Barsel : dikt – Kristin Storrusten

Kristin Storrusten debuterer skjønlitterært med diktsamlingen Barsel. Hun jobber til daglig i Norsk Bibliotekforening. Hun har tidligere skrevet en håndbok i litteraturformidling.

 

Omtale fra forlaget:
Hvert år fødes seksti tusen barn i Norge. I seksti tusen hjem sitter noen og føler alle ting på én gang. Denne boken er tilegnet dem – og alle som en gang skal sitte der, og alle som en gang har sittet der.

Barsel er nemlig en diktsamling om å få barn. Den er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon.

Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Den er en beretning til deg som har glemt hvordan det var å ikke kunne spise et varmt måltid. Den river av skorpen på minnet om hvordan det var å våkne hver time natten gjennom.

 

Ujevt, men gjenkjennelig
Endelig en diktsamling som ikke rosemaler barseltiden tenker jeg. Her får vi høre hvordan det virkelig kan være. Barseltiden er sjeldent lyserosa. Det er slitsomt og man føler at man mister vettet innimellom. Så her treffer Storrusten spikeren på hodet. En del av diktene hennes treffer meg midt i magen. Men så er det også en del dikt som jeg ikke liker, som ikke berører meg. Mulig det hadde vært annerledes hvis det var litt kortere tid siden min egen barseltid?
Jeg kjenner meg veldig igjen i flere av diktene, og jeg tenker at denne diktsamlingen kanskje kan hjelpe nybakte mødre.

Et av diktene jeg likte aller best er dette:

Mødrene står i regnet
Det er hvert vårt regn
Det er regn av morsmelk
Det spruter ikke
som på filmen
men renner
over
alt
Og regn av renselse
som langtfra føles rensende
Dette var det ingen som fortalte meg

Og regn av tårer
Så mange tårer
Og regn fra dusjen
som skal skylle bort
gulp og
bæsj og
verk fra stingene

Og noen ganger står vi bare i regnet
for ungen skal sove
Og vi har glemt regntrekk på vognen
men barn er vel vanntette

 

Jeg hadde noen veldig fine stunder mens jeg leste disse diktene, men jeg skulle ønske at det var litt jevnere kvalitet på diktene. Eller nå er ikke jeg noen diktekspert, men jeg skulle ønske at enda flere av diktene berørte meg og ga meg noe.

Andre bloggere som har skrevet om denne diktsamlingen er Tine sin blogg, Artemisias verden, Min bok- og maleblogg og Beathes bokhjerte

 

Tittel: Barsel : dikt
Utgitt: 2017
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Lånt på ebok bib
Format: ebok
Antall sider: 63 (102 i mobilformat)
Terningkast: 4

Advertisements

Dette skjer ikke av Ida Lórien Ringdal

På dagen i dag mens jeg satt å sjekket facebook, kom jeg over Elise Cathrins omtale av denne diktsamlingen. Den gjorde meg så nysgjerrig at jeg straks tok en tur inn på ebokbib.
Ida Lórien Ringdal debuterte i våres med denne diktsamlingen som tar opp en del temaer som unge voksne kjenner seg igjen i.

 

Spennende debutant. 
De som leser bloggen min vet at jeg leser mest krim og spenningslitteratur, men så skjer det fra tid til annen at jeg kommer over annet som jeg ønsker å lese. I dag var det debutanten Ida Lórien Ringdal som jeg snublet over.
Flere av diktene treffer meg skikkelig i magen. Det er temaer som jeg kjenner meg igjen i. Ikke nødvendigvis hvordan jeg har det i dag, men tidligere faser av livet som var preget av usikkerhet og tapt forelskelse.  Jeg er ingen dreven lyrikk-leser, men jeg vet jo hva jeg liker. Ærlige tekster der man ikke trenger å tolke så veldig er min gate, og det syns jeg man får i Dette skjer ikke.

vi har ingenting
til felles
bortsett fra
at vi ikke elsker
meg

 

Det er vondt, sårt, direkte og innimellom humoristisk. Jeg syns dette var en herlig diktsamling som jeg gjerne skulle hatt i bokhylla slik at jeg kunne tatt den frem fra tid til annen og bladd litt i den.

snart er jeg ikke ung og lovende lenger
det blir en lettelse

Jeg håper Ringdal fortsetter å skrive, for dette har jeg lyst til å lese mer av. Avslutter med enda et dikt som jeg likte godt:

jeg går i tog
8. mars
stopp vold mot kvinner
ut med rasistene
inn med feministene
og det eneste jeg tenker på 
er det dumme jeg sa
til deg i fylla
for litt over et år siden

 

Andre bloggere som også har skrevet om denne samlingen av små dikt er Tine og Beathe.

