Utmarker – Arne Dahl

Arne Dahl, eller Jan Arnald som han egentlig heter er en svensk forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han har skrevet en rekke krimromaner, men det er først med Utmarker han fikk sitt store gjennombrudd internasjonalt. Han har solgt mer enn 4 millioner bøker og er oversatt til mer enn 30 språk.

Forlagets omtale:
Sam Berger frykter hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte; ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Uhyggelig spenning
Tidligere i vår fikk jeg tilsendt andre bok i serien om Sam Berger, så da tenkte jeg at jeg kunne lese den første før jeg begynte på bok nummer to. Det skjer ganske ofte at jeg får tilsendt en bok som er midt i en serie, men sjelden tar jeg meg tid til å lese meg opp på bøkene som er utgitt tidligere. Hadde jeg skulle gjort det, så hadde jeg ikke fått tid til å lese så mye nyutgitt som det jeg gjør i dag. Men denne gangen, delvis fordi det bare var en bok tidligere i denne serien, og delvis fordi jeg hadde fått med meg de gode anmeldelsene Utmarker fikk i fjor. Og jeg kan si med en gang at jeg ikke ble skuffet.
Selve plottet er ikke av det mest orginale jeg har lest, men utførelsen er i en klasse for seg. Jeg skal ikke si så mye om plottet i frykt for å røpe mer enn jeg bør. Men jeg kan si at jeg har vært borti et tilsvarende plott mer enn en gang tidligere, men det er få som gjør det på samme måte som Arne Dahl.
For det første er språket helt fantastisk. Jeg tror aldri jeg har lest en krimroman med et så levende og beskrivende språk som Arne Dahl har. Stemningen er dyster, det regner konstant, og man blir overrasket ved hvert vendepunkt som kommer. Utmarker er helt klart en av de beste krimromanene jeg har lest, så denne anbefales! Og jeg gleder meg til å begynne på Innland som er neste bok i serien.

 

Andre bloggere om Utmarker: Bokbloggeir,  Bokelskerinnen, Bjørnebok og BokBloggBerit

 

Tittel: Utmarker
Orginaltittel: Utmarker
Først utgitt: 2016 Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Einar Blomgren
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 364
Terningkast: 5

 

Reklamer

Likblomsten – Anne Mette Hancock

Anne Mette Hancock er en dansk journalist og forfatter. Hun bor og jobber i København. Likblomsten er hennes første bokutgivelse og boken fikk strålende kritikker og toppet salgslistene da den kom ut i Danmark i 2017.

 

Sammendrag: 
Kaos hersker i livet til journalisten Heloise Kaldan, både på jobben og privat. En av hennes kilder har vist seg å fore henne med løgner, og saken er så alvorlig at det er nest før hun mister jobben.
Midt oppe i saken mottar Heloise mystiske brev fra den ettersøkte morderen Anna Kiel. Kiel har vært sporløst forsvunnet siden hun ble fanget opp av et overvåkningskamera etter drapet på en advokat tre år tidligere. Heloise bestemmer seg for å nøste opp i saken til Kiel, men ettersom hun undersøker blir det klart at noen ikke ønsker at sannheten skal komme frem.
Politimannen Erik Schäfer blir også koblet på saken da Heloise etter å ha mottatt det andre brevet, går til politiet.

 

Herlig dansk debutant
Det er ikke til å komme fra at blurbene, eller sitatene som står på bokomslag til tider lyver litt. Så selv om det står «Ny utfordrer til krim-tronen» og «Dansk bestselger» på forsiden av Likblomsten satt jeg med forventninger tilnærmet null da jeg startet på boken tidligere denne uken. Jeg ble raskt fanget inn i historien og ble veldig nysgjerrig på hva historien til Anna Kiel skulle være, og hvorfor hun tok kontakt med Heloise. Språket flyter lett, så sidene bare fløy forbi mens jeg leste. Lenge siden sist jeg leste en bok med en slik flyt. Historien virker troverdig og slutten er kanskje ikke så overraskende, men veldig tilfredsstillende.

Jeg anbefaler gjerne denne boken og gleder meg til å se hva Anne Mette Hancock kommer med neste gang.

 

Andre bloggere om Likblomsten: Min bok- og maleblogg, Bjørnebok
Takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Likblomsten
Orginaltittel: Ligblomsten
Først utgitt:2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: John Erik Frydenlund
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 374
Terningkast: 5

Lewisbrikkene av Peter May

Peter May var for meg et ukjent navn da jeg tidligere i år snublet over en anmeldelse av hans bok Svarthuset. Den anmeldelsen var så god at jeg kjøpte meg et eksemplar. Svarthuset er første bok i en trilogi, så etter den leste jeg andre bok Lewismannen. Jeg har hatt Lewisbrikkene stående noen uker nå, og hadde lyst til å vente med den en stund. Jeg hadde ikke helt lyst til å bli ferdig med denne trilogien helt enda. Men i går kveld leste jeg siste setning i Lewistrilogien.

