Helt kriminelt- En podcast med Elin og Ellen

Elin Brend Bjørhei og Ellen Gustavsen Simensen har startet en podcast der de snakker med kjente krimforfattere om hva krim er, hvordan de skaper sine krimunivers, skriveprossessen og snakker om bøker og trender. Dette gjør de under mottoet: Det finnes en krimbok for alle.
Elin Brend Bjørhei, også kjent i bokbransjen som «Bokelskerinnen», anmelder bøker for VG, har skrevet serien Alvestad, og driver også bokbloggen Bokelskerinnen. Hun arbeider nå med et krim-manus.
Ellen Gustavsen Simensen jobber som karriereveileder og er krimnerd. Hun skriver også på et krim-manus, og er tatt opp ved et forlag.

Nå har jeg hørt de tre første episodene av denne krim-poden. For meg, som også vil kalle meg krimnerd, er dette et helt fantastisk konsept. De har en forfatter på besøk i hver episode, og til nå har Torkil Damhaug, Unni Lindell og Jørn Lier Horst delt av sitt forfatterskap og hvordan de jobber. Jeg har fått mest ut av den siste episoden med Lier Horst, da det er hans forfatterskap jeg personlig kjenner best. Men de andre to var også interessant å høre på.
Denne podcasten er ikke bare for krimnerder som meg selv, den er for alle som er interessert i litteratur, vil ha tips om skriveprossesser, og få et dypdykk inn i den ukjente forfatter tilværelsen.
Helt kriminelt er den aller første podcasten jeg har hørt på, og jeg gleder meg stort til fortsettelsen. Jeg syns både Elin og Ellen er dyktige når de intervjuer forfatterne, er seriøse og de er godt forberedt.

Du finner podcasten både hos Apple og Spotify.

Reklame

Jakthundene – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av norges mest kjente krimforfattere. I tillegg til sin serie om William Wisting har han skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Wisting serien er nå også filmatisert. Tidligere har jeg lest fire bøker i serien om William Wisting: Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner og Katharinakoden. Snart vil det også komme en omtale av hans hittil seneste bok i serien: Det innerste rommet.

Omtale fra forlaget:

William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest omtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble funnet drept. Nå, 17 rå senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket.

Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte forbrytere. Nå er det plutselig han som er byttet, og han må på egenhånd og i skjul for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp.

Nok en spennende Wisting-bok
I denne boken, får Wisting selv kjenne på hvordan det er å bli etterforsket og sitte på feil side av bordet under avhør. Jeg likte denne vinklingen veldig godt, og det var spennende å følge Wisting på jakt etter svarene på hvem som forfalsket bevis, og hvem det var som egentlig sto bak bortføringen og drapet den gangen for 17 år siden.
Som vanlig er det et godt stykke håndtverk i bøkene til Lier Horst. Han vet hva han driver med, og dette beviser han også i «Jakthundene». Jeg sliter litt med å skrive om denne boken, siden jeg like etter at jeg leste «Jakthundene», leste jeg den siste boken i serien. Men jeg kan absolutt anbefale denne boken videre om den ikke er lest enda. Den var spennende og ble lest på «bare et lite blunk».

Tittel: Jakthundene
Først utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Pocket
Antall sider: 361
Terningkast: 5

Ualminnelige mennesker – Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Han har høstet gode kritikker og flere priser for sin Lewis-trilogi. Jeg har lest hele Lewis-trilogien og også hans Coffin Road. De forskjellige omtalene av bøkene i Lewistrilogien kan leses her: Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene. «Ualminnelige mennesker» er første bok i en ny serie om Enzo Macleod. Bøkene ble skrevet før Lewistrilogien, men er først kommet på norsk nå.

Omtale fra forlaget: 
Paris: Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jaques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.

