Myrkongens datter av Karen Dionne

Karen Dionne er en amerikansk forfatter som tidligere har skrevet tre romaner og en rekke essays og artikler. Hun bor i Detroit sammen med sin ektemann. Myrkongens datter er solgt til 20 land. Her i Norge kommer den ut den 22. juni.

Sammendrag:

Helena lever et stille og rolig liv sammen med sin mann og to døtre. Hverdagen går sin gang helt til den dagen Myrkongen klarer å rømme fra et høysikkerhets fengsel. Det ingen vet, heller ikke Helenas nærmeste familiem, er at Helena er Myrkongens datter, og hun levde i en hytte langt fra folk sammen med han og jenta han kidnappet, Helenas mor, i 12 år. De vet heller ikke at Myrkongen er en mann som er vant til å leve i skjul i naturen. Det han glemmer er at han har oppdratt Helena til å følge de minste spor, jakte.. og drepe. Eller har han glemt det?
Helena sender familien i dekning og går ut på jakt etter en mann hun både elsker og hater. Selv så mye grusomt han har gjort, både mot moren og henne selv klarer ikke Helena å fri seg fra de gode minnene hun også har fra årene i ødemarken.

 

 

En virkelig god historie

Det er ikke mange dagene siden Myrkongens Datter kom i postkassen min, men jeg ble veldig nysgjerrig på boken, så da fikk den bli neste bok ut for min del etter at jeg hadde lest ferdig den litt tunge, men veldig gode biografien om Pablo Escobar. 
Når noen av mine favorittforfattere, Clare Mackintosh og Lee Child er sitert utenpå boken så gir det meg noen forhåpninger til at denne boken vil jeg også like. Og det gjorde jeg, til gangs. Den er kanskje ikke superspennende hele tiden, men det er en veldig god historie.
Boken er delt inn i to forskjellige tidslinjer, den ene er nåtiden med Helenas jakt etter faren, og det er det som er spennende, men det interessante syns jeg kommer i de delene der Helena forteller om sin oppvekst. De delene er nok kanskje litt for lange til at det blir et skikkelig spenningsdriv gjennom boken, men jeg vet ikke om jeg ville hatt det annerledes heller, for det er bakgrunnen og oppveksten til Helena som gjør hele boken.
En ting som jeg skulle ønske var annerledes var oppdelingen av kapitlene. De er som nevnt delt opp i barndommen, som blir kalt Hytta, og de andre kapitlene er bare numrert. Men, noen ganger begynner fortellingen fra nåtiden i kapitlene som er omtalt Hytta, og det kan bli litt forvirrende. Jeg tenker at dersom man skal ha den inndelingen med hytta og nåtid, så hadde det vært greit å holde seg til det også.

Jeg liker karakteren Helena veldig godt, hun fremstår som en veldig sterk kvinne selv om hun selvsagt er preget av det som skjedde i oppveksten sin. Det er nesten så jeg kunne ønsket meg en bok til som omhandler mer tiden etter at moren og Helena kom tilbake til sivilisasjonen. Selv om temaet har vært nevnt her i denne boken, så syns jeg det ville vært et interessant tema.

Til tross for at det ikke var et ekstremt spenningsnivå, som jeg egentlig ønsker i thrillere, så var dette en særdeles god bok. Den har spenningsmomenter, selvsagt, men ikke veldig nervepirrende. Jeg vil likevel anbefale denne boken på det varmeste. Jeg tror dette er en bok som kan gi mange en god leseropplevelse.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The March King’s Daughter
Norsk forlag: Juritzen
Sjanger: Thriller
Først utfitt: USA 2017
Utgitt i Norge: 22. juni 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:316
Terningkast: 5

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Ildbarnet av S.K. Tremayne

S,K. Tremayne er et pseudonym for en kjent britisk forfatter. Hans egentlige navn er Sean Thomas og er født i Devon, England i 1963. Som journalist har han skrevet for bl.a. The Dayli Mail, The Times og The Guardian. Han har også skrevet en rekke arkeologiske og religiøse thrillere under navnet Tom Knox. Som Tremayne debuterte han med romanen Istvillingene i 2015. Boken ble godt mottatt av norske anmeldere og fikk mange lesere. Ildbarnet er skrevet til minne om hans forfedre fra Cornwall. Da hans bestemor var i tiårsalderen, arbeidet hun som bergjente i gruvene i nordlige Cornwall. Derfra har Tremayne hentet mye inspirasjon til denne psykologiske thrilleren.

Jeg har ikke lest Istvillingene, eller annet han har skrevet under andre navn, så forfatteren var for meg helt ukjent da jeg begynte på Ildbarnet.

 

Forlagets omtale:
Når Rachel gifter seg med mørke, flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra et fattigslig liv i kollektiv på Londons østkant til den praktfulle herregården Carnhallow i Cornwall der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie.

Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Rachel begynner å grave i fortiden og finner stadig nye grunner til å mistenke ektemannen. Hvorfor er han så uvillig til å snakke om Jamies utbrudd? Og hva skjedde egentlig da Nina døde i en ulykke i en av familiens nedlagte gruver? Ja, er hun egentlig død? Etterhvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, får Rachel grunn til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»

En skremmende psykologisk thriller.

Dette var en spennende og creepy thriller. Man er aldri sikker på hvem det er som sitter inne med sannheten, men det blir aldri forvirrende. Men det er tydelig at det er noen som villeder omgivelsene mer eller mindre bevisst. Det er tydelig for meg at Tremayne har skrevet mye tidligere, for det er en fantastisk flyt i historien. Det er aldri forvirrende i den forstand at man må gå tilbake å lese avsnitt om igjen som man noen ganger må for å finne ut av hva forfatteren egentlig mener med det han skriver. Slik er det ikke her. Man blir godt kjent med Rachel som er hovedpersonen i boken. Men også Jamie og David er godt beskrevet. Det samme syns jeg de andre bikarakterene blir. De virker som troverdige karakterer, som er akkurat passe beskrevet slik at de heller ikke tar for stor plass. Min favorittkarakter må være svigermor Juliet, for en fantastisk dame.
Det er like mye stemningen som handlingen som gjør Ildbarnet så spennende, selv om det er nok av spennende momenter også. Så der har Tremayne lykkes veldig godt. For meg så syns jeg det er vanskelig med thrillere. Det er enten eller for meg. Enten lykkes forfatteren med prosjektet sitt, eller så blir det for flatt, platt og kjedelig. Jeg tror aldri jeg har lest en middels thriller. Det er enten eller for meg. Her har jo, som dere sikkert skjønner, forfatteren lykkes veldig.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Andre bloggere som har skrevet om Ildbarnet: Tine sin blogg, Med bok og paljett og Den kriminelle bokverdenen. 

Orginaltittel: The Fire Child
Norsk Forlag: Font Forlag.
Sjanger: Psykologisk thriller
Først utgitt: Storbritania
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:379
Terningkast: 5

Den tikkende kvinnen av Peter Swanson

Peter Swanson debuterte med Den tikkende kvinnen i 2014 og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. De som fortjener det kom i 2015 og var første bok utgitt på norsk. Nå gir altså Cappelen Damm ut debuten hans også.

Forlagets presentasjon:

George Foss er en 40 år gammel, singel magasinredaktør som kjeder seg. En fredag kveld møter han plutselig sin ungdomsforelskelse, Liana Decter. Liana er ikke bare en tilfeldig eks. Hun har hjemsøkt George siden hun for 20 år siden plutselig forsvant ut av livet hans. Møtet med Liana og hennes feminine, erotiske utstråling sparker helt bena under George, og han gir umiddelbart etter da hun ber ham om hjelp. Liana sier hun er forfulgt og i livsfare. George prøver å hjelpe Lianaut av problemene, men blir selv fanget i en malstrøm av løgner, hemmeligheter og mord.

Den tikkende kvinnen er spekket med ond spenning, uforutsigbarhet og raffinerte overraskelser og engasjerer leseren fra første til siste side.

Mye action

Det første som slår meg med denne boken er: Hvor dum går det ann å bli? Jeg klarer ikke for mitt bare liv forstå at noen kan ha en slik påvirkningskraft på et annet menneske (etter 20 år) som i denne boken her. Men det er klart, det blir ikke spennende bøker av folk som ikke lar seg påvirke. Ihvertfall ikke i denne sjangeren her. Jeg måtte bare legge det til side og heller lese  historien for det den er. Og for en actionfylt historie dette her er. Jeg er ikke overrasket over at filmrettighetene er solgt. Dette vil gjøre seg godt på film.

Det er mye som skjer i denne boken, og den eneste man blir riktig kjent med er George. Liana blir vi kun kjent med gjennom Geroges minner. Det er i denne boken som mange andre kapitler med handling fra fortiden. Det er lett å skille disse fra hverandre slik at det ikke blir forvirrende. Fortids kapitlene er skrevet i kursiv, og vi følger George på college der han blir kjent med Liana og vi får vite mer om hva som virkelig skjedde den gangen hun forsvant ut fra livet hans.

Dette er en bok full av spenning, men jeg klarer ikke helt å svelge det at et voksent menneske skal bli lurt så trill rundt som det George her blir. Derfor blir ikke karakteren min høyere. Men det er absolutt en lesverdig bok som vil underholde mange.

