Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2013

Orginaltittel: Pojken som slutade gråta

 

Ninni Schulman debuterte i 2011 med Jenta med snø i håret. Jeg har skrevet om hennes første bok, og hennes foreløbig siste bok tidligere på bloggen. Jenta med snø i håret kan du lese om her. Og den fjerde boka,  Vår egen lille hemmelighet kan du lese om her.

 

Det er sommer og fryktelig varmt. Magdalena har kommet seg etter de fryktelige hendelsene sist vinter og hun nyter varmen og dager med lite å gjøre på jobb.

Men en natt brenner et hus ned til grunnen, dagen etter kommer meldingen om at kvinnen som bodde i huset døde av skadene hun fikk i brannen. Det viser seg etter undersøkelser at brannen er  påsatt ved hjelp av såkalte molotov coctail som er kastet inn gjennom vinduene i huset. Politiet i Hagfors står uten spor, og sliter med å finne noen med motiv for å gjøre dette. Fem dager senere, skjer det samme igjen. Denne gangen hos et eldre ektepar, de omkommer begge i brannen. Også denne gangen er det brukt molotov coctail. Er det en sammenheng mellom sakene? Eller er det en copy cat som har lest i avisene hva som skjedde ved den første brannen? Dersom det er samme gjerningsperson, er det fare for flere branner? Politiet klarer ikke å finne noen åpenbare ligninger mellom kvinnen i den første brannen og det eldre ektaparet i den andre brannen.

De late dagene der ingenting skjedde er over for Magdalena. Hun får nå mange og alvorlige saker å skrive om. Det er ikke tvil om at brannene setter et stort preg på  menneskene i Hagfors.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

9788202366780.jpg

Igjen lar jeg meg fange inn i Schulmans Värmlandske småbygd.

Jeg har skrevet det før når jeg har omtalt bøkene til Ninni Schulman. Hun beskriver småbylivet i Värmland helt perfekt. Jeg har selv varme følelser for Värmland siden jeg har bodd der og har flere venner som bor der. Jeg kjenner meg godt igjen i Schulmans beskrivelser.

Vi blir enda bedre kjent med Magdalena Hansson i boken, hun er en sammensatt person, og hun bærer preg av opplevelser hun har hatt tidligere. Dette gjør at hun fremstår som en levende karakter, Schulman er god på dette også syns jeg. Spesielt de personene som går igjen fra bok til bok syns jeg hun har vært god på å skape. Det er normale mennesker med alt det de har å by på.

Når det kommer til brann/mord-gåten, så klarte hun å lure meg ihvertfall. Jeg var lenge sikker på at det enten måtte være den eller den som sto bak dette, men så kom det frem opplysninger som ihvertfall utelukket en av dem… også viste det seg, i en spennende slutt, at det ikke var slik jeg trodde i det hele tatt… Så Ninni Schulman har skrevet en krimbok akkurat slik jeg liker dem.

 

Mitt eksemplar har jeg lånt hos Trøgstad Bibliotek. Oppfordrer alle til å bruke sine lokale bibliotek mer.

Takk for at du leser!

Hilsen Ann Christin

Følg meg gjerne på andre sosiale medier:

Facebook: My Criminal Mind – En bokblogg

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

 

Merket for livet av Emelie Schepp

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2015

Orginaltittel: Märkta för livet

 

Pressbild Emelie Schepp

 

Emelie Schepp er en svensk forfatter som debuterte i 2013 i Sverige med denne boken. Hun er en av få forfattere som har klart mesterstykket å få suksess ved å gi ut bok på eget forlag. Jeg leste tidligere i år oppfølgeren til Merket for livet, Hvite spor. Den anmeldelsen kan du lese her. Dette er første bok i serien om statsadvokaten Jana Berzelius.

 

 

Fra baksiden av boken:

Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra.

Tjueen år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrasjonsverket, Hans Julén. På drapsstedet finner de få spor, kun et par fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn.

Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Når Jana graver i guttens historie, dukker det opp minner fra hennes egen barndom, og hun husker stadig mer.

Da det viser seg at hennes egen fortid har en forbindelse til mordene hun etterforsker, står hele hennes eksistens på spill. Hun må ikke bare finne en hensynsløs morder, men også svaret på hvem hun selv er.

Merket for livet er Emelie Schepps første bok i serien om Jana Berzelius.

Boken har allerede solgt over 65 000 eksemplarer i Sverige.

Merket for livet - Emelie Schepp

 

Spennende start

Jeg har siden jeg leste Hvite spor tidligere i år vært nysgjerrig på hva som hadde skjedd med Jana Berzelius. Noen drypp kom jo i den andre boken i serien, men ikke nok til å få et klart bilde. Så da jeg var innom biblioteket forrige uke, så var det en selvfølge at jeg skulle låne denne.

Emelie Schepp tar oss med inn i en brutal verden i debutboken sin. Det er mange scener i boken som ikke er for sarte sjeler. Noen av de var så ille at jeg nesten ble kvalm.

Vi blir godt kjent med barndommen til Jana, og får forklaringer på hvorfor hun er så «kald» som hun er. Denne dama viser ikke mange følelser. Men det er ikke så rart når hun har vært gjennom den barndommen hun hadde. Den voksne Jana blir vi derimot ikke så godt kjent med, hun slipper hverken folk i boken eller oss lesere innpå seg. Og det er nok slik Schepp har planlagt det. Hun har klart å lage en helt ny type hovedperson i  Jana. Maken til henne har ikke den nordiske krimverdnen sett maken til, det er jeg sikker på.

Jeg har fått svar på mange av de spørsmålene jeg har hatt, og gleder meg stort til bok nummer tre blir utgitt på norsk

Andre bloggere som har skrevet om Merket for livet er: Leserommet, Heartart og Tine sin blogg.

Mitt ekesmplar er lånt hos Trøgstad Bibliotek.

Jenta med snø i håret av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2012.

Orginaltittel: Flickan med snö i håret

Ninni Schulman

 

Ninni Schulman debuterte i 2010 med nettopp Jenta med snø i håret. (I Sverige) og i 2012 kom boka på norsk. Hun kommer opprinnelig fra  en liten bygd i Värmland i Sverige, men bor nå i Stockholm. Ninni Schulman har jobbet som journalist i blandt annet Värmlands Folkblad og Expressen. Jeg startet med å lese hennes fjerde bok, Vår lille hemmelighet, men likte den så godt at jeg umiddelbart begynte å lese Jenta med snø i håret. Anmeldelsen av Vår egen lille hemmelighet finner du her.

 

Magdalena Hansson har nettopp gått igjennom en opprivende skilsmisse, og hun flytter tilbake til hjemstedet sitt, Hagfors etter mange år i Stockholm. Hun har fått jobb som journalist i lokalavisa, og hun tenker at det skal bli deilig å skrive om hverdagslige saker som konserter på skolen og andre udramatiske saker.

Nyttårsaften forsvinner sekstenårige Hedda Losjö. Hun har fortalt foreldrene sine at hun skal på fest sammen med venner og at hun skal sove over hos bestevenninnen sin. Men da foreldrene ikke får tak henne på telefonen, prøver de å ringe venninnen. Venninnen har ikke hørt noe om en fest, og Hedda har ikke sovet hos dem den natten.

Noe senere, blir en tenåringsjente funnet drept i en jordkjeller like utenfor Hagfors. Jenta er naken, og er skutt i bakhodet. Er det Hedda de har funnet drept?