Peter May er en skotsk forfatter som er bosatt i Frankrike. Han prøve å få utgitt Svarthuset i Storbritania, men ble refusert der han prøvde. Han fikk da boken oversatt til fransk og forsøkte der istedet. I Frankrike ble han antatt og bøkene har hatt stor suksess i flere land.

Sammendrag:
Fin Macleod har fått seg ny jobb som sikkerhetssjef for en stor eiendom på Lewis. Han skal etterforske og stoppe de som driver med tjuvfiske i stor skala.
Etter en natt ute i terrenget oppdager Fin og hans gamle venn Whistler at et vann har tømt seg iløpet av natta. Der vannet en gang var ligger det nå et styrtet småfly. Fin og Whistler  kommer seg bort til småflyet og finner en død mann inne i flyet. Dette flyet tilhørte en kjent musiker fra øya som forsvant for 17 år siden. Det blir stor oppstandelse da nyheten blir kjent, og politiet etterforsker dødsfallet som drap.
Fin på sin side klarer ikke la saken være og etterforsker og undersøker på egenhånd.

 

Oppsummering:
Som nevnt, så lot jeg Lewisbrikkene stå en stund i bokhylla før jeg begynte å lese på den. Jeg brukte også litt tid på å lese den, delvis pga at ting skjer her hjemme, og delvis fordi jeg ønsket at den skulle vare lenge.
Gjennom hele boken opplever jeg at det er en trist og dyster stemning som nesten holder en klo om hjertet mitt. Og det toppet seg helt på slutten, da ble jeg regelrett lei meg.

Krimmysteriet får også denne gang mindre plass enn de mellommenneskelige forholdene. Vi møter igjen en ung Fin Macleod og hvordan hans valg har satt sitt preg på både hans og andres liv. Han opplever at han har tatt feil valg ved mange av livets veiskiller.
Den vakre naturen får stor plass denne gangen også, og jeg føler en veldig trang til å besøke denne forblåste, naturskjønne øya vest for Skottland.
Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Macleod, Marsali og de andre på øya i går kveld. Men gudskjelov, står bøkene i bokhylla mi, slik at jeg kan lese de om igjen dersom jeg skulle få lyst.

 

Andre bloggere om Lewisbrikkene:  Beathes bokhjerte og Artemisias verden.

 

 

Tittel: Lewisbrikkene
Orginaltittel: The Chess Men/Le Braconnier du lac perdu
Først utgitt: 2012 i Frankrike
Utgitt i Norge: Våren 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 316
Terningkast: 6

De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er en norsk krimforfatter. Han er lektorutdannet og bodde i Trondheim i studieårene. Etter studiene flyttet han tilbake til sin hjemby Horten. I 2011 debuterte han som forfatter, og allerede før han ble utgitt i Norge, ble rettighetene til boken solgt til flere land. Brekke er nå ute med sin niende roman, hvor to av tidligere utgivelser er ungdomsromaner. Jeg leste min første Brekke-krim i fjor, og jeg kan si at Avgrunnsblikk fristet til mer lesing.

 

Sammendrag:
Da Andrea Harran kommer hjem fra lesesirkelen hun er medlem av oppdager hun at mannen hennes ligger drept på kjøkkengulvet. Øynene hans er stukket ut. Politiet blir koblet inn, og Singsaker som ble far samme kveld som drapet skjedde, klarer ikke å holde seg unna. Han vil være med på saken bare til Anna og Felicia kommer hjem fra sykehuset. Men saken utvikler seg i en annen retning enn noen av de hadde kunnet forestille seg.

Norrtälje 1992: En gjeng unge mennesker flytter inn på Åttan for å sommerjobbe på et aldershjem i byen. Fem av disse unge blir raskt knyttet sammen, og de henger med hverandre hele sommeren. Særlig kretser de rundt den spesielle Selma. Hun sier at hun skriver på en roman der hun hevder at innen sommeren er over, kommer en av de andre til å drepe henne.

Det er slik det skal gjøres!
For en artig og spennende krim dette var. Jeg hadde virkelig noen fine timer med denne boken. Jeg liker godt når det er små glimt av humor i bøkene jeg leser. Ikke sånn krampehumor der det kommer vittighet på vittighet side etter side. Da kan det faktisk ødelegge hele leseropplevelsen min. Men små drypp med humor strødd utover i boken liker jeg godt. Her i Alle kan drepe er det akkurat passe doser. Sidene bare flyr forbi når jeg leser og det er et godt tegn. Her syns jeg Brekke har kommet opp med et interessant persongalleri. Særlig delen med de fem unge i 1992 likte jeg godt å lese om.
Gjennom boken veksler det mellom synspunktene til forskjellige karakterer i boken. Det er Singsaker, Selma, Siri, drapsofferet, og flere andre synsvinkler blir presentert på en oversiktlig og god måte. Her er det spenning og driv fra ende til annen. Og også veldig morsomt alle linkene til bokbransjen og Rivertonklubben.
Det er slik som dette man skal gjøre det om man skriver krim.

 

Jeg anbefaler gjerne denne boken på det varmeste. Jeg må forøvrig se til å få lest de andre bøkene i serien, men det er som dem sier. «Så mange bøker, men så lite tid..» Men håper at jeg får det til om ikke så altfor lenge.

