Glassvinge – Katrine Engberg

Jeg har fått «Glassvinge» som lesereksemplar fra forlaget Capitana, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om den. Jeg har selvsagt ikke mottatt noen kompensasjon for denne bokomtalen. 

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte med «Krokodillevokteren» i 2017 og i 2018 kom «Blodmåne». «Glassvinge» er tredje bok om etterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner i Københavnspolitiet.

Omtale fra forlaget:
Det er høst i København…
… og regnet pisker mot bakken. I en av byens mange fontener oppdager man liket av en naken kvinne. På kroppen finner politiet en underlig samling små, symetriske kutt, som det skal vise seg at har ført til kvinnens død. Hun har rett og slett forblødd. Og politiet står ovenfor en drapsmetode de ikke tidligere har sett.
Etterforskningen fører Jeppe Kørner til helsevesenet – der omsorgen er stor og påkrevd og ambisjonene skyhøye. Sporene leder frem til en hendelse som førte til at en privat omsorgsbolig ble stengt. Men de som kan vite noe om hva som egentlig skjedde, er enten forsvunnet, døde eller snakker ikke. Etterforskningen blir stående på stedet hvil, mens det dukker opp enda et lik i en fontene.
Jeppes partner, Anette Werner, er i fødselspermisjon, men klarer ikke holde seg unna etterforskningen og forfølger sine egne ideer, uten etterforskningsledelsens vitende. At det skal bli farlig å operere alene, er ikke i Anettes tanker før det er for sent.

Deilig dansk krim
Nå er dette min tredje bok i denne serien om Jeppe Kørner og Anette Werner. Det skjer ikke så veldig ofte at jeg klarer å starte med bok nummer en i en slik krimserie, men denne gangen har jeg altså klart det. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer fan av både Werner og Kørner. I «Glassvinge» føler jeg at vi blir enda bedre kjent med disse to. Det er nok mange som ikke er så glad i når det blir en del privatliv i slike krimbøker, men jeg liker det godt. Så lenge det ikke overskygger den egentlige handlingen i boken, og de syns jeg ikke det gjør her. Men den aller beste karakteren i Engbergs bøker, er uten tvil Esther de Laurenti, henne kunne jeg gjerne tatt noen glass vin med. For en herlig dame. Jeg håper forfatteren er litt mer grei med henne i neste bok.
Engberg fokuserer i boken på forhold i private psykiatriske helseinstutisjoner. Det er meget interessant lesing, men kan selvsagt ikke leses som faktiske hendelser. Krimgåten er finurlig skrudd sammen, og jeg måtte selvsagt google både drapsvåpen og drapsmåte. Håper virkelig ikke politiet begynner å sjekke googlehistorikken min.
Boken har godt med fremdrift og driv, og særlig på slutten, som det seg hør og bør, er det ganske så spennende. Jeg likte denne krimboka veldig godt, stort pluss for utradisjonelle drapsmetoder og fokus på psykiatri.

Tittel: Glassvinge
Orginaltittel: Glasvinge
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Capitana
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Reklame

Blodmåne – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte tilbake i 2006, men i 2016 ble hennes første krimbok utgitt i Danmark. Jeg leste Krokodillevokteren tidligere i år, og har nå lest hennes andre bok i serien om Anette Werner og Jeppe Kørner.

Omtale fra forlaget:
Det er iskald vinter i København når politibetjent Jeppe Kørner kommer tilbake etter en lang ferie. Han har ny livsglede og en svært ung kjæreste med seg hjem, men det tar ikke lang tid før den danske vinterkulden tar knekken på feriestemningen.
En mann blir funnet død i en snøfonn i Ørstedparken. Politiet tror det dreier se om en hjemløs som har frosset ihjel. Da det viser seg at mannen har blitt myrdet på bestialsk vis og er en kjendis i moteverdenen, må de revurdere saken.
I Blodmåne overtar Jeppe og hans kollega, Anette Werner, drapsetterforskningen. Jeppe kjente ikke den drepte mannen, men det gjorde hans gode venn, skuespilleren Johannes Ledmark, som nå ser ut til å være forsvunnet i løse lufta. Er Jeppes beste venn i fare eller skyldig i en  forbrytelse?
Tingene er ikke alltid som de ser ut. Det vet den pensjonerte snushanen Esther de Laurenti bedre enn noen annen. Hun starter derfor sin egen etterforskning.

