Etter skjelvet av Haruki Murakami

Haruki Murakami er en velkjent japansk forfatter som har mange bøker oversatt til norsk. Han debuterte som romanforfatter i 1979 og har i tillegg skrevet en rekke noveller og essays. Murakami jobber også som oversetter hvor han oversetter store engelske forfattere til japansk.

Fra baksiden:
I seks noveller lodder Haruki Murakami rystelser og uro under overflaten i det moderne Japan. Jordskjelvet i Kobe i 1995 er omdreiningspunktet. Vi møter ganske alminnelige mennesker i deres hverdag. Ingen er direkte rammet av det store skjelvet, men alle er på uforklarlig vis berørt. Virkningen er helt ulik for hver enkelt, men felles er at noe nytt settes i gang. Her er en kime til handling, en spore til renselse eller oppgjør med en selv.

Den jordskjelvsikre byen var en illusjon; man kunne ikke kjøpe seg bort fra naturkreftene. Det usårbare livet var en dårlig drøm.

Igjen viser Haruki Murakami, Japans store forfatter, hvilken fin historieforteller han er.

Virkelig god historieforteller

Dette er første gang jeg leser japansk litteratur, og da selvsagt første gangen jeg leser noe av Murakami. Det som slår meg er at han er en veldig god historieforteller. I alle disse novellene så blir man tatt av handlingen. Jeg likte alle novellene veldig godt, og jeg syns de beskriver et hverdagsliv på en god måte uten at det er kjedelig. Den eneste jeg ikke ble så begeistret for er den om Froskern. Leser du denne novellesamlingen, så vil du forstå hvorfor.
Jeg har valgt ut et par sitater her som jeg har lyst til å dele:

Det eneste han ba om her i verden, var å kunne ta imot ballen. Og Gud svarte på bønnene hans med å gi ham en kjempepenis. Snakk om byttehandel.
Alle Guds barn danser s. 59

 

”Det er et spørsmål om å ha baller, noe jeg selv – og det beklager jeg sterkt – ikke er i besittelse av. Hahaha!” Froskern slo opp en høy latter. Det var ikke bare baller Froskern manglet. Han hadde heller ingen tenner.
Froskern redder Tokyo s 93

Nå ser det kanskje ut som det handler mye om peniser og baller, men det gjør det virkelig ikke. Det er faktisk tilfeldig at de to sitatene jeg valgte handlet om det. Men jeg syns de var morsomme og beskrivende på hvordan Murakami skriver.
Det eneste jeg har å sette fingeren på med denne novellesamlingen er slutten på enkelte av novellene. De bråslutter på et litt unaturlig vis, og jeg skulle gjerne ha sett en mer forklarende slutt. Det andre jeg har som er negativt er hele novellen Froskern redder Tokyo. Jeg syns virkelig ikke den passer inn med resten av novellene. Den virker helt malplassert.

Med det sagt så likte jeg skrivestilen til Murakami veldig godt, og jeg regner med at dette ikke blir det siste jeg har lest av ham.

 

Orginaltittel: Kami no kodomotachi wa mina odoru
Norsk forlag: Pax
Sjanger: Noveller
Utgitt først: 2000 i Japan
Utgitt i Norge: 2002
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 128
Terningkast: 4

Etter skjelvet inngår i mitt Les verden prosjekt.

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkeli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:
Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6

Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan

Zerhij Zjadan er en av Ukrainas beste forfattere. Han debuterte i 1995, og har utgitt en rekke romaner, lyrikk, noveller og essays. Han er utgitt i over 15 land og har vunnet flere store litteraturpriser. Anarchy in the UKR er den første boken som er oversatt fra ukrainsk til norsk.

Jeg har lest Anarchy in the UKR som en del av mitt nye prosjekt, å lese en bok fra alle verdens land.

