Vuggesang – Leïla Slimani

Leïla Slimani er en fransk-marokkansk forfatter og journalist. Det var med Vuggesang hun fikk sitt store gjennombrudd, og er oversatt til nesten 40 språk.

Omtale fra forlaget:
Myriam og Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og da den middelaldrende dagmammaen Louise kommer inn i familien, synes brikkene å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig. Med gjennomsiktige tråder holder hun familien samlet – ubemerket, men med stadig større makt over Myriams og Pauls liv.
Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til tragedien en dag rammer.

Kjedelig og intetsigende
For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor så mange liker denne boken. For meg var den både kjedelig og intetsigende. Det starter lovende med en godt beskrevet krimscene, men det går bare nedover derfra. Jeg får ikke noen god følelse for noen av karakterene, og bortsett fra noen små drypp her og der, er boken fylt med hverdagsscener. Vi kommer ikke under huden til hverken dagmammaen eller noen av de andre karakterene. Hadde det ikke vært for at boken starter med drap, så hadde dette kun vært en bok som beskriver hverdagslivet i Paris. Og slutten? Veldig ufullstendig. Vi får svært få svar på hva som har skjedd og hvorfor.
Eneste grunnen til at denne boken ikke får enda dårligere karakter er at forfatteren skriver ganske godt, om enn veldig overfladisk.

Bjørnebok har et helt annet synspunkt på denne boken. Vi pleier som regel å være ganske enige vi, men ikke denne gangen. Hans omtale kan leses her.

Tittel: Vuggesang
Orginaltittel: Chanson douce
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 3

Reklamer

Menn som hater kvinner – Tegneserieroman – Stieg Larsson/Denise Mina

Stieg Larsson fikk utgitt sin Milleniumtrilogi posthumt, og de tre bøkene ble en stor suksess. I tillegg til de tre krimbøkene, ga han ut flere sakprosabøker.

Denise Mina er en skotsk forfatter som har gitt ut flere kriminalromaner. Hun har bearbeidet Stieg Larssons bøker, og skapt manuset til disse tegneseriebøkene.

Bøkene er illustrert av Leonardo Manco og Andrea Mutti.

Omtale fra forlaget:
Del 1:
Henrik Vanger klarer ikke å få fred i sjelen før han får vite hva som skjedde med hans unge slektning Harriet Vanger. Hun forsvant sporløst for førti år siden, og Henrik er overbevist om at hun er myrdet. Han vil engasjere den kjente journalisten Mikael Blomkvist for å grave i saken, men han vil først forsikre seg om at Blomkvist er rett mann for oppgaven. Derfor settes privatetterforskeren Lisbeth Salander til å finne ut mer om Blomkvists bakgrunn og evner. Det blir begynnelsen på en saga om skjulte hemmeligheter, vold og overgrep…

 

Del 2:
Journalisten Mikael Blomkvist ble ført bak lyset og rundlurt, derfor er han intenst opptatt av å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Nå er han engasjert for å løse en femti år gammel forsvinning. Men saken fører han inn i stadig nye blindspor, og han får den svært spesielle privatetterforskeren Lisbeth Salander til å hjelpe seg. Etterforskningen avslører en sak som kanskje er større enn noen trodde – er de på sporet av en eller flere seriemordere? Mordere som følger gammeltestamentlige drapsmetoder? Blomkvist og Salander forsøker å få sannheten opp i lyset, men nå truer Vanger-familiens mørke hemmeligheter med å oppsluke dem begge…

 

Kjent historie i ny innpakning
Jeg velger å skrive om begge disse bøkene under ett av to grunner. Den ene er at de jo er basert på samme bok. Den andre er at jeg leste disse to fortløpende. Jeg har lest Menn som hater kvinner tidligere, jeg har også sett filmen som er basert på boken. (For ordens skyld har jeg lest alle tre bøkene og sett alle filmene)
Jeg oppdaget disse to bøkene da jeg tittet litt på biblioteket, og da måtte de bli med meg hjem en tur. Jeg var interessert i hvordan tegneseriebøkene var ifht til den egentlige boken. Og jeg må si at de var overraskende bra. Tegningene er helt fantastiske, men selvsagt blir historien mindre detaljert enn det orginalen er. Men det er en fin måte for de som ikke er så glade i å lese til å få lest denne gode historien. For orginalbøkene er ekstremt bra. Jeg husker da jeg leste de for første gang at enkelte av scenene i boken var utrolig vonde. Og ja, de har fått med seg flere av dem i tegneseriebøkene også. Historien er for meg kjent, men jeg hadde likevel stor glede av disse bøkene.