 

Litt tam
Blodmåne er Katrine Engbergs andre krimroman, og til tider kan det føles som om hun brente det meste av kruttet i Krokodillevokteren. For her syns jeg det er mindre av alt. Mindre driv, Esther er mindre eksentrisk og Anette Werner er mindre irriterende. Og jeg syns det er mindre spenning. Til tider er det mest spennende om Anette Werner får hjerteinnfarkt eller ikke.
Det er ikke det at jeg ikke likte Blodmåne, det gjorde jeg, men etter Krokodillevokteren hadde jeg forventet mer futt. Motivene bak drapene, er ganske klassiske, men gjennomføringen er ny, og jeg kan nok ikke se på enkelte rengjøringsmidler på samme måte igjen.
Blodmåne er vel verdt å lese, men jeg håper på litt mer liv i hennes neste bok.
Slutten på boken var veldig åpen, og det likte ikke jeg. Skal selvfølgelig ikke gå mer inn på det, men jeg skulle ønske Engberg hadde valgt en annen slutt.

Tusen takk til Goliat Forlag som sendte meg et eksemplar av boken.

Tittel: Blodmåne
Orginal tittel: Blodmåne
Først utgitt: 2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 369
Terningkast: 4

Krokodillevokteren – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte som forfatter i 2006. I 2016 debuterte hun i krimsjangeren med Krokodillevogteren i Danmark. I fjor kom boken på norsk, jeg har nå lest pocket utgaven.

 

Forlagets omtale:
En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket av en unge kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Københavns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Laurenti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krimmanuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord, kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse forbrytelsene?

 

Sterk debut

Katrine Engberg har med sin Krokodillevokteren skrevet en klassisk krim med et ganske uorginalt plott. Men det skal litt å komme opp med noe orginalt i krimverdenen. Det meste er tenkt på, og skrevet om fra før. Men det er ikke slik at man må finne opp kruttet på nytt for å skrive en god krim.
Vi følger to politietterforskere og deres kollegaer i Københavnspolitiet. Den ene av dem med et lykkelig ekteskap, mens den andre har nettopp kommet tilbake på jobb etter et psykisk sammenbrudd etter at partneren var utro og deretter flyttet ut. Interessante karakterer begge to syns jeg. Men den mest interessante karakteren i denne boken er uten tvil den ensomme, lett alkoholiserte gamle damen som eier huset der det første drapet ble begått og som også står bak manuskripet morderen har latt seg inspirere av. Jeg håper at vi får høre mer om Esther de Laurenti i bøkene som kommer, for en slik karakter kan man jo ikke vrake etter bare en bok.
Politiet etterforsker da disse mordene, og går i flere ulike retninger før de finner den skyldige.  Så slikt sett er det ikke noe nytt under solen, men jeg har absolutt ikke på følelsen av at jeg har lest boken før, så om du liker en klassisk krim så vil du nok også like denne.
Jeg syns Engberg skriver godt og historien flyter på bra, men jeg tenker at boken med fordel kunne ha blitt strammet inn enda litt til slik at det ikke blir så mye utenom snakk og fått mer driv i spenningen. Litt lite spenning er det, men det tar seg opp mot slutten.

Andre bloggere om Krokodillevokteren: Artemisias verden og StrikkeSiri

 

Tittel: Krokodillevokteren
Orginaltittel: Krokodillevogteren
Først utgitt: 2016 i Danmark
Utgitt i Norge: 2017 (Min pocketutgave er fra 2018)
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 451
Terningkast: 4+

 

 

Likblomsten – Anne Mette Hancock

Anne Mette Hancock er en dansk journalist og forfatter. Hun bor og jobber i København. Likblomsten er hennes første bokutgivelse og boken fikk strålende kritikker og toppet salgslistene da den kom ut i Danmark i 2017.