Jenta med snø i håret - Ninni Schulman

Jeg visste jo at jeg likte skrivestilen til Ninni Schulman da jeg begynte på Jenta med snø i håret. Men når man har likt en bok så godt som det jeg gjorde med Vår egen lille hemmelighet, så er det litt skummelt å gå i gang med debuten til forfatteren. De aller fleste forfattere utvikler seg jo fra debutromanen sin. Det har nok Ninni Schulman gjort også, men det er lite debutant-aktig over Jenta med snø i håret. Vi blir veldig godt kjent med karakterene, spesielt de som det er meningen at skal gå igjen i de neste bøkene. Men også de andre som har avsluttende historier. Magdalena Hansson er jo hovedpersonen, og vi blir kjent med henne både på det profesjonelle og det personlige plan. Det er mye som skjer i livet hennes også som ikke direkte er en del av krimhandlingen, men jeg syns det er spennende å lese om andre deler av livene til karakterene også.

Denne boken, som den andre jeg har lest, har noen veldig spennende episoder, og jeg må nok lire av meg klisjèen om at den var veldig vanskelig å legge fra seg.

Jeg skal straks i gang med andre bok i serien, så som du sikkert skjønner, så er dette en bok jeg anbefaler på det varmeste.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind-bookblog

Snapchat: ann_christin80

Vår egen lille hemmelighet av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2016.

Orginaltittel: Vår egen lilla hemlighet

 

Ninni Schulman

Ninni Schulman er en svensk forfatterinne som i 2010 debuterte med Jenta med snø i håret. Hun har senere gitt ut enda to krimbøker om journalisten Magdalena Hasson. Alle bøkene hennes er utgitt på norsk. Vår egen lille hemmelighet er den første boken jeg leser av henne.

 

Anna Karin Ehn jobber på sosialkontoret i Hagfors, men en dag kommer hun ikke hjem som normalt og ektemannen hennes melder henne savnet hos politiet. Han forteller at hun har mottatt en rekke trusler pga jobben sin. Dagen etter at hin er blitt meldt savnet, finner ektemannen hennes bilen på en øde vei noen mil utenfor Hagfors. Det er blod i bilen. Politiet  tror at hun er drept.

Journalisten Magdalena Hansson er av det nysgjerrige slaget, og hun begynner å undersøke litt rundt Anna Karins liv. Det som på overflaten ser ut som et normalt familieliv, skjuler et liv med mange hemmeligheter.

Vår egen lille hemmelighet - Ninni Schulman

Man blir så glad når man leser noe av en ny forfatter og det går rett hjem. Denne boken koste jeg meg skikkelig med. Jeg trodde faktisk at jeg hadde lest noe av Ninni Schulman tidligere, for jeg har hatt en bok av henne stående i bokhylla i flere år. Men da jeg leste om Magdalena Hansson og de andre i Hagfors, så kjente jeg ikke igjen noen av karakterene. Så jeg fant fort ut at boken hadde bare blitt stående av en eller annen grunn.

Jeg syns Schulman treffer godt når hun skriver om det Värmlandske småbylivet. Jeg har bodd i en liten by i Värmland selv, og kjenner meg godt igjen i mentaliteten og atmosfæren i Hagfors. Så det er veldig morsomt å lese.
Jeg syns hun lar oss bli godt kjent med karakterene i boka, både gjengangerene og de som ikke blir med til neste bok.

Denne boken anbefales til alle som liker nordisk krim. Jeg likte denne så godt at jeg umiddelbart leste den boken jeg hadde stående i bokhylla. Den fortjener et eget blogginnlegg, så det kommer snart det også.

Andre bloggere som har skrevet om Vår egen lille hemmelighet er: Tor Hammerø og Astrid Terese

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Følg meg gjerne på sosialemedier:

Facebook: https://www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind-bookblog

Sapchat: ann_christin80

Morgengry av Sarah Jio

Orginaltittel: Morning glory

Utgitt for første gang i Norge i 2014.

sek-person-scid-37397

Bildet fra cappelendamm.no

Sarah Jio har skrevet syv bøker, der alle har blitt bestselgere i USA. Hun skriver frittstående romaner, så her er det ikke så nøye hvilken rekkefølge man leser de i. Jeg har tidligere lest både Huset på stranden, og Godnatt, June! Jeg likte de godt begge to. Så da var forventningene kanskje litt store da jeg skulle begynne på Morgengry?

