Blodmåne – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte tilbake i 2006, men i 2016 ble hennes første krimbok utgitt i Danmark. Jeg leste Krokodillevokteren tidligere i år, og har nå lest hennes andre bok i serien om Anette Werner og Jeppe Kørner.

Omtale fra forlaget:
Det er iskald vinter i København når politibetjent Jeppe Kørner kommer tilbake etter en lang ferie. Han har ny livsglede og en svært ung kjæreste med seg hjem, men det tar ikke lang tid før den danske vinterkulden tar knekken på feriestemningen.
En mann blir funnet død i en snøfonn i Ørstedparken. Politiet tror det dreier se om en hjemløs som har frosset ihjel. Da det viser seg at mannen har blitt myrdet på bestialsk vis og er en kjendis i moteverdenen, må de revurdere saken.
I Blodmåne overtar Jeppe og hans kollega, Anette Werner, drapsetterforskningen. Jeppe kjente ikke den drepte mannen, men det gjorde hans gode venn, skuespilleren Johannes Ledmark, som nå ser ut til å være forsvunnet i løse lufta. Er Jeppes beste venn i fare eller skyldig i en  forbrytelse?
Tingene er ikke alltid som de ser ut. Det vet den pensjonerte snushanen Esther de Laurenti bedre enn noen annen. Hun starter derfor sin egen etterforskning.

 

Litt tam
Blodmåne er Katrine Engbergs andre krimroman, og til tider kan det føles som om hun brente det meste av kruttet i Krokodillevokteren. For her syns jeg det er mindre av alt. Mindre driv, Esther er mindre eksentrisk og Anette Werner er mindre irriterende. Og jeg syns det er mindre spenning. Til tider er det mest spennende om Anette Werner får hjerteinnfarkt eller ikke.
Det er ikke det at jeg ikke likte Blodmåne, det gjorde jeg, men etter Krokodillevokteren hadde jeg forventet mer futt. Motivene bak drapene, er ganske klassiske, men gjennomføringen er ny, og jeg kan nok ikke se på enkelte rengjøringsmidler på samme måte igjen.
Blodmåne er vel verdt å lese, men jeg håper på litt mer liv i hennes neste bok.
Slutten på boken var veldig åpen, og det likte ikke jeg. Skal selvfølgelig ikke gå mer inn på det, men jeg skulle ønske Engberg hadde valgt en annen slutt.

Tusen takk til Goliat Forlag som sendte meg et eksemplar av boken.

Tittel: Blodmåne
Orginal tittel: Blodmåne
Først utgitt: 2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 369
Terningkast: 4

Reklamer

Forsvinningen – Frode Granhus

Frode Granhus debuterte som krimforfatter med Hevneren i 2003. Den fikk mye positiv omtale. I 2010 ga han ut  Malstrømmen, den første boken om Rino Carlsen. I årene etter ga han ut flere bøker i serien, alle med gode omtaler og med nominasjoner til en rekke priser. Jeg leste min første bok av Granhus i fjor, Forliset. Han døde i september i fjor, like etter at han var ferdig med råmanuset til denne boken.

Omtale fra forlaget:
Det er høst i Lofoten. Rino Carlsen sitter og finpusser på oppsigelsen da meldingen kommer: En naken, blodig mann er funnet fastlenket til båsen i et falleferdig fjøs, med en metallring rundt halsen. På veggen står det skrevet: «Den som kunne ha forhindret».
Rino og aspiranten Curt ser saken i sammenheng med en tjuefem år gammel dyremishandlingssak. Alt tyder på et gjengjeldelsesmotiv.
Samtidig leter den pensjonerte lensmannen Birger Falch frem dokumentene i en forsvinningssak fra 1972, som har naget ham i alle år. På selveste 17. mai forsvant en 11 år gammel, sykelig jente fra sitt hjem. Etterforskningen konkluderte med at hun hadde tatt seg ned til sjøen og druknet. Men hun ble aldri funnet. Nå som hjertet og hukommelsen er i ferd med å svikte, haster det for Falch å få visshet om hva som skjedde med henne.

