En siste løgn – Mary Kubica

Mary Kubika er en amerikansk forfatter som hadde stor suksess med debutromanen sin, Good girl. Hun er nå ute med sin fjerde roman, denne også en psykologisk thriller. Kubica bor sammen med familien sin i Chicago.

Forlagets omtale:
Claras liv faller sammen da mannen dør i en bilulykke. Datteren Maisie overlevde. Hun kom faktisk fra det uten skader. Først tror alle at det var en ulykke, men da Maisie får kraftige mareritt, begynner Clara å lure på hva som egentlig skjedde. Nedbrutt av sorg og besatt av tanken på at dette ikke var en ulykke, bestemmer Clara seg for å avdekke sannheten. Finnes det noen som ønsket Nick død?

Leseren følger en historie som veksler mellom Clara i nåtid og Nick i månedene før han døde. Spenningsmesteren Mary Kubica utforsker de mørkeste sidene av et sinn pint av sorg, og viser leserne hvorfor visse hemmeligheter ikke bør se dagens lys.

Mye uklart
Jeg har ikke lest noe av Kubica tidligere, så jeg hadde ikke noen forventninger til denne boken i det hele tatt. Men jeg må si at jeg ikke er overbevist. Jeg syns hele historien er ganske tynn. Jeg skal jo gjerne ikke avsløre handlingen i boken, så det blir litt vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg syns den er tynn uten å røpe for mye.
Boken er til tider litt spennende, for man vil gjerne vite hva som skjer. Sympatien med Clara, enken, går i bølgedaler. Til tider syns jeg veldig synd på henne, det er nok kjempetøft å miste mannen sin, og i tillegg når det bare er dager siden hun fødte en baby. Men det er nettopp noe av det som gjør at man mister sympatien for henne i blant er hennes vanskjødsel av ungene oppe i alt dette. Både babyen og fireåringen går for lut og kaldt vann i ukesvis. De blir satt igjen i bilen i tide og utide, dette midt på sommeren, og det er vist veldig varmt. Jeg skjønner at hun er lei seg, men midt oppe i sorgen burde hun også hatt sterkere morsinstinkt.
Slutten på boken er bare delvis oppklarende, det er flere av tingene som har fått stor plass i boka som ikke får en skikkelig avslutning. Men til tross for alt dette, så er det noe som får meg til å lese videre, jeg vil vite hva som har skjedd. Men jeg er redd det ikke blir en topp anbefaling fra meg denne gangen.

Tittel: En siste løgn
Orginaltittel: Every last lie
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Oversatt av: Mona Berge
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 346
Terningkast: 4

 

Reklamer

Krittmannen av C.J. Tudor

C.J. Tudor er en britisk forfatter. Hun har jobbet med mange forskjellige ting før hun i 2017 fikk gitt ut Kalkmannen. Dette er hennes første roman og rettighetene til boken er solgt til 37 land.

Da Eddie var 12 år gammel, lekte han og vennene med kritt. De hadde hver sine farger, og på denne måten sendte de hemmelige meldinger til hverandre. Men en dag var kritt-tegningene annerledes enn de hadde vært tidligere, men vennene fulgte likevel sporene og fant på denne måten liket til en ung jente liggende under en løvhaug i skogen.
Tretti år senere, mottar Ed et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Det samme gjør kameratene. Det er starten på en lang rekke hendelser som er direkte knyttet til det som skjedde for tretti år siden. Ed vet ikke hvem han kan stole på lenger.

Sen spenning
Krittmannen er bygget opp slik at man annenhvert kapittel leser historien fra barndommen og nåtid. Det fungerer ganske greit, språket flyter godt, med også noen perler av noen kommentarer innimellom. Jeg skjønner godt hvorfor denne boken har blitt så populær. Det er en annerledes krimgåte enn det jeg er vant til, men jeg syns at spenningen kommer litt sent. Jeg skulle helst sett at spenningskurven kunne steget litt tidligere, med flere spenningstopper iløpet av boken.
Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer kresen på krimbøkene faktisk. Det kan ha en sammenheng med at jeg har lest uhorvelig mange av de de siste tre årene, så det skal litt mer til for å skille seg ut av mengden.
Pluss for denne utgivelsen var at jeg ikke så slutten komme.

 

Jeg ser det er litt forskjellige meninger om Kalkmannen, så ta gjerne en titt å  se hva noen av mine bloggkolleger mener om den: Tine sin blogg, Bjørnebok og Lilla sjel

Tusen takk til Cappelen Damm for lesereksemplar.

 

Tittel: Kalkmannen
Orginal tittel: The Chalk Man
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 350
Terningkast: 4

 

Perfekte dager av Raphael Montes

Raphael Montes er en brasiliansk forfatter. Perfekte dager er hans andre utgivelse,men den første som er utgitt på norsk.

