Ninja kid – Fra nerd til Ninja – Anh Do

Anh Do er født i Vietnam, men kom til Australia som båtflyktning da han bare var 3 år gammel. I Australia er han en kjent forfatter, komiker, skuespiller og kunstner.
Boken er illustrert av Jeremy Ley.

Omtale fra forlaget: 
Nelson er en nerd. Pinglete, ukul… og fullstendig håpløs! Men da han våkner opp på tiårsdagen sin, har han fått mystiske superkrefter. Han er en Ninja! Og ikke bare det, han er den siste Ninjaen på jorda!
Farer truer, og Neslon må raskt lære seg å mestre livet som Ninja. Men hvordan skal han redde verden når han ikke en gang får på seg underbuksa riktig vei?

Dette var morsomt
Da jeg lånte denne boken på biblioteket, så sa bibliotekaren at denne boken kanskje kunne være litt for lettlest for sønnen min, men han liker godt når sidene flyr, så jeg tok den med meg hjem likevel. Og det gjorde jeg lurt i. Aldri har jeg hørt han le så ofte mens han leste, og han leste så ofte han hadde mulighet.
Jeg har også lest den, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den så godt. Her var det humor, spenning og litt alvor om hverandre. Illustrasjonene var også veldig fine. Det at boken er lettlest, er bare et pluss. For det å lese ut en bok på så kort tid øker mestringsfølelsen og lesegleden. Vi gleder oss allerede til neste bok i serien kommer ut 1. juli. Boken passer godt til barn fra 6-11 år, og anbefales både av meg og min 10-åring.

Tittel: Ninjakid – Fra nerd til Ninja
Orginaltittel: Ninja kid
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Aschehoug
Oversatt av: Aleksander Melli
Sjanger: Barn
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 186
Terningkast: 5

Reklame

Alene 4 – De røde vardene/ Alene 5 – I hjertet av malstrømmen av Fabien Vehlmann og Bruno Gazzotti

Alene serien er en fransk tegneserie som QlturRebus forlag har oversatt til norsk. Dette er bok nummer 4 og 5 i serien, og de siste i del 1. Det kommer mer etterhvert, og det er på orginalspråket gitt ut til sammen ti bøker.

Fem barn våkner opp i en by der alle beboerne har forsvunnet på mystisk vis i løpet av natten. De må lære å overleve… ALENE

Vi møter igjen de samme barna vi ble kjent med i de tre første bøkene av serien, de er nå tilbake fra Haiklanen og fornøyelsesparken. I både «De røde vardene» og «I hjertet av malstrømmen» truer nye farer, og barna må samarbeide for å komme seg ut fra situasjonene de havner i. I slutten i bok nummer fem avsløres hva som virkelig har skjedd og hvorfor de er i byen helt alene.
Jeg liker denne tegneserien veldig godt. Det er en spennende, men ikke altfor innviklet historie om fem barn som plutselig våkner opp helt alene. Tegningene til Bruno Gazzotti er helt fenomenale. Min 10 år gamle sønn sluker  bøkene og kan ikke vente til det kommer flere bøker. Jeg også gleder meg til å se hvordan dette kommer til å ende.
Tegneserier er en god måte å få barn som enda ikke er helt oppslukt av bøkenes verden til å bli glad i å lese. Det er ikke så mye tekst, og de føler at de får lest mange sider på en liten stund, noe som øker mestringsfølelsen. Denne serien er i tillegg veldig spennende, så her er det underholdning for både små (fra 9-10 år) og store.

Disse bøkene anbefales av både meg og min 10 år gamle sønn.

Tittel: Alene 4 – De røde vardene/Alene 5 – I hjertet av malstrømmen
Orginal tittel: SEULS – Les cairns rouges/SEULS – Au cæur du Maelström
Først utgitt: 2009/2010
Utgitt i Norge: 2018/2019
Forlag QlturRebus Forlag
Oversatt av: Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie – spenning – fantasy
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 48/48
Terningkast: 5/5

Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Barnet – Fiona Barton

Fiona Barton er en britisk forfatter og journalist som debuterte med den kritikerroste «Enken». Hun er nå ute med sin andre bok. Jeg leste ikke «Enken» da den kom ut, så «Barnet» er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
Da et gammelt hus rives i et boligområde i London, oppdager en av bygningsarbeiderne et barneskjelett, begravet mange år tidligere. Hendelsen nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde? Kate finner forbindelser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår tidligere. Bit for bit avdekkes en spektakulær historie.