Så dukker det opp flere saker.

Spenning på høyt nivå
Det som jeg syns har kjennetegnet de to bøkene jeg har lest av Frode Granhus er hans evne til å beskrive miljøet rundt handlingen i bøkene som gjør at man nesten føler det på kroppen. Jeg husker godt den iskalde Forliset som jeg leste sist. Jeg begynte bokstavelig å fryse av hans beskrivelser. Det samme følte jeg denne gangen, det er riktignok ikke like iskaldt, da handlingen er lagt til høsten denne gang. Men følte neste at jeg var i Lofoten i den vakre naturen der, selv om jeg dessverre ikke har vært lenger nord enn Steinkjær.
I tillegg til at Granhus var veldig god til miljø- og naturbeskrivelser var han, særlig i Forsvinningen utrolig god på å tenke ut velfungerende plott. Jeg personlig syns Forsvinningen var et par hakk bedre enn Forliset, som også var veldig bra. Jeg syns spenningen i denne boken var på høyt nivå, særlig da det strammet seg inn mot slutten.
Jeg syns det er trist at Granhus ikke fikk muligheten til å skrive flere bøker, men hans krimunivers lever videre og vil forhåpentligvis nå enda flere lesere fremover. Jeg har enda en del Granhus-bøker som jeg ikke har lest, så jeg er sikker på at jeg får mer glede av forfatterskapet hans i fremtiden.

Takk til Vigmostad & Bjørke som sendte meg lesereksemplar.

Andre bloggere om Forsvinningen: Tine sin blogg, Bjørnebok, Med bok og paljett og Artemisisas verden.

 

Tittel: Forsvinningen
Utgitt: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 317
Terningkast: 5

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som tidligere ga ut sine bøker på et bitte lite forlag. I ettertid har hun inngått en avtale med det store svenske forlaget Forum, der de to første bøkene ble bearbeidet på nytt og utgitt. Bok nummer tre ble først utgitt på Forum. Lindstein har en fortid som medlem av Scientologikirken. Hun arbeidet i 25 år i organisasjonen, men i 2004 rømte hun. Bøkene hennes om ViaTerra er inspirert av hennes opplevelser i Scientologikirken. Sekten på Tåkøy er første del i en trilogi.

 

Sammendrag:
Sofia Bauman er nettopp ferdig med sin utdannelse da hun og venninnen går på et foredrag med den karismatiske lederen av ViaTerra, en bevegelse som holder til på en herregård på Tåkøy. Lederen, Franz Oswald, tilbyr jentene å komme ut på øya for å titte. Han har en ledig stilling i bevegelsen sin, han trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården.
Sofia tar imot jobbtilbudet og flytter snart inn på øya sammen med mange andre. I begynnelsen virker alt til å være helt perfekt, de trives godt alle sammen og hverdagene er gode. Men etterhvert som tiden går, begynner Oswald å forlange mer og mer av arbeiderne sine. De får ikke forlate eiendommen og avstraffelsene er grusomme.

 

Skremmende om sekten.
Jeg blir lett fasinert av sekter og sektproblematikk. Jeg syns det er utrolig interessant og skremmende hvordan noen mennesker lar seg påvirke av et menneske på denne måten. For det er det det begynner med. En sterk og karismatisk leder som trekker folk til seg.
Sekten på Tåkøy er kanskje ikke av de mest velskrevne bøkene jeg har lest, men hun klarer å dra leseren med seg inn i sektens mørke. Vi får se en leder som mister mer og mer grepet, og som hjernevasker de fleste av medlemmene av sekten til de står igjen uten egen vilje. Det jeg savner litt mer av, er en dypere innsikt i hvordan sektlederen påvirker medlemmenes psyke. Vi står mer utenfor og ser hva som skjer, ikke hva som skjer inne i hodene på de enkelte medlemmene. Så å kutte ned noe av midtpartiet i boken, der det ikke skjer veldig mye, for så å gå dypere inn i det psykologiske, hadde gjort boken enda bedre.
Når det er sagt så liker jeg boken godt, og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene i trilogien. Det som gjør boken ekstra interessant er Lindsteins egen erfaring med sekter og flukten fra hennes tilværelse som sektmedlem.

