Utmarker – Arne Dahl

Arne Dahl, eller Jan Arnald som han egentlig heter er en svensk forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han har skrevet en rekke krimromaner, men det er først med Utmarker han fikk sitt store gjennombrudd internasjonalt. Han har solgt mer enn 4 millioner bøker og er oversatt til mer enn 30 språk.

Forlagets omtale:
Sam Berger frykter hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte; ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Uhyggelig spenning
Tidligere i vår fikk jeg tilsendt andre bok i serien om Sam Berger, så da tenkte jeg at jeg kunne lese den første før jeg begynte på bok nummer to. Det skjer ganske ofte at jeg får tilsendt en bok som er midt i en serie, men sjelden tar jeg meg tid til å lese meg opp på bøkene som er utgitt tidligere. Hadde jeg skulle gjort det, så hadde jeg ikke fått tid til å lese så mye nyutgitt som det jeg gjør i dag. Men denne gangen, delvis fordi det bare var en bok tidligere i denne serien, og delvis fordi jeg hadde fått med meg de gode anmeldelsene Utmarker fikk i fjor. Og jeg kan si med en gang at jeg ikke ble skuffet.
Selve plottet er ikke av det mest orginale jeg har lest, men utførelsen er i en klasse for seg. Jeg skal ikke si så mye om plottet i frykt for å røpe mer enn jeg bør. Men jeg kan si at jeg har vært borti et tilsvarende plott mer enn en gang tidligere, men det er få som gjør det på samme måte som Arne Dahl.
For det første er språket helt fantastisk. Jeg tror aldri jeg har lest en krimroman med et så levende og beskrivende språk som Arne Dahl har. Stemningen er dyster, det regner konstant, og man blir overrasket ved hvert vendepunkt som kommer. Utmarker er helt klart en av de beste krimromanene jeg har lest, så denne anbefales! Og jeg gleder meg til å begynne på Innland som er neste bok i serien.

 

Andre bloggere om Utmarker: Bokbloggeir,  Bokelskerinnen, Bjørnebok og BokBloggBerit

 

Tittel: Utmarker
Orginaltittel: Utmarker
Først utgitt: 2016 Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Einar Blomgren
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 364
Terningkast: 5

 

Reklamer

Lokkedue – Flynn Berry

Flynn Berry er en amerikansk forfatter som debuterte med Under the Harrow (Lokkedue) i 2016. Nå er boken oversatt og utgitt på norsk. Berry fikk Edgar Award for beste debut i 2017.

 

Omtale fra forlaget:
Da Nora kommer med toget fra London for å besøke søsteren i en liten landsby nær Oxford, venter hun å bli møtt på stasjonen. Men der er det ingen, og Nora rusler opp til søsterens hus mens hun gleder seg til helgen. Men synet som møter henne der, er grusomt. Søsterens hund er hengt i trappeløpet, og Rachel selv er blitt offer for et brutalt mord.
Sjokket og sorgen gjør det umulig for Nora å vende tilbake til et normalt liv. Etter å ha vært utsatt for et overfall uten å bli trodd, har hun ingen tillit til politiet. Derfor bestemmer hun seg for selv å finne søsterens drapsmann. Hjemsøkt av mordet og hemmelighetskremmeriet rundt det, er hun både fortvilt og i fare. Og ettersom hun finner ut stadig mer om den søsteren hun trodde hun visste alt om, settes hennes egen identitet i spill.
Lokkedue er en mørk psykologisk thriller der det sterke båndet mellom to søstre er katalysatoren som lar smertefulle og mektige hendelser fra fortiden komme til overflaten.
Det er også en usedvanlig god debut.


Ikke veldig bra
Her er det mye som skurrer. For det første er det skrivefeil i baksideteksten, en bagatell kanskje, men det skal ikke være slik. I tillegg er det en annen feil med teksten på baksiden. Det er ikke Nora, men Rachel som ble overfalt som tenåring, men at det også har preget søsteren er selvsagt. Men slike feil irriterer meg veldig. Om dette er det norske eller det amerikanske forlaget sin feil aner jeg ikke, og det spiller egentlig ikke noen rolle for meg hvem som har gjort feilen, eller om det er en dårlig oversettelse som gjør det.
Boken i seg er altfor tam, spenningen tar seg aldri opp ettersom jeg leser heller. Jeg slet med å finne motivasjon til å lese ferdig boken, og det sier egentlig sitt.
Jeg får aldri noen sympati med Nora som er hovedpersonen i denne thrilleren. Hun er mer irriterende enn noe annet. Fremgangen var seig og hvordan denne boken kan ha fått pris for beste debut er for meg uforståelig. Men igjen, kan det være at noe forsvinner i oversettelsen?