Bakside tekst:

Anarchy in the UKR er en intens, poetisk road trip gjennom Ukranas postsovjetiske landskap og nære historie. Romanens forteller har lagt ut på reise for å skrive en bok om anarkismen. Men mer enn å skildre fortidens anarko-kommunistiske helter, ender boka opp med å speile en ukrainsk oppvekst i skyggen av Sovjetunionens fall. Romanen blir som et puslespill, der hver brikke legger en ny bit til bildet av Øst-Ukraina fra 1980-tallet til i dag.
I bokas andre del skildrer Zjadan sin reise inn bak frontlinjene til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina i april-mai 2014. Uten å ville dele virkeligheten og menneskene han møter inn i rett og galt, venner eller fiender, søker han forståelse og reflekterer over det han ser, i en bok gjennomsyret av tanker rundt frihet, hva friheten betyr og hvorfor den er så nødvendig.

Anarchy in the UKR er den første boka som er oversatt fra ukrainsk til norsk. Den åpner et vindu til en virkelighet vi hittil bare har kunnet høre bruddstykker om i internasjonale nyhetsmedier, på en måte bare bare virkelig kraftig litteratur kan klare. En uforglemmelig, vakker og rå roman fra et brennbart område i Europa, fra en viktig og særpreget forfatter.

 

Ikke det jeg forventet meg.

Anarchy in the UKR var langt ifra det jeg hadde forventet meg. Jeg hadde forventet å lese mer om hvordan det var i Ukraina da Sovjetunionen falt og Ukraina ble selvstendig, jeg forventet også en større del skulle handle om hvordan det var i Ukraina da krigshandlingene startet i Øst-Ukraina i 2014. I baksideteksten står det at det er andre del av boken som skal handle om det. Men saken er den at boken er delt inn i 5 deler. Der kun noen få sider helt sist i boken er viet til dette temaet. Den siste delen ble lagt til under en nyutgivelse av boken i 2014, den var opprinnelig utgitt i 2005.
Ellers syns jeg det var en vanskelig bok å lese, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke forsto den. Og jeg syns det var vanskelig å holde på konsentrasjonen da jeg leste den. Jeg følte heller ikke at jeg lærte noe særlig nytt gjennom å lese boken. Det var veldig grått og trist, og mye vodka.
Jeg fikk dessverre ikke noe ut av å lese Anarchy in the UKR, og hadde jeg hatt andre alternativer til ukrainsk litteratur oversatt til norsk, så hadde jeg nok ikke brydd meg med å lese den ferdig. Men siden jeg har startet mitt prosjekt om å lese en bok med forfatter fra alle verdens land, så ville jeg fullføre. Dessuten ville jeg og se om jeg forsto mer av boken etterhvert, men det kan jeg ikke påstå at jeg gjorde.

Jeg vil uansett takke forlaget for at de har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: Anarchy in the UKR
Norsk forlag: Pax
Sjanger: Roman
Utgivelses år: 2005/2014 (Ukraina)
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 256
Terningkast: 2

 

Ung kvinne forsvunnet av Claire Douglas

Claire Douglas har helt siden barndommen ønsket å bli forfatter. Da diktet hun historier for å skremme søsteren. Hun utdannet seg til journalist og har jobbet i både pressebyråer og nasjonale aviser og magasiner. Hun debuterte i England med The Sisters i 2015, og i 2016 kom Ung kvinne forsvunnet ut i England. Nå er den ute i Norge og det er det første jeg har lest av henne.