 

Sammendrag:
Téo er medisinstudent, og har ikke noen venner. Det eneste han gjør er å studere og ta seg av den rullestolbundne moren. Men så møter han Clarice. Hun er totalt motsatt av hva Téo egentlig liker, men likevel blir han besatt av henne. Han begynner å følge etter henne, og da Clarice skal reise fra byen for å skrive på manuset sitt, bestemmer Téo seg for å bli med henne, mot hennes vilje. Men Téo er helt sikker på at Clarice vil endre mening om han. Hun kommer til å forstå at han kun gjør dette til hennes eget beste, og hun kommer til å elske han tilbake, like høyt som han elsker henne.

 

Komplett galskap mellom to permer.

Jeg tror aldri har lest en bok med mer galskap i noensinne. Vi følger Téo og hans offer Clarice der de etter en innledende fase er på roadtrip, det er bare det at Clarice er dopet ned og lenket fast. Oppe i hodet til Téo er dette helt som det skal være. Han gjør henne jo bare en tjeneste ikke sant?
Det er mye skremmende lesing i denne boken, og jeg sitter og blir sjokkert mer enn en gang over hva Téo finner på.
Boken er veldig rett på uten en masse følerier, den er mer beskrivende i hva som skjer enn hva slags følelser og tanker disse opplevelsene fører med seg. Først og fremst for Clarice, men også Téos tanker og følelser kunne jeg ønske at forfatteren hadde utforsket mer.
Jeg vet faktisk ikke om jeg kan anbefale denne boken videre, den er så skrudd, men jeg sier les på eget ansvar. Jeg liker boken på en måte, men samtidig er den så mørk og sjokkerende at jeg ikke helt vet hva jeg skal mene.

Andre bloggere om boken: Odd Karsten Krogh og Heartart.

Tittel: Perfekte dager
Orginaltittel: Dias Perfeitos
Først utgitt: i Brasil 2014
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Forlag (Cappelen Damm)
Oversatt av: Kaja Rindal Bakkejord
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 263
Terningkast: 4

 

En hund begravet – A.J. Rich

A.J. Rich er et pseudonym, og bak dette pseudonymet står to amerikanske forfattere, Amy Hempel og Jill Ciment. En hund begravet har fått mange gode anmeldelser og er solgt til over tyve land.

 

Sammendrag:
Morgan bor i en leilighet i New York og jobber for tiden med en masteroppgave der hun ser på hva som gjør at enkelte kvinner havner i klørne på psykopater. Hun bor alene sammen med tre hunder hun har adoptert. Foloveden hennes, Bennett bor utenbys, men er stadig på besøk i byen.
En dag hun kommer hjem etter en forelesning, hun har bare vært borte i to timer, finner hun hundene tilgriset av blod og kjæresten drept på soverommet. Han er stygt skadet etter at hunder angrep ham. Morgan låser seg inne på badet og ringer politiet.
Morgan blir lagt inn på psykiatrisk og hundene får dødsdommen.

Når Morgan kommer litt mer til seg selv og hun får høre at politiet ikke klarer å identifisere Bennett, føler hun at noe ikke stemmer. Hun har tidligere fått nøkkel til leiligheten hans, så hun reiser for å finne ut mer av hvem mannen hun hadde fått forlovelsesring av var. Der finner hun at gatenummeret han hadde oppgitt ikke var der, og heller ingen i nabolaget hadde hørt om eller visste hvem Bennett var.

Vel hjemme igjen blir Morgan kontaktet av en kvinne som påstår hun var forlovet med samme mann som Morgan. Mannen var den samme, men navnet var forskjellig. Nå begynner virkelig Morgan å føle seg dum. Hvordan kunne hun, av alle, bli lurt på denne måten?

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Orginal spenning:
Det første jeg vil si noe om her er tittelen på boken. Orginalt heter den The Hand That Feeds You, hvorfor det ble endret til En hund begravet aner jeg ikke. Jeg syns det hadde vært bedre med en direkte oversettelse i tittelen, det blir mer autentisk, og det stemmer mer med innholdet i boken.

Når det er sagt, så syns jeg En hund begravet var en veldig god bok. Forfatterne har kommet med en veldig orginal historie. I tillegg får vi mye god informasjon om psykologi og psykopati og sosiopati. Dette er, etter min mening, veldig interessant. Jeg koste meg veldig mens jeg leste,og jeg syns Rich beskriver psyken til de innvolverte, og spesielt Morgan på en ypperlig måte. Jeg forsto nok sammenhengen på et litt tidligere tidspunkt enn det var tiltenkt, men det var ikke veldig tidlig, så det ødelagte ikke leseropplevelsen for min del.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre.

Tittel: En hund begravet
Orginaltittel: The hand that feeds you
Først utgitt: 2015 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Norge/Cappelen Damm
Oversatt av: Anne Fløtaker
Sjanger: Thriller/Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 256
Terningkast: 5

Naboen av Tatiana de Rosnay

Tatiana Rosnay er en fransk-britisk forfatter som har skrevet en rekke bøker på både fransk og engelsk. Hennes mest kjente bok, Sarahs nøkkel er elsket av mange. Jeg var en av de som leste Sarahs nøkkel med stor begeistring.

 

Forlagests omtale:
En ektemann som ofte er bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Colombe Barou er en kvinne som går i ett med tapetet. Hvordan skulle hun kunne ane hva som venter henne i den sjarmerende leiligheten familien nettopp har flyttet inn i? Naboen i etasjen over har gått til krig mot henne, og det er bare taket som skiller mellom henne og hennes verste fiende. En dag bestemmer Colombe seg for å ta saken i egne hender. Hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?

 

Tamt og kjedelig
Som så mange andre psykologiske thrillere, så er idèen god, men ved gjennomføringen mangler det mye for at det skulle være vellykket.
De første 150 sidene er så kjedelige at jeg hele tiden vurderer om jeg skal gi opp hele boken, men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at jeg helst vil lese ferdig de bøkene jeg har startet på. Det kan jo hende det tar seg opp etterhvert tenker jeg ofte. Og noen ganger gjør det jo det, og det gjorde nok det denne gangen også, til en viss grad. Men det er fortsatt en veldig kjedelig bok. Man følger som nevnt tobarns moren Colombe i hennes hverdag etter at de har flyttet inn i en ny leilighet. Mannen hennes reiser mye, og hver gang mannen er bortreist, så spiller naboen over musikk på fulle mugger. Det går utover nattesøvnen selvsagt, men det er ingen som tror henne når hun forteller om hva som skjer. Så istedet for å ringe til politiet, som enhver normal person ville ha gjort, tar hun saken i egne hender.
Jeg syns Tatiana de Rosnay mislykkes totalt med denne thrilleren, istedetfor å få sympati med Colombe, så irriterer hun meg grenseløst. Hennes væremåte unnskyldes med oppdragelsen hun fikk når hun var barn, men jeg finner det forsatt merkelig hvordan hun lar seg herse med av et fremmed menneske.
Språket i boken er dessverre heller ikke noe å skryte av, kan ikke huske at det var så dårlig i Sarahs Nøkkel, men der var historien så fengslende at språket ble litt mer uvesentlig.
Så oppsummert er denne boken kjedelig, lite spennende, irriterende hovedperson og dårlig språk. Jeg tror det kan være like greit å finne en annen bok å bruke tiden på.

Orginaltittel: Le Voisin
Oversatt av: Hanne Hay Sætre
Norsk forlag: Bazar forlag/Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: Frankrike 2010
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 236
Terningkast: 2

Ett skritt for langt av Tina Seskis

Tina Seskis kommer fra Hampshire og er nå bosatt i London sammen med sin mann og sønn. Ett skritt for langt er hennes debutroman og den ble først utgitt i England i 2013. Hun kom med en ny bok på engelsk nå i sommer.

 

Sammendrag:
En morgen våkner Emily opp og ordner seg for så å forlate familien sin og livet sitt i Manchester. Hun setter seg på toget sørover til London og tar ibruk sitt andre fornavn og pikenavn. Helt uten kontakter, jobb, bosted og telefon ankommer hun London sent samme dag. Hun har på forhånd tømt kontoen så hun har en del kontanter. Hun skaffer seg en telefon og et rom i et kollektiv. Bare noen dager senere har hun stablet et helt nytt liv, med nye venner og ny jobb i hovedstaden. Men det er noe som tynger Emily, hun har reist fra noe som er vanskelig å rømme fra. Hjemme i Manchester sitter en sviktet ektemann og lurer på hvor kona har blitt av. Politiet gjør ingenting så lenge det er en voksen kvinne som har forsvunnet frivillig. Og en liten trøst for Ben er at det ser ut til at hun har stukket av, og ikke ligger død et eller annet sted. Månedene går, men det blir ikke noe lettere for noen av dem å leve det nye livet. Det er mange gamle sår som ligger under overflaten og som preger dem begge.

