Knokkelsamleren – Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er en norsk forfatter som skriver både for barn, ungdom og voksne. Tidligere har jeg lest krimbøkene Jenta uten hjerte og Paradisbakken, og nå har jeg lest barneboken Knokkelsamleren for sønnen min på 9 år.

Baksidetekst:
Jørgen tar den skumleste sklia i badeland. Han har ikke lyst, men han vil ikke virke feig heller. Det går for fort, og han treffer vannet med et smell. Da han endelig kommer opp til overflaten er han alene. Et helt annet sted. Han ligger midt uti et tjern i en skog. Jørgen kommer seg opp på land og begynner å løpe innover mellom trærne. Det er ingen der. Likevel føles det som om noen holder øye med ham.

 

 

Småskummel, spennende og morsom
Det er ikke ofte jeg kan bruke disse adjektivene om en og samme bok, men på Knokkelsamleren passer disse ypperlig.
Det er småskumle vesner som dukker opp i den parallellverdenen som Jørgen havner i etter at han har sklidd ned monstersklia i badelandet. Men på samme tid er de ganske så humoristiske også, der monstre tripper rundt med rosa strutteskjørt. Både jeg og sønnen min lo mange ganger over beskrivelsene av disse vesnene og hva de gjorde.
Marit Reiersgård får historien til å skli lett, og den er ikke så skummel som tittelen kanskje skulle tilsi.

 

Anbefales av både meg og 9 åringen min.

Tittel: Knokkelsamleren
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal Barn & Ungdom
Sjanger: Barn/Spenning
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider:143
Terningkast: 5 (Sønnen ga boke terningkast 6)

Reklamer

Alene 2: Knivenes mester av Fabien Vehlmann

Serien, Alene, er laget i samarbeid med illustratøren Bruno Gazzotti som er fra Belgia og passer godt for barn fra 9-10 år.

Omtalen av den første boken i serien kan du lese her.

Sammendrag:
Etter å ha funnet ut at resten av befolkningen forsvant i bok nummer 1, har nå de fem barna bosatt seg på et hotell i byen. De har alle forskjellig måte å forholde seg til det som har skjedd, men Dodji og Lea er de som sørger for at de alle er i sikkerhet og har det de trenger. Barna oppdager nemlig snart at de ikke er alene igjen i byen. Både noen skumle dyr og minst et annet vesen er igjen i byen.

 

Økende spenning

Bok nummer en i denne serien var ganske spennende, men det er nå i bok nummer to at spenningen øker og som gjør at denne kanskje ikke egner seg for de yngste barna.
Tegningene er fortsatt strålende og er en stor del av at disse bøkene er så bra. Historien i seg er jo veldig spennende, dialogen flyter godt og den er som jeg antar at barn ville snakket til hverandre i en slik situasjon der det ikke er noen voksne tilstede. Det er til tider et litt røft språk, men ikke så det blir påfallende.

Jeg anbefaler også denne bok nummer to til alle som liker en god tegneserie med spenning.

Tittel: Alene 2: Knivenes mester
Orginal tittel: Seuls – Le maître des couteaux
Først utgitt: 2007
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: QlturRebus Forlag
Oversatt av: Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 48
Terningkast: 5

Alene 1: Forsvinningen av Fabien Vehlmann

Fabien Vehlmann er en fransk tegneserieforfatter som siden 2009 har hatt ansvaret for tegneserien Sprint. Her er han ute med en ny tegneseriebok som passer for barn fra 9-10 år.

Serien, Alene, er laget i samarbeid med illustratøren Bruno Gazzotti som er fra Belgia.

 

Sammendrag:
Da de våkner om morgenen etter en helt vanlig kveld og natt, oppdager de fem barna at alle innbyggerne i byen har forsvunnet etter at de la seg kvelden før. Nå må barna lære seg å samarbeide slik at de kan overleve Alene. Noe som ikke er bare lett da de fem barna som er igjen i byen er svært forskjellige og har veldig forskjellig utgangspunkt i livet.

 

Bildet er hentet fra serienett.no

 

Spennende tegneserie for barn fra 9 til 99 år.
Tenk deg det marerittet da, du våkner om morgenen og alle du kjenner er forsvunnet. Ingen tegn til hvor de kan ha tatt veien. Ingen brev er lagt igjen. Da du går ut i byen møter du til slutt på fire andre som er like alene og forlatt som deg selv. Syns dette høres veldig skummelt ut.

I bokens første del blir vi kjent med de fem forskjellige barna og vi får små drypp om hva slags bakgrunn de har. Så skjer forsvinningen og barna må holde sammen for å overleve. Det er en spennende bok der farer lurer.
Tegningene i boka er veldig gode, de er veldig detaljerte og beskrivende, så der det er lite dialog er det ingen problemer med å følge handlingen.
Jeg har lest denne på egenhånd, og gleder meg stort til å høre hva sønnen min syns om denne, for jeg syns dette var skikkelig bra. Anbefales!

Tulleruska har også skrevet noen ord om Alene 1: Forsvinningen. Hennes omtale kan du lese her.