 

For atten år siden forsvant bestevenninnen til Franceska, Sophie etter en kveld på den lokale puben. Hun har falt i vannet fra den gamle piren på stedet de er vokst opp. Alt som sto igjen på piren var den ene skoen Sophie hadde på seg den kvelden. Franceska kom aldri over tapet av sin beste venninne og flyttet etter en stund til London for å komme seg vekk fra alle minnene. Hun får en god karriere i familiens hoteller, men privatlivet er vanskelig.
Nå har en fot i en sko flytt i land og alt tyder på at det kan være foten til Sophie som har blitt bevart i skoen så lenge.
Sophies storebror, Daniel, tar kontakt med Franceska og ber henne komme for å hjelpe han med å nøste opp i dødsfallet til Sophie. Han har aldri slått seg til ro med at det var en ulykke som skjedde, og nå som de har fått bekreftet at hun er død, så vil han gjerne få de svarene han trenger for å gå videre i livet.
Fremme i den søvnige kystbyen Oldcliffe skjer en rekke skremmende ting, Franceska blir skremt, men bestemmer seg for å bli i byen for å hjelpe Daniel. Det er noen i byen som tydelig ikke har fortalt alt de vet.

Utrolig slutt

Dette var en spesiell bok, underveis var jeg bare sånn passe fornøyd, men etter at slutten var lest, så ble jeg veldig begeistret. Det fordi, for det første, det var en slutt jeg ikke hadde forestilt meg i det hele tatt. Og for det andre, jeg fikk svar på hvorfor forfatteren hadde skrevet på den måten hun hadde gjort. Jeg hadde reagert negativt på, og syns det var forvirrende hvordan hun skrev. Men på slutten gikk det opp et lys for meg.

Boken blir til gjennom dagboknotatene til Sophie fra 1997, der hun forteller om sine siste uker med jobb, venner, kjæresten og andre hendelser som skjer den sommeren. I nåtid følger vi Franceska, eller Frankie som hun blir kalt, og alt som skjer blir fortalt fra hennes synspunkt.

Selv om jeg til tider ble litt irritert på hvordan forfatteren skrev enkelte kapitler, så var det god flyt og lett å lese. Det er få karakterer å forholde seg til i boken, så det gjør det enklere å lese. Man trenger ikke stoppe opp for å prøve å huske hvem som var hvem og hvordan forholdene var dem imellom.

Jeg hadde tenkt til å gi terningkast fire til denne boken, men med den slutten der alt falt på plass, ble det en strålende femmer. Dette er en bok som anbefales hvis du liker overraskelser, og hvem gjør ikke det i krim og spenningsbøker?

 

Heartart har skrevet en god anmeldelse av Ung kvinne forsvunnet, den kan du lese her.

 

Orginaltittel: Local girl missing
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Thriller/Krim
Først utgitt: 2016 i England
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 364
Terningkast: 5

To søstre av Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun har i mange år arbeidet med å dekke krigsnyheter for blant andre NRK og Arbeiderbladet. Seierstad er mest kjent for sine bøker Bokhandleren i Kabul og En av oss. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, blant andre Bokhandlerprisen i 2002 og Brageprisen for nettopp To søstre i 2016. Dette er mitt første bekjentskap med Seierstens bøker selv om jeg selvsagt har hørt om hennes forfatterskap tidligere.

 

Fra baksiden av boken:
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Utrolig lærerik og skremmende.

Seierstad beskriver selv hvilke arbeidsmetoder hun har brukt under arbeidet med denne boken i forordet til boken. De største kildene til informasjon er uten tvil foreldrene til Ayan og Leila,men også broren, venninner, tidligere lærere, klassekamerater og andre som har kjent jentene har bidratt til boken. Det er en enorm mengde med informasjon forfatteren har sortert og sjekket kildene til for å få på plass denne boken. Jentene selv har ikke ønsket, eller fått lov, å bidra med sin historie.
Jeg har lært ekstremt mye av denne boken, både om krigen i Syria, IS, islam, og radikalisering. For historien til disse to jentene handler jo også om borgerkrigen i Syria, og jeg har fått større forståelse for hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å gjøre noe med situasjonen.