 

Tittel: Sekten på Tåkøy
Orginaltittel: Sekten på Dimön
Først utgitt: Sverige 2016
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Jørn Roeim
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 531
Terningkast: 5 (svak)

Andre folks døtre – Amy Gentry

Amy Gentry er bokanmelder for Chicago Tribute, hun skriver også for en rekke andre medier. Hun bor i Austin, Texas sammen med ektemannen sin. Andre folks døtre er hennes debutroman.

 

Forlagets omtale:
Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det går ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg for saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede datter.

 

Ujevn og rotete
Først vil jeg si at jeg liker idèen til denne boken veldig godt, det er en interessant historie Gentry prøver å fortelle. Men for min del, så blir det for rotete. Det er vanskelig å følge historien fra kapittel til kapittel. Jeg blir hele tiden forvirret og sliter med å finne flyten. Derfor bruker jeg også lang tid på å lese denne boken, som egentlig ikke er veldig lang.
Boken tar seg opp litt i de siste to-tre kapitlene, men det er ikke nok til å løfte boken dessverre. Noen ganger, kan jeg sitte som et spørsmålstegn gjennom en hel bok, for at det så går opp et skikkelig lys for meg helt på slutten. Slik er det ikke her. Jeg hadde forstått hvordan det hang sammen, men det er så rotete fortalt, så her skulle nok kanskje forlaget hjulpet henne mer med å få frem historien på en litt mer ryddig måte. Jeg merker at Gentry er en god skribent, men hun hadde hatt utbytte av mer veiledning fra sin redaktør.

Dette ble ikke bra nok til at jeg vil anbefale boka videre, men ta gjerne en titt innom Elise Cathrin sin bokblogg. Hun har også skrevet noen ord om nettopp denne boka. 

 

Tittel: Andre folks døtre
Orginaltittel: Other people’s daughters
Først utgitt: USA i 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 299
Terningkast: 3

 

Seks historier av Matt Wesolowski

Matt Wesolowski er en britisk forfatter. Han er engelsklærer og holder skrivekurs for unge forfattere. Wesolowski er utgitt i en rekke magasiner og antologier. Han debuterte med novellen The Black Land i 2013, og vant Pitch Perfect-konkurransen under Bloody Scotland Crime Writing-festivalen i 2015. Seks historier er hans første roman. Han skriver nå på sin neste bok, Ashes, som bl.a. kretser rundt black metal og islandsk trolldom.

 

Sammendrag:

1997: I et skogområde nordøst i England blir liket av den forsvunne Tom Jeffries funnet av tre unge voksne menn som er på tur midt på svarte natta. Det er uklart hva de gjør der ute i skogen da de snubler over levningene som har ligget der det siste året siden han forsvant for gruppen han var på tur sammen med.
Dødsårsaken blir fastslått til å være en ulykke, men ikke alle tror på dette.

2017: Scott King er en kjent journalist som har gjort stor suksess med sin podcast der han undersøker gamle krimsaker. Han velger å holde identiteten sin skjult slik at han ikke skal bli gjenkjent av lytterne når han er ute å undersøker sakene han jobber med. King lager en podcast der han intervjuer seks av de som var tilstede da Tom Jeffries forsvant for 21 år siden. I intervjuene ser han på dynamikken ungdommene mellom for å se om det kan være noe der som kan forklare det som skjedde den gangen.