Jeg ville ikke brukt tiden min til å lese denne boken. (Det har jo forsåvidt jeg gjort, men jeg kan ikke råde noen andre til å gjøre det samme.)

Tittel: Lokkedue
Orginal tittel: Under the Harrow
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Stian Omland
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 280
Terningkast: 2

Dødstimen – Jaran Dammann

Jaran Dammann er en norsk forfatter som tidligere har gitt ut fem humorbøker. I 2012 debuterte han skjønnlitterært med krimromanen Mørkets ansikt. Dette var bok nummer en i en serie om Lensmann Georg Bråten. Dødstimen er gitt ut i år (2018) og er bok nummer to i serien. Dødstimen er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Sammendrag:
En alvorlig ulykke der en buss kjører utenfor autovernet og styrter nedover fjellsiden skjuler egentlig et drap på en ung jente. Hun lir dyttet utenfor en fjellskrent nettopp da bussen kommer kjørende. Bussjåføren prøver å kjøre unna, men kolliderer istedet med en personbil og styrter da nedover fjellsiden. Alle i bussen unntatt en liten jente omkommer. Dette er starten på en lang rekke tragiske hendelser i den vesle byen i Valdres.
Uteliggeren Claus havner midt oppe i saken, men da han prøver å finne ut av hva som skjer blir han dratt ytterligere inn i saken. Han flykter innover fjellet med både politiet og en annen skremmende person etter seg. Klarer Claus å komme seg unna forfølgerne? Og er det egentlig noen som klarer å nøste opp i alt det som skjer? Midt oppe i store uoverensstemmelser blant lensmannskontorets ansatte skal de samtidig løse mer enn et drap.

Spennende krim i høyt tempo
Jaran Dammann tar oss med til naturskjønne omgivelser når vi får lese om fjellene og dalene i Valdres, med Fagernes i sentrum for hendelsene. Det er mange korte kapitler, så tempoet er høyt og jeg som leser blir hele tiden drevet fremover.  Det er litt rusk her og der, men ellers syns jeg dette var en spennende krim. Noen av karakterene virker kanskje ikke så troverdige, og andre skraper man bare litt i overflaten på. Men med dette høye tempoet, og en lensmann som er en likandes kar kan jeg ikke annet enn å anbefale denne krimboka. Jeg leste den nesten i et strekk, var bare så vidt jeg fikk lagt fra meg boka så jeg fikk sovet noen timer i natt. Jeg håper vi får flere bøker om Georg Bråten og at det ikke tar seks år før neste utgivelse.

 

Andre bloggere om Dødstimen: Tine, Anita og Bjørn 

 

 

Tittel: Dødstimen
Først utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

La meg være – Clare Mackintosh

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som tidligere jobbet som politi. I 2011 bestemte hun seg for å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. Hun debuterte med Jeg lar deg gå, før hun i fjor lanserte Jeg ser deg. Begge disse er bøker jeg har likt veldig godt, så da La meg være dumpet ned i postkassen min forrige uke, tok det ikke lang tid før jeg begynte å lese denne tredje boken.

Politiet sier det var selvmord.

Anna sier det var mord. Begge tar feil.

 

Sammendrag:
På ettårsdagen til morens selvmord mottar Anne et gratulasjonskort der det står: «Selvmord? Tro om igjen.» Anna som har slitt med å godta at foreldrene hennes valgte å ta livet av seg med kort tids mellomrom, går straks til politiet med kortet. Overbevist om at moren ble drept, og at gjerningspersonen nå leker med henne. Hun kan ikke se noen tegn på at foreldrene, som levde et komfortabelt liv og i et lykkelig ekteskap skulle gå til det skrittet å avslutte sine egne liv. De ville ikke ha gjort dette mot henne.
Murray er en tidligere politietterforsker som er gått av med pensjon i politiet, men jobber som sivilt ansatt på den lokale politistasjonen. Det er han som tar imot Anna den dagen hun kommer til politistasjonen med gratulasjonskortet. Han syns veldig synd på Anna, og syns det hele er merkelig, så han bestemmer seg for å se litt på saken selv. Han vet godt at etterforskningsavdelingen ikke kommer til å se noe mer på saken hvis det ikke er flere nye ledetråder.

