Vuggesang – Leïla Slimani

Leïla Slimani er en fransk-marokkansk forfatter og journalist. Det var med Vuggesang hun fikk sitt store gjennombrudd, og er oversatt til nesten 40 språk.

Omtale fra forlaget:
Myriam og Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og da den middelaldrende dagmammaen Louise kommer inn i familien, synes brikkene å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig. Med gjennomsiktige tråder holder hun familien samlet – ubemerket, men med stadig større makt over Myriams og Pauls liv.
Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til tragedien en dag rammer.

Kjedelig og intetsigende
For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor så mange liker denne boken. For meg var den både kjedelig og intetsigende. Det starter lovende med en godt beskrevet krimscene, men det går bare nedover derfra. Jeg får ikke noen god følelse for noen av karakterene, og bortsett fra noen små drypp her og der, er boken fylt med hverdagsscener. Vi kommer ikke under huden til hverken dagmammaen eller noen av de andre karakterene. Hadde det ikke vært for at boken starter med drap, så hadde dette kun vært en bok som beskriver hverdagslivet i Paris. Og slutten? Veldig ufullstendig. Vi får svært få svar på hva som har skjedd og hvorfor.
Eneste grunnen til at denne boken ikke får enda dårligere karakter er at forfatteren skriver ganske godt, om enn veldig overfladisk.

Bjørnebok har et helt annet synspunkt på denne boken. Vi pleier som regel å være ganske enige vi, men ikke denne gangen. Hans omtale kan leses her.

Tittel: Vuggesang
Orginaltittel: Chanson douce
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 3

Rødhette – Unni Lindell

Unni Lindell kjenner de aller fleste til. Hun er en av norges mestselgende forfattere, og har senest mottatt Rivertonprisen for hennes seneste krim Dronen. Jeg har med skam å melde ikke lest noe av Lindell tidligere, så nå har jeg tatt for meg en av hennes tidligere krimromaner.

Omtale fra forlaget:
Judith, Lisbet og Carol vokser opp hos bestemoren sin fordi moren har problemer med å ta vare på dem. Vi følger dem som småjenter på sekstitallet, som tenåringer og som voksne kvinner. Lisbet blir jordmor, Judith fotograf og Carol er en alkoholisert og mislykket kvinne. Men hvem av dem er hun som dreper menn?
En av søstrene rydder farlige, irriterende og brysomme menn av veien, mens hun tilsynelatende fremstår som «en vanlig dame». Men så kommer en pensjonert lensmann på sporet av henne. Det hele utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften.
Historien har snø, is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. Handlingen foregår også i Oslo og på Island.
«Rødhette» er en thrillerpreget kriminalroman, en reise i et mareritt av et kvinneunivers.

 

Dette var kjedelige greier
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Unni Lindell tidligere, og jeg tror muligens jeg startet med feil bok, for dette fenget ikke meg i det hele tatt. Jeg brukte veldig lang tid på å lese denne ferdig. Historien var egentlig ganske kjedelig. Jeg ble ikke dratt inn i historien, eller fikk sympati for noen av de involverte. Karakterene i boken var enten kjedelige eller irriterende. Men jeg har hørt at hennes senere krimbøker er bedre, så jeg gir henne ikke opp etter en bok. Jeg har flere stående i bokhylla, så det blir mer Lindell etterhvert.
Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om «Rødhette» annet enn at jeg syns idéen var god, og med litt mer engasjerende karakterer, så kunne dette blitt bedre.

Er det noen av dere som har lest denne og vil dele deres mening?

Tittel: Rødhette
Utgitt: 2004
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Kilde: Fra bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 340
Terningkast: 3

Barnet – Fiona Barton

Fiona Barton er en britisk forfatter og journalist som debuterte med den kritikerroste «Enken». Hun er nå ute med sin andre bok. Jeg leste ikke «Enken» da den kom ut, så «Barnet» er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
Da et gammelt hus rives i et boligområde i London, oppdager en av bygningsarbeiderne et barneskjelett, begravet mange år tidligere. Hendelsen nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde? Kate finner forbindelser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår tidligere. Bit for bit avdekkes en spektakulær historie.

Treg start
«Barnet» begynner veldig tregt syns jeg. Det er lite som skjer og mye utenomsnakk. Siden det går så sakte fremover, så bruker jeg også noe tid på å komme skikkelig inn i historien. Men jeg blir nysgjerrig på hva som har skjedd med den stakkars babyen som blir funnet. Så mange år etter at hun døde. Det er min nysgjerrighet som driver meg videre, men litt over halvveis inn i boken skjer det en endring. Historien blir mer levende og sidene flyr forbi i stor fart. Jeg opplever at jeg tenker på boken når jeg ikke har mulighet til å lese, og jeg skyver unna gjøremål for å få tid til å lese ferdig boken. Nå i ettermiddag ble boken ferdiglest, med en løsning på gåten jeg ikke så for meg tidligere i historien.
Fiona Barton skriver godt, selv om jeg syns det blir en del «utenomsnakk» i begynnelsen av boken. Det er en del av privatlivet til journalisten som gjerne kunne blitt luket vekk, da hadde boken blitt mye strammere og og fremdriften i boken hadde vært bedre. Det er den trege starten som gjør at jeg ikke gir denne boken høyere terningkast, men det er absolutt en veldig god historie, med en slutt som kan overraske de aller fleste.

Tine sin blogg har også skrevet om «Barnet».
Tusen takk til forlaget som har sendt meg boka.

 

Tittel: Barnet
Orginal tittel: The Child
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Carina Westberg
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 431
Terningkast: 4

Dette innlegget ble første gang publisert på Debatt1.no  

Julegavetips 2018

Med bare en uke igjen til julaften tenker jeg at jeg strengt tatt burde vært tidligere ute med dette innlegget. Men det er alltids noen som ikke er i mål med julegavene enda, så jeg kjører på. Jeg fokuserer på krimbøker jeg har lest i år, men vil også komme med noen andre boktips som jeg har hatt glede av i året som har gått. Bøkene er ikke nødvendigvis utgitt i år, så det vil kanskje være mulig å finne noen av bøkene til nedsatt pris også. Les gjerne omtalen mine ved å gå inn på linken under.

Lewistrilogien – Peter May
Lewistrilogien består av bøkene Svarthuset (1) , Lewismannen (2) og Lewisbrikkene (3).
Bøkene har handling fra øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene i Skottland. Bøkene er en blanding av oppvekstromaner og krim, og er både spennende og veldig velskrevet.
Lewistrilogien er utgitt på Goliat Forlag i 2017 og 2018.

Slå på ring – Frode Eie Larsen
Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre for hver bok, og Slå på ring er ikke noe unntak. Boken er nummer 6 i serien om Eddi Stubb og jeg syns han denne gangen har levert en enda bedre og mer spennende krim enn tidligere.
«Slå på ring» er utgitt på Liv Forlag i 2018.

Død manns tango – Geir Tangen
Død manns tango er bok nummer tre i Tangens trilogi om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Boken er veldig underholdende og spenningen er på topp fra første til siste side. Geir Tangen har et levende språk som er en fryd å lese.
«Død manns tango» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Størst av alt – Malin Persson Giolito
En av mine absolutte favoritter av de bøkene jeg har lest i år. Størst av alt er ikke en tradisjonell krim, men heller et rettsaksdrama. Malin Persson Giolito har skrevet en utrolig god og spennende bok. Boken handler om en skoleskyting, og på slutten av boken trillet tårene hos meg.
«Størst av alt» er utgitt på Cappelen Damm i 2017.

Ønsker deg død – Peter James
Peter James tok meg med storm da jeg leste Ønsker deg død tidligere i år. En ekstremt spennende bok, og som jeg skrev på bloggen etter å ha lest den, «Ønsker deg død» er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman»
«Ønsker deg død» er utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2018.

La meg være – Clare Mackintosh
Clare Mackintosh har vært en av mine favoritter siden jeg leste hennes første bok for et par år siden. Det er litt skummelt med favoritter, for de kan fort skuffe meg som leser. Men det gjorde ikke Clare Mackintosh med sin La meg være.  Bøkene hennes er frittstående, så her trenger man ikke lese de foregående bøkene for å få med seg hele handlingen.
«La meg være» er utgitt på Cappelen Damm i 2018.

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn
Det er ikke mange dagene siden jeg leste Kinderwhore. Dette er en ekstremt sterk og velskrevet bok om omsorgssvikt, overgrep og rus. Det gjør helt forferdelig vondt i hjertet å lese denne, men noen ganger trenger vi å lese om de vonde tingene som skjer i samfunnet vårt også.
«Kinderwhore» er utgitt på Aschehoug Forlag i 2018.

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt
Sånn jeg husker det av Mikael Persbrandt er den eneste selvbiografien på denne lista. Jeg leser ikke veldig mange selvbiografier, men denne måtte jeg ha med meg. Og det angret jeg ikke på etter å ha lest denne. For et liv denne mannen har levd. Både livet hans og selvbiografien er særdeles innholdsrik.
«Sånn jeg husker det» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Tung tids tale – Olaug Nilssen
Tung tids tale handler om en mamma som har en sønn med alvorlig grad av autisme. Det er sterkt å følge en hverdag med kamper mot det offentlige, og hvordan det er å ta seg av et barn med mange ekstra behov.
«Tung tids tale» er utgitt på Det norske samlaget i 2017.