Orginal debutant

Jeg hadde hørt om denne debutanten da jeg fikk den tilsent fra forlaget, men at en debutant skulle skrive en så orginal og velskrevet bok hadde jeg ikke forventet meg. Selve drapsgåten er ikke så orginal, men det er måten det blir nøstet opp i som gjør boken så spesiell. Den er delt opp i kapitler etter de seks personene som journalisten intervjuer. Og han har løst å skille på de forskjellige stemmene ved å bruke forskjellige skrifttyper så det blir aldri forvirrende.
Noe som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan Tom Jeffries var mot de andre ungdommene og også mot andre han møtte på sin vei. Der syns jeg Wesolowski er god, han skriver på en direkte måte som gjør inntrykk på meg. Det er vanskelig å skrive om denne boken uten å avsløre for mye, men jeg tror jeg kommer til å huske denne boken lenge, jeg tok meg nemlig å tenke på boken hele tiden når jeg ikke hadde mulighet til å lese i den. Det er ikke så ofte jeg gjør, og er et godt bevis på at denne engasjerte meg veldig.

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er Tine sin blogg, Artemisias verden, Bentebing og Elise Cathrin. De har likt den godt alle sammen.

 

Jeg fikk tilsent 2 eksemplarer av denne boken, så da lodder jeg ut den ene. Konkurransen går nå i en uke fra i dag. Man kan delta på Instagram, ved å kommentere dette innlegget her på bloggen eller på Facebooksiden min. Deltar man alle tre stedene har man tre ganger så stor sjanse til å vinne. Konkurransen er kun åpen for de med adresse i Norge.

 

 

Orginaltittel: Six stories
Norsk forlag: Font
Sjanger: Krim/Spenning
Først utgitt: 2017 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 268
Terningkast: 5

 

Katharina-koden av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst debuterte med Nøkkelvitnet i 2004, der han presenterte leserne for William Wisting, en politietterforsker som har vært sentral i alle krimbøkene hans etter dette. Lier Horst er en særdeles produktiv forfatter, i tillegg til sine krimbøker, har han gitt ut mange bøker for barn og ungdom. Også disse bøkene har mysterier som blir etterforsket som tema. Jeg har ikke lest alle William Wistingbøkene, men har en drøm om å få gjort det før eller siden. Det er de fire siste bøkene jeg har lest, og de omtalene kan leses her. Hulemannen, Blindgang og Når det mørkner.  Jeg kan og nevne at sønnen min er stor fan av Detektivbyrå Nr 2 bøkene som Lier Horst har skrevet.

Sammendrag:

I 24 år har William Wisting grublet over forsvinningen til Katharina Haugen. Hvert år på samme tid finner han frem de gamle sakspapirene på nytt for å gå gjennom dem. Men hvert år må han legge det bort igjen uten noe gjennombrudd. På årsdagen til forsvinningen har Wisting besøkt Martin, Katharinas mann. Det har blitt en tradisjon, og de har utviklet et slags vennskap. Men i år er han ikke hjemme når Wisting kommer på besøk. Døren er låst og han svarer ikke på telefonen. Hvor kan det ha blitt av Haugen?

Adrian Stiller er en etterforsker i Kripos’ «cold case» gruppe. Han er i byen for å gå gjennom en annen forsvinningssak som skjedde to år før Katharina forsvant. Nadia Krogh forsvant etter at hun hadde kranglet med kjæresten sin på en ungdomsfest. Kjæresten ble siktet og varetektsfengslet, men noen dager senere får politiet tilsendt et løsepengekrav. Kjæresten blir løslatt og politiet gjør seg klare for utvekslingen, men det er ingen som dukker opp for å hente de pengene som ble krevet. Siden har ikke politiet kommet noen vei med etterforskningen av saken. Nå er det opp til Stiller og Wisting å klare å samarbeide for å komme nærmere en løsning. 

 

 

Mine tanker om boken:

For de som har lest de andre omtalene jeg har skrevet om Jørn Lier Horst vet jo at jeg liker disse bøkene. Jeg syns hovedpersonene i bøkene er meget troverdige. Jeg ser liksom for meg både Wisting selv og dattern hans Line. Det er også andre personer i  handlingen som er godt og levende beskrevet. Line får sin del i denne saken også selv om hun egentlig er hjemme i permisjon. Og vi får til og med litt kjennskap til tvillingbroren hennes Thomas som stepper inn som barnevakt. Han har bare så vidt blitt nevnt i de bøkene jeg har lest hittil.