Spennende konsept
For de som leser bloggen min jevnlig, er det ingen hemmelighet at jeg liker bøkene til Peter May. Og da særlig den nevnte Lewistrilogien. I «Ualminnelige mennesker» møter vi en helt ny etterforsker, Enzo Macleod. Han er skotsk, men har bosatt seg i en liten by i Frankrike. Jeg syns karakterene i denne boka er spennende. Både etterforskeren, datteren, journalisten og den mystiske Charlotte. Og boka den er bra den, i mitt minne, kan den minne litt om «DaVinci-koden». De leter etter gjenstander som kan bringe dem enda nærmere svaret på forsvinningsgåten. Det som trekker ned i denne boken, for meg, er alle de franske ordene som er uthevet, men ikke gitt noen oversettelse. Jeg er ikke veldig god i fransk, så for meg er dette veldig forstyrrende. I tillegg er det mye beskrivelser av gater og bygninger, dette likte jeg godt da May beskrev naturen på Isle of Lewis i «Lewistrilogien», men når det kommer til franske byer og gater som går på kryss og tvers, gjør dette at man mister litt av drivet og spenningen som kunne vært der. Det er spenning i boken, men et kunne gjerne vært sneppet vassere. Særlig i en av de siste scenene der han går og går og går. Det som kunne blitt en eksplosiv slutt, ble dessverre ikke det. Men overrasket, ja det ble jeg. Jeg kommer til å lese neste bok i denne serien også når den blir utgitt, men jeg håper på litt mer spenning og litt færre gatenavn der.

Andre bloggere om «Ualminnelige mennesker»: Lillasjel, Bjørnebok, Bokbloggberit og Bentebing.

Tittel: Ualminnelige mennesker
Orginal tittel: Extraordinary people
Først utgitt: 2013
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne og Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 363
Terningkast: 4

Si farvel – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USAs mestselgende krimforfattere, bøkene hennes er gitt ut i mer enn 30 land og er trykket i mer enn 22 millioner eksemplarer. Hun debuterte som forfatter i 1992, og hadde sitt store gjennombrudd i Norge i 2015. Flere av bøkene hennes er filmatisert. Tidligere har jeg lest en bok av denne forfatteren. Omtalen av «Rett bak deg» kan leses her.

Omtale fra forlaget:
Kimberly Quincy blir kontaktet av en gravid prostituert. Kvinnen har en så grusom historie å fortelle at Kimberly først nekter å tro den er sann. Hun er livredd for en mann hun kaller Edderkoppen. Fra strøket forsvinner kvinnene, én etter én, uten at noen forstår hvordan. Og ingen ser ut til å bry seg, bortsett fra Kimberly.

Mesterlig spenning
Det her er så skremmende, creepy og skummelt som det får blitt. Her snakker vi personer fylt av så mye ondskap at det er vanskelig å forestille seg. Det er ikke slike saker og typer her hjemme i Norge, men vi har vel alle hørt om seriemordere som jakter på prostituerte andre steder i verden. Og da særlig i USA. Så selv om det kan virke rimelig søkt, så er det ikke tatt helt ut av fantasien heller.
Jeg merker når jeg leser, at det er en grunn til at Lisa Gardner har så mange lesere som hun har, for dette er mesterlig oppbygget. Man blir drevet fremover av både etterforskingen, gjerningsmannens psyke og ytre spenning. Sidene fløy forbi og jeg hadde hele tiden lyst til å lese mer. At jeg skal lese flere bøker av Lisa Gardner er helt sikkert, jeg likte den andre boken jeg leste av henne veldig godt også. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre. Her var det spenning fra første til siste side.

Tittel: Si farvel
Orginal tittel: Say Goodbye
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2009 (Min utgave fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Elisabeth Sætvedt
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 480
Terningkast: 5

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere. Han er nå ute med sin bok nummer elleve om Ole Vik. Jeg har ikke lest alle disse, men oppdaget Jæger da han kom ut med «Monster» for noen år siden. Mine tidligere omtaler av Jørgen Jægers bøker kan leses her: Monster, Stemmen, Fortielsen og Guden.