 

 

 

Etter en tragisk ulykke der hun mister både sin mann og datter, klandrer Ada seg selv og klarer ikke leve det samme livet hun har levd. Cirka et år etter ulykken, bestemmer hun seg for å flytte fra New York for en periode. Hun leier en husbåt i Seattle, langt ifra alt som kan minne henne om det som har skjedd. Men kan man egentlig rømme fra minner og sorg?

I husbåten oppdager Ada en kiste som har tilhørt en kvinne som bodde i husbåten mange, mange år tidligere. Ada blir nysgjerrig på hva som hendte med kvinnen, men blir møtt med en mur av taushet fra de andre som bor på samme brygge. Enkelte har bodd på bryggen helt siden kvinnen forsvant en dag på 50-tallet. Men hun begynner allikevel å grave i saken, og hun finner etterhvert  forbindelser mellom kvinnen som forsvant og mennesker hun nylig har møtt.

 

Fin bok, men…

Morgengry - Jio.jpg

 

Som vanlig klarr Sarah Jio å skrive om det såre i mennesker. Man får stor medfølelse for Ada og det hun gjennomgår. Men jeg reagerer litt på spesielt slutten. Jeg syns den er usannsynlig, og ødelegger en del av inntrykket av boken. Jeg skal jo selvfølgelig ikke avsløre her hvordan den slutter, men jeg hadde nok foretrukket en mer «vanlig slutt» enn det vi får servert her.
Ellers reagerer jeg også på en del av kommentarene til en kar i boken. Hvordan han møter et menneske i sorg. Hadde noen sagt til meg  at jeg skulle overlate byrdene mine til Gud, så ville livet mitt bli så mye lettere, så hadde jeg nok mest sannsynlig blitt veldig sint og fornærmet. For meg så virker det som man ikke tar en annens persons sorg på alvor. Det rare er at Ada tar dette innover seg, og syns det er fornuftig. Det kan godt være det at jeg ikke er personlig kristen at jeg reagerer på dette, og at en kristen person hadde reagert som Ada. Hva vet jeg.
Men alt i alt er dette en søt bok som passer en fin sommerdag.

 

Dødvinkel av Bjørn Olav Nordahl

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2016.

 

Bjørn Olav Nordahl er fra Drammen, han har tidligere jobbet i mange år som journalist. I 2010 debuterte han som forfatter med boken Nesten til stede. Etter det har han utgitt to bøker til. Nå i 2016 har han kommet med boken Dødvinkel, som er den første jeg leser av forfatteren.

 

Fra baksiden av boken:

Det finnes en verden vi ikke ser.

Og det finnes en skyggeverden,

de skjulte pengestrømmenes verden.

Det finnes en verden av mennesker i nød.

Og det finnes en verden der bakmenn tjener seg rike på dem.

Ingeborg Nergård Kahn er tilbake på jobb i Dagens Økonomi etter endt fødselspermisjon. I bakhodet brenner et tips hun ikke klarer la ligge. Noen driver med organisert menneskehandel i hjembyen. I Drammen.

Det dreier seg om korrupsjon på steder man minst venter det. Og de store penger gjemt i skatteparadiser.

Sammen med journalistkollegene Magdalena Mellomstrand og Bjørnar Nergård begynner hun å nøste i svært overraskende forbindelser.

Trioen sirkler inn mektige miljøer, med brutale aktører som ikke viker tilbake for noe.

Heller ikke for å true Ingeborg og hennes lille familie på livet.

 

En historie der det dessverre nok er en ganske stor sannhetsgehalt.