Selv om jeg hadde en fin stund når jeg leste Katharina-koden, så syns jeg aldri det ble veldig spennende. Det er mulig bokens hovedtema var hvordan politiet og kripos jobbet seg frem til løsningen, men det kunne godt vært litt mer spenning rundt det etter min mening. Ellers er det god underholdning, og jeg likte godt å lese om de forskjellige metodene som ble brukt for å komme sannheten nærmere. Det er veldig troverdig, og det blir ikke kjedelig, men som sagt, så savner jeg litt mer spenning.

Horst har meldt om en liten pause for Wisting nå, noe jeg syns er synd. Men samtidig skal det bli spennende å se hva som kommer fra den kanten neste gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men forvent ikke den mest nervepirrende krimboken. For der syns jeg kanskje den svikter litt.

Tusen takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 380
Terningkast: 4

Predikanten av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er et kjent navn for de fleste som liker krim. Hun skal snart gi ut sin tiende bok i serien om Patrick Hedström og Erica Falk her i Norge. I den anledning har jeg startet fra begynnelsen å lese bøkene hennes. Fra tidligere har jeg lest Tyskerungen og Løvetemmeren. Og for noen dager siden leste jeg bok nummer en i serien, Isprinsessen.
I tillegg til krimbøkene, har Läckberg skrevet en rekke barnebøker og også kokebøker.

 

Omtale fra forlaget:
Gutten er seks år og leker ridder i en fjellkløft i Fjällbacka da han oppdager en kvinne. Han ser at hun ikke kan røre seg, og at hun er naken. Kvinnen, som heter Tanja, kom fra Tyskland for å finne ut hvorfor moren forsvant da hun var liten.
Begravd under liket av Tanja finner politiet skjelettene av ytterligere to kvinner, som har vært savnet siden 1979.
Den gangen ble Johannes, sønnen til den berømte frikirke predikanten Ephraim Hult, mistenkt for drap. Han slapp fri på grunn av mangel på bevis. Ikke lenge etter hengte han seg.
Var Johannes Hult likevel uskyldig? Er gjerningsmannen den samme som i 1979? Eller dreier det seg om en ny morder som er inspirert av de gamle drapene?
Påfallende mange spor peker mot Hult-familien og miljøet rundt dem.

 

Litt lite orginalt.
Som man kan lese av de andre omtalene mine, så er jeg stor fan av Camilla Läckberg. Jeg syns hun skriver bra og har gode krimhistorier å fortelle. Men i Predikanten, som jo er skrevet veldig tidlig i hennes forfatterskap, syns jeg hun er litt lite orginal. Man har lest det før. Ellers syns jeg nok at baksideteksten som jeg har gjengitt ovenfor her avslører for mye. I boken blir årsaken til Tanjas besløk i Fjällbacka avslørt langt ute i handlingen, og da syns jeg det er dumt at det allerede er avslørt.
Man kan sikkert lure på hvorfor jeg selv da har valgt å skrive hele baksideteksten her på bloggen, men jeg regner med at de fleste som skal igang med å lese en bok vil lese bak på boken før de setter i gang med lesingen.
Ellers må jeg le litt da hun skriver om frekke bekjente som kan komme å bo hos Erica og Patrick fordi de har et fint hus ved kysten. Det er ikke lenge siden jeg leste på hennes Instagra,m(tror jeg) at hun var sliten av at det var så mange som kom på besøk når de var på sommerhuset. Folk som ble over flere dager og som de ikke så resten av året. Har ikke disse lest bøkene til Läckberg tro?
I tillegg til drapsgåten får vi følge Erica og Patricks personlige liv. Erica har ikke så mye på tapetet nå som i Isprinsessen, men det er likevel koselig å lese om. Og jeg vet jo at Erica kommer sterkere tilbake i senere bøker.

Alt i alt syns jeg dette er en helt ok krimbok, men jeg mistet ikke pusten eller nattesøvnen av denne.

Orginaltittel: Predikanten
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2004
Utgitt i Norge: 2005
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 4