 

Orginaltittel: The girl with a clock for a heart
Norsk forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: 2014 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 280
Terningkast: 4

Ung kvinne forsvunnet av Claire Douglas

Claire Douglas har helt siden barndommen ønsket å bli forfatter. Da diktet hun historier for å skremme søsteren. Hun utdannet seg til journalist og har jobbet i både pressebyråer og nasjonale aviser og magasiner. Hun debuterte i England med The Sisters i 2015, og i 2016 kom Ung kvinne forsvunnet ut i England. Nå er den ute i Norge og det er det første jeg har lest av henne.

 

For atten år siden forsvant bestevenninnen til Franceska, Sophie etter en kveld på den lokale puben. Hun har falt i vannet fra den gamle piren på stedet de er vokst opp. Alt som sto igjen på piren var den ene skoen Sophie hadde på seg den kvelden. Franceska kom aldri over tapet av sin beste venninne og flyttet etter en stund til London for å komme seg vekk fra alle minnene. Hun får en god karriere i familiens hoteller, men privatlivet er vanskelig.
Nå har en fot i en sko flytt i land og alt tyder på at det kan være foten til Sophie som har blitt bevart i skoen så lenge.
Sophies storebror, Daniel, tar kontakt med Franceska og ber henne komme for å hjelpe han med å nøste opp i dødsfallet til Sophie. Han har aldri slått seg til ro med at det var en ulykke som skjedde, og nå som de har fått bekreftet at hun er død, så vil han gjerne få de svarene han trenger for å gå videre i livet.
Fremme i den søvnige kystbyen Oldcliffe skjer en rekke skremmende ting, Franceska blir skremt, men bestemmer seg for å bli i byen for å hjelpe Daniel. Det er noen i byen som tydelig ikke har fortalt alt de vet.

Utrolig slutt

Dette var en spesiell bok, underveis var jeg bare sånn passe fornøyd, men etter at slutten var lest, så ble jeg veldig begeistret. Det fordi, for det første, det var en slutt jeg ikke hadde forestilt meg i det hele tatt. Og for det andre, jeg fikk svar på hvorfor forfatteren hadde skrevet på den måten hun hadde gjort. Jeg hadde reagert negativt på, og syns det var forvirrende hvordan hun skrev. Men på slutten gikk det opp et lys for meg.

Boken blir til gjennom dagboknotatene til Sophie fra 1997, der hun forteller om sine siste uker med jobb, venner, kjæresten og andre hendelser som skjer den sommeren. I nåtid følger vi Franceska, eller Frankie som hun blir kalt, og alt som skjer blir fortalt fra hennes synspunkt.

Selv om jeg til tider ble litt irritert på hvordan forfatteren skrev enkelte kapitler, så var det god flyt og lett å lese. Det er få karakterer å forholde seg til i boken, så det gjør det enklere å lese. Man trenger ikke stoppe opp for å prøve å huske hvem som var hvem og hvordan forholdene var dem imellom.

Jeg hadde tenkt til å gi terningkast fire til denne boken, men med den slutten der alt falt på plass, ble det en strålende femmer. Dette er en bok som anbefales hvis du liker overraskelser, og hvem gjør ikke det i krim og spenningsbøker?

 

Heartart har skrevet en god anmeldelse av Ung kvinne forsvunnet, den kan du lese her.

 

Orginaltittel: Local girl missing
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Thriller/Krim
Først utgitt: 2016 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 364
Terningkast: 5

Jeg ser deg av Clare Mackintosh

 

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som oppnådde stor suksess med sin debutroman, Jeg lar deg gå. Jeg leste den i fjor, og var like begeistret som alle andre. Min anmeldelse finner du her.
Før Mackintosh begynte å skrive, jobbet hun mange år i London-politiet. Nå er hun forfatter, frilandsjournalist og blogger.

 

Zoe Walker lever et helt vanlig liv i utkanten av London sammen med samboeren og de to nesten voksne barna sine. Hun er som folk flest, hun tar den samme banen inn til sentrum hver dag til samme tid. Hun står å venter på banen på samme sted hver dag, og om setet er ledig, sitter hun på samme plass hver dag. Det samme både til og fra jobb. Men en dag ser hun blidet av seg selv i avisen, under annonser. Annonsen står sammen med alle eskorteannonsene, men det kommer ikke tydelig frem hva annonsen vil. Familien hennes blåser av henne og sier at det nok bare er bilde av en kvinne som ligner henne.
Men så blir en kvinne frastjålet nøklene sine på banen, og Zoe finner en annonse i samme avis med bilde av offeret. Zoe blir veldig redd og tar kontakt med politiet, men de tar henne like alvorlig som familien hennes. Ikke før en kvinne blir drept, hvor offeret også er avbildet i samme type annonse, blir Zoe tatt alvorlig.

 

jeg-ser-deg-clare-mackintosh

Vanskelig andrebok.

