Kniv – Jo Nesbø

Jo Nesbø er en av Norges mest suksessfulle forfattere, uansett sjanger. Han er utgitt på en rekke språk, og har solgt millioner av bøker verden over. Jeg har lest alle hans bøker for voksne, med unntak av Karusellmusikk og Macbeth. Men det er bare Tørst, den forrige Harry Hole boken, og Mere blod som er omtalt på bloggen min. Alle de andre bøkene er lest i lang tid før jeg startet denne bloggen.

 

Forlagets omtale:
For å drepe med kniv må du tørre å gå nær.
Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får – som avdanket legende – aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang, eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

«God gammeldags» Hole
Det har aldri vært noen hemmelighet at jeg er stor fan av Jo Nesbøs bøker. Det er en grunn til at han har den suksessen han har. Han skriver utrolig bra bøker. Så selv om «Tørst» var en smule for drøy, så var det likevel skikkelig bra. I Kniv er det ingen vampyrister, ikke store mengder blod, men «god gammeldags» Harry Hole. Det er så utrolig bra gjort. Du tror du sitter med svaret flere ganger, men nei, det gjorde ikke jeg ihvertfall. Og når det endelig avsløres: Hakeslepp, men samtidig logisk. Jeg leste et intervju med Jo Nesbø, der han fortalte at han hadde lurt på hva det verste han kunne gjøre mot Harry Hole, og da han kom på hva det var, så skrev han det. Og jeg kjenner jeg er glad jeg ikke er i Holes sko. Det er jeg forsåvidt alltid, for han har sett mer mørke enn de fleste av oss. Men som jeg digger alle nedturene og oppturene han har vært gjennom iløpet av disse 12 bøkene. Og jeg elsker «Kniv» i all sin psykiske grusomhet.

Det er blitt skrevet mange omtaler av denne boken allerede, i riksaviser og blogger. Legger ved link til noen av dem: Bjørnebok, Tine sin blogg og Artemisias verden har alle skrevet om denne boka.

Jeg vil takke min venninne June for at jeg fikk låne denne boken, ellers hadde jeg vel fortsatt stått i bibliotekkø en god stund til.

Tittel: Kniv
Utgitt: Juni 2019
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Lånt
Format: Innbundet
Antall sider: 520
Terningkast: 6

Reklame

Rottenes opprør – Eirik Husby Sæther

Eirik Husby Sæther er en norsk forfatter og politimann. Han jobber på krimvakta i Oslo ved siden av skrivingen. Jeg har tidligere lest Det blå barnet og Sett av den døde, som begge er krimbøker. Rottenes opprør er ingen krim, men den handler fortsatt av mennesker på yttersiden av samfunnet.

 

Sammendrag:
Andreas bor sammen med moren og faren sin i et hus i Oslo. Moren er limet som holder familien sammen, og hele livet til både Andreas og faren kretser rundt moren. Men det tragiske inntreffer, huset deres brenner, og det er bare Andreas og faren som kommer levende ut fra husbrannen. Hele tilværelsen raser, og de to flytter inn i en campingvogn på branntomta. Det er tydelig at faren har store psykiske problemer, der han i stedet for å stable livet på bena, skaffe en skikkelig bolig til seg og sønnen, bare blir dårligere og dårligere. Andreas selv, slutter å gå på skolen, han trekker ut i skogen der han observerer romfolk som bor og lever i skogen. Romfolket bringer også med seg rotter som lever av avfallet, og Andreas blir veldig facinert av rottene og deres evne til å være farer, og overleve under tøffe forhold. Faren får ikke med seg at sønnen er ute hele natten, og etter en lang stund, blir Andreas flyttet til et beredskapshjem. Der savner han utenforskapet, og søker seg inn i diverse fora for seksuelle tjenester på internett. Han har noen sære fantasier, og det går så langt at de prostituerte til slutt varsler politiet om ham. Andreas havner lenger og lenger vekk fra samfunnets normer, og snart er han mer nede i kloakken sammen med rottene enn han er i byen sammen med menneskene.

