Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, skrevet av Torill Thorstad Hauger

Torill Thorstad Hauger  (1943-2014) var en norsk forfatter og kunstner. Hun var mest kjent for sine bøker om det gamle Kristiania og sine utvandrer, og vikingbøker for barn og unge.

 

Fra baksiden av boken:
En sensommerdag i året 1349 seilte en engelsk kogge inn på Vågen i Bjørgvin. Skipet førte med seg en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt: Svartedauen.
Bjart var 14 år da pesten kom til Bjørgvin, og han opplever en uhyggelig tid. Til sist rømmer han byen, men han oppdager at pesten harløpt i forveien.
Lenger inne i landet ligger bredalen, beskyttet av fjell og is. Der flykter en jente oppover i lia, vekk fra de fryktelige synene som har fått henne til å glemme alt, til og med navnet sitt.

 

Barnebok fra min barndom.
Det var da min sønns lærer fortalte at de skulle lese Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, at jeg fant ut at jeg ville lese denne igjen. Jeg leste den som barn, og jeg husker at boken gjorde stort inntrykk på meg.  Det regner jeg med at den kommer til å gjøre på sønnen min også, så da ville jeg ha oppfrisket hukommelsen min litt. Det er ikke til å komme fra at det er nærmere 30 år siden jeg leste den sist.

Det jeg husket best fra boken var sykdomsforløpet og at så mange døde. Jeg hadde helt glemt bort sagnet og fortellingen om Jostedalsrypa.
Boken begynner med at ei ungjente rømmer oppover fjellsidene, vi får ikke vite noe om hva hun har sett eller opplevet. Vi får lese om hvordan hun kjemper for å overleve på en øde sæter helt alene gjennom vinteren.
Del to handler om Bjart og hvordan Svartedauen kommer til Bjørgvin. Hvordan alle rundt han blir syke med feber, verk i hele kroppen og disse blåsvarte byllene de får på kroppen før de dør. Bjart bestemmer seg for å reise fra byen og hjem til bygda der han kommer fra.
I del tre handler om hva som møter han tilbake i bygda han reiste fra som tiåring.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 er en sterk bok der barn og unge også får lære litt historie. Min kunnskap om denne pesten hadde vært mye mindre om vi ikke hadde lest den som barn. Men det er også en del sterke skildringer i boken. Det er jo, siden det handler om en pest, mye død og fortvilelse og det er sterkt både for meg som voksen og også for barn som får lese denne historien. Men det fine med bøker er at de bildene man lager seg når man leser, ikke er sterkere enn det man takler selv.

 

Tittel: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sjanger: Barn/Ungdom
Utgitt: 1980
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 170
Terningkast: 5

 

Advertisements

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter som debuterte med boken Stryk meg over håret i 2012. Boken handler om en voksen kvinne som lider av bulimi. I 2015 kom boken Kledd Naken, det er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Den handler om voldtekt, og hvordan det påvirker offeret og de rundt henne. Matre jobber som lærer på ungdomsskoletrinnet ved siden av skrivingen. Etter at Kledd Naken ble gitt ut på et lite forlag høsten 2015, ble hun signert av Gyldendal som ga ut Kledd Naken i pocket i 2016. Skinnet bedrar er Agnes Lovise Matres første krimbok.

 

Forlagets omtale:
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.

Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette ferien – den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

 

Tok fra meg nattesøvnen.
Jeg er nesten tom for ord når jeg skal skrive om denne boken, boken som jeg satt lenge etter egentlig sengetid for å lese ferdig i går. Boken som ga meg hjertevondt og som ikke ville la hjernen hvile etter at siste linje var lest. Det er selvsagt siste del av boken som er mest intens, det er det jo i de fleste bøker, og særlig kanskje da i krimbøker. Men dette røsket skikkelig i sjela.

Men for å ta for meg karakterene i boken først, Bengt Alvsaker, lensmann, en skikkelig tafatt fyr når det kommer til mellom-menneskelige forhold. Jeg har til tider lyst til å riste skikkelig i han, få han til å gjøre det som er rett. Han trøbler veldig med forholdet til sønnen, han skyver stadig det han burde gjort for folk lenger forran seg. Men i lensmannsjobben er han en trygg leder.
Susanne Hauso er også en person med sammensatt personlighet, mye fra tidlig i livet som rir henne fortsatt. Jeg finner det merkelig at hun ikke ber om hjelp til det som skjer rundt henne som person, og at hun opererer på den måten hun gjør.
Lars Staupe er en skikkelig likandes fyr, han har jeg stor sans for, men vi har ikke kommet skikkelig under huden på han enda, men det kommer kanskje etterhvert.
Så har vi vesle Ina som har det så skrekkelig vanskelig hjemme, som bare vil at noen skal se hva det er som foregår, men sier ingenting selv. Jeg har så vondt av henne gjennom hele boken, og jeg får vondt i hjertet av å tenke på hvor mange Ina’er det fins der ute i Norge, i verden. Nydelig beskrevet av Matre, men å, så vondt å lese om.