Amuletten-serien – Kazu Kibushi
Amuletten-serien er en fantasy serie som vel egentlig er beregnet for barn fra alderen 8-9 år, men jeg som mamma fikk også glede av disse bøkene. Og min sønn på 9 år har med glede tatt frem disse bøkene for å lese de.  Til nå har det kommet åtte bøker i serien. Og vi har lest de syv første. Bøkene er tegneserie med fine tegninger og lettfattelig språk.
Amuletten serien består av bøkene Steinvokteren (1) Steinvokterens forbannelse (2) Byen bak skyene (3) Det hemmelige rådet (4) Alveprinsen (5) Flukten fra Lucien (6) Ildfuglen (7) og Supernova (8) og er utgitt på Fontini Forlag  mellom 2015 og 2018.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
En liten novellesamling her på slutten. Kan jeg bli med deg hjem er en utrolig fin novellesamling, der hver og en av novellene traff noe i meg. Dette er ytterst sjelden skjer, da det nesten alltid er noen av novellene i en slik samling som etter min mening er mindre bra. Novellene er nære og såre, med gode karakterer og fint språk.
«Kan jeg bli med deg hjem» er utgitt på Forlaget Oktober i 2016.

 

 

Jeg har hittil i år lest og skrevet om 66 bøker på bloggen, så det er mange gode bøker som ikke kom med på denne listen, men ta gjerne en titt i arkivet for flere omtaler. Jeg kan nevne bokserien «Alene» for barn som er verdt å få med seg. I tillegg er «Alle kan drepe» av Jørgen Brekke, «Krittmannen» av C.J Tudor, «Sekten på Tåkøy» av Mariette Lindstein, «Komme hjem» av Yaa Gyasi, «Likblomsten» av Anne Matte Hancock og»Krokodillevokteren» av Katrine Engberg boktips å ta med seg.

Nå håper jeg det blir mange harde gaver under treet i år.

God Jul!

Hilsen Ann Christin.

 

Hennes største frykt – Peter Swanson

Peter Swansson er en amerikansk forfatter, bosatt i Massachusetts. Han debuterte med Den tikkende kvinnen i 2014 og fikk mye oppmerksomhet over store deler av verden. De som fortjener det fulgte deretter, og var første bok utgitt på norsk. Jeg leste Den tikkende kvinnen i fjor, og var sånn passe fornøyd med den.

 

Omtale fra forlaget:
Å bytte leilighet med fetteren i Boston, Corbin Dell, virker som en god idé for Kate. Et miljøskifte kan kanskje jage bort marerittene som har hjemsøkt henne den siste tiden.
Da hun ankommer Boston, oppdager hun at kvinnen i leiligheten ved siden av har blitt brutalt drept. Politiet mistenker at fetteren er morderen. Langt hjemmefra og følelsesmessig ustabil – hvem kan egentlig Kate stole på?

 

Lar meg ikke fange
Som forrige bok av Swanson, så lar jeg meg ikke helt fange av historien. Jeg savner litt mer dybde i historien. Hva gjør det egentlig med Kate at hun finner ut at det er funnet en drept kvinne i leiligheten ved siden av? Greit at hun har lært seg noen teknikker for å jobbe seg gjennom angsten som kommer. Men jeg savner litt mer panikk og kaotiske følelser. Om jeg hadde flyttet til et nytt sted, og en kvinne hadde blitt drept der, så hadde jeg nok mer eller mindre freaket ut. Jeg syns det er spesielt rart at Kate med sin bagasje ikke flipper mer ut enn hun gjør. Så for meg blir ikke det veldig troverdig.
Da hjelper det ikke at boken ellers er skrevet med god flyt og du har en person i kulissene som er spik spenna gal.
Idéen til boken er god, men for min del så ble ikke gjennomføringen så bra.
Om man er en smule mindre kritisk enn meg, så vil man nok la seg underholde av denne boken, men for min del så ble det for lite spennende.

Jeg fant ingen blogger som hadde skrevet om Hennes største frykt, men er det noen som føler seg forbigått, så gi meg et hint, så skal jeg legge ved link.

 

Tusen takk til Cappelen Damm som sendte meg lesereksemplar

Tittel: Hennes største frykt
Orginal tittel: Her every fear
Først utgitt: 2017 USA
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Kari Engen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 319
Terningkast: 3/4

Du slipper aldri unna – Chevy Stevens

Chevy Stevens er en canadisk forfatter bosatt på Vancouver Island. Flere av hennes psykologiske thrillere har vært internasjonale bestselgere. Du slipper aldri unna er den første boken jeg leser av henne.