Treg start
«Barnet» begynner veldig tregt syns jeg. Det er lite som skjer og mye utenomsnakk. Siden det går så sakte fremover, så bruker jeg også noe tid på å komme skikkelig inn i historien. Men jeg blir nysgjerrig på hva som har skjedd med den stakkars babyen som blir funnet. Så mange år etter at hun døde. Det er min nysgjerrighet som driver meg videre, men litt over halvveis inn i boken skjer det en endring. Historien blir mer levende og sidene flyr forbi i stor fart. Jeg opplever at jeg tenker på boken når jeg ikke har mulighet til å lese, og jeg skyver unna gjøremål for å få tid til å lese ferdig boken. Nå i ettermiddag ble boken ferdiglest, med en løsning på gåten jeg ikke så for meg tidligere i historien.
Fiona Barton skriver godt, selv om jeg syns det blir en del «utenomsnakk» i begynnelsen av boken. Det er en del av privatlivet til journalisten som gjerne kunne blitt luket vekk, da hadde boken blitt mye strammere og og fremdriften i boken hadde vært bedre. Det er den trege starten som gjør at jeg ikke gir denne boken høyere terningkast, men det er absolutt en veldig god historie, med en slutt som kan overraske de aller fleste.

Tine sin blogg har også skrevet om «Barnet».
Tusen takk til forlaget som har sendt meg boka.

 

Tittel: Barnet
Orginal tittel: The Child
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Carina Westberg
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 431
Terningkast: 4

Dette innlegget ble første gang publisert på Debatt1.no  

Den norske slavehandelen – Anders Totland

Anders Totland er en norsk barne- og ungdomsforfatter med flere utgivelser bak seg. Den norske slavehandelen er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Omtale fra forlaget:

Du har kanskje høyrt om slavehandelen og tenkt at det var slikt dei dreiv med i USA i gamle dagar.

Men visste du at det også var nordmenn som deltok, både på skipa, på slaveforta i Afrika og i koloniane på andre sida av havet?

Det er ei historie om sjukdom og dld, opprør og straff. Men òg om ei ny verd med nye sjansar for den som visste å spela korta sine rett.

Informativ og fint illustrert

Jeg kan med en gang si at jeg ikke har lest denne for sønnen min, enda. Men det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre.

Her er det masse historie som jeg visste urovekkende lite om, så for meg så var det veldig lærerikt. Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne delen av vår historie i historietimene på skolen.

Jeg syns Anders Totland skriver enkelt og rett frem om en mørk del av historien, men samtidig veldig informativt.

Boken passer ikke for de yngste barna, men vil tro at den passer fra de er ca 8 år gamle. Litt ut fra modenhet og hvor interessert de er i historie og «gamle dager.»

Tittel: Den norske slavehandelen
Utgitt:2018
Forlag: Gyldendal
Sjanger: barn/historie/fakta
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 63
Terningkast: 5

Knokkelsamleren – Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er en norsk forfatter som skriver både for barn, ungdom og voksne. Tidligere har jeg lest krimbøkene Jenta uten hjerte og Paradisbakken, og nå har jeg lest barneboken Knokkelsamleren for sønnen min på 9 år.

Baksidetekst:
Jørgen tar den skumleste sklia i badeland. Han har ikke lyst, men han vil ikke virke feig heller. Det går for fort, og han treffer vannet med et smell. Da han endelig kommer opp til overflaten er han alene. Et helt annet sted. Han ligger midt uti et tjern i en skog. Jørgen kommer seg opp på land og begynner å løpe innover mellom trærne. Det er ingen der. Likevel føles det som om noen holder øye med ham.

 

 

Småskummel, spennende og morsom
Det er ikke ofte jeg kan bruke disse adjektivene om en og samme bok, men på Knokkelsamleren passer disse ypperlig.
Det er småskumle vesner som dukker opp i den parallellverdenen som Jørgen havner i etter at han har sklidd ned monstersklia i badelandet. Men på samme tid er de ganske så humoristiske også, der monstre tripper rundt med rosa strutteskjørt. Både jeg og sønnen min lo mange ganger over beskrivelsene av disse vesnene og hva de gjorde.
Marit Reiersgård får historien til å skli lett, og den er ikke så skummel som tittelen kanskje skulle tilsi.