Andre bloggere om Alle kan drepe:
Bjørn, Tine, Anita, Anne Lise ,  Åslaug,

 

Tittel: Alle kan drepe
Utgis: 4. april 2018
Forlag: Juritzen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 365
Terningkast: 5

Tusen takk til forlaget som sendte meg boka.

 

Dødstimen – Jaran Dammann

Jaran Dammann er en norsk forfatter som tidligere har gitt ut fem humorbøker. I 2012 debuterte han skjønnlitterært med krimromanen Mørkets ansikt. Dette var bok nummer en i en serie om Lensmann Georg Bråten. Dødstimen er gitt ut i år (2018) og er bok nummer to i serien. Dødstimen er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Sammendrag:
En alvorlig ulykke der en buss kjører utenfor autovernet og styrter nedover fjellsiden skjuler egentlig et drap på en ung jente. Hun lir dyttet utenfor en fjellskrent nettopp da bussen kommer kjørende. Bussjåføren prøver å kjøre unna, men kolliderer istedet med en personbil og styrter da nedover fjellsiden. Alle i bussen unntatt en liten jente omkommer. Dette er starten på en lang rekke tragiske hendelser i den vesle byen i Valdres.
Uteliggeren Claus havner midt oppe i saken, men da han prøver å finne ut av hva som skjer blir han dratt ytterligere inn i saken. Han flykter innover fjellet med både politiet og en annen skremmende person etter seg. Klarer Claus å komme seg unna forfølgerne? Og er det egentlig noen som klarer å nøste opp i alt det som skjer? Midt oppe i store uoverensstemmelser blant lensmannskontorets ansatte skal de samtidig løse mer enn et drap.

Spennende krim i høyt tempo
Jaran Dammann tar oss med til naturskjønne omgivelser når vi får lese om fjellene og dalene i Valdres, med Fagernes i sentrum for hendelsene. Det er mange korte kapitler, så tempoet er høyt og jeg som leser blir hele tiden drevet fremover.  Det er litt rusk her og der, men ellers syns jeg dette var en spennende krim. Noen av karakterene virker kanskje ikke så troverdige, og andre skraper man bare litt i overflaten på. Men med dette høye tempoet, og en lensmann som er en likandes kar kan jeg ikke annet enn å anbefale denne krimboka. Jeg leste den nesten i et strekk, var bare så vidt jeg fikk lagt fra meg boka så jeg fikk sovet noen timer i natt. Jeg håper vi får flere bøker om Georg Bråten og at det ikke tar seks år før neste utgivelse.

 

Andre bloggere om Dødstimen: Tine, Anita og Bjørn 

 

 

Tittel: Dødstimen
Først utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Rivertonvinnernes beste krimnoveller

Baksidetekst:
En antologi med 10 krimnoveller skrevet av Norges beste krimforfattere. Alle forfatterne er vinnere av den gjeve Rivertonprisen. Her kan du lese både gamle og nyere fortellinger. Forordet er skrevet av president i Rivertonklubben, Tom Egeland, og boken er også laget i samarbeid med Rivertonklubben.

Rivertonprisen er en pris som årlig (med unntak av 1977 og 1984) blir gitt til beste norske kriminallitterære verk. Prisen er blitt delt ut siden 1973.

Rivertonvinnerne som har bidratt til denne novellesamlingen er Vidar Sundstøl, Gunnar Staalesen, Karin Fossum, Tom Egeland, Chris Tvedt, Tom Kristensen, Torkil Damhaug, Unni Lindell, Jon Michelet og Kim Småge.

 

God påskekrim
Jeg er ikke så vant med å lese noveller, og enda mindre krimnoveller. Men jeg har lest med stor fornøyelse gjennom det meste av novellesamlingen. Det er ikke alt jeg liker like godt, men alt i alt har dette vært en god leseropplevelse. Det som ofte trekkes frem ved noveller, er at de gjerne passer godt for de som ikke leser så mye. Og det er jeg til dels enig i, men på en annen måte heller ikke. Noveller er en helt annen sjanger enn annen skjønnlitteratur. Ofte er avslutningen helt åpen slik at det blir opp til leseren å fundere videre på hva som egentlig skjedde. Det passer kanskje ikke for alle? Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker best tekster der avslutningen er satt av forfatteren, for uansett hva jeg tenker og tror, så er det ikke sikkert at det er sammen meningen som forfatteren har. I denne novellesamlingen er det litt av hvert, noen av novellene er veldig åpne, mens andre har en skikkelig avslutning, mens andre igjen står igjen med et par forskjellige slutter.

Men som sagt, alt i alt, så var dette en fin opplevelse, så ta gjerne med novellesamlingen på påskeferie. Er du mest opptatt med å gå på ski og spise appelsiner, så har du kanskje tid til en novelle imellom turene?

Tittel: Rivertonvinnernes beste krimnoveller
Utgitt: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Sjanger: Krim/noveller
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 276
Terningkast: 4