 

Sammendrag: 
Kaos hersker i livet til journalisten Heloise Kaldan, både på jobben og privat. En av hennes kilder har vist seg å fore henne med løgner, og saken er så alvorlig at det er nest før hun mister jobben.
Midt oppe i saken mottar Heloise mystiske brev fra den ettersøkte morderen Anna Kiel. Kiel har vært sporløst forsvunnet siden hun ble fanget opp av et overvåkningskamera etter drapet på en advokat tre år tidligere. Heloise bestemmer seg for å nøste opp i saken til Kiel, men ettersom hun undersøker blir det klart at noen ikke ønsker at sannheten skal komme frem.
Politimannen Erik Schäfer blir også koblet på saken da Heloise etter å ha mottatt det andre brevet, går til politiet.

 

Herlig dansk debutant
Det er ikke til å komme fra at blurbene, eller sitatene som står på bokomslag til tider lyver litt. Så selv om det står «Ny utfordrer til krim-tronen» og «Dansk bestselger» på forsiden av Likblomsten satt jeg med forventninger tilnærmet null da jeg startet på boken tidligere denne uken. Jeg ble raskt fanget inn i historien og ble veldig nysgjerrig på hva historien til Anna Kiel skulle være, og hvorfor hun tok kontakt med Heloise. Språket flyter lett, så sidene bare fløy forbi mens jeg leste. Lenge siden sist jeg leste en bok med en slik flyt. Historien virker troverdig og slutten er kanskje ikke så overraskende, men veldig tilfredsstillende.

Jeg anbefaler gjerne denne boken og gleder meg til å se hva Anne Mette Hancock kommer med neste gang.

 

Andre bloggere om Likblomsten: Min bok- og maleblogg, Bjørnebok
Takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Likblomsten
Orginaltittel: Ligblomsten
Først utgitt:2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: John Erik Frydenlund
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 374
Terningkast: 5

Sekten av Michael Katz Krefeld

Mikael Katz Krefeld er en dansk forfatter som er født og oppvokst i København, Han har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Han har solgt over 150 000 bøker i Danmark og er utgitt i 19 land.

 

Forlagets omtale:
Ravn får en tilsynelatende lettløst sak i fanget da han hyres inn av den velstående direktøren Ferdinand Mesmer for å finne hans forsvunne sønn Jakob. For ti år siden grunnla Jakob Mesmer den skandalerammede sekten «Guds utvalgte».

Så kommer det frem at Ferdinand Mesmer allerede har hatt en privat etterforsker på saken. Vedkommende ga opp arbeidet under mystiske omstendigheter. Ravn skjønner at denne saken dreier seg om noe langt mer enn en forsvunnet person.

Ravn klarer å lokalisere Jakob og hans siste disipler på et øde sted som er nærmere helvetet enn det paradiset Jakob har lovet menigheten. En fryktelig hemmelighet i Ferdinand og Jakobs felles fortid avdekkes. Den får katastrofale følger for alle som befinner seg i nærheten.

 

Forrykende slutt
Sekten begynner litt forsiktig, jeg syns det tar lang tid før handlingen tar seg opp, så han mister nok en del av de leserne som kun gir boken 50-100 sider før de eventuelt gir opp boken. Men med den avslutningen det er på denne boken, er det absolutt verdt å lese resten.
Boken har korte kapitler, så selv om handlingen ikke er så stor i begynnelsen av boken, så er det likevel et godt driv i teksten.
Sekten er bok nummer tre i serien om privatetterforskeren Thomas «Ravn» Ravnsholdt. Man får noe informasjon om livet til Ravn tidligere, blant annet om drapet på Ravns samboer tre år tidligere. Ellers er det lite vi blir kjent med karakterene. Det er stort sett Ravn og hunden Mølle som er sammen, men Ravn har også noen venner som dukker opp med jevne mellomrom. Disse blir som bipersoner å regne, men det virker som interessante karakterer om forfatteren velger å utvikle de litt mer.

Det tar nesten halve boken før handlingen tar seg opp og det blir litt spennende, det er i hovedgrunn det som gjør at Sekten ikke får høyere terningkast.
Sekten har et veldig spennende tema, det er ikke så ofte man hører om så ekstreme sekter som «Guds utvalgte» her i denne delen av verden, men historien viser jo at det skjer fra tid til annen, og da helst i USA. Men hvordan en person kan klare å hjernevaske så mange mennesker er for meg veldig skremmende og interessant.

