Galgen – Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Noen av disse har litt islandsk mystikk over seg, men i serien om Huldar og Freyja er det god gammeldags krim som gjelder. Jeg har lest og omtalt tre av bøkene hennes tidligere. De omtalene kan du lese her: Løgnen, De Uønskede og DNA.
Galgen er bok nummer fire i serien om Huldar og Freyja, men jeg har kun lest den første av disse tidligere.

.

Omtale fra forlaget:
En ung investor blir funnet død – hengende fra en planke i naturområdet Galgahraun. Når politiet oppdager restene av en papirlapp festet med spiker til brystkassen hans, blir det tydelig at det ikke er snakk om et selvmord.
Politietterforskeren Huldar blir satt på saken og oppsøker den døde mannens luksusleilighet på jakt etter svar. Der er også barnepsykologen Freyja, på oppdrag for å hente en liten gutt. Gutten kan ikke gjøre rede for hvorfor han befinner seg i leiligheten og har tilsynelatende ingen forbindelse til den avdøde – og foreldrene hans er ikke å finne.
Nok en gang blir Freyja og Huldar involvert i samme etterforskning. Deres felles fortid er broket,men de blir nødt til å samarbeide. Hva er sammenhengen mellom drapsofferet, et tidligere ilandskylt kvinnelik og den lille gutten? Og finnes det flere ofte -som ennå kan reddes?

Sigurðardóttir svikter ikke denne gangen heller.
Dette er som nevnt den fjerde boken jeg leser av Yrsa Sigurðardóttir, og igjen liker jeg den veldig godt. Det er noe med hennes beskrivelse av landskapet på Island, de islandske folkene som gjør at jeg liker bøkene til denne forfatteren. Det er god flyt i historien, og den rimer godt når alle trådene skal samles i slutten av boken. Men i en noen avsnitt i slutten av boken, det handler om Freyja, så syns jeg språket er veldig oppramsende, det flyter ikke like lett som det har gjort tidligere i boken. Det virket som hun hadde skrevet ned noen punkter som måtte være med, og ikke fikk helt flyten i det. Dette er selvsagt bare småpirk, for resten av boken var strålende skrevet. Men jeg syns dog det er litt rart at det ikke er gjort noe med i noen av redigeringsjobbene som manuset garantert har vært igjennom.
Jeg kjenner mens jeg leser at jeg tydeligvis har gått glipp av en del godbiter ved å ikke ha lest bok nummer to og tre i serien, så de hullene må jeg nok få fylt før en eventuelt neste bok kommer.
Alt i alt kan jeg virkelig anbefale å lese Galgen. Det er god underholdning fra første til siste side.

Tine og Anita har også skrevet innlegg om Galgen.

Tittel: Galgen
Orginaltittel: Gatið
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Kagge
Oversatt av: Barbro E. Lundberg
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 384
Terningkast: 5

Reklame

Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter med stor suksess her i Norge og også andre steder. Sigurðardóttirs bøker har en annen dimensjon enn det man er vant til fra skandinaviske krimforfattere. Jeg syns hun har en helt egen nerve og måte å bygge opp spenning på.
Jeg har tidligere lest og skrevet om bøkene De Uønskede og DNA fra Sigurðardóttir.

Sammendrag:
Fire mennesker drar ut på et øde fyr ute på en klippe i Atlanterhavet. Den eneste måten å komme dit på er med helikopter. De fire skal opprinnelig være der et døgn for å reparere noe på fyret og gjøre klar for restaurering av helikopterplattformen der ute. De får beskjed om at de må belage seg på å være der lenger, det er problemer med helikopteret som skulle hentet dem, og ingen kan si noe om når de kan bli hentet. Samtidig, blåser det opp, og det virker som ikke alt er som det skal med enkelte i reisefølget.
Noen dager tidligere, kommer en familie hjem fra ferie i USA etter at de har byttelånt hus med et amerikansk par. Når de kommer hjem får de ikke kontakt med det amerikanske paret, og mannen i huset stusser over at ting ikke stemmer helt. Da han ser på overvåkningsvideo fra hytta paret også har disponert mens de har vært på Island, blir han helt sikker på at noe har skjedd.
Nina, en politikvinne som er litt på kant med kollegaene, sørger over ektemannen som ligger i koma etter at han prøvde å ta livet av seg. Hun skjønner ikke hva som kan ha fått mannen til å ende livet sitt på denne måten. Da hun blir satt til å rydde kjelleren på politihuset, kommer hun over et gammelt opptak som viser at mannen hennes ble avhørt i forbindelse med et selvmord tretti år tidligere. Selvmordet er gjort på samme måte, på samme sted som selvmordsforsøket til mannen hennes. Men hvor er resten av materialet fra etterforskningen? Nina kan ikke finne det, og sjefen hennes er veldig vag når hun spør han om saken.

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke blogget noe i august. Jeg har vært på ferie med sønnen, så da ble tiden brukt på han istedet for å lese. Men nå er vi hjemme igjen med kamerater og skolestart rett rundt hjørnet, så da blir det mer tid til lesing igjen.