Dødvinkel - Nordahl.jpg

 

Jeg syns det er veldig bra at forfattere setter søkelyset på problemområder i samfunnet vårt. Og det er nå en gang slik at det er mennesker som tjener seg rike på andres nød. Og utnytter de til det fulle. Det er vondt å lese om, for det er en verden man ikke ser i dagliglivet, men som man vet fins der.

Det svake med denne boken syns jeg er persongalleriet. En god del av personene i boken blir litt flate, man blir ikke skikkelig kjent med de.Jeg føler med de berørte, men det er bare på overflaten.

Det er ca en drøy uke siden jeg leste ferdig denne boken, men det er svært lite av den som sitter igjen. Og det er synd, siden det er en så viktig bok.Ellers så mener jeg at det gjerne skulle ha vært flere spenningstopper. Den er egentlig mest spennende på slutten. En thriller som dette burde være mer spennende gjennom hele boken. Med det sagt, så er den til gjengjeld veldig spennende når den er spennende.

Jeg skulle nok helst ha skrevet denne anmeldelsen med en gang som jeg normalt gjør, men på en annen side, så er det jo en verdi i å vite hvor godt en bok sitter i også.

Andre bloggere som har skrevet om boken er: Tipsbloggen, Tine sin blogg og Artemisas Verden.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar av boken.

Uglen av Samuel Bjørk

Utgitt første gang på Vigmostad & Bjørke i 2015

Samuel Bjørk - Frode Sander Øien - Bok365.no

Frode Sander Øien krimdebuterte under pseudonomet Samuel Bjørk i 2013. Det Henger En Engel Alene I Skogen hadde stor suksess og ble solgt til en rekke land. Jeg leste den, men det var før jeg hadde bloggen, så en vurdering av den kan jeg ikke linke til. Men jeg husker at jeg likte boken veldig godt, den var spennende med gode karakterer. Dette var første bok i en serie om Holger Munch og Mia Krüger. I 2015 kom oppfølgeren Uglen, og det er den jeg har let nå.

 

 

Fra Baksiden av boken:

Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har èn betingelsen før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes inn i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen som har barn fra før. Hans utkårede har både en datter på to år og en sønn på fire.

Barna sendes bort, og paret vies i hemmelighet, men det blir et kort, dystert og blodig ekteskap. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Da en ung kvinne blir funnet drept, plassert i en femkant av lys, og på en seng av fjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Holger Munch og Mia Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.

(teksten fortsetter under bildet)

Uglen - Samuel Bjørk2.jpg

 

Vi møter igjen både Holger Munch og Mia Krüger i Uglen. Munch røyker like mye som han gjorde tidligere, og Krüger er fortsatt like mørk psykisk. Hun sliter fortsatt med at alle hennes nære er døde og vet ikke helt hvordan hun skal leve livet sitt. Men Munch henter henne på nytt inn til en sak de ikke klarer å løse uten henne.

Det er en veldig syk gjerningsmann også denne gangen, og vi skjønner relativt raskt hvorfor boken har fått tittelen Uglen. Det er mørkt og vondt og det er akkurat slik jeg liker krim. Man tror man vet hvem som står bak alt dette, men det er ikke slik det henger sammen allikevel. Gjerningspersonen blir ikke avslørt før i nest siste kapittel og det liker jeg veldig godt.

Noe jeg finner litt merkverdig er at drapet og alt som skjer er på Hurumlandet, som ligger i Buskerud. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor politiet i Oslo blir utkalt til dette, og hvorfor det er de og ikke politiet i Buskerud som etterforsker disse forbrytelsene. Det kommer ingen forklaring på dette i boken heller. Dette er jo detaljer som ikke har noe å si  for handlingen, men det er noe jeg reagerer på allikevel.

Det er en spennende krim, særlig på slutten. Kunne kanskje hatt noen flere spenningspunkter iløpet av handlingen, for å få opp pulsen litt. Men alt i alt er det en god oppfølger. Men må nok innrømme at jeg likte Det henger en engel alene i skogen litt bedre.