Boken er absolutt verdt å lese, men jeg kunne ønsket meg litt mer spenning i begynnelsen slik at man fikk en mer iver etter å lese.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Orginaltittel: Sekten
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 (Danmark)
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 382
Terningkast: 4

Bye Bye Blackbird av Jesper Stein

Utgitt på Vigmostad og Bjørke i 2016.

Foto fra politikensforlag.dk

Jesper Stein er en dansk journalist og forfatter. Han har vært forfatter på heltid siden 2015. Som journalist har han hatt politi – og rettsstoff som hovedområde. Fra 2005 har han vært kulturjournalist med fokus på litteratur. Bye Bye Blackbird er andre bok i en serie på fire bøker. Dette er det første bekjentskapet jeg har med Jesper Stein som forfatter. Den første boken har fått tittelen Uro.

 

 

Omtale fra forlaget:

Førstebetjent Axel Steen blir innhentet av fortiden da han en stekende varm sommerdag får en telefon fra Kriminalteksnisk Center. Det viser seg at DNA-prøver tatt i forbindelse med en ny voldtektssak matcher DNA fra den såkalte svarttrostsaken, et uoppklart seksualdrap som rystet København i 2004. Nå, fire år senere, får Axel Sten endelig en ny sjanse til å løse det gamle mysteriet – en sak som siden den gang har ridd ham som en mare, og som i sin tid ødela bpde ekteskapet han og nesten tok livet av ham.

Axel Steen starter jakten på den som skal vise seg å være en sadistisk og kynisk serievoldtektsforbryter. Steen, som på hjemmebane kjemper en tøff kamp om samværsretten til sitt eget barn, går denne gangen lenger enn noensinne for å få stilt gjerningsmannen til ansvar.

Bye Bye Blackbird er en rå København-krim om ofre, gjerningsmenn og straff, og de verste forbrytelsene av alle: drap og voldtekt.

(teksten fortsetter under bildet)

Veldig spennende og velskrevet København-krim.

Det er en ting jeg ikke skjønner, og det er hvorfor ikke Jesper Stein har fått mer oppmerksomhet i Norge. Akkurat nå er det kun tre terningkast på bokelskere.no hvor en av de er fra meg selv. Jeg har verken hørt eller lest noe om denne boken tidligere. Og med den kvaliteten denne boken innehar, så syns jeg det er merkelig.

Jeg googler aldri, og leser aldri andres anmeldelser før etter at jeg har lest en bok. Men jeg følger ganske godt med i krimverdenen, og jeg følger en del andre bokbloggere og andre i bøkenes verden på sosiale medier. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen som har anbefalt denne.

Vi blir godt kjent med Axel Steen og hans drivkraft og demoner. Og de demonene er det mange av. Han er en sammensatt type, som sliter med savn etter datteren, savn etter eks-kona, og har et altfor stort hasj-forbruk. Ellers blir vi kanskje ikke like godt kjent med kollegaer og andre rundt Axel Steen.

Jesper Stein skriver godt i hans andre bok om Axel Steen. Han beskriver København og folkene i byen på en måte som man nesten føler at man går gatene sammen med Steen.

Å lese om voldtekter gjør vondt. Det er, vil jeg tro, alle jenters største mareritt å plutselig finne en fremmed mann inne i leiligheten sin, eller bli overfalt på gaten og bli truet og misbrukt på måter som blir beskrevet i boken. Men allikevel syns jeg Stein klarer å formidle hvordan ofre har det etter en slik opplevelse, og hvordan samfunnet reagerer på dette. Jeg tror det er viktig at vi får flere bøker som fokuserer på det med voldtekt og hva det gjør med ofre etterpå.

Så jeg gjentar det, jeg skjønner ikke at det ikke er flere som leser denne boken! Den er spennende, velskrevet og har et viktig tema.

Det er andre som har skrevet om boken selv om det ikke er så mange. Tine sin blogg og Heartart er to av de.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar. Jeg ble virkelig underholdt av denne!

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

På dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin