Nada – Hanna Stoltenberg

Hanna Stoltenberg er en norsk journalist og forfatter. Hun har tidligere jobbet som frilansjournalist for blant andre Aftenposten og Morgenbladet. «Nada» er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en jobb hun aldri har drømt om, en datter hun sjelden kontakter og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men da datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne.
«Nada» er en roman om introspeksjon og selvbedrag, meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om å lengte etter renhet i en kaotisk verden – og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv, kan virke for andre.

God debut
Jeg hadde ingen forventninger eller forhåpninger til «Nada» da jeg begynte å lese boken. Men nå som jeg skal skrive en omtale av boken selv, ser jeg at boken har fått strålende anmeldelser. Og jeg er til dels enig med anmelderne. Dette er en god debut, jeg vil nok kanskje ikke kalle den fantastisk, men den er godt skrevet. Språket flyter fint, det er noen fine formuleringer og relasjonen mellom Karin og datteren Helene. Det jeg gjerne skulle sett mer av, er en dypere beskrivelse av dette forholdet. Litt mer konfrontasjon, men igjen, den manglende konfrontasjonen er vel ganske beskrivende av mor/datter forholdet. Noe av det som ødelegger boken og historien litt for meg, er slutten. Den er veldig passiv. Så dette trekker dessverre ned en del etter min mening. Men alt i alt er dette en bra debutroman, og det skal bli spennende å følge Stoltenberg videre i forfatterkarrieren.

Tittel: Nada
Utgitt: 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 4

Reklame

Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4

Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Dette har jeg aldri fortalt til noen – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. I helgen leste jeg hennes første roman, «Kinderwhore». Den likte jeg så godt at jeg ønsket å lese det hun tidligere hadde skrevet også. Min omtale av «Kinderwhore» kan du lese her.

 

Omtale fra forlaget:
I disse novellene er ingen helt innenfor. Ingen har funnet sin plass og ingen forstår de sosiale kodene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite fremtid, som alltid ødelegger for seg selv – eller andre.

Herlig, mørk novellesamling
For en befrielse å lese om folk som er enda mer skrudd enn det man selv er. Her har vi syv forskjellige noveller der alle hovedpersonene er mer eller mindre utenfor. Maria Kjos Fonn skriver veldig rett frem og ærlig om menneskers mørkeste hemmeligheter. Hun klarer å fange leseren inn i disse relativt korte novellene og får meg som leser til å ønske å lese mer. Jeg håper at Maria Kjos Fonn vil fortsette å skrive mer, både noveller og romaner. Hun har et helt egen evne til å skrive gode historier. Jeg gleder meg ihvertfall til fortsettelsen på denne jentas forfatterskap.

Som vanlig syns jeg det er vanskelig å skrive en  skikkelig omtale om en novellesamling. Men det jeg kan si, er at jeg likte denne veldig godt, og vil anbefale denne videre.

Tittel: Dette har jeg aldri fortalt til noen
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 136
Terningkast: 5

Jakta på støvelen elgen stjal – Ole Halvor Fossum

Ole Halvor Fossum er en musiker og nå forfatter fra Båstad. Han debuterer med en barne- og humorbok som er selvpublisert. Boka er illustrert av Jan Ivar Pettersen.

Baksidetekst:
Jakta på støvelen er historien om jentene Henriette, Anne-Berith og Ragnhild. På en lekedag i skogen går alt som kan gå galt, galt, nesten. På et merkelig vis klarer en klønete elg å stjele favorittgummistøvelen til Henriette, og dette gjør sitt til at jentene gjør ALT for å finne den igjen og ta den tilbake. De planlegger, fabrikkerer og synger seg gjennom dagene før de slår til mot dyrene i skogen! Dyrene i skogen synes ikke det er noe fint med besøket de får. Det blir veldig skummelt og (hvis du lover å ikke si det til noen, hysj!) så blir det faktisk farlig også.
«Jakta på støvelen» tar uante vendinger hele tiden, og du bør følge med underveis på hver eneste ting som skjer! Hvem er Helge-Ken? Hva gjør ekornet Kønnkønni fra Barkmark helt nede i Villbåstad, og hvorfor er nesten alle dyr og mennesker her så glad i synging og show?