 

Anbefales av både meg og 9 åringen min.

Tittel: Knokkelsamleren
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal Barn & Ungdom
Sjanger: Barn/Spenning
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider:143
Terningkast: 5 (Sønnen ga boke terningkast 6)

Alene 2: Knivenes mester av Fabien Vehlmann

Fabien Vehlmann er en fransk tegneserieforfatter som siden 2009 har hatt ansvaret for tegneserien Sprint.

Serien, Alene, er laget i samarbeid med illustratøren Bruno Gazzotti som er fra Belgia og passer godt for barn fra 9-10 år.

Omtalen av den første boken i serien kan du lese her.

Sammendrag:
Etter å ha funnet ut at resten av befolkningen forsvant i bok nummer 1, har nå de fem barna bosatt seg på et hotell i byen. De har alle forskjellig måte å forholde seg til det som har skjedd, men Dodji og Lea er de som sørger for at de alle er i sikkerhet og har det de trenger. Barna oppdager nemlig snart at de ikke er alene igjen i byen. Både noen skumle dyr og minst et annet vesen er igjen i byen.

 

Økende spenning

Bok nummer en i denne serien var ganske spennende, men det er nå i bok nummer to at spenningen øker og som gjør at denne kanskje ikke egner seg for de yngste barna.
Tegningene er fortsatt strålende og er en stor del av at disse bøkene er så bra. Historien i seg er jo veldig spennende, dialogen flyter godt og den er som jeg antar at barn ville snakket til hverandre i en slik situasjon der det ikke er noen voksne tilstede. Det er til tider et litt røft språk, men ikke så det blir påfallende.

Jeg anbefaler også denne bok nummer to til alle som liker en god tegneserie med spenning.

Tittel: Alene 2: Knivenes mester
Orginal tittel: Seuls – Le maître des couteaux
Først utgitt: 2007
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: QlturRebus Forlag
Oversatt av: Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 48
Terningkast: 5

Alene 1: Forsvinningen av Fabien Vehlmann

Fabien Vehlmann er en fransk tegneserieforfatter som siden 2009 har hatt ansvaret for tegneserien Sprint. Her er han ute med en ny tegneseriebok som passer for barn fra 9-10 år.

Serien, Alene, er laget i samarbeid med illustratøren Bruno Gazzotti som er fra Belgia.

 

Sammendrag:
Da de våkner om morgenen etter en helt vanlig kveld og natt, oppdager de fem barna at alle innbyggerne i byen har forsvunnet etter at de la seg kvelden før. Nå må barna lære seg å samarbeide slik at de kan overleve Alene. Noe som ikke er bare lett da de fem barna som er igjen i byen er svært forskjellige og har veldig forskjellig utgangspunkt i livet.

 

Bildet er hentet fra serienett.no

 

Spennende tegneserie for barn fra 9 til 99 år.
Tenk deg det marerittet da, du våkner om morgenen og alle du kjenner er forsvunnet. Ingen tegn til hvor de kan ha tatt veien. Ingen brev er lagt igjen. Da du går ut i byen møter du til slutt på fire andre som er like alene og forlatt som deg selv. Syns dette høres veldig skummelt ut.

I bokens første del blir vi kjent med de fem forskjellige barna og vi får små drypp om hva slags bakgrunn de har. Så skjer forsvinningen og barna må holde sammen for å overleve. Det er en spennende bok der farer lurer.
Tegningene i boka er veldig gode, de er veldig detaljerte og beskrivende, så der det er lite dialog er det ingen problemer med å følge handlingen.
Jeg har lest denne på egenhånd, og gleder meg stort til å høre hva sønnen min syns om denne, for jeg syns dette var skikkelig bra. Anbefales!

Tulleruska har også skrevet noen ord om Alene 1: Forsvinningen. Hennes omtale kan du lese her.

Tusen takk til forlaget for at de sendte oss lesereksemplar.

Tittel: Alene 1: Forsvinningen
Orginaltittel: Seuls – La disparition
Først utgitt: 2006 i Frankrike
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: QlturRebus Forlag
Oversatt av:Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie for barn (fra 9/10 år)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 46
Terningkast: 5

Amuletten 1: Steinvokteren – Kazu Kibuishi

Kazu Kibuishi er en japansk-amerikansk forfatter og illustratør. Han er mest kjent i Norge for sin Amuletten-serie, men noen kjenner han kanskje også som han som har illustrert forsiden til Harry Potter bøkene.

