan si noe om når de kan bli hentet. Samtidig, blåser det opp, og det virker som ikke alt er som det skal med enkelte i reisefølget.
Noen dager tidligere, kommer en familie hjem fra ferie i USA etter at de har byttelånt hus med et amerikansk par. Når de kommer hjem får de ikke kontakt med det amerikanske paret, og mannen i huset stusser over at ting ikke stemmer helt. Da han ser på overvåkningsvideo fra hytta paret også har disponert mens de har vært på Island, blir han helt sikker på at noe har skjedd.
Nina, en politikvinne som er litt på kant med kollegaene, sørger over ektemannen som ligger i koma etter at han prøvde å ta livet av seg. Hun skjønner ikke hva som kan ha fått mannen til å ende livet sitt på denne måten. Da hun blir satt til å rydde kjelleren på politihuset, kommer hun over et gammelt opptak som viser at mannen hennes ble avhørt i forbindelse med et selvmord tretti år tidligere. Selvmordet er gjort på samme måte, på samme sted som selvmordsforsøket til mannen hennes. Men hvor er resten av materialet fra etterforskningen? Nina kan ikke finne det, og sjefen hennes er veldig vag når hun spør han om saken.

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke blogget noe i august. Jeg har vært på ferie med sønnen, så da ble tiden brukt på han istedet for å lese. Men nå er vi hjemme igjen med kamerater og skolestart rett rundt hjørnet, så da blir det mer tid til lesing igjen.

Som jeg nevner over, så syns jeg Yrsa Sigurðardóttir har en helt egen måte å bygge spenning på. Hun spiller litt på det mystiske, men i denne boken som de andre jeg har lest holder hun seg godt innenfor det troverdige. Jeg er ikke noe fan av uforklarlige ting i krimbøker, det syns jeg helst bør være forbehold skrekk, og fantasy.
I Løgnen begynner vi med avslutningen for å bygge spenning, men det ødelegger ikke for det som kommer senere. Jeg syns alle de tre delene er spennende i seg, så når de blir flettet sammen, så blir det enda mer nervepirrende. Noen ganger tar jeg meg selv i å ville hoppe over kapitler fordi det er så spennende med f.eks den familien som kommer hjem fra tur. Det er stadige spenningstopper som gjør at man gjerne vil lese videre.
Det eneste jeg har å kritisere for i denne boken er avslutningen. Jeg skulle gjerne sett at Sigurðardóttir hadde brukt 30-50 sider til for å gi oss en skikkelig avslutning.

 

Andre bloggere om boken: Tine sin blogg og Lukten av trykksverte.

 

Orginaltittel: Lygi
Norsk forlag: Kagge
Sjanger: Krim
Først utgitt: Island 2013
Utgitt i Norge: 2015
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 396
Terningkast: 5

Ødemarken av Steinar Bragi

Utgitt på Norsk i 2016 på Gyldendal Forlag.

Orginaltittel: Hálendið

Steinar Bragi er en islandsk forfatter som har gitt ut en rekke romaner og diktsamlinger. For romanen Kvinner, ble han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og ble hans gjennombrudd. Jeg har aldri tidligere hverken hørt om, eller lest noe av Bragi.

 

 

Fra forlaget:Island etter finanskrisen. To par drar sammen på tur til det islandske innlandet, der landskapet er karrig og ugjestmildt. Det er tjukk tåke, de kommer ut av kurs og kjører rett på et hus. Bilen blir ødelagt, og de er tvunget til å overnatte i huset sammen med de to gamle menneskene som bor der. De to gamle, en mann og en kvinne, oppfører seg merkelig. De låser alle dørene, og det virker som de frykter noe der ute i mørket.

Begge parene prøver å komme seg derifra, men mislykkes hver gang. Snart slår samholdet sprekker, og de begynner å skylde på hverandre.

De to mennene har lenge vært rivaler. Begge tilhørte finanseliten, men har nå mistet alt de eide. Journalisten Anna er misunnelig på psykologen Vigdis. Samtidig er hun den eneste som forsøker å finne ut av hva det gamle paret skjuler. Alt tyder på at de har flyttet til dette øde stedet for å gjemme seg etter en fryktelig hendelse.

Den marertittaktige situasjonen blir bare verre. De to parene ,å samarbeide for å komme seg vekk, men fortiden innhenter dem, og grusomme ting begynner å skje.