Det er det som er med bøkene til Matre, hun skriver om det som skjer rundt oss hele tiden, her er det ikke seriedrapsmenn og ting som bare skjer på film. Det er nært, og det er vanskelig, og vi trenger påminnelser som dette. Det fins så mange Ina’er der ute som trenger at noen åpner øynene og ser hva de går gjennom hver eneste dag.

Vi kommer ikke utenom Matres kjærlighet til bygda Øystese, det er tydelig gjennom hennes beskrivelser av naturen, fjorden, fjellene rundt at dette er noe hun setter stor pris på. Jeg får virkelig lyst til å ta meg en tur til den vakre bygda etter å ha lest hennes beskrivelser av stedet. Så håper jeg at den gangen jeg kommer meg dit at Alvsaker kan ha ferien sin i fred og at det ikke skjer noe vondt mens jeg er der.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg et lesereksemplar, det har vært en stor leseropplevelse.

Tittel: Skinnet bedrar
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: 26.mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: 6

Hvis du spiser egg så får du skjegg av Anne-Britt Harsem

Anne-Britt Harsem er en norsk forfatter som skriver innen flere sjangere, men hun er nok mest kjent for bøkene i Alvdal-triologien. Mammas svik er blitt en viktig bok innen fagfeltet barnevern, og har solgt mer enn 20 000 eksemplarer.  Spiser du egg så får du skjegg er illustrert av Øivind S. Jorfald med mange morsomme tegninger. Han har illustrert mange bøker og da særlig barnebøker. Han har også laget en tegnefilm, Steinen, som han fikk Amandaprisen for i 1990.

 


Sjarmerende og artig

I dag, etter SFO, kom sønnen min på straks 8 år hjem og så at det lå en bok og ventet på han. Han ble straks nysgjerrig og la seg på sofaen og begynte å lese. Det første diktet han leste, Griseflaks, falt virkelig i smak. Så da leste vi like gjerne hele boken ferdig. Han både lo og smilte flere ganger underveis, jeg syns den var morsom selv også.

Boken er hel perfekt – Lucas 8 år

 

 

Drister meg til å gjengi det diktet vi leste først:

Griseflaks

Har du hørt om
den uheldige grisen?
Han som skled og
falt på isen?

Stakkars gris, med
bandasje på knollen
hoppet på ski
i Holmenkollen

Men tror du ikke
den uheldige grisen
var så heldig og
vant førsteprisen?

En uke i Syden
det kaller jeg maks.
Bortreist til jul
er jo griseflaks.

Det er mange herlige dikt i forskjellige lengder som passer godt til barn i alle alder. Vi hadde det veldig koselig mens vi leste og tittet på de morsomme illustrasjonene.

Tusen takk til forlaget som sendte oss denne boken.

Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn/Lyrikk
Utgitt: April 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 63
Terningkast: 6 (gitt av Lucas, 8 år)

Eksplodera og latterkula av Nina Bay

Gitt ut på LIV Forlag november 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

Det er sønnen min på 7 år som er så heldig å få tilsendt bøkene om Eksplodera. Vi har lest og skrevet om de to første bøkene tidligere. Anmeldelsen av bok nummer en finner du her. Bok nummer to finner du omtale om her. 

 

Eksplodera er ei heks som er mye sint, og det verste hun vet er dragelatter. Derfor har hun funnet ut en strålende idè, hun skal fange dragelatteren og trylle den inn i en smaragd. Da slipper hun for evig å høre den grusomme lyden. Men ting går ikke helt etter Eksploderas plan.

eksplodera-og-latterkula

 

7 åringen min har vært stor fan av bøkene om Eksplodera fra første bok, og han ble ikke skuffet denne gangen heller. Han digger humoren i bøkene og ler godt hver gang vi leser dem. I Eksplodera og latterkula, så er det en litt lengre og mer omfattende historie enn det har vært tidligere. Men jeg vil fortsatt si at bøkene passer godt til barn fra 4-8 år ca. Det er ikke sikkert at de yngste får med seg all humoren, men jeg er sikker på at de vil like historien allikevel. Vi koste oss masse sammen mens vi leste boken. Boken er igjen illustrert av den talentfulle Jonas A. Larsen. Med fargerike og morsomme tegninger blir boka ekstra fin.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Eksplodera – og den grønne steinen som ikke er en stein av Nina Bay

Utgitt på Liv Forlag mai 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

 

Vi har tidligere lest og skrevet om Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint. Og den kan du lese om her.