Tusen takk til forlaget for at de sendte oss lesereksemplar.

Tittel: Alene 1: Forsvinningen
Orginaltittel: Seuls – La disparition
Først utgitt: 2006 i Frankrike
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: QlturRebus Forlag
Oversatt av:Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie for barn (fra 9/10 år)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 46
Terningkast: 5

Amuletten 1: Steinvokteren – Kazu Kibuishi

Kazu Kibuishi er en japansk-amerikansk forfatter og illustratør. Han er mest kjent i Norge for sin Amuletten-serie, men noen kjenner han kanskje også som han som har illustrert forsiden til Harry Potter bøkene.

 

Sammendrag:
Etter at faren til Navin og Emily døde i en bilulykke, må moren ta med seg barna å flytte til et hus som tilhører familien. Det var den mystiske oldefaren til barna, Silas Charnon som bodde i huset sist, men han er sporløst forsvunnet.
I huset finner Emily først en amulett som hun tar på seg, men senere, midt på natten hører de mystiske lyder i kjelleren, og alle går for å se etter hva det kan være. Der havner de plutselig i en parallell verden med mystiske skapninger som prøver å ta de til fange. Barna slipper unna, men moren er fortsatt fanget. Kan barna klare å redde henne?

 

 

Fantastisk univers
Jeg er ikke en dreven fantasy leser selv, men dette syns jeg var artig. Jeg kjøpte boken til sønnen min for noen dager siden, og i går tenkte jeg at jeg skulle titte litt i den. Og vips, så var boken lest. Det er en spennende historie som fanger leseren med en gang, og illustrasjonene er så fine.
Boken er en tegneseriebok så den passer godt for de som kan bli avskrekket av for mye tekst, men samtidig er glad i gode historier. Jeg håper sønnen min liker denne like godt som meg, så jeg har en god unnskyldning for å lese resten av de.

Boken passer godt for barn mellom 9 og 12 år vil jeg tro.

 

 

Tittel: Amuletten, bok 1: Steinvokteren
Orginaltittel: The amulet book 1: The stonekeeper
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2015
Forlag: Fontini Forlag
Oversatt av: Olav Bjørge
Sjanger: Barn/Fantasy/Tegneserie
Kilde: Kjøpt
Format: Hardcover
Antall sider: 187
Terningkast: 6

Venezia-mysteriet av Bjørn Sortland

Bjørn Sortland er en norsk barnebokforfatter som debuterte tilbake i 1992, og har siden skrevet over 50 bøker for barn og unge. Bøkene hans er utgitt i 16 land. Venezia-mysteriet er første bok i serien om Kunstdetektivene.

 

Sammendrag:
David og familien hans skal reise til Venezia. Faren til David er reisebokforfatter, så han er veldig ivrig på å finne aktiviteter som familien kan gjøre sammen.
David og den overaktive fantasien hans snubler derimot over et merkelig par fra sørlandet. Han skjønner at det er noe muffens på gang, men helt hva sørlendingene pønsker på klarer han ikke tenke seg en gang.

Spenning for yngre lesere
Da jeg var på biblioteket og spurte etter en spennende bok for sønnen min på 8 år, viste bibliotekaren meg denne serien av Bjørn Sortland. Planen min var at sønnen skulle få igang leseiveren sin etter en litt treg høst og vinter. Men det ble til at jeg leste denne høyt for han istedet. (Han har forøvrig lest en annen bok i mellomtiden, så han har jo lest..)

Nesten hvert ledige minutt har vi brukt på å lese Venezia-mysteriet. Når han har spist frokost før han gikk på skolen leste vi et kapittel, og litt hver gang det passet. I dag, mens han er hos pappan sin, så ville han at jeg skulle lese resten av boka på telefonen. Som sagt så gjort. Leste de siste 4 kapitlene.

Som dere skjønner, så har dette vært en bok som har engasjert min sønn. Fra å spørre «Kan jeg få spille på telefonen mens jeg spiser?» til «Kan du lese mens jeg spiser?» Boken er akkurat spennende nok for barn fra ca 7 år, det er skumle ting som skjer, det er blant annet tyver som kidnapper lillebroren til David. Men det er fortalt rett frem, ikke så mye følerier. For min sønn var det akkurat nok til å være spennende og ikke skummelt.

Selv om denne bokserien begynner å bli gammel, så tror jeg den vil glede en ny generasjon lesere.

Tittel: Kunstdetektivene 1: Venezia-mysteriet
Utgitt: Først i 2000, vår utgave kom i 2009
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Barn (spenning)
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 120
Terningkast: 6 (gitt av 8 åringen) og mamman ville gitt et høyt terningkast også.

Eksplodera og spøkelsesblomstene – Nina Bay

Nina Bay er en norsk barnebokforfatter. Hun har tidligere gitt ut tre bøker i samme serie. Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula. Alle bøkene, også denne er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høysete fjell, bor et ei lita heks. Hun heter Eksplodera, og er ikke stort større enn en sommerfugl. Om kveldene og nettene øver hun seg på magiske triks og tryllekunster. Rett som det er hender det at hun blir forstyrret av det mest irriterende hun vet: Dragelatter!