Liker jeg det? Liker jeg det ikke?
Jeg klarer ikke helt bestemme meg hva jeg syns om denne boken. Den er tidvis veldig interessant, men samtidig er det veldig søkt. Husby Sæther skriver like godt som han har gjort i de andre bøkene jeg har lest av han, men jeg kjøper ikke helt det med rottene. Hadde det vært brukt som symbolikk, så hadde jeg hatt lettere for å svelge det, men jeg får det ikke helt til.
Det er veldig interessant hva som kan skje med en ungdom som havner så til de grader utenfor samfunnets normer uten at noen fanger det opp. Det er ikke bare hans seksuelle preferanser som er ute å kjøre for å si det sånn.
Jo mer jeg tenker på det, jo vanskeligere har jeg for å bestemme meg for om jeg likte denne boka eller ikke. Det er ikke dårlig, langt ifra. Men jeg klarer ikke plassere den.

Beathes bibliotek har også skrevet et innlegg om Rottenes opprør. Hennes omtale finner du her.

Har du lest boka? Hva syns du?

 

Tittel: Rottenes opprør
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Solitude forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Lesereksemplar fra forfatteren
Format: E-bok
Antall sider: 252
Terningkast: 4

Dette innlegget ble først publisert på nettstedet Debatt1.no

Business – Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er en norsk forfatter og politijurist. Han jobber for tiden hos Kripos og har tidligere jobbet flere år hos UDI. Business er Bjørangers tredje bok, og jeg har tidligere lest både «Den tredje søsteren» og «Barcode».

Sammendrag
Etter «Barcode-saken» har Charlie Robertsen flyttet til Island der han jobber som guide. Men han slipper ikke unna ensomheten eller sorgen etter Mia på Island heller.
En ung kvinne blir likvidert i en blomsterhandel på Aker Brygge, gjerningsmannen har ikke gjort noe forsøk på å skjule hverken ansiktet eller fingeravtrykkene sine. Politiet finner ingen treff på fingeravtrykk eller i ansiktgjenkjennende programmer. Men likevel, er de sikre på at de står ovenfor en mann som har gjort dette før.
Charlie Robertsen blir hentet tilbake fra Island for å hjelpe til med etterforskningen, men ikke alle er glade for å ha han tilbake i Oslo. Etterforskningen går sakte fremover, men det som avdekkes er mye mørkere enn de noen gang har sett tidligere.

 Hardt og brutalt
Nok en  gang kaster Bjøranger oss inn i en mørk og brutal verden. Det river både i hjerte og sjel å lese hvilke forhold enkelte mennesker lever under. Jeg husker jeg syns at Barcode var mørk, og i Business er det ikke noe lysere.
Bjøranger skriver meget troverdig, både om politiets arbeid og om den mørke, kriminelle verden. Igjen blir jeg sjarmert av Charlie Robertsen, han er en kompleks fyr, med hjertet på rett sted. Det er ikke mange han gir plass til i hjertet sitt, men de få han har der, vil han gjøre det han kan for å beskytte.

Terje Bjøranger holder spenningen oppe gjennom hele boken, og gir ikke svar på krimgåten før helt til slutt. Har du ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, så vil jeg anbefale deg å starte på denne serien. Det er tydelig at han har mye kunnskap om både tvangsekteskap (første boken) og organisert kriminalitet (bok nummer to og tre)

Tittel: Business
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Ebok
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Isbjørngåten – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk forfatter og historiker, og for mange også kjent som sjakkentusiast. Han debuterte som forfatter i 2007 med biografien om Oscar Torp. I 2010 kom han med sin første krimroman, Menneskefluene, der leserne ble kjent med politietterforskeren K2 og hans intelligente venninne Patricia. Isbjørngåten er hans åttende bok i serien. Jeg har tidligere lest Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet i denne serien, og i fjor leste jeg De fems tegn, som i utgangspunktet skulle være en frittstående krim, men jeg har hørt noen rykter om at det kommer flere bøker med den danske etterforskeren også.