Fra baksiden av boken:

Mellom trærne i skogen bak de høyeste fjell bor det ei lita heks. Hun heter Eksplodera og er så liten som en sommerfugl. Det verste hun vet er drager som ler. Når hun hører dragelatter blir hun så sint at hun nesten eksploderer. Da kan du høre at hun summer.

Bzzz Bzzz…

En tidlig morgen går hun ut i den magiske hagen for å gi blomstene vann. På vei tilbake til huset får hun øye på en stor grønn stein…

 

Dette er andre bok i serien om den lille heksa.

I bøkene om Eksplodera har forfatteren invitert oss inn i et univers ulikt alle andre, Ingenting er helt som vi er blitt fortalt. I tillegg til lettfattelige historier om ei heks vi blir glad i, er bøkene krydret med små stikk av humor, som både de som leser og de som blir lest for vil like.

20160525_154737[1].jpg

 

I dag fikk vi en pakke i posten fra Liv Forlag, og da sønnen min kom hjem fra SFO og fikk se hva det var ble han stålende fornøyd. Og da særlig for at den nye boken om Eksplodera hadde kommet. Han tok med seg boken til sofaen og ville lese med en gang.

Dette sier litt om hvor mye han likte den første boken om den sinte, men morsomme heksa.

Denne boken var minst like bra som den første og får tommel opp fra 7 åringen og meg som mamma.

Anbefales!

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplar!

 

Hilsen Ann Christin og Lucas

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Der regnet faller av Catherine Chanter

Utgis i april på Bazar Forlag
Orginaltittel: The Well

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee Ruth og Mark selger boligen sin i London, og bosetter seg på Kilden, et vakkert lite gårdsbruk som oppfyller alle deres ønsker og drømmer.
Det spesielle med Kilden, er at selv om det er langvarig tørke, flere år, så regner det nesten  hver natt på Kilden. Og avlingene er frodige, og alle dyr har det som plommen i egget.
Det at Kilden ikke opplever den samme tørken som resten av England, får både naboer og resten av landsbyen til å legge Ruth og Mark for hat, og vil ikke ha noe med dem å gjøre.
Isolasjonen fra resten av verden tærer på forholdet til Mark og Ruth, men motvillig, lar de en gruppe kvinner flytte inn på eiendommen. De bor for seg selv i campingvogner et stykke unna hovedhuset på gården.

På samme tid, har en gruppe omstreifere slått leir et annet sted på eiendommen, denne gruppen består blandt annet av datteren deres Angie, og barnebarnet Lucien. Etter en stund reiser gruppen videre, men det blir avtalt at  Lucien skal bli boende hos Mark og Ruth en periode.
Kvinnene i campingvognene har opprettet en alternativ sekt, der de tilber Rosen. Og Ruth blir dratt lenger og lenger inn i sekten.

 

En morgen Ruth våkner, er ikke Lucien på rommet sitt, og er ei heller å finne noe annet sted på gården. Han blir til slutt funnet, druknet i et tjern like ved gården.

Spesiell bok

Det kan synes spesielt at jeg skriver at Lucien blir funnet drept, men dette er ikke en hemmelighet gjennom boken.
Boken veksler mellom å fortelle hvordan Ruth har det i husarrest, hun er nemlig den de mistenker står bak Luciens dødsfall. Og så fortelles historien om hva som skjedde fra da de flyttet inn på gården.

Jeg syns dette er en meget spesiell bok. Jeg ble fortalt fra forlaget at dette skulle være en psykologisk spenningsroman, men jeg må innrømme at jeg ikke syns den er særlig spennende. Forfatteren klarer ikke å formidle spenningen som egentlig skulle vært der.
Men på en annen side er det en interessant bok som forteller oss mye om hvordan vi kan reagere og akseptere visse sannheter dersom man blir isolert fra resten av samfunnet.
Jeg tror jo ikke at Ruth hadde godtatt alt fra sekten dersom hun hadde andre mennesker å drøfte livets vanskeligheter med.
Alt i alt syns jeg dette var en fin bok, men jeg savner mer spenning.

 

Tusen takk til forlaget som har gitt lesereksemplar.