Eksplodera er nå så lei av latteren at hun har pønsket ut en plan for å bli kvitt den. For å lykkes, trenger hun hjelp av spøkelsesblomstene. Eksplodera har trent dem til å bli store og nifse. De kan skremme bort skumle krek med hylene sine, men kan de også skremme bort dragen?

Trengs mer bearbeiding
Dette er den fjerde boken om den vesle heksa, og  med det så ønsker jeg meg litt mer helhet i utgivelsen. Jeg syns det er for mange elementer i historien som ikke blir fortalt skikkelig. Kunne ikke forfatteren ha fokusert mest på de spøkelsesblomstene og hvordan de kunne skremme dragen? Istedet får vi en heks som også går på date, og som lager mat.
Siden det er bok nummer fire, så blir jeg mer kravstor i forhold til historiefortellingen.
Sønnen min på 8 år likte nok historien bedre enn meg. Han lo godt flere ganger. Det gjorde ikke jeg. Det er gjenkjennelig fra de andre bøkene, nesten litt for mye repetering etter min mening.
Jeg vet at barn liker gjentakelser, men her blir det litt for mye iforhold til de tidligere bøkene. Dette pekte også sønnen min på. Det blir mye likt.
Men det som trekker mest ned i denne boken er, etter min mening, den manglende helheten i historien. Så det håper jeg forfatteren og redaktøren hennes jobber mer med ved eventuelle senere utgivelser.

Vi har jo,både jeg og sønnen min blitt veldig glade i denne lille heksa. Han syns boka var veldig bra, og veldig morsom. Jeg ble egentlig mer skuffet. Siden jeg egentlig liker denne heksa og hennes univers så godt, så ønsket jeg meg mer enn det jeg fikk fra denne boken dessverre.

Sønnen min sier han gir denne boken et terningkast 6. Han er veldig raus med 6’erne sine. Så snill er nok ikke mora hans.

 

Tittel: Eksplodera og spøkelsesblomstene
Først utgitt: Høsten 2017
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn (4-8 år ca)
Kilde: Lesereksemplar, tilsent fra forfatter
Format: Hardcover
Antall sider: 56
Terningkast: 3

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, skrevet av Torill Thorstad Hauger

Torill Thorstad Hauger  (1943-2014) var en norsk forfatter og kunstner. Hun var mest kjent for sine bøker om det gamle Kristiania og sine utvandrer, og vikingbøker for barn og unge.

 

Fra baksiden av boken:
En sensommerdag i året 1349 seilte en engelsk kogge inn på Vågen i Bjørgvin. Skipet førte med seg en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt: Svartedauen.
Bjart var 14 år da pesten kom til Bjørgvin, og han opplever en uhyggelig tid. Til sist rømmer han byen, men han oppdager at pesten harløpt i forveien.
Lenger inne i landet ligger bredalen, beskyttet av fjell og is. Der flykter en jente oppover i lia, vekk fra de fryktelige synene som har fått henne til å glemme alt, til og med navnet sitt.

 

Barnebok fra min barndom.
Det var da min sønns lærer fortalte at de skulle lese Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, at jeg fant ut at jeg ville lese denne igjen. Jeg leste den som barn, og jeg husker at boken gjorde stort inntrykk på meg.  Det regner jeg med at den kommer til å gjøre på sønnen min også, så da ville jeg ha oppfrisket hukommelsen min litt. Det er ikke til å komme fra at det er nærmere 30 år siden jeg leste den sist.

Det jeg husket best fra boken var sykdomsforløpet og at så mange døde. Jeg hadde helt glemt bort sagnet og fortellingen om Jostedalsrypa.
Boken begynner med at ei ungjente rømmer oppover fjellsidene, vi får ikke vite noe om hva hun har sett eller opplevet. Vi får lese om hvordan hun kjemper for å overleve på en øde sæter helt alene gjennom vinteren.
Del to handler om Bjart og hvordan Svartedauen kommer til Bjørgvin. Hvordan alle rundt han blir syke med feber, verk i hele kroppen og disse blåsvarte byllene de får på kroppen før de dør. Bjart bestemmer seg for å reise fra byen og hjem til bygda der han kommer fra.
I del tre handler om hva som møter han tilbake i bygda han reiste fra som tiåring.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 er en sterk bok der barn og unge også får lære litt historie. Min kunnskap om denne pesten hadde vært mye mindre om vi ikke hadde lest den som barn. Men det er også en del sterke skildringer i boken. Det er jo, siden det handler om en pest, mye død og fortvilelse og det er sterkt både for meg som voksen og også for barn som får lese denne historien. Men det fine med bøker er at de bildene man lager seg når man leser, ikke er sterkere enn det man takler selv.

 

Tittel: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sjanger: Barn/Ungdom
Utgitt: 1980
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 170
Terningkast: 5