Som jeg nevner over, så syns jeg Yrsa Sigurðardóttir har en helt egen måte å bygge spenning på. Hun spiller litt på det mystiske, men i denne boken som de andre jeg har lest holder hun seg godt innenfor det troverdige. Jeg er ikke noe fan av uforklarlige ting i krimbøker, det syns jeg helst bør være forbehold skrekk, og fantasy.
I Løgnen begynner vi med avslutningen for å bygge spenning, men det ødelegger ikke for det som kommer senere. Jeg syns alle de tre delene er spennende i seg, så når de blir flettet sammen, så blir det enda mer nervepirrende. Noen ganger tar jeg meg selv i å ville hoppe over kapitler fordi det er så spennende med f.eks den familien som kommer hjem fra tur. Det er stadige spenningstopper som gjør at man gjerne vil lese videre.
Det eneste jeg har å kritisere for i denne boken er avslutningen. Jeg skulle gjerne sett at Sigurðardóttir hadde brukt 30-50 sider til for å gi oss en skikkelig avslutning.

 

Andre bloggere om boken: Tine sin blogg og Lukten av trykksverte.

 

Orginaltittel: Lygi
Norsk forlag: Kagge
Sjanger: Krim
Først utgitt: Island 2013
Utgitt i Norge: 2015
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 396
Terningkast: 5

DNA av Yrsa SIGURÐARDÓTTIR

Utgitt på Kagge Forlag januar 2016. Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Hun blir oversatt til mer enn 30 språk. DNA er første bok i en ny serie.

Jeg har tidligere anmeldt «De Uønskede» av Yrsa Sigurdardóttir her på bloggen. En meget spennende bok. Anmeldelsen kan du lese her.

VisBildeServlet (2)

 

En ung familiemor blir funnet drept hjemme i sin egen seng. Ektemannen er på reise i utlandet, og er så langt utenfor mistanke. Det eneste vitnet er parets syv år gamle datter.
Men hun har ikke sett nok til å identifisere en gjerningsmann. Kun noen dager senere, blir en annen kvinne funnet drept.

De to kvinnene har ingenting til felles, annet enn at de har blitt drept på en grusom måte, og det er flere likhetstrekk mellom drapene. Politiet står uten spor.

Huldar er den som har fått ansvaret for etterforskningen. Det er hans første sak som etterforskningsleder, og føler på et stort press for å løse den.

Alle går rundt på tå hev da de er redde drapsmannen skal slå til for tredje gang.

 

Jeg kan jo si det med en gang: Jeg ble lurt. Skikkelig rundlurt til og med. Jeg var helt sikker på at jeg viste hvem gjerningspersonen var, men den gang ei.

Det er ikke mange forfattere som klarer å lage en slik guffen stemning i bøkene sine som det Yrsa Sigurdardóttir kan. Man sitter nesten som på nåler gjennom hele boken. Det er ikke det at hele boken er en slags spenningstopp, men det er følelsen i boken. Det hun ikke beskriver med ord som får meg til å grøsse på ryggen.

Det er da i tillegg nok av spenningstopper gjennom boken slik at leseren blir drevet fremover i handlingen.
I tillegg leverer Sigurdardóttir et spennende persongalleri. Jeg er sikker på at det ikke er siste gang vi får lese om den usikre Huldar og at han vil være en viktig del av den nye serien som DNA er starten på.

Det er bare å glede seg!

 

Tine sin blogg har også blogget om DNA av Yrsa Sigurdardóttir. Hennes anmeldelse finner du her.

 

De Uønskede av Yrsa Sigurðardóttir

Orginaltittel: Kuldi

Første gang utgitt i Norge: 2014 på Kagge Forlag. Boken er gitt som anmeldereksemplar fra forlaget.

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som skriver både krimbøker og barnebøker.

Hun er for meg en helt ny forfatter, så det var veldig spennende å begynne på De Uønskede.

Bildet fra Kagge.no

Bildet fra Kagge.no

I de Uønskede har vi to paralelle historier. Vi følger Óðinn som, etter ekskonas plutselige død, har fått ansvaret for sin 11 år gamle datter, Rún, som han ikke kjenner særlig godt. Hun er traumatisert etter morens død, og sliter med mareritt og angst. For å ta vare på datteren, har Óðinn byttet både jobb og leilighet. I den nye jobben har Óðinn fått ansvaret for å skrive en rapport om forholdene barnevernsinstitusjonen Krók på 70-tallet. Oppgaven har han arvet etter sin avdøde kollega Roberta.
Som en paralellhistorie, møter vi 22 år gamle Aldís i februar 1974, hun jobber nettopp på Krók.

Forstanderparet, styrer stedet med jernhånd og er dypt religiøse. Dette forhindrer ikke mystiske nattlige aktiviteter i å skje. Stedet har 6 gutter, og de vi blir best kjent med er Einar og Tobbi.

Nettopp av Óðinns undersøkelser, flettes disse historiene sammen, og hendelsene på 70 tallet påvirker menneskene rundt Óðinn i dag.

Hva var det som skjedde på Krók våren 1974?

wpid-20150529_155158.jpg

Det er lenge siden jeg har lest en historie med så mye nerve. Kanskje det er fordi forfatteren er ny for meg? Men hun treffer uansett meg med en spenning og en uhyggelighet jeg ikke har opplevd på lang tid.
Det var nesten så jeg ikke hadde tid til en venninnemiddag fordi jeg gjerne ville lese ferdig boken.

De Uønskede passer ikke til å lese på sengekanten, da man fort drar med seg den uhyggellige stemningen inn i natten. Et stort pluss for en overraskende slutt.