Fra forlaget:
Fredag den 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon når K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig at guttes far er den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricus, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet «Isbjørnen». Samtidig støter K2 på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricus’ eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.
Den forsvunne Jørgen Magnus er en livsglad skolegutt uten noen uvenner og det står snart klart at motivet for kidnappingen må søkes et eller annet sted i hans fars lange og konfliktfylte livsløp. Den store gåten blir hvor i livet til Fabricus man skal finne den fienden som nå, mange år senere, har iverksatt en hevnaksjon mot hans barn.
Mellom K2 og hans funksjonshemmede rådgiver Patricia Borchmann har det vært kjølig de siste månedene. Men etter hvert blir K2 nødt til å oppsøke den lynskarpe og spydige unge kvinnen igjen. Uten henne står han bom fast i en uvanlig komplisert etterforskning. Og for hver time Jørgen Magnus er borte, svinner håpet om å finne ham i live

Beste til nå
Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest alle de foregående krimbøkene av Lahlum, men av de, til sammen, fire bøkene jeg har lest av han, er dette den beste. Jeg liker at det i for en gangs skyld ikke er et drap som skal etterforskes. Og jeg blir veldig fascinert av Fabricus og hans liv, og gåten om hva som egentlig skjedde med sønnen som ble kidnappet i 1933. Gudskjelov er Patricia så smart at hun finner ut av det. Ellers er jeg litt usikker på om K2 hadde klart det på egen hånd. Kan noen (Lahlum) gi den jenta en jobb som spesialrådgiver i politiet snart? Som vanlig skriver Lahlum et språk som passer det tidlige 70-tall. Jeg vet egentlig ikke mer jeg kan skrive her, annet enn at jeg likte «»Isbjørngåten» veldig godt, og gleder meg allerede til kommende krimgåter med K2 og Patricia. Anbefales!

Reidar Gramstad har skrevet en grundig omtale av boken. Den kan leses her ved interesse.

Tittel: Isbjørngåten
Utgitt: August 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 5

Sett av den døde – Eirik Husby Sæther

Eirik Husby Sæther er en norsk forfatter og politimann. Han har gitt ut flere bøker tidligere, der jeg har lest Det blå barnet. Han har studert kriminologi og jobber til daglig på krimvakta i Oslo. I tillegg til å jobbe som politi og skrive bøker, er Husby Sæther en aktiv samfunnsdebatant som ofte skriver debattinnlegg i avisen.

Omtale fra forlaget:
En kvinne sitter på kne i skinnegangen på Oslo S. Når toget treffer, blir hodet kuttet av. Etterforsker Mikael Wulf finner til slutt hodet under vognene. Øynene hennes røper at det ikke var et selvmord.

Kvinnen bærer de prostituertes merke, en kul på foten etter å ha gått for langt i trange stiletter. Mikael er sikker på at morderen må ha vært en kunde. For å komme til gjerningspersonen, må han finne ut hvem hun var. Men han vet ikke engang navnet hennes.

Hun blir det ene liket han ikke kan glemme-

Sett av den døde er den tredje boken om Mikael Wulf, etterforsker ved Krimvakta i Oslo.

 

Realistisk
Det er tydelig at Eirik Husby Sæther er kjent med miljøene han beskriver i bøkene sine. Her er det prostitusjonsmiljøet i hovedstaden som blir beskrevet på en veldig troverdig måte. Man kjenner nesten på kroppen de utfordringene disse kvinnene lever med, så godt syns jeg han beskriver miljøet og jentene.
Ved siden av etterforskningen av saken, følger vi to russiske kvinner på jakt etter et bedre liv i Norge, men som prostituerte i Russland, faller de ganske raskt til samme miljø i det nye landet.
Spenningen i boken ligger mye i å finne ut hvem det er som er drept. Der går det rundt for meg mer enn en gang. Jeg tror jeg vet hvem det er, før jeg blir usikker igjen. Husby Sæther sitter på de hemmelighetene helt til slutten.
Sett av den døde handler også om privatlivet til Mikael Wulf, hans samboer Katrine, og hans fetter, den rusfrie narkomane William.