 

Morsomt konsept
Først av alt må jeg si at jeg syns dette er et veldig morsomt prosjekt. Det er utgitt CD med musikk til boken samtidig, og musikken er også å finne på Spotify. Jeg skal ikke vurdere musikken, da det er langt utenfor mitt kunnskapsområde, men her kommer litt om hva jeg tenker om boka.
Det er ingen tvil om at Ole Halvor Fossum har mye han vil fortelle. Det er stor fortellerglede og morsomme krumspring gjennom hele historien. Men med tanke på at dette egentlig er en barnebok, så tenker jeg at språket kunne vært forenklet og strammet mye mer inn. Man kan få til mye humor og gode historier med færre ord. Det er mye som egentlig ikke er vesentlig for historien som kanskje kunne vært luket bort. En del av setningene er lange og kronglete bygget opp, noe som gjør at det, også for meg som erfaren leser er litt tungt å lese. Med det sagt, så syns jeg det er morsomt å lese en bok der forfatteren har så mye fantasi og eventyrlyst. Jeg håper det kommer flere bøker fra Ole Halvor, men at han da kanskje kan få litt mer hjelp med bearbeiding av teksten. Men til å være et lokalt prosjekt, uten redaksjonell hjelp, så er dette ganske så bra levert.

Tittel: Jakta på støvelen elgen stjal
Utgitt: November 2018
Forlag: Selvpublisert
Sjanger: Barn/Humor
Kilde: Lesereksemplar fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 155 (inkludert tekst til alle sangene)
Terningkast: 4

Krokodillevokteren – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte som forfatter i 2006. I 2016 debuterte hun i krimsjangeren med Krokodillevogteren i Danmark. I fjor kom boken på norsk, jeg har nå lest pocket utgaven.

 

Forlagets omtale:
En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket av en unge kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Københavns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Laurenti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krimmanuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord, kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse forbrytelsene?

 

Sterk debut

Katrine Engberg har med sin Krokodillevokteren skrevet en klassisk krim med et ganske uorginalt plott. Men det skal litt å komme opp med noe orginalt i krimverdenen. Det meste er tenkt på, og skrevet om fra før. Men det er ikke slik at man må finne opp kruttet på nytt for å skrive en god krim.
Vi følger to politietterforskere og deres kollegaer i Københavnspolitiet. Den ene av dem med et lykkelig ekteskap, mens den andre har nettopp kommet tilbake på jobb etter et psykisk sammenbrudd etter at partneren var utro og deretter flyttet ut. Interessante karakterer begge to syns jeg. Men den mest interessante karakteren i denne boken er uten tvil den ensomme, lett alkoholiserte gamle damen som eier huset der det første drapet ble begått og som også står bak manuskripet morderen har latt seg inspirere av. Jeg håper at vi får høre mer om Esther de Laurenti i bøkene som kommer, for en slik karakter kan man jo ikke vrake etter bare en bok.
Politiet etterforsker da disse mordene, og går i flere ulike retninger før de finner den skyldige.  Så slikt sett er det ikke noe nytt under solen, men jeg har absolutt ikke på følelsen av at jeg har lest boken før, så om du liker en klassisk krim så vil du nok også like denne.
Jeg syns Engberg skriver godt og historien flyter på bra, men jeg tenker at boken med fordel kunne ha blitt strammet inn enda litt til slik at det ikke blir så mye utenom snakk og fått mer driv i spenningen. Litt lite spenning er det, men det tar seg opp mot slutten.

Andre bloggere om Krokodillevokteren: Artemisias verden og StrikkeSiri

 

Tittel: Krokodillevokteren
Orginaltittel: Krokodillevogteren
Først utgitt: 2016 i Danmark
Utgitt i Norge: 2017 (Min pocketutgave er fra 2018)
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 451
Terningkast: 4+

 

 

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert

Marie Aubert er født i 1979 og debuterte i 2016 med novellesamlingen jeg nå skal skrive noen ord om.

Fra baksideteksten:
Vi hadde vært ute og drukket øl. Det var jeg som hadde invitert. Jeg ble fullere enn ham, og selv om han sa han ikke ville ha kjæreste, holdt jeg ham fast utenfor Teddy’s og klinte med ham til han ga opp og tok meg med hjem.

En sekstenåring lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente.
I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp.. Det handler om mennesker i oppbrudd -fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, og alle klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater.