Strålende igjen av Mackintosh
De av dere som har fulgt bloggen min en stund, vet kanskje at jeg er stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Det var nesten kjærlighet ved første blikk da jeg leste hennes Jeg lar deg gå for ca to år siden. Og siden den gang har min begeistring bare økt. Det som gjør Clare Mackintosh så spesiell, er at bøkene hennes ligner ikke på hverandre i det hele tatt. Karakterene er forskjellig, temaene er forskjellig. Det eneste som kan minne om hverandre er kanskje forsidene? Jeg føler at veldig mange spenningsforfattere finner opp et persongalleri, også holder de seg til det i 10-15-20 bøker. Og mange ganger fungerer det veldig fint, men samtidig er det veldig befriende med noen som finner opp kruttet gang på gang.
Så over til denne boken. La meg være.

Anna har nettopp blitt mamma da hun mottar dette gratulasjonskortet. Hun sørger over tapet av foreldrene sine samtidig som hun og kjæresten nettopp har skapt et nytt liv. Hun er i en veldig sårbar situasjon og frustrasjonen, sorgen og tvilen er til å ta å føle på. Mark, kjæresten, som hun faktisk møtte da hun var pasient og han terapauten hun gikk til for å få hjelp til å handskes med tapet og sorgen.
Den første delen av La meg være er ganske stillferdig, det skjer noen ekle ting, men ellers er det ikke mye fysisk som skjer. Men vi får følge tankene, sorgprossessen, diskusjonene til Anna og Mark, og det er nok. Det flyter godt fremover, språket er godt, og Mackintosh klarer å vekke min nysgjerrighet, og å holde på den.
Så, nesten halvveis, kommer vi til et vendepunkt, og jeg setter cola’n i halsen og tenker. «Hvorfor i alle dager har hun avslørt dette nå? Det er jo mer en halve boka igjen.» Men hun har jo selvfølgelig flere ess i ermet, og jeg blir lurt enda noen ganger til før jeg har lest ut boken.

Som en liten bonus i denne boken, får vi lese om Murray og hans kone Sarah. Sarah lider av borderline personlighetsforstyrrelse og er ofte innlagt på institusjon. Mange ganger fordi hun ønsker det selv da det er der hun føler seg tryggest. Jeg blir helt varm i hjertet av å lese historien til disse to, og ønsker meg nesten en egen bok om dette søte paret. Gleden er stor da det bakerst i boken er et bonuskapittel om Murray og Sarah fra da han er ferdig utdannet politi.

Jeg anbefaler La meg være på det sterkeste.

Tittel: La meg være
Orginal tittel: Let me lie
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Ulrik Farestad
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereks.
Format: Hardcover
Antall sider: 414
Terningkast: 5

 

For evig – Sarah Jio

Sarah Jio er en amerikansk forfatter som har hatt stor suksess verden over med sine romaner. Hun er utgitt i over tretti land og har solgt millioner av eksemplarer. For evig er hennes sjette bok som er oversatt til norsk (bok nr syv er også utgitt nå) Jeg har tidligere lest både God natt, June!, Huset på stranden og Morgengry. Bøkene er frittstående og kan leses uavhengig av hverandre.

 

Omtale fra forlaget:
Kailey har en god jobb og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. I det hun skal forlate restauranten etter en romantisk middag med Ryan, får hun øye på en hjemløs mann på fortauet. Hun går bort til ham for å gi han posen med restene etter middagen og får sjokk når hun møter blikket hans: Det er Cade, hennes livs store kjærlighet, han som en dag bare forsvant ut av livet hennes uten å etterlate seg et eneste spor.

Stakkaren på gata er en blek kopi av hennes tidligere kjæreste, og det er ingen tvil om at noe har skjedd med ham mentalt. I løpet av de neste ukene hjelper hun ham til å forsøke å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan. Etter hvert som tiden går, innser hun at hun er nødt til å bestemme seg for hva – og hvem – hun vil ha.