Omtale fra forlaget: 
Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensinger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datterens overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Helt fantastisk
Jeg har ventet lenge på den nyeste boken om Ole Vik. Som dere kan lese av de andre omtalene av Jørgen Jægers bøker, så liker jeg de veldig godt. Dette er mesterlig utført. Jæger skriver så spennende at man mister både nattesøvn og fokus på annet som burde vært gjort. Vi forsov oss faktisk i dag tidlig fordi jeg ikke klarte å legge vekk boken i går kveld. I tillegg til å skrive ekstremt spennende bøker, jeg hadde høy puls gjennom hele boken, så viser han et klart samfunnsengasjement i det han skriver.
Vi har blitt godt kjent med Ole Vik og Cecilie Hopen i de tidligere bøkene, og vi kommer stadig lenger og lenger under huden på dem. De fremstår så virkelige, men mange lag av både personlighet og følelsesliv. Hvordan han klarer dette samtidig som spenningen driver meg som leser fremover er jeg ikke sikker på, men det klarer han altså.
Det eneste jeg merker meg er den stadige referansen til fengselsdommer, med sikring. Heter det det fortsatt? Men ellers tar jeg av meg hatten, som jeg ikke har, for Jørgen Jæger og hans fortellerevner.

Tittel: Judasskuddet
Utgitt: Mai 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 395
Terningkast: 6

Rødhette – Unni Lindell

Unni Lindell kjenner de aller fleste til. Hun er en av norges mestselgende forfattere, og har senest mottatt Rivertonprisen for hennes seneste krim Dronen. Jeg har med skam å melde ikke lest noe av Lindell tidligere, så nå har jeg tatt for meg en av hennes tidligere krimromaner.

Omtale fra forlaget:
Judith, Lisbet og Carol vokser opp hos bestemoren sin fordi moren har problemer med å ta vare på dem. Vi følger dem som småjenter på sekstitallet, som tenåringer og som voksne kvinner. Lisbet blir jordmor, Judith fotograf og Carol er en alkoholisert og mislykket kvinne. Men hvem av dem er hun som dreper menn?
En av søstrene rydder farlige, irriterende og brysomme menn av veien, mens hun tilsynelatende fremstår som «en vanlig dame». Men så kommer en pensjonert lensmann på sporet av henne. Det hele utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften.
Historien har snø, is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. Handlingen foregår også i Oslo og på Island.
«Rødhette» er en thrillerpreget kriminalroman, en reise i et mareritt av et kvinneunivers.

 

Dette var kjedelige greier
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Unni Lindell tidligere, og jeg tror muligens jeg startet med feil bok, for dette fenget ikke meg i det hele tatt. Jeg brukte veldig lang tid på å lese denne ferdig. Historien var egentlig ganske kjedelig. Jeg ble ikke dratt inn i historien, eller fikk sympati for noen av de involverte. Karakterene i boken var enten kjedelige eller irriterende. Men jeg har hørt at hennes senere krimbøker er bedre, så jeg gir henne ikke opp etter en bok. Jeg har flere stående i bokhylla, så det blir mer Lindell etterhvert.
Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om «Rødhette» annet enn at jeg syns idéen var god, og med litt mer engasjerende karakterer, så kunne dette blitt bedre.

Er det noen av dere som har lest denne og vil dele deres mening?

Tittel: Rødhette
Utgitt: 2004
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Fra bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 340
Terningkast: 3

Iskald – Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter, bosatt i Haugesund. Hun debuterte i 2012 med boken «Stryk meg over håret». I 2015 kom den sterke romanen «Kledd Naken» som til dags dato er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Etter «Kledd Naken» ble hun signert av Gyldendal, der også pocket utgaven av «Kledd Naken» ble gitt ut. I 2017 kom hennes første krim ut, «Skinnet Bedrar». Det var med stor spenning jeg begynte på hennes nyutgitte bok «Iskald» for noen dager siden.