 

For en herlig debut
Dette var en utrolig fin novellesamling. Hver og en av novellene traff noe i meg. Det var så nært og så sårt. Menneskene er hverdagslige, men blir levende beskrevet og dialogene flyter lett. Det er ikke lett å velge ut favoritter når jeg liker alle så godt, men om jeg må velge så vil jeg si at jeg syns Storebror og Carla er hakket bedre enn resten, men som nevnt så var hele samlingen utrolig bra. Jeg leser ikke veldig mange novellesamlinger, men noen har det blitt. Det som jeg har lagt merke til ved de jeg har lest tidligere er at nivået på novellene gjerne blir litt ujevnt, men slik var det ikke her. Jeg anbefaler gjerne denne novellesamlingen videre, og jeg må si at jeg håper Marie Aubert har fortsatt å skrive slik at det snart blir utgitt noe mer fra henne.

Andre bloggere som var litt tidligere ute til å skrive om Kan jeg bli med deg hjem er Beathesbokhjerte, Artemisias verden og Tine sin blogg.

 

 

Tittel: Kan jeg bli med deg hjem
Utgitt: 2016
Forlag: Forlaget Oktober
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 117
Terningkast: 6

 

 

 

Likblomsten – Anne Mette Hancock

Anne Mette Hancock er en dansk journalist og forfatter. Hun bor og jobber i København. Likblomsten er hennes første bokutgivelse og boken fikk strålende kritikker og toppet salgslistene da den kom ut i Danmark i 2017.

 

Sammendrag: 
Kaos hersker i livet til journalisten Heloise Kaldan, både på jobben og privat. En av hennes kilder har vist seg å fore henne med løgner, og saken er så alvorlig at det er nest før hun mister jobben.
Midt oppe i saken mottar Heloise mystiske brev fra den ettersøkte morderen Anna Kiel. Kiel har vært sporløst forsvunnet siden hun ble fanget opp av et overvåkningskamera etter drapet på en advokat tre år tidligere. Heloise bestemmer seg for å nøste opp i saken til Kiel, men ettersom hun undersøker blir det klart at noen ikke ønsker at sannheten skal komme frem.
Politimannen Erik Schäfer blir også koblet på saken da Heloise etter å ha mottatt det andre brevet, går til politiet.

 

Herlig dansk debutant
Det er ikke til å komme fra at blurbene, eller sitatene som står på bokomslag til tider lyver litt. Så selv om det står «Ny utfordrer til krim-tronen» og «Dansk bestselger» på forsiden av Likblomsten satt jeg med forventninger tilnærmet null da jeg startet på boken tidligere denne uken. Jeg ble raskt fanget inn i historien og ble veldig nysgjerrig på hva historien til Anna Kiel skulle være, og hvorfor hun tok kontakt med Heloise. Språket flyter lett, så sidene bare fløy forbi mens jeg leste. Lenge siden sist jeg leste en bok med en slik flyt. Historien virker troverdig og slutten er kanskje ikke så overraskende, men veldig tilfredsstillende.

Jeg anbefaler gjerne denne boken og gleder meg til å se hva Anne Mette Hancock kommer med neste gang.

 

Andre bloggere om Likblomsten: Min bok- og maleblogg, Bjørnebok
Takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Likblomsten
Orginaltittel: Ligblomsten
Først utgitt:2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: John Erik Frydenlund
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 374
Terningkast: 5

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som tidligere ga ut sine bøker på et bitte lite forlag. I ettertid har hun inngått en avtale med det store svenske forlaget Forum, der de to første bøkene ble bearbeidet på nytt og utgitt. Bok nummer tre ble først utgitt på Forum. Lindstein har en fortid som medlem av Scientologikirken. Hun arbeidet i 25 år i organisasjonen, men i 2004 rømte hun. Bøkene hennes om ViaTerra er inspirert av hennes opplevelser i Scientologikirken. Sekten på Tåkøy er første del i en trilogi.

 

Sammendrag:
Sofia Bauman er nettopp ferdig med sin utdannelse da hun og venninnen går på et foredrag med den karismatiske lederen av ViaTerra, en bevegelse som holder til på en herregård på Tåkøy. Lederen, Franz Oswald, tilbyr jentene å komme ut på øya for å titte. Han har en ledig stilling i bevegelsen sin, han trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården.
Sofia tar imot jobbtilbudet og flytter snart inn på øya sammen med mange andre. I begynnelsen virker alt til å være helt perfekt, de trives godt alle sammen og hverdagene er gode. Men etterhvert som tiden går, begynner Oswald å forlange mer og mer av arbeiderne sine. De får ikke forlate eiendommen og avstraffelsene er grusomme.