Omtale fra forlaget:  
For elleve år siden flyktet Lindsey Nash med sin unge datter, fra et voldelig forhold. Hennes tidligere mann endte i fengsel og Lindsey startet et nytt liv. Nå er Lindsey eldre, klokere og tror at hun har kuttet alle bånd til fortiden. Men da Andrew blir løslatt fra fengsel, begynner rare ting å skje. Lindseys nye kjæreste blir truet, hennes hjem blir invadert og datteren hennes forfulgt. Hennes tidligere mann nekter all kjennskap til dette, men Lindsey er overbevist om at han er ansvarlig. Fordi, tross alt, hvem andre kan det være…?

 

Helt grei thriller
Okey, så har vi lest mye av dette før. En kvinne som har rømt fra en voldelig kjæreste eller ektemann. Også finner han henne, og så er helvete i gang. Det fins dusinvis av bøker med samme tema. Men likevel ble jeg underholdt av Du slipper aldri unna.
Stevens skriver godt, og selv om det ikke er sitrende spenning hele veien her, så var det likevel et driv i historien som gjør at jeg gjerne vil lese videre om Lindsey og Sophie.
Og slutten tok meg på senga, den gjorde det. Jeg så det ikke komme. Mulig vi kan skylde på heteslag, det vet jeg ikke, men sannheten er at jeg ble overrasket.
Det er vanskelig å lykkes i denne sjangeren. Ofte føler jeg at forfatternes forsøk på å skape spenning faller flatt til gulvet. Jeg føler at enten blir det flatt og kjedelig i denne sjangeren, eller så opplever jeg en sitrende spenning. Men her med Du slipper aldri unna, så føler jeg at det ble litt midt på treet. Underholdende mens jeg leser, men den glemmes nok fort. Men for all del, vel verdt å lese.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boka er. Boktimmy, er som vanlig veldig positiv, mens IBokhylla er veldig negativ. Og min omtale er midt i mellom dem igjen. Så da får du som leser bare avgjøre selv om du ønsker å lese boka eller ikke.

Takk til Cappelen Damm som har sendt meg boka.

 

Tittel: Du slipper aldri unna
Orginaltittel: Never let you go
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Kari Engen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 381
Terningkast: 4

Lokkedue – Flynn Berry

Flynn Berry er en amerikansk forfatter som debuterte med Under the Harrow (Lokkedue) i 2016. Nå er boken oversatt og utgitt på norsk. Berry fikk Edgar Award for beste debut i 2017.

 

Omtale fra forlaget:
Da Nora kommer med toget fra London for å besøke søsteren i en liten landsby nær Oxford, venter hun å bli møtt på stasjonen. Men der er det ingen, og Nora rusler opp til søsterens hus mens hun gleder seg til helgen. Men synet som møter henne der, er grusomt. Søsterens hund er hengt i trappeløpet, og Rachel selv er blitt offer for et brutalt mord.
Sjokket og sorgen gjør det umulig for Nora å vende tilbake til et normalt liv. Etter å ha vært utsatt for et overfall uten å bli trodd, har hun ingen tillit til politiet. Derfor bestemmer hun seg for selv å finne søsterens drapsmann. Hjemsøkt av mordet og hemmelighetskremmeriet rundt det, er hun både fortvilt og i fare. Og ettersom hun finner ut stadig mer om den søsteren hun trodde hun visste alt om, settes hennes egen identitet i spill.
Lokkedue er en mørk psykologisk thriller der det sterke båndet mellom to søstre er katalysatoren som lar smertefulle og mektige hendelser fra fortiden komme til overflaten.
Det er også en usedvanlig god debut.


Ikke veldig bra
Her er det mye som skurrer. For det første er det skrivefeil i baksideteksten, en bagatell kanskje, men det skal ikke være slik. I tillegg er det en annen feil med teksten på baksiden. Det er ikke Nora, men Rachel som ble overfalt som tenåring, men at det også har preget søsteren er selvsagt. Men slike feil irriterer meg veldig. Om dette er det norske eller det amerikanske forlaget sin feil aner jeg ikke, og det spiller egentlig ikke noen rolle for meg hvem som har gjort feilen, eller om det er en dårlig oversettelse som gjør det.
Boken i seg er altfor tam, spenningen tar seg aldri opp ettersom jeg leser heller. Jeg slet med å finne motivasjon til å lese ferdig boken, og det sier egentlig sitt.
Jeg får aldri noen sympati med Nora som er hovedpersonen i denne thrilleren. Hun er mer irriterende enn noe annet. Fremgangen var seig og hvordan denne boken kan ha fått pris for beste debut er for meg uforståelig. Men igjen, kan det være at noe forsvinner i oversettelsen?

Jeg ville ikke brukt tiden min til å lese denne boken. (Det har jo forsåvidt jeg gjort, men jeg kan ikke råde noen andre til å gjøre det samme.)

Tittel: Lokkedue
Orginal tittel: Under the Harrow
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Stian Omland
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 280
Terningkast: 2