Omtale fra forlaget:
Klokken 05.00 ljomer lyden fra fløyta på MF «Utne» mellom fjellene i Hardanger. Norseman Xtreme er i gang, verdens tøffeste og desidert kaldeste triatlonkonkurranse. Den lokale lensmannen Bengt Alvsaker er én av 250 nervøse utøvere som hopper i den mørke, iskalde fjorden. Men da han og de andre svømmerne har kavet seg i land i Eidfjord for å hive seg på syklene, ligger en skikkelse med startnummer 22 livløs igjen i vannet.
Da opptellingen gjøres ved konkurransens slutt, viser det seg at en deltaker med samme startnummer likevel er kommet velberget i mål på Gaustadtoppen. Hvem er da den druknede, og hvordan havnet han blant Xtreme-deltakerne? Det blir snart åpenbart at det ikke var en ulykke.
Bengt Alvsaker og hans team står foran sin hittil mest kompliserte sak. Jakten på en drapsmann i det lille lokalsamfunnet skal virvle opp mye grums og avdekke gamle betente hemmeligheter. De idylliske Hardanger-bygdene blir aldri de samme igjen.

Underholdende og lettlest
Som nevnt tidligere, så var jeg spent på oppfølgeren til «Skinnet bedrar» før jeg begynte å lese den. Og jeg syns Agnes Matre klarer, i det store og det hele, å innfri de forventningene jeg hadde. La meg begynne med det jeg likte med boken. For det er ikke lite. Jeg syns hun har funnet en spennende ramme rundt forbrytelsene som skjer i denne krimboken. Vi har i tillegg til Norseman Xtreme, predikanter, utpressing, og mørke hemmeligheter. I tillegg syns jeg språket flyter godt, og det klarer å dra meg som leser inn i historien. Jeg syns kanskje første halvdel av boken er best, og jeg skal forklare hvorfor. Og da kommer jeg til det jeg gjerne skulle sett var annerledes. Spenningen, og de forskjellige trådene i etterforskningen kunne gjerne vært enda bedre beskrevet. Jeg syns også at den siste spenningskurven og avslutningen kunne vært dratt ut litt mer. Det ble litt bråstopp dessverre. Boka er i tillegg under 300 sider, så det hadde ikke gjort noe om det hadde blitt femti sider til f,eks.
Men alt i alt er dette er god og lettlest krim, selv om den etter min mening ikke når helt opp til hennes forrige. Den er bra, men kunne lett ha blitt enda bedre med litt mer kjøtt på beina.

Tine har også skrevet litt om Iskald. Hennes omtale kan leses her.

Tittel: Iskald
Utgitt: Mai 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger : Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 293
Terningkast: 5-

Kommer alltid tilbake – Christina Erikson

Christina Erikson er en svensk forfatter som debuterte med boken «Morsavet» i 2014, og året etter kom oppfølgeren. «Kommer alltid tilbake» er første bok i krimserien om Elias Svensson. Christina Erikson er gift med forfatteren av «Omgitt av idioter», Thomas Erikson.

Omtale fra forlaget:
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmspolitiet kjemper mot klokka for å felle en voldteksforbryter og drapsmann. Det er en mistenkt som stadig er i politiets søkelys, men Elias klarer ikke å fremskaffe nok bevis for å få ham fengslet.
Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå forbryterens tankesett. Cornelia har egne, personlige erfaringer med psykopater som kan komme til nytte, men som samtidig kan utsette henne for livsfare.
På samme tid som politiet jakter drapsmannen, tar en annen morder loven i egne hender, for å hevne urett i samfunnet. Elias blir presset fra alle hold til å løse sakene før situasjonen kommer helt ut av kontroll.

 

Spennende ny svensk krim
Jeg har ikke lest noen av de to tidligere bøkene til Christina Erikson, jeg vet faktisk ikke om de er utgitt på norsk heller. Men jeg kommer rimelig sikkert til å følge henne på veien videre med politietterforsker Elias Svensson. Jeg likte godt denne krimboka, vi får tidlig vite hvem politiet mistenker å stå bak de grusomme voldtektene og drapene, så spenningen ligger i om de mistenker rett mann, og om de klarer å fange han. I tillegg har vi denne andre morderen som vaker i bakgrunnen, som ingen egentlig skjønner at eksisterer. Jeg likte godt sammensetningen av den litt trauste politimannen, Elias Svensson, og forfatteren Cornelia Lind, som har nok av spøkelser i skapet til å fylle en hel romanserie selv. Jeg håper Erikson har tenkt at hun skal fortsette å dukke opp i etterforskningene i kommende bøker. «Kommer alltid tilbake» er tenkt som første bok i en krimserie om politiets jakt på psykopater.
Boken har vel ikke et strålende språk, men hvem trenger vel det i en krimbok? Det er, når sant skal sies, et fåtall av krimbøker som utmerker seg med glitrende språk. Men for meg, gjør det ingenting. I en krimbok, så er jeg mest opptatt av spenningen, og drivet i fortellingen. I «Kommer alltid tilbake» er det rikelig med spenning og fremdrift, så sidene flyr avgårde. Litt overrasket over slutten ble jeg, og det er en del løse tråder, som jeg håper Erikson kommer tilbake til i de kommende bøkene. Jeg vil gjerne lese mer. 

Tittel: Kommer alltid tilbake
Orginal tittel: Din venn Forseti
Først utgitt: 2018 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Kristina Quintano
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 393
Terningkast: 5

Galgen – Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Noen av disse har litt islandsk mystikk over seg, men i serien om Huldar og Freyja er det god gammeldags krim som gjelder. Jeg har lest og omtalt tre av bøkene hennes tidligere. De omtalene kan du lese her: Løgnen, De Uønskede og DNA.
Galgen er bok nummer fire i serien om Huldar og Freyja, men jeg har kun lest den første av disse tidligere.

.

Omtale fra forlaget:
En ung investor blir funnet død – hengende fra en planke i naturområdet Galgahraun. Når politiet oppdager restene av en papirlapp festet med spiker til brystkassen hans, blir det tydelig at det ikke er snakk om et selvmord.
Politietterforskeren Huldar blir satt på saken og oppsøker den døde mannens luksusleilighet på jakt etter svar. Der er også barnepsykologen Freyja, på oppdrag for å hente en liten gutt. Gutten kan ikke gjøre rede for hvorfor han befinner seg i leiligheten og har tilsynelatende ingen forbindelse til den avdøde – og foreldrene hans er ikke å finne.
Nok en gang blir Freyja og Huldar involvert i samme etterforskning. Deres felles fortid er broket,men de blir nødt til å samarbeide. Hva er sammenhengen mellom drapsofferet, et tidligere ilandskylt kvinnelik og den lille gutten? Og finnes det flere ofte -som ennå kan reddes?

Sigurðardóttir svikter ikke denne gangen heller.
Dette er som nevnt den fjerde boken jeg leser av Yrsa Sigurðardóttir, og igjen liker jeg den veldig godt. Det er noe med hennes beskrivelse av landskapet på Island, de islandske folkene som gjør at jeg liker bøkene til denne forfatteren. Det er god flyt i historien, og den rimer godt når alle trådene skal samles i slutten av boken. Men i en noen avsnitt i slutten av boken, det handler om Freyja, så syns jeg språket er veldig oppramsende, det flyter ikke like lett som det har gjort tidligere i boken. Det virket som hun hadde skrevet ned noen punkter som måtte være med, og ikke fikk helt flyten i det. Dette er selvsagt bare småpirk, for resten av boken var strålende skrevet. Men jeg syns dog det er litt rart at det ikke er gjort noe med i noen av redigeringsjobbene som manuset garantert har vært igjennom.
Jeg kjenner mens jeg leser at jeg tydeligvis har gått glipp av en del godbiter ved å ikke ha lest bok nummer to og tre i serien, så de hullene må jeg nok få fylt før en eventuelt neste bok kommer.
Alt i alt kan jeg virkelig anbefale å lese Galgen. Det er god underholdning fra første til siste side.

Tine og Anita har også skrevet innlegg om Galgen.

Tittel: Galgen
Orginaltittel: Gatið
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Kagge
Oversatt av: Barbro E. Lundberg
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 384
Terningkast: 5

Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4