 

Litt uorginalt:
På blurbene utenpå mitt forhåndseksemplar står det: «Perfekt spenningsoppbygging» og «En genial historie med en overraskende vri.»  Jeg for min del er ikke helt enig i det. Dette er en helt grei bok, den er lettlest, men den er ikke særlig spennende. Jeg føler at dette er mer enn roman enn en spennende thriller. For helt ærlig, så er den ikke spennende i det hele tatt. Vi følger Emily i hennes nye liv i London, og noen av kapitlene er tilbakeblikk på livet hun hadde tidligere. Vi blir også kjent med ektemannen Ben, tvillingsøsteren og den nye venninnen Angel. Alle disse får sine kapitler slik at historiene veves sammen. Historien er ikke veldig orginal, har lest lignende bøker tidligere, men samtidig så er det noe som gjør meg nysgjerrig på hva som har skjedd mellom Ben og Emily som gjør at hun reiser sin vei. Så det skal hun ha, forfatteren, hun klarer å holde på nysgjerrigheten min gjennom hele boken. Det er noen tvister der på slutten som blir litt forvirrende for meg. Antagelig gjort med hensikt av forfatteren, for det forklares og veves fint sammen helt til slutt.
Alt i alt så syns ikke jeg dette er så verst av en debutant. Men litt overrasket over at boken er oversatt til 17 språk og utgitt i 60 land syns jeg er noe overraskende.

 

Andre som har skrevet litt om boken er Bjørnebok og Med bok og palett.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Orginaltittel: One step too far
Norsk forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Thriller
Først utgitt:  2013 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 346 (i mitt forhåndseksemplar)
Terningkast: 3

 

Ildbarnet av S.K. Tremayne

S,K. Tremayne er et pseudonym for en kjent britisk forfatter. Hans egentlige navn er Sean Thomas og er født i Devon, England i 1963. Som journalist har han skrevet for bl.a. The Dayli Mail, The Times og The Guardian. Han har også skrevet en rekke arkeologiske og religiøse thrillere under navnet Tom Knox. Som Tremayne debuterte han med romanen Istvillingene i 2015. Boken ble godt mottatt av norske anmeldere og fikk mange lesere. Ildbarnet er skrevet til minne om hans forfedre fra Cornwall. Da hans bestemor var i tiårsalderen, arbeidet hun som bergjente i gruvene i nordlige Cornwall. Derfra har Tremayne hentet mye inspirasjon til denne psykologiske thrilleren.

Jeg har ikke lest Istvillingene, eller annet han har skrevet under andre navn, så forfatteren var for meg helt ukjent da jeg begynte på Ildbarnet.

 

Forlagets omtale:
Når Rachel gifter seg med mørke, flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra et fattigslig liv i kollektiv på Londons østkant til den praktfulle herregården Carnhallow i Cornwall der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie.

Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Rachel begynner å grave i fortiden og finner stadig nye grunner til å mistenke ektemannen. Hvorfor er han så uvillig til å snakke om Jamies utbrudd? Og hva skjedde egentlig da Nina døde i en ulykke i en av familiens nedlagte gruver? Ja, er hun egentlig død? Etterhvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, får Rachel grunn til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»

En skremmende psykologisk thriller.

Dette var en spennende og creepy thriller. Man er aldri sikker på hvem det er som sitter inne med sannheten, men det blir aldri forvirrende. Men det er tydelig at det er noen som villeder omgivelsene mer eller mindre bevisst. Det er tydelig for meg at Tremayne har skrevet mye tidligere, for det er en fantastisk flyt i historien. Det er aldri forvirrende i den forstand at man må gå tilbake å lese avsnitt om igjen som man noen ganger må for å finne ut av hva forfatteren egentlig mener med det han skriver. Slik er det ikke her. Man blir godt kjent med Rachel som er hovedpersonen i boken. Men også Jamie og David er godt beskrevet. Det samme syns jeg de andre bikarakterene blir. De virker som troverdige karakterer, som er akkurat passe beskrevet slik at de heller ikke tar for stor plass. Min favorittkarakter må være svigermor Juliet, for en fantastisk dame.
Det er like mye stemningen som handlingen som gjør Ildbarnet så spennende, selv om det er nok av spennende momenter også. Så der har Tremayne lykkes veldig godt. For meg så syns jeg det er vanskelig med thrillere. Det er enten eller for meg. Enten lykkes forfatteren med prosjektet sitt, eller så blir det for flatt, platt og kjedelig. Jeg tror aldri jeg har lest en middels thriller. Det er enten eller for meg. Her har jo, som dere sikkert skjønner, forfatteren lykkes veldig.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Andre bloggere som har skrevet om Ildbarnet: Tine sin blogg, Med bok og paljett og Den kriminelle bokverdenen. 

Orginaltittel: The Fire Child
Norsk Forlag: Font Forlag.
Sjanger: Psykologisk thriller
Først utgitt: Storbritania
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:379
Terningkast: 5