Er du glad i realistisk krim, så er jeg ganske sikker på at du vil like Sett av den døde.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg boka.

Tittel: Sett av den døde
Utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 367
Terningkast: 5

To søstre av Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun har i mange år arbeidet med å dekke krigsnyheter for blant andre NRK og Arbeiderbladet. Seierstad er mest kjent for sine bøker Bokhandleren i Kabul og En av oss. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, blant andre Bokhandlerprisen i 2002 og Brageprisen for nettopp To søstre i 2016. Dette er mitt første bekjentskap med Seierstens bøker selv om jeg selvsagt har hørt om hennes forfatterskap tidligere.

 

Fra baksiden av boken:
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Utrolig lærerik og skremmende.

Seierstad beskriver selv hvilke arbeidsmetoder hun har brukt under arbeidet med denne boken i forordet til boken. De største kildene til informasjon er uten tvil foreldrene til Ayan og Leila,men også broren, venninner, tidligere lærere, klassekamerater og andre som har kjent jentene har bidratt til boken. Det er en enorm mengde med informasjon forfatteren har sortert og sjekket kildene til for å få på plass denne boken. Jentene selv har ikke ønsket, eller fått lov, å bidra med sin historie.
Jeg har lært ekstremt mye av denne boken, både om krigen i Syria, IS, islam, og radikalisering. For historien til disse to jentene handler jo også om borgerkrigen i Syria, og jeg har fått større forståelse for hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å gjøre noe med situasjonen.

Språket forfatteren bruker i boken er annerledes enn det jeg er vant med å lese i andre skjønnlitterære bøker, det er mer rett på. Jeg bruker litt tid til å venne meg til det, men så fort jeg har gjort det så flyter det greit. Jeg har brukt relativt lang tid på å lese denne boken, det har ikke vært fordi den ikke har vært bra, men det er så mye informasjon og så mye grusomheter, som man vet er sann, at det må porsjoneres litt. Jeg kan lese om de mest bestialske ting i krimbøker for eksempel uten at det gjør meg noen ting. Fordi jeg vet det er fiksjon. Det er mye verre å lese om hendelser som har skjedd og som fortsatt skjer.

Å si at jeg koste meg med To søstre er vel langt fra sannheten, men det er lenge siden jeg har lest en så interessant bok som jeg også har fått viktig lærdom fra. Terningkastet mitt nederst sier vel sitt, men jeg anbefaler virkelig denne boken videre til alle som ikke har lest den enda.

Andre som har blogget om To søstre: Artemisias verden og Reading Randi.

 
Tittel: To søstre
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Utgivelsesår: 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 491
Terningkast: 6

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Eirik Husby Sæther er en norsk forfatter og politimann. Han har vært utstasjonert i Afghanistan, men en skade gjorde at han måtte returnere hjem igjen. Etter at han kom hjem begynte han på politihøyskolen og ble uteksaminert i 2009. Han startet ved kriminalvakta i Oslo rett etter studiene. Det er kriminalvakta som  som setter igang etterforskning i alle alvorlige saker i Oslo. De tar imot voldtektsanmeldelser, rykker ut på alvorlige åsteder og undersøker mistenkelige dødsfall. Dette har inspirert han til å skrive krim. Eirik Husby Sæther har skrevet tre romaner før han nå er kommet ut med Det blå barnet. Det er første gang jeg har lest noe av forfatteren. Det blå barnet er andre bok om etterforskeren Mikael Wulf.

 

Politietterforsker Mikael Wulf må plassere sin mor på lukket avdeling, da hun lider av Alzheimers. Hun snakker stadig om det blå barnet, men det er ingen i hennes nærhet som skjønner hva hun mener med det. På hjemmet der hun er plassert finner hun blod på puten etter den forrige pasienten. Siden Mikael er politimann, skjekker han liket som ligger i likkjelleren på Ullevål, der finner han ut at pasienten er drept på en meget utspekulert metode.