 

Sammendrag:
Etter at faren til Navin og Emily døde i en bilulykke, må moren ta med seg barna å flytte til et hus som tilhører familien. Det var den mystiske oldefaren til barna, Silas Charnon som bodde i huset sist, men han er sporløst forsvunnet.
I huset finner Emily først en amulett som hun tar på seg, men senere, midt på natten hører de mystiske lyder i kjelleren, og alle går for å se etter hva det kan være. Der havner de plutselig i en parallell verden med mystiske skapninger som prøver å ta de til fange. Barna slipper unna, men moren er fortsatt fanget. Kan barna klare å redde henne?

 

 

Fantastisk univers
Jeg er ikke en dreven fantasy leser selv, men dette syns jeg var artig. Jeg kjøpte boken til sønnen min for noen dager siden, og i går tenkte jeg at jeg skulle titte litt i den. Og vips, så var boken lest. Det er en spennende historie som fanger leseren med en gang, og illustrasjonene er så fine.
Boken er en tegneseriebok så den passer godt for de som kan bli avskrekket av for mye tekst, men samtidig er glad i gode historier. Jeg håper sønnen min liker denne like godt som meg, så jeg har en god unnskyldning for å lese resten av de.

Boken passer godt for barn mellom 9 og 12 år vil jeg tro.

 

 

Tittel: Amuletten, bok 1: Steinvokteren
Orginaltittel: The amulet book 1: The stonekeeper
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2015
Forlag: Fontini Forlag
Oversatt av: Olav Bjørge
Sjanger: Barn/Fantasy/Tegneserie
Kilde: Kjøpt
Format: Hardcover
Antall sider: 187
Terningkast: 6

Eksplodera og spøkelsesblomstene – Nina Bay

Nina Bay er en norsk barnebokforfatter. Hun har tidligere gitt ut tre bøker i samme serie. Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula. Alle bøkene, også denne er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høysete fjell, bor et ei lita heks. Hun heter Eksplodera, og er ikke stort større enn en sommerfugl. Om kveldene og nettene øver hun seg på magiske triks og tryllekunster. Rett som det er hender det at hun blir forstyrret av det mest irriterende hun vet: Dragelatter!

Eksplodera er nå så lei av latteren at hun har pønsket ut en plan for å bli kvitt den. For å lykkes, trenger hun hjelp av spøkelsesblomstene. Eksplodera har trent dem til å bli store og nifse. De kan skremme bort skumle krek med hylene sine, men kan de også skremme bort dragen?

Trengs mer bearbeiding
Dette er den fjerde boken om den vesle heksa, og  med det så ønsker jeg meg litt mer helhet i utgivelsen. Jeg syns det er for mange elementer i historien som ikke blir fortalt skikkelig. Kunne ikke forfatteren ha fokusert mest på de spøkelsesblomstene og hvordan de kunne skremme dragen? Istedet får vi en heks som også går på date, og som lager mat.
Siden det er bok nummer fire, så blir jeg mer kravstor i forhold til historiefortellingen.
Sønnen min på 8 år likte nok historien bedre enn meg. Han lo godt flere ganger. Det gjorde ikke jeg. Det er gjenkjennelig fra de andre bøkene, nesten litt for mye repetering etter min mening.
Jeg vet at barn liker gjentakelser, men her blir det litt for mye iforhold til de tidligere bøkene. Dette pekte også sønnen min på. Det blir mye likt.
Men det som trekker mest ned i denne boken er, etter min mening, den manglende helheten i historien. Så det håper jeg forfatteren og redaktøren hennes jobber mer med ved eventuelle senere utgivelser.

Vi har jo,både jeg og sønnen min blitt veldig glade i denne lille heksa. Han syns boka var veldig bra, og veldig morsom. Jeg ble egentlig mer skuffet. Siden jeg egentlig liker denne heksa og hennes univers så godt, så ønsket jeg meg mer enn det jeg fikk fra denne boken dessverre.

Sønnen min sier han gir denne boken et terningkast 6. Han er veldig raus med 6’erne sine. Så snill er nok ikke mora hans.

 

Tittel: Eksplodera og spøkelsesblomstene
Først utgitt: Høsten 2017
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn (4-8 år ca)
Kilde: Lesereksemplar, tilsent fra forfatter
Format: Hardcover
Antall sider: 56
Terningkast: 3