For ordens skyld: Disse bøkene er på ingen måte egnet for barn. Dette er for voksne, og ikke for sarte sjeler av de voksne heller.

Så uansett om du har lest boken, eller sett filmen, så vil jeg tro at du vil like disse også.

Tittel: Menn som hater kvinner – Tegneserieroman for voksne Del 1 og Del 2
Orginaltittel: The girl with the dragon tattoo Book Volume 1 og Volume 2
Først utgitt: 2012 og 2013
Utgitt i Norge: 2012 og 2013
Forlag: Schibsted Forlag
Oversatt av: Terje Norberg
Sjanger: Tegneserie krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 6

Kniv – Jo Nesbø

Jo Nesbø er en av Norges mest suksessfulle forfattere, uansett sjanger. Han er utgitt på en rekke språk, og har solgt millioner av bøker verden over. Jeg har lest alle hans bøker for voksne, med unntak av Karusellmusikk og Macbeth. Men det er bare Tørst, den forrige Harry Hole boken, og Mere blod som er omtalt på bloggen min. Alle de andre bøkene er lest i lang tid før jeg startet denne bloggen.

 

Forlagets omtale:
For å drepe med kniv må du tørre å gå nær.
Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får – som avdanket legende – aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang, eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

«God gammeldags» Hole
Det har aldri vært noen hemmelighet at jeg er stor fan av Jo Nesbøs bøker. Det er en grunn til at han har den suksessen han har. Han skriver utrolig bra bøker. Så selv om «Tørst» var en smule for drøy, så var det likevel skikkelig bra. I Kniv er det ingen vampyrister, ikke store mengder blod, men «god gammeldags» Harry Hole. Det er så utrolig bra gjort. Du tror du sitter med svaret flere ganger, men nei, det gjorde ikke jeg ihvertfall. Og når det endelig avsløres: Hakeslepp, men samtidig logisk. Jeg leste et intervju med Jo Nesbø, der han fortalte at han hadde lurt på hva det verste han kunne gjøre mot Harry Hole, og da han kom på hva det var, så skrev han det. Og jeg kjenner jeg er glad jeg ikke er i Holes sko. Det er jeg forsåvidt alltid, for han har sett mer mørke enn de fleste av oss. Men som jeg digger alle nedturene og oppturene han har vært gjennom iløpet av disse 12 bøkene. Og jeg elsker «Kniv» i all sin psykiske grusomhet.

Det er blitt skrevet mange omtaler av denne boken allerede, i riksaviser og blogger. Legger ved link til noen av dem: Bjørnebok, Tine sin blogg og Artemisias verden har alle skrevet om denne boka.

Jeg vil takke min venninne June for at jeg fikk låne denne boken, ellers hadde jeg vel fortsatt stått i bibliotekkø en god stund til.

Tittel: Kniv
Utgitt: Juni 2019
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Lånt
Format: Innbundet
Antall sider: 520
Terningkast: 6

Den som elsker deg høyt – Kristine Storli Henningsen

Jeg har fått «Den som elsker deg høyt» som lesereksemplar fra Gyldendal, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om boken. Jeg har selvsagt ikke mottatt noe kompensasjon for denne bokomtalen.

Kristine Storli Henningsen debuterte med «I skyggen av store trær» i 2012. Hun har jobbet som journalist, spaltist og redaktør. Nå er hun forfatter og rektor ved Forfatterskolen. «Den som elsker deg høyt» er Henningsens fjerde roman.

Omtale fra forlaget: 
Fie og hennes lille familie flytter til en spansk fjellandsby for å finne roen etter noen mørke år. Mens ektemannen Simon jobber som sjømann i Nordsjøen, skal Fie og sønnen Lucas etablere en ny tilværelse i det «ekte» Spania, en times kjøretur unna turistene på Solkysten.
Huset de flytter inn i, bærer på en historie. En gravid kvinne hørte truende stemmer gjennom hele svangerskapet. Sakte gikk hun fra forstanden, og på selve termindagen tok hun sitt eget liv. Fie blir som besatt av å finne ut mer om kvinnens skjebne, men blir møtt med illevarslende taushet fra omgivelsene, ogsså fra den tette venninnegruppen hun har blitt en del av.
«Den som elsker deg høyt» er en uhyggelig psykologisk thriller fra et lite, avsondret samfunn der alle vet alt om alle. Og der alle har mørke hemmeligheter.

Alkoholen tar overhånd
Det første jeg la merke til da jeg begynte å lese «Den som elsker deg høyt» var at navnet Lukas er skrevet på forskjellig måte i boken og på baksideteksten. Dette er slurv fra forlagets side, og jeg syns det er merkelig at det ikke er fanget opp.
Så over til denne psykologiske thrilleren. Som jeg ikke fant særlig spennende. Er kun et par episoder i hele boken som var litt spennende, ellers var det mye vindrikking. Veldig mye vindrikking. Jeg leste et sted at Henningsen ville ha en uperfekt hovedperson. Og det er fint. Vi er alle uperfekte. Men å sammenligne en person som tydelig har et stort alkoholproblem med det å være uperfekt, blir for meg bagatellisering av det å være barn av personer med et alkoholproblem. Så jeg kjenner at jeg ble litt provosert av det faktisk. Det virker nesten som om boken handler først og fremst om Fies alkoholproblem, og ikke om denne gåten som hun gjerne ville løse. Så alkoholen har tatt over for mye i livet til Fie og den tok over mye av plassen i boken.
Psykologiske thrillere er veldig vanskelig å lykkes med, det er sjelden jeg leser en psykologisk thriller som fenger skikkelig og kryper under huden min. Som de er ment å gjøre. Jeg syns heller ikke Henningsen klarer dette, og det er synd. For jeg hadde virkelig lyst til å like denne, men det gjorde jeg da altså ikke.

Tittel: Den som elsker deg høyt
Utgitt: Juni 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 372
Terningkast: 3

Ninja kid – Fra nerd til Ninja – Anh Do

Anh Do er født i Vietnam, men kom til Australia som båtflyktning da han bare var 3 år gammel. I Australia er han en kjent forfatter, komiker, skuespiller og kunstner.
Boken er illustrert av Jeremy Ley.

Omtale fra forlaget: 
Nelson er en nerd. Pinglete, ukul… og fullstendig håpløs! Men da han våkner opp på tiårsdagen sin, har han fått mystiske superkrefter. Han er en Ninja! Og ikke bare det, han er den siste Ninjaen på jorda!
Farer truer, og Neslon må raskt lære seg å mestre livet som Ninja. Men hvordan skal han redde verden når han ikke en gang får på seg underbuksa riktig vei?

Dette var morsomt
Da jeg lånte denne boken på biblioteket, så sa bibliotekaren at denne boken kanskje kunne være litt for lettlest for sønnen min, men han liker godt når sidene flyr, så jeg tok den med meg hjem likevel. Og det gjorde jeg lurt i. Aldri har jeg hørt han le så ofte mens han leste, og han leste så ofte han hadde mulighet.
Jeg har også lest den, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den så godt. Her var det humor, spenning og litt alvor om hverandre. Illustrasjonene var også veldig fine. Det at boken er lettlest, er bare et pluss. For det å lese ut en bok på så kort tid øker mestringsfølelsen og lesegleden. Vi gleder oss allerede til neste bok i serien kommer ut 1. juli. Boken passer godt til barn fra 6-11 år, og anbefales både av meg og min 10-åring.

Tittel: Ninjakid – Fra nerd til Ninja
Orginaltittel: Ninja kid
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Aschehoug
Oversatt av: Aleksander Melli
Sjanger: Barn
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 186
Terningkast: 5

Glassvinge – Katrine Engberg

Jeg har fått «Glassvinge» som lesereksemplar fra forlaget Capitana, men jeg står helt fritt i om jeg vil lese boken, og hva jeg eventuelt velger å skrive om den. Jeg har selvsagt ikke mottatt noen kompensasjon for denne bokomtalen. 

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte med «Krokodillevokteren» i 2017 og i 2018 kom «Blodmåne». «Glassvinge» er tredje bok om etterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner i Københavnspolitiet.

Omtale fra forlaget:
Det er høst i København…
… og regnet pisker mot bakken. I en av byens mange fontener oppdager man liket av en naken kvinne. På kroppen finner politiet en underlig samling små, symetriske kutt, som det skal vise seg at har ført til kvinnens død. Hun har rett og slett forblødd. Og politiet står ovenfor en drapsmetode de ikke tidligere har sett.
Etterforskningen fører Jeppe Kørner til helsevesenet – der omsorgen er stor og påkrevd og ambisjonene skyhøye. Sporene leder frem til en hendelse som førte til at en privat omsorgsbolig ble stengt. Men de som kan vite noe om hva som egentlig skjedde, er enten forsvunnet, døde eller snakker ikke. Etterforskningen blir stående på stedet hvil, mens det dukker opp enda et lik i en fontene.
Jeppes partner, Anette Werner, er i fødselspermisjon, men klarer ikke holde seg unna etterforskningen og forfølger sine egne ideer, uten etterforskningsledelsens vitende. At det skal bli farlig å operere alene, er ikke i Anettes tanker før det er for sent.

Deilig dansk krim
Nå er dette min tredje bok i denne serien om Jeppe Kørner og Anette Werner. Det skjer ikke så veldig ofte at jeg klarer å starte med bok nummer en i en slik krimserie, men denne gangen har jeg altså klart det. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer fan av både Werner og Kørner. I «Glassvinge» føler jeg at vi blir enda bedre kjent med disse to. Det er nok mange som ikke er så glad i når det blir en del privatliv i slike krimbøker, men jeg liker det godt. Så lenge det ikke overskygger den egentlige handlingen i boken, og de syns jeg ikke det gjør her. Men den aller beste karakteren i Engbergs bøker, er uten tvil Esther de Laurenti, henne kunne jeg gjerne tatt noen glass vin med. For en herlig dame. Jeg håper forfatteren er litt mer grei med henne i neste bok.
Engberg fokuserer i boken på forhold i private psykiatriske helseinstutisjoner. Det er meget interessant lesing, men kan selvsagt ikke leses som faktiske hendelser. Krimgåten er finurlig skrudd sammen, og jeg måtte selvsagt google både drapsvåpen og drapsmåte. Håper virkelig ikke politiet begynner å sjekke googlehistorikken min.
Boken har godt med fremdrift og driv, og særlig på slutten, som det seg hør og bør, er det ganske så spennende. Jeg likte denne krimboka veldig godt, stort pluss for utradisjonelle drapsmetoder og fokus på psykiatri.

Tittel: Glassvinge
Orginaltittel: Glasvinge
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Capitana
Oversatt av: Monica Carlsen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Det innerste rommet – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av Norges mest leste krimforfattere. Han har nå skrevet tretten bøker i serien om William Wisting, i tillegg til krimserier for barn og ungdom.
Jeg har lest en god del av bøkene til Horst tidligere, de omtalene kan leses her: Jakthundene, Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner, Katharinakoden.

Omtale fra forlaget:
Da den respekterte arbeiderpartikjempen Bernhard Clausen dør av et hjerteinfarkt blir Wisting hasteinnkalt til et møte på  Riksadvokatens kontor. På hytta til Clausen er det gjort funn som er uforenlig med bildet av ham som en drivende dyktig og helstøpt politiker. Nasjonale interesser kan være i fare og saken må utredes uten at presse og publikum får vite hva det dreier seg om. I tillegg til noen få, utvalgte politifolk engasjerer Wisting datteren Line i den hemmelige etterforskningsgruppen.
Sporene i flere uløste krimsaker krysser den avdøde partiveteranens fortid. Blant annet forsvant det i 2003 en ung mann på fisketur ved Gjersjøen i Oppegård, og ikke lenge etter fikk Riksadvokaten et anonymt brev med teksten: Sjekk helseminister Bernhard Clausen i Gjersjø-saken. Tipset ble den gangen vurdert til å være uten verdi og aldri fulgt opp. Tilfeldighetene vil at Adrian Stiller i Kripos sin cold case-gruppe har fått Gjersjø-saken på sitt bord, og motvillig innser Wisting at han trenger Stillers hjelp for å avsløre Bernhard Clausens innerste hemmeligheter.

Enda en fabelaktig Wisting-bok
Det er en drøy uke siden jeg nå leste ferdig «Det innerste rommet», men da hadde jeg også «Jakthundene» friskt i minne. Så da tenkte jeg det var greit å vente litt med denne omtalen. Vil helst ikke blande de sammen. Ikke det at disse etterforskningene ligner på hverandre,  for det gjør de ikke.
Jeg er, som tidligere nevnt, veldig glad i Jørn Lier Horsts serie om William Wisting. Det er vel en bok jeg har syns var litt tam, men ellers har jeg blitt godt underholdt av William Wisting og hans etterforskninger. Det ble jeg også denne gangen. Det er en annerledes etterforskning denne gangen. Det er ingen som skal vite hva det er de jobber med, og datteren Line har fått enda større plass i «Det innerste rommet». De jobber seg sakte men sikkert fremover mot svaret på hva som skjedde for mange år siden, og hvorfor Clausen har oppbevart det det som ble funnet på hytta hans. Det er noen som ikke ønsker at dette skal se dagens lys, så det blir direkte farlig for flere av de involverte. Nå gleder jeg meg bare til hva som kommer William Wisting og datterens vei i de kommende bøkene. For en ting er sikkert, jeg skal lese de også.

Tittel: Det innerste rommet
Utgitt: 2018
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 383
Terningkast: 5