Mikael må nå finne ut av to mysterier, og helst før moren blir enda dårligere. Hva er historien om det blå barnet? Og hvem drepte pasienten som bodde på rommet før moren?

 

 

Ikke typisk krim.

Dette er ikke en vanlig krim, man har riktignok et drap og politietterforskere, men boken handler mer om familiehistorie og hva det gjør med familien at man ikke vet hva som har skjedd med familiemedlemmer gjennom tidene. Boken er delt inn i nåtid og fortid, der fortiden begynner en dag i 1906 da en fabrikkarbeider finner et barn i elven. Deretter følger man arbeidere ved denne fabrikken opp gjennom tiden. I nåtid følger vi Mikael og hans samboer som også jobber for politiet og deres jakt  på en morder. Jeg syns drapsgåten for lite oppmerksomhet mens mysteriet om hva som har skjedd med slekten til Mikael får mye oppmerksomhet. Så boken føles mer som et slektsdrama enn en krimbok. Men når det er sagt, så er det en virkelig god bok. Jeg ble veldig interessert i å finne ut hva som skjedde opp gjennom historien. Vi får gjennom hele boken biter av historien om hva som skjedde med Mikaels farmor og mormor.

Dette er en ganske kort bok, og for min del kunne den gjerne ha vært lenger. Det var en veldig interessant historie, og man blir veldig glad i lille Bodil som man får lese mest om i kapitlene fra fortiden. Jeg syns Husby Sæther skriver godt, med godt driv gjennom hele boken. Jeg vil si at dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg da man blir så berørt av historiene som fortelles.

Anbefales!

Andre bloggere som har skrevet om Det blå barnet er: Den kriminelle bokverdenen.

 

Tittel: Det blå barnet
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2017
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 253
Terningkast: 5

 

Den tredje søsteren av Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er utdannet jurist og jobber som politijurist hos Kripos. Han har tidligere arbeidet i flere år for UDI, og da med saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold. Den tredje søsteren er hans debutbok, men han kommer i disse dager med sin andre bok, Barcode som er utgitt på Cappelen Damm.

 

17 år gamle Nadia treffer ved en ren tilfeldighet den 1 år eldre Emil ved at hun smugrøyker etter jobb. Snart blir disse møtene dagens eller ukens høydepunkt. De blir kjærester, men kan aldri vise seg sammen ute i byen. Nadia er pakistansk og har en veldig kontrollerende familie. Men takket være den mer liberale arbeidsgiveren hennes, som selvsagt er en venn av familien, får de møtt hverandre relativt ofte likevel. Et år går, og det unge paret er like forelsket, men Nadia ser ingen fremtid for forholdet deres. Hun vet hva som er ventet av henne. Emil får skoleplass i New York og de har avtalt å møtes på deres sted på morgenen før flyet til New York skal gå. Men Nadia dukker ikke opp. Emil ringer og ringer, men får ikke svar, heller ikke på de utallige meldingene han sender får han noe respons på.
Det Emil ikke vet er at hjemme hos Nadia skjedde det en stor tragedie kvelden før. Mens hun og de to søstrene var hjemme sent på kvelden, kom det en mann inn i leiligheten deres, og drepte begge de to søstrene til Nadia. Nadia selv klarer å gjemme seg og blir ikke funnet før politiet er på plass dagen etter.

 

Skremmende virkelighet for mange jenter.

Denne boken krøp under huden min, hvis jeg ikke leste så tok jeg meg stadig å tenke på handlingen i boken, og som krimleser så er det ikke ofte det skjer.  Det skal sies at det ikke er briljant språk, og også enkelte avsnitt som ikke henger helt på greip. Som f.eks.: «Det var ikke sol den dagen, så det var ikke så mange mennesker ute. …. Hun fikk solen i øynene…» Dette er ting som forlaget burde ha tatt tak i under språkvask f.eks. Men alt i alt sitter jeg igjen med en veldig positiv leseropplevelse, der historien til disse unge menneskene er i fokus. Jeg føler boken starter som en kjærlighetsroman, utviker seg til en kriminalroman for så å skikkelig krype inn i leseren, særlig på slutten, men også før det. Jeg bryr meg virkelig om hva som skjer med Nadia og Emil, noe av grunnen er at man vet jo at det er mange jenter både i Norge og andre steder i verden som dette skjer med hele tiden. At Terje Bjøranger har jobbet tett på denne problematikken er tydelig. Han skriver veldig troverdig om et vanskelig tema.

 

Tusen takk til forfatteren selv for tilsendt lesereksemplar.

 
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt i Norge: 2010
Sider: 423
Kilde: Lesereksemplar
Sjanger: Krim
Terningkast: 5

Blod i dans av Gard Sveen

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i oktober 2016.

Gard Sveen debuterte i 2013 med Den siste pilegrimen. For debuten sin mottok han en rekke priser, blandt annet Rivertonprisen og Glassnøkkelen. I 2015 kom oppfølgeren, Helvete åpent. Og nå, høsten 2016, er altså tredje bok i serien om Tommy Bergmann ute. Jeg har ikke lest de to første bøkene, og jeg merker at det er litt synd.

En forsvunnet tenåring, en død seriemorder og en makaber sekt – Tommy Bergmann står overfor sin vanskeligste sak.

Litt fra handlingen:

Det er kun Tommy Bergmann som tror at seriemorderen Jon-Olav Farberg fortsatt er i livet. Han er helt overbevist til tross for at et forbrendt lik som skal være Farberg er funnet. Bergmann fortsetter å etterforske Farberg og han er sikker på at det er han som står bak forsvinningen til tretten år gamle Amanda. Ledelsen og kollegene ved politihuset tror så lite på Bergmanns innstinkter at han risikerer å miste jobben om han fortsetter å forfølge saken. Bergmann skaffer seg sykemeldig og forfølger saken videre uten å innformere noen. Sporene fører han til Litauen og en sekt som vistnok skal være utryddet for lengst. Sekten mener at en morder kan frelses hvis han lemlester en ung jente født i Værens tegn. Amanda er født i Væren, men nå begynner det å haste skikkelig, Amanda fyller fjorten år om bare noen dager. Vil Tommy Bergmann klare å redde henne?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

Min vurdering:

Som nevnt tidligere, så tror jeg det er en fordel å ha lest de to første bøkene før man begir seg ut på Blod i dans. Det kan virke som om Blod i dans fortsetter der Helvete åpent sluttet. At det ikke er en avsluttende sak i Helvete åpent som det er i de aller fleste andre krimbøker. Men det tok ikke veldig lang tid før jeg kom inn i handlingen. Jeg tror jeg har skrevet om dette før i andre blogginnlegg, at det for en forfatter bør skrive krimbøkene sine på den måten at nye lesere forstår hva som har skjedd tidligere, at man ikke må begynne på begynnelsen i en serie, men samtidig må man ikke komme med så mange gjentakelser at lesere som har fulgt hele reisen kjeder seg. Det er en vanskelig balansegang, og jeg syns ikke Gard Sveen lykkes helt med dette. Det går greit, men jeg syns han kunne brukt litt mer tid på å fortelle oss nye lesere om hva som har hendt tidligere. Nå er dette bare den tredje boken til Sveen, så det er ikke så mye å lese seg opp på. Men for forfattere som har skrevet ti-femten bøker, så kan det for mange bli en for stor oppgave å starte på begynnelsen av en serie. Da er det ekstra viktig at de klarer denne balansegangen.
Blod i dans er en såpass kort bok, så han kunne fint brukt noen flere avsnitt på dette.
Men når det er sagt, så syns jeg Sveen klarer å skrive en særdeles spennende bok, det er, klisjemessig sagt, vanskelig å legge fra seg boken. Man er hele tiden nysgjerrig på hva som skjer videre.

Jeg likte boken og skrivemåten til Sveen så godt, at jeg skal sjekke biblioteket allerede senere i dag om de har de andre to bøkene hans inne.

Jeg kan ikke se at det er andre bokbloggere som har skrevet noe om Blod i dans enda, men når det skjer, så får dere gjerne legge igjen en beskjed, så skal jeg linke til innleggene deres.

Tusen takk til Vigmostad & Bjørke for lesereksemplar.

I Støv og aske av Anne Holt

Utgitt på Vigmostad & Bjørke  5. september 2016

Anne Holt er et kjent forfatternavn for de aller fleste av oss.Hun har utgitt en rekke krimbøker om Hanne Wilhelmsen. Og det er hennes siste jeg nå har lest.

Tidligere har jeg faktisk bare leste Presidentens Valg av Anne Holt. Den boken likte jeg ikke så veldig godt, så det er kanskje derfor jeg ikke har lest noe mer før nå. Jeg fikk tilsendt et lesereksemplar fra forlaget og ville gi Anne Holt en ny sjanse, og det er jeg glad for nå.

For 15 år siden omkommer 3 år gamle Dina i en tragisk trafikkulykke. Ingen ble straffet for hendelsen da politiet konkluderer med at det er et uhell som ingen kan klandres for.

En tid senere dør Dinas mor under mistenkelige omstendigheter og faren, Jonas blir dømt for å ha drept henne.

I 2016 får Henrik Holme saken av politimannen som etterforsket saken i sin tid. Mannen skal gå av med pensjon, men han har aldri klart å glemme saken, og sin usikkerhet om Jonas faktisk var skyldig.

Henrik forsøker å overtale Hanne Wilhelmsen om at de skal se på saken, men hun er ikke videre interessert da hun mener saken hører hjemme hos gjenopptakelseskommisjonen og ikke deres cold-case avdeling.

Hanne på sin side er mer opptatt av selvmordet til en høyreekstrem blogger. Det er noe i denne saken som skurrer, og Hanne er i tvil om bloggeren faktisk forlot livet frivillig.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Som nevnt tidligere, så har jeg ikke lest mer enn en bok av Anne Holt tidligere. Det er mulig jeg traff på feil bok til feil tid da jeg leste den, for den likte jeg ikke særlig godt. Og da blir det ofte ikke til at man prioriterer flere bøker av samme forfatter. Den fins jo som kjent så mange bøker å lese. Men etter å ha lest I støv og aske, så tror jeg at jeg må revurdere det litt. For denne boken likte jeg godt.

Jeg liker spesielt godt den gode flyten i språket,  det er lett å lese og er godt bygget opp. Jeg leste nesten hele boken i et strekk.

Men noe jeg ikke likte, og det liker jeg aldri når det dukker opp i forskjellige bøker, er refereringen til krimbøker. Nå er ikke jeg en drapsetterforsker, men jeg tviler sterkt på at de etterforsker drap på samme måte. Slik det var nevnt at «disse sakene må henge sammen, for det gjør de alltid i krimbøker» (fritt sitert etter hukommelsen) For meg så blir det dumt. I krimbøkenes verden så er det jo ofte, men ikke alltid, slik. Men ute i den virkelige verden så er det vel heller sjelden slik. Og da blir det for meg tullete med slike sammenligninger.

Men sett bort ifra det, som jo bare var få setninger i hele boken, så er det en god krimbok som jeg koste meg veldig med. Hanne Wilhelmsen er jo en karakter som er artig å bli kjent med, og det samme syns jeg Henrik Holme også er. Begge to med sine særegenheter som gjør dem levende og spennende.

Anne Holt har virkelig benyttet anledningen til å sette søkelyset på høyreekstreme bloggere og hva disse sprer på nettet. Det er godt å se at forfattere av også krimbøker er med på å belyse problematiske temaer i samfunnet vårt.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.