 

Skremmende om sekten.
Jeg blir lett fasinert av sekter og sektproblematikk. Jeg syns det er utrolig interessant og skremmende hvordan noen mennesker lar seg påvirke av et menneske på denne måten. For det er det det begynner med. En sterk og karismatisk leder som trekker folk til seg.
Sekten på Tåkøy er kanskje ikke av de mest velskrevne bøkene jeg har lest, men hun klarer å dra leseren med seg inn i sektens mørke. Vi får se en leder som mister mer og mer grepet, og som hjernevasker de fleste av medlemmene av sekten til de står igjen uten egen vilje. Det jeg savner litt mer av, er en dypere innsikt i hvordan sektlederen påvirker medlemmenes psyke. Vi står mer utenfor og ser hva som skjer, ikke hva som skjer inne i hodene på de enkelte medlemmene. Så å kutte ned noe av midtpartiet i boken, der det ikke skjer veldig mye, for så å gå dypere inn i det psykologiske, hadde gjort boken enda bedre.
Når det er sagt så liker jeg boken godt, og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene i trilogien. Det som gjør boken ekstra interessant er Lindsteins egen erfaring med sekter og flukten fra hennes tilværelse som sektmedlem.

 

Tittel: Sekten på Tåkøy
Orginaltittel: Sekten på Dimön
Først utgitt: Sverige 2016
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Jørn Roeim
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 531
Terningkast: 5 (svak)

Barsel : dikt – Kristin Storrusten

Kristin Storrusten debuterer skjønlitterært med diktsamlingen Barsel. Hun jobber til daglig i Norsk Bibliotekforening. Hun har tidligere skrevet en håndbok i litteraturformidling.

 

Omtale fra forlaget:
Hvert år fødes seksti tusen barn i Norge. I seksti tusen hjem sitter noen og føler alle ting på én gang. Denne boken er tilegnet dem – og alle som en gang skal sitte der, og alle som en gang har sittet der.

Barsel er nemlig en diktsamling om å få barn. Den er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon.

Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Den er en beretning til deg som har glemt hvordan det var å ikke kunne spise et varmt måltid. Den river av skorpen på minnet om hvordan det var å våkne hver time natten gjennom.

 

Ujevt, men gjenkjennelig
Endelig en diktsamling som ikke rosemaler barseltiden tenker jeg. Her får vi høre hvordan det virkelig kan være. Barseltiden er sjeldent lyserosa. Det er slitsomt og man føler at man mister vettet innimellom. Så her treffer Storrusten spikeren på hodet. En del av diktene hennes treffer meg midt i magen. Men så er det også en del dikt som jeg ikke liker, som ikke berører meg. Mulig det hadde vært annerledes hvis det var litt kortere tid siden min egen barseltid?
Jeg kjenner meg veldig igjen i flere av diktene, og jeg tenker at denne diktsamlingen kanskje kan hjelpe nybakte mødre.

Et av diktene jeg likte aller best er dette:

Mødrene står i regnet
Det er hvert vårt regn
Det er regn av morsmelk
Det spruter ikke
som på filmen
men renner
over
alt
Og regn av renselse
som langtfra føles rensende
Dette var det ingen som fortalte meg

Og regn av tårer
Så mange tårer
Og regn fra dusjen
som skal skylle bort
gulp og
bæsj og
verk fra stingene

Og noen ganger står vi bare i regnet
for ungen skal sove
Og vi har glemt regntrekk på vognen
men barn er vel vanntette

 

Jeg hadde noen veldig fine stunder mens jeg leste disse diktene, men jeg skulle ønske at det var litt jevnere kvalitet på diktene. Eller nå er ikke jeg noen diktekspert, men jeg skulle ønske at enda flere av diktene berørte meg og ga meg noe.

Andre bloggere som har skrevet om denne diktsamlingen er Tine sin blogg, Artemisias verden, Min bok- og maleblogg og Beathes bokhjerte

 

Tittel: Barsel : dikt
Utgitt: 2017
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Lånt på ebok bib
Format: ebok
Antall sider: 63 (102 i mobilformat)
Terningkast: 4