 

Forlag: Tiden norsk forlag
Sjanger: Lyrikk
Utgitt: 2017
Kilde: ebokbib
Format: ebok
Antall sider: 78
Terningkast: 5

 

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6

Trekkfuglene av Erling Greftegreff

Utgitt på Liv Forlag oktober 2016

 
Erling Greftegreff kommer egentlig fra Stavanger. Erling Greftegreff.jpgHan har i mange år jobbet som etterforsker for politiet. Nå er han politioverbetjent i Hønefoss med ansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker. Med Trekkfuglene debuterer Greftegreff som forfatter.

 

 

En kald natt i oktober blir to menn drept, den ene på Hønefoss og den andre på Jevnaker. Det ene drapsåstedet er rent, en proff har vært på stedet og drept den eldre mannen. Det andre åstedet er kaotisk, med fotspor og andre spor overlat. Selv om drapene på de to eldre mennene er utført på samme måte og på samme natt, er det klart for etterforskerne at det må være to forskjellige drapsmenn.

På et asylmottak blir en sørafrikansk mann påtruffet med blod over hele seg, men han er ikke skadet. Han blir tatt inn av politiet, men han vil ikke forklare seg om hva han har gjort.

På en bro rett utenfor Jevnaker kommer politiet over en bil stående midt på broen. Sjåføren er ute av bilen. De ser ingen andre før en mann plutselig hopper ut av bilen og over rekkverket på broen. Ned i det kalde vannet. De søker etter mannen, men finner ingen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

trekkfuglene-erling-greftegreff

Det er alltid med stor usikkerhet jeg starter på en bok av en debutant. Og særlig når den er utgitt på et mindre forlag. Jeg har mange ganger lest debutanter som burde tatt mange flere runder med manus sammen med forlaget før det burde vært gitt ut. Dette har gitt seg utspill i lite troverdige karakterer, dårlig språkvask, litt tynne historier. Men da jeg begynte å lese Trekkfuglene, merket jeg fort at her er ihvertfall en debutant som kan skrive. Jeg syns språket flyter godt og jeg kjenner at jeg koser meg med historien. Noen overganger burde vært klarere og litt mer korrekturlesing burde det og vært.

Wilhelm Gran som er hovedetterforsker i saken er en spennende type som jeg syns vi blir godt kjent med, og hunden hans Satan er en god menneskekjenner. Men de andre karakterene som er en stor del av handlingen har kanskje litt lite kjøtt på bena. Vi blir for eksempel ikke så godt kjent med Frank og Mia. Men dette er kanskje noe å jobbe videre med til en eventuell andre bok?

Selve plottet er friskt og annerledes, dette likte jeg. Selv om vi tidlig vet hvem som har utført drapene, så vet vi ingenting om motiv og hva disse gjerningsmennene har til felles.

Som sagt så koste jeg meg veldig med denne boken. At det er noe å «sette fingeren på» hos en debutant er ikke så merkelig. Men jeg syns dette er en god debut, og jeg håper det etterhvert kommer flere bøker om Wilhelm, Mia og hunden Satan.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksmplar.

Storebror av O.A. Skaanes-Røed

Gitt ut på eget forlag, Re-View Publishing, i 2015.

Boken er tilsent fra forfatteren selv.

Odd Arve Skaanes-Røed er fra Klæbu utenfor Trondheim. Han har i flere år jobbet som pastor og innenfor det private næringsliv. Storebror er hans debut som forfatter. Boken er gitt ut på Re-View Publishing, et forlag han driver sammen med kona Marit Helen.

 

7932c86396317672706502d2074200c03f0fc357d8a6686a3fbb584dFor to år siden, mistet Wiggo samboeren sin til det politiet har konkludert med er selvmord. Men Wiggo selv har aldri slått seg til ro med at hun har valgt å forlate livet på egen hånd. Så etter nok en kveld med alt for mye å drikke, tar han kontakt med journalisten Katrine Falck-Larsen. Han vil gjerne betale henne for å prøve å undersøke mer om hva som hendte den gangen for to år siden.
Wiggo vil gi Katrine godt betalt, og hun må innrømme at hun også blir nysgjerrig. Ikke lenge etter skjer det flere dødsfall i nærheten av Wiggo, så politiet er på sakene. Kommer Katrine til å klare å finne ut av mer enn det politiet har gjort? Har samboeren til Wiggo tatt selvmord, eller er det noen som har hjulpet henne? Spørsmålene er mange, og det er mange løse tråder som tilsynelatende ikke henger sammen.

Spennende debutant.