Jeg er en av de som absolutt elsket debutboken til Clare Mackintosh. Det var en bok som satt i kroppen lenge, og som satt spor i meg som leser. Da er det ikke lett å skrive en ny bok som skal svare til forventningene. Det har hun heller ikke klart helt. Mine forventninger har vært store om at også denne boken skal berøre meg på samme måte som hennes første bok. Det har den ikke gjort. Det har nok litt med temaet å gjøre, men også at jeg ikke følte samme sympati med Zoe som med Jenna Gray og de andre i Jeg lar deg gå.

Med det sagt, så er ikke Jeg ser deg en dårlig bok, langt derifra. Jeg syns nok kanskje den er litt tam i begynnelsen, men det tar seg veldig opp. Jeg syns også hele idèen om denne nettsiden er helt genial. Og man får litt forfølgelsesvannvidd av hele boken. Kjenner jeg er glad for at jeg ikke bor i en by der jeg pendler med offentlig transport. Det føles tryggere å bruke egen bil rett og slett. Så boken setter så absolutt spor etter seg. Selv om jeg skriver at jeg er litt skuffet, så er Jeg ser deg en av de beste thrillerne jeg har lest. Og jeg gir boken terningkast 5. Så det sier egentlig mest om Jeg lar deg gå enn om denne boken.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Andre som har blogget om boken er Boktimmy, hans anmeldelse finner du her.

 

Orginaltittel: I See You
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt i Norge: 2017
Først utgitt: I England 2016
Sider: 378
Kilde: Forhåndseksemplar
Sjanger: Krim/Thriller
Terningkast: 5

Offer uten ansikt av Stefan Ahnhem

Utgitt på Aschehoug Forlag i 2015.

Orginaltittel: Offer utan ansikte (2014)

 

Stefan Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over 20 år. Han debuterte i 2014 med Offer uten ansikt. Han har senere gitt ut Den niende graven, og kommer i disse dager med den tredje boken om Fabian Risk.

 

Fabian Risk flytter med familien sin tilbake til Helsingborg etter mange år i Stockholmspolitiet. Han skal etter planen ha noen ferieuker før han etter planen skal begynne på jobb i Helsingborgpolitiet over sommeren. Men det var før en gammel klassekamerat av Fabian blir funnet brutalt drept. På liket, finner politiet et klassebilde med kryss over offerets ansikt. Fabians nye sjef kaller han inn da det er veldig lite etterforskere i byen midt i ferien. Fabian, som er mer enn klar for nye arbeidsoppgaver, stiller seg til rådighet. Men ganske snart oppdager de at drapsmannen ikke nøyer seg med et offer. Neste er offer, han også en gammel klassekamerat av Fabian.
Hvordan passer han egentlig inn i denne saken? Som etterforsker, mulig offer eller kan det være han som står bak alt dette? Det startet jo på samme tid som Fabian Risk flyttet tilbake til hjembyen. Er dette tilfeldig, eller ligger det mer bak?

 

offer-uten-ansikt-stefan-ahnhemSpennende, men litt i overkant.

La meg først si, Stefan Ahnhem kan skrive, og kan kan komponere gode historier, men i Offer uten ansikt blir det kanskje i overkant litt mye av veldig mye. For det første, så er boken i overkant lang, med sine over 600 sider, så kunne den med fordel vært noe kortere. Jeg har ikke noe i mot lange bøker jeg, men noen ganger, så bør forfattere lære å begrense seg. Fabian Risk, som er hovedpersonen i boken, er i overkant synsk og trekker slutninger ingen andre på etterforskerteamet er i nærheten av. Teamet er også i og for seg litt i overkant tafatte. Særlig når de ser hvor mange ofre det blir. Jeg håper og tror at et etterforskningsteam hadde vært mye større og mer motiverte dersom dette hadde skjedd i virkeligheten.  Og så er drapsmannen litt i overkant smart og skruppelløs. Skruppelløse er vel de fleste seriedrapsmenn vil jeg tro, jeg kjenner ikke så mange. Og han, drapsmannen altså, har i overkant mye midler. Hans storoffensiv mot gamle klassekamerater må jo ha kostet store summer.

Med det sagt, så syns jeg Stefan Ahnhem har skrevet en meget spennende og nervepirrende bok. Man blir stadig overrasket over hva som skjer, og med flere spenningstopper gjennom boken, som er veldig nødvendig om man skal orke å lese en så lang bok, så driver historien videre i ganske så raskt tempo.

Jeg har hørt så mye positivt om Stefan Ahnhems bøker, så jeg hadde veldig høye forventninger til boken. Jeg ble nok litt skuffet, men det er absolutt godkjent til å være en debut, og jeg vil garantert lese mer om Fabian Risk senere.

 

Andre som har blogget om Offer uten ansikt: Rita Leser og Bokbloggeir.