(min anmeldelse kommer under bildet)

OEdemarken.jpg

Jeg kan jo nevne aller først, at dette ikke er en krim, selv om det står på forsiden. Dette er skrekk. Og jeg leser jo ikke særlig mye skrekk. Jeg tror faktisk dette er den første. Men jeg kan ikke si at jeg liker det. Det er et eller annet overnaturlig i boken som jeg ikke klarer å ta tak i. Jeg er ikke fremmed for skumle og makabre beskrivelser jeg, har jo lest min del av krim der det er nærgående beskrivelser av drapsmåter og hvordan ofre ser ut etter at de har vært utsatt for en gjerningsmann. Men her syns jeg det var ille. Så denne boken er absolutt ikke for sarte sjeler. Sarte sjeler leser kanskje ikke heller skrekk?
Samtidig så syns jeg  ikke Bragi klarer å få frem den spenningen som kreves i en slik bok. Ellers så er det kanskje jeg som er for motstandsdyktig blitt? Jeg hadde ikke noe problem med å legge fra meg boken for å legge meg da det kun var tre kapitler igjen av boken. Det skjer jo nesten aldri.

Når man leser bakside teksten, så tror man jo at det kan være en god bok, men dette var langt ifra min smak. Det er mye i teksten som ikke henger på greip, og mye, særlig på slutten, er så svevende at det er vanskelig i det hele tatt å se hvordan boken slutter.

Normalt sett, så liker jeg bøker fra Gyldendal. Jeg syns det at en bok er utgitt på Gyldendal er et kvalitetsstempel. Men her har det slått feil.
Jeg kan vel si til dere som leser bloggen min, at dere heller bør bruke tiden deres til å lese en annen bok. For dette var heller dårlig.

 

Selv om jeg ikke likte boken, så vil jeg gjerne takke forlaget for at jeg fikk muligheten til å lese denne.

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Fanget av Lilja Sigurðardóttir

Utgitt på Font Forlag i mars 2016.

 

LiljaSigurdardottir300
Bildet er fra fontforlag.no

Orginaltittel: Gildran

 
Lilja Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som debuterte som krimforfatter i 2009 med krimromanen Spor, året etter ga hun ut Tilgivelse. Fanget er første boken i en tenkt triologi der bankkollaps og vulkanaske er deler av ingrediensene. Filmrettighetene er allerede solgt til Hollywood, til mannen som står bak suksesser som blandt annet Twin Peaks.

 

Sonja har forlatt sin ektemann etter at hun har forelsket seg i en annen kvinne, Agla. Forholdet dem i mellom er ikke helt som Sonja hadde tenkt da Agla opptrer vinglete, og kun innrømmer at hun er interessert dersom hun har drukket.
I skilsmissen fra mannen, fikk han hovedomsorgen for sønnen deres Tomas. Under den verste bankkollapsen på Island, er det ikke enkelt for en enslig mor å få endene til å møtes, men Sonja har en plan om å få spart opp penger slik at hun på sikt kan få hovedomsorgen for hennes dyrebare sønn. Det er bare det at hun ikke har en jobb, og utsiktene for å få en er dårlig, så hun går med på å smugle kokain for å få endene til å møtes.Hun er nøye, og gjør alle forhåndsregler for å ikke bli tatt.
Men tolleren Bragi fatter snart interessen for den velkledde forretningskvinnen. Han syns nemlig hun opptrer altfor korrekt. Er det en grunn for at hun virker så til de grader avbalansert? Så korrekt antrukket ved hver ankomst til Island?

 

Spennende, Islandsk forfatter.

FANGETforside

 

Lilja Sigurðardóttir må ikke blandes med den mer kjente islandske forfatteren Yrsa Sigurðardóttir. Selv om de skriver krim begge to, så skriver de på helt forskjellige måter. Yrsa, syns jeg, skriver mer mystiske bøker. Ihvertfall de jeg har lest. Ettersom Fanget er den første boken jeg har lest av Lilja Sigurðardóttir, kan jeg ikke skrive så mye om hennes forfatterskap. Men jeg oppfatter det som det hun skriver om i Fanget er mer håndfast. Det er kokainsmugling, og redselen for å bli oppdaget. Det er savn og sorg over å ikke ha den daglige omsorgen for barnet sitt. Det er finanskrise, som påvirker hele den islandske befolkningen. Og det er vanskelighetene når man skal innlede et nytt forhold, og den ene ikke er følelsesmessig klar. Eller vil ihvertfall ikke innrømme det for seg selv.

Det er fordømmelse fra familie og venner over å ha valgt en annen vei i livet enn den «normale». Mye er veldig håndfast som de fleste av oss kan sette oss inn i. Og jeg syns Lilja Sigurðardóttir beskriver de forskjellige menneskene godt. Det er vondt å lese om Bragi som har sin syke kone på sykehjem, og som er usikker på hvor godt hun har det der. Det er også vondt å lese om Tomas, som gjerne vil bo hos mamma, men som bare får være der to helger hver måned og med en pappa som helst ikke vil at han skal være hos mamma i det hele tatt.