Typisk Jio
Bøkene til Sarah Jio har ofte en handling fra både nåtid og til en viss tid tilbake. Det er litt varierende hvor lang tid tilbake hun tar oss, for eksempel var vi tilbake på 1940-tallet i Huset på stranden. I For evig er vi tilbake til siste halvdel av 90-tallet.

Vi får følge forholdet mellom Kailey og Cade fra de møter hverandre for første gang til Cade forsvinner på mystisk vis to år senere. I tillegg får vi følge Kaileys liv sammen med Ryan, de skal gifte seg, og livet er perfekt på overflaten. Selv om ikke Jio skriver det rett ut, så leser jeg veldig fort mellom linjene at kjærligheten Kailey har til Ryan ikke er så dyp som det ser ut på overflaten.
For evig er en lettlest, men koselig bok om hvordan fortiden påvirker nåtiden, særlig om ting ikke er blitt avsluttet på en skikkelig måte.
Det er ikke overraskende for meg hvordan denne historien ender, til det er den for oppskriftsmessig, men noen ganger er det helt greit og nå var det nettopp en slik bok som dette jeg trengte.

Heartart, Elise Mundal og Bokreisen har også blogget om denne boka.

 

 

Tittel: For evig
Orginal tittel: Always
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2017 (min utgave er fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Mari Johanne Müller
Sjanger: Roman
Kilde: kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 286
Terningkast: 5

 

Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4

 

 

 

Inntrengeren av Tana French

Tana French er en amerikansk-irsk forfatter bosatt i Irland. Hun debuterte i 2007 med krimromanen In the woods (Skogen).  French mottok  Edgar Award for Best First Novel og en rekke andre priser for hennes debut. Inntrengeren er bok nummer 6 fra French og er den første boken jeg har lest av henne.

 

Sammendrag: 
Aislinn Murray levde tilsynelatende det perfekte liv. Hun ser ut som alle menns drømmedame, leiligheten hennes er som tatt rett fra et interiørblad. Det er dette etterforskerne Antoinette og Steve tenker der de står og ser seg rundt i leiligheten hennes, og hun ligger der død. Hun har dekket på til en romantisk middag for to, pyntet seg og leiligheten er strøken.
Etterforskerne mistenker straks mannen som skulle komme på middag, men det er noe i denne historien som ikke stemmer.

Litt omstendig.
Det er lenge siden jeg har lest og blogget nå. Tror det var i slutten av november jeg leste og blogget sist. Men nå håper jeg at jeg er back on track igjen.

Når det kommer til Inntrengeren har jeg noen ting jeg vil si noe om. For det første så kunne boken med fordel vært litt kortere. Det er en del av sidesporene der som kunne vært viet mindre tid eller fjernet helt for å få mer fremdrift og intensitet i boken. For det syns jeg denne boken mangler, intensitet. Kapitlene er for lange, selv liker jeg ganske korte kapitler. Litt fordi da er det lettere å finne naturlige pauser, for det er jo sjelden slik at man har mulighet til å lese en bok i et strekk. Den andre grunnen for at jeg liker kortere kapitler er at det da ofte blir et helt annet tempo i handlingen.
Når det kommer til etterforskerne i denne boken (serien) så fremstår de som alt annet enn profesjonelle. De lever med hodet i skyene mye av tiden, kommer med søkte teorier helt ut av det blå. Jeg syns det er merkelig med tanke på at disse skal være gode etterforskere, dog undervurderte av resten av avdelingen. Det er dette som kommer frem av omtalen av de andre politimennene på drapsavdelingen, men ut ifra Antoinette og særlig Steve’s fabuleringer og prioriteringer i denne saken så ser det ikke ut som de blir undervurdert i det hele tatt.
Dette er saken i 2/3 av boken, mens i den siste delen blir det både mer tempo, mer spenning og mindre hodet i skyene enn tidligere.

Alt i alt syns jeg dette er en helt grei krimbok, men dessverre ikke en som når helt opp for meg. French skriver godt, men kunne kanskje fått litt hjelp til å lage en historie med litt mer tempo og fart i.

Andre bloggere om Inntrengeren:
Heartart og Bjørnebok har vært rausere enn meg med deres omtale. Les gjerne deres omtaler også.

 

Tittel: Inntrengeren
Orginaltittel: Trespasser
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Line Gustad Fitzgerald
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 538
Terningkast: 4