Jeg syns Odd Arve Skaanes-Røed har skrevet er relativt bra krim. Det er bra jobbet til å være debutant, på eget forlag. Men jeg har også lest andre debutanter, på eget forlag, som har klart å få til en bedre bok. Det er en del å jobbe med frem mot en eventuell neste utgivelse. Men det jeg syns er bra er blant annet design på omslaget. Det ser veldig bra og profesjonelt ut. Det ser ut som de har brukt en del penger på å få omslag til å se bra ut. Og det er bra. Det er jo det første man ser når man titter på boken, og kan avgjøre om man har lyst til å lese eller ikke.

For det andre, så syns jeg vi blir veldig godt kjent med Wiggo og Katrine. De blir levende fremstilt, med både svake og sterke sider. Når det er sagt, så syns jeg kanskje Wiggo blir litt i overkant stakkarslig og syns litt vel synd på seg selv, men det er min mening. Han blir jo ihvertfall levende fremstilt.

Ting som ikke er så bra, er at det noen ganger, og spesielt på slutten, så går det litt for fort i svingene. Man hopper litt fort fra et tema til et annet. Uten å gå litt dypere inn i handlingen. Slutten syns jeg er direkte dårlig. Det kan virke som at forfatteren har bestemt seg for å skrive et visst antall sider, og når han har nærmet seg dette sideantallet, så har han måtte skynde seg å skrive slutten. Det er ikke sikkert det er slik det henger sammen, men for  meg så virker det sånn. Så avklaringen i boken, kunne med fordel blitt dratt ut over litt flere sider.

Litt korrekturfeil er det også i boken, som kanskje kunne vært luket bort med et forlag i ryggen? Når datoene hopper fra søndag 5. januar, til mandag 7. januar samme år, så blir det slurv. Slike feil tar seg ikke godt ut.

Men alt i alt, så mener jeg at Odd Arve Skaanes-Røed har et potensiale til å bli en forfatter vi kan regne med. Blir spennende å se hvordan han har utviklet seg i en eventuelt neste bok.

Tusen takk for lesereksemplar.

 

 

 

 

 

Monopol av Helle Stensbak

Monopol ble lansert på Rockefeller den 9. september.

Helle Stensbak er utdannet Samfunnsøkonom og jobber som sjefsøkonom i YS. Hun skriver også kronikker om økonomi i Aftenposten.
Monopol er hennes debut som krimforfatter.

Bare dager etter at Sally Hov har spilt for et fullsatt Rockefeller, blir hun funnet drept i et skogholt ikke langt fra Tøyenbadet.
Etter mye om og menn blir politiførstebetjent Rigmor Stark satt på saken. Rigmor er alenemamma til ei 18 år gammel jente, hun har droppet ut av masterstudiene og bruker matematikk og økonomisk analyse som hjelpemiddel når hun etterforsker saker.

Rigmor kommer tidlig inn i musikkmiljøet og finner mennene rundt Sally Hov, men hvem av de har noe å tjene på at en artist mister livet?
Det er mange etterforskningsskritt som må tas før hun klarer å nøste i trådene så hun finner et mønster.
Noen er samtidig ute etter å ta Rigmor og hun må samtidig som hun prøver å etterforske et drap, så må hun kjempe mot alvorlige korrupsjonsmistanker rettet mot seg selv.

20150924_221715[1]

I Monopol tar Helle Stensbak oss med inn i en musikkbransje de færreste av oss har noe kunnskap om. Vi får møte mannen med all makt i bransjen og andre rundt han som gjerne vil ha en bit av kaken.

Som krimbok syns jeg Monopol fungerer ganske dårlig, det er langt mellom spenningstoppene, om det i det hele tatt er noen før man har lest over 300 sider av boken. Jeg finner boken for omstendig, og jeg slet virkelig med å fullføre boken.

Jeg syns hun portretterer Rigmor Stark på en ypperlig måte. Man blir godt kjent med henne, hvordan hun tenker og hvor hun står. Hennes overordnede Breddemyr fremstår som en godslig fyr og Pinen som en særdeles ufordragelig person. Men ellers syns jeg karakterene i boken blir veldig tamme.

Jeg klarer ikke å være begeistret for denne boken dessverre. En krimbok, skal for meg være spennende mer enn bare noen sider helt på slutten, og det var ikke denne.

20150924_221744[1]Boken er illustrert med flotte sort/hvite fotografier tatt av May-Irene Aasen, tidligere trommeslager i Jokke & Valentinerne.
Bildene er flotte, men de tilfører ikke boken noe særlig mer enn at det er uvanlig med fotografier i romaner. Jeg kan ihvertfall ikke huske å ha lest en roman med fotografier i.

Takk til Gyldendal for lesereksemplar.