Forfatteren har bygget opp spenningen i forhold til kokainsmuglingen på en god måte, det blir mer og mer spennende for hver tur om hun kommer seg gjennom tollen, og nettet snører seg rundt Sonja fra både tollvesenet og oppdragsgiverne hennes.
Det er ikke ofte jeg får sympati med narkosmuglere, men her får vi virkelig det. Det er vanskelig for meg som norsk å se at man kan bli så desperat. Men det har helt klart vært andre økonomiske vilkår på Island enn det har vært her hjemme.

Fanget anbefales på det varmeste!

Andre bokbloggere som har skrevet om boken er: Anettes Bokboble og Tine sin blogg.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

DNA av Yrsa SIGURÐARDÓTTIR

Utgitt på Kagge Forlag januar 2016. Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Hun blir oversatt til mer enn 30 språk. DNA er første bok i en ny serie.

Jeg har tidligere anmeldt «De Uønskede» av Yrsa Sigurdardóttir her på bloggen. En meget spennende bok. Anmeldelsen kan du lese her.

VisBildeServlet (2)

 

En ung familiemor blir funnet drept hjemme i sin egen seng. Ektemannen er på reise i utlandet, og er så langt utenfor mistanke. Det eneste vitnet er parets syv år gamle datter.
Men hun har ikke sett nok til å identifisere en gjerningsmann. Kun noen dager senere, blir en annen kvinne funnet drept.

De to kvinnene har ingenting til felles, annet enn at de har blitt drept på en grusom måte, og det er flere likhetstrekk mellom drapene. Politiet står uten spor.

Huldar er den som har fått ansvaret for etterforskningen. Det er hans første sak som etterforskningsleder, og føler på et stort press for å løse den.

Alle går rundt på tå hev da de er redde drapsmannen skal slå til for tredje gang.

 

Jeg kan jo si det med en gang: Jeg ble lurt. Skikkelig rundlurt til og med. Jeg var helt sikker på at jeg viste hvem gjerningspersonen var, men den gang ei.

Det er ikke mange forfattere som klarer å lage en slik guffen stemning i bøkene sine som det Yrsa Sigurdardóttir kan. Man sitter nesten som på nåler gjennom hele boken. Det er ikke det at hele boken er en slags spenningstopp, men det er følelsen i boken. Det hun ikke beskriver med ord som får meg til å grøsse på ryggen.

Det er da i tillegg nok av spenningstopper gjennom boken slik at leseren blir drevet fremover i handlingen.
I tillegg leverer Sigurdardóttir et spennende persongalleri. Jeg er sikker på at det ikke er siste gang vi får lese om den usikre Huldar og at han vil være en viktig del av den nye serien som DNA er starten på.

Det er bare å glede seg!

 

Tine sin blogg har også blogget om DNA av Yrsa Sigurdardóttir. Hennes anmeldelse finner du her.

 

Skuggasund av Arnaldur Indriðason

Første gang utgitt i 2013,

Første gang utgitt i Norge i 2015. Boken er et anmeldereksemplar, tilsendt fra forlaget.

Orginaltittel: Skuggasund

Den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason har tidligere utgitt 11 romaner på norsk, men dette er den første boken jeg

Bildet fra cappelendamm.no
Bildet fra cappelendamm.no

har lest av han.

En gammel mann, tilsynelatende uten noe annet nettverk enn naboen, blir funnet kvalt i sin egen seng. Politiet er uten ledetråder, men den pensjonerte politimannen Konráð bestemmer seg for å undersøke saken nærmere. I leiligheten finner han tre avisutklipp fra 1944, om et drap på en ung kvinne.

Parallelt leser vi historien om politietterforsker Flóvent og Thorson som er i det amerikanske militærpolitiet. De etterforsker drapet på den ungen piken Rósamund som ble funnet kvalt ved nasjonalteateret i Reykjavik. Vi hører om drap, familiehemmeligheter, overtro, løgn og svik.

Jeg syns Indiðason skriver godt og bygger opp karakterene etterhvert, starten på boken er kanskje litt treg, men man kommer godt inn i begge de parallelle historiene.
Jeg syns det er spennende å lese om Island, og fremfor alt Reykjavik, under den andre verdenskrig. Det er en del av krigshistorien som jeg har lest og hørt veldig lite om tidligere.

20150616_193139[1]
Begge historiene virker autentiske, og jeg liker godt hvordan de ble fortalt, og til slutt ble flettet sammen.

Det jeg ikke er like fornøyd med er mangelen på spenning, det er en liten periode i boken jeg opplever spenning, men bortsett fra det, syns jeg det er lite spennende. Og det var relativt tidlig at jeg skjønte hvordan dette ville ende.

Boken er vel verdt å lese, men ikke hvis det man er på jakt etter intens spenning.