Språket forfatteren bruker i boken er annerledes enn det jeg er vant med å lese i andre skjønnlitterære bøker, det er mer rett på. Jeg bruker litt tid til å venne meg til det, men så fort jeg har gjort det så flyter det greit. Jeg har brukt relativt lang tid på å lese denne boken, det har ikke vært fordi den ikke har vært bra, men det er så mye informasjon og så mye grusomheter, som man vet er sann, at det må porsjoneres litt. Jeg kan lese om de mest bestialske ting i krimbøker for eksempel uten at det gjør meg noen ting. Fordi jeg vet det er fiksjon. Det er mye verre å lese om hendelser som har skjedd og som fortsatt skjer.

Å si at jeg koste meg med To søstre er vel langt fra sannheten, men det er lenge siden jeg har lest en så interessant bok som jeg også har fått viktig lærdom fra. Terningkastet mitt nederst sier vel sitt, men jeg anbefaler virkelig denne boken videre til alle som ikke har lest den enda.

Andre som har blogget om To søstre: Artemisias verden og Reading Randi.

 
Tittel: To søstre
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Utgivelsesår: 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 491
Terningkast: 6

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes

Gunhild Haugnes er opprinnelig fra Orkanger i Sør-Trøndelag, men bor nå i Rykkin i Bærum. Hun er utdannet innen økonomi, markedsføring og journalistikk. I 2013 debuterte hun med Døtre av Norge. Kvinnen ved jordas kant er hennes andre roman og mitt første bekjentskap med hennes forfatterskap. Boken er første del i en planlagt bokserie.

 

Fra baksiden av boken:

Frøydis Eiriksdatter er en av vikingtidens mest markante kvinneskikkelser. Hun lever et barskt liv mellom steile fjell og veldige breer innerst i en grønnlandsk fjord. Frøydis dyrker Frøya, Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Hun må gifte seg med den litt veike storbonden Torvard, men det er andre menn som får blodet hennes til å bruse – og hennes barn har ulike fedre.
Frøydis hegner om sin frihet, følger sine lyster og er like stri sim sin far, Eirik Raude. Hun følger sin halvbror Leiv Eirikssons fotspor og leder to eventyrlige seilaser til Vinland. Kjærlighet, kvinnekamp og mektig historie. Dette er en fortelling som sitter lenge i.

 

kvinnen-ved-jordas-kant-gunhild-haugnes

Spennende fra vikingetiden.

Jeg har hatt Kvinnen ved jordas kant stående i bokhylla i ”en evighet”, men nå var det virkelig tiden for å lese denne boken om en av vikingtidens store kvinner. Jeg har alltid mange bøker stående i bokhylla mi, men leser ikke bøkene g\før jeg føler for å lese de. Derfor er det noen bøker som må vente lenger enn andre for å bli lest. Men de blir nok alle lest til rett tid for å få en ordentlig vurdering. Tvangslesing fungerer ikke for meg.

Så nå var det altså denne sin tur. Jeg er jo ganske opptatt av vikingtiden og syns den tiden er spennende å lese og lære om. Sammen med sønnen min var jeg blandt annet på to vikingfestivaler i fjor sommer. Jeg håper vi har mulighet til å dra på minst en i år også. Så over til boken.

Vi følger livet til Frøydis Eiriksdatter fra hun kommer til Island som frilledatter i år 985, 2 år gammel, til hun dør i år 1080. Det er mye spennende historie i boken, det virker troverdig det forfatteren skriver, og hun skriver selv i etterordet at hun har brukt en historieprofessor og kjente sagaer om de store skikkelsene fra vikingetiden for å få det riktig. Men selvsagt er mye av romanen diktet opp.
Jeg syns Gunhild Haugnes skriver godt slik at jeg som leser blir drevet frem av historien. Boken er lettlest selv om det er mye historie mellom de to permene. Boken gir meg et større innblikk i vikingetiden og jeg ble underholdt på veien.
Forfatteren er også god på å beskrive både folk, bosted og naturen rundt. Man blir først og fremst kjent med Frøydis og hennes måte å se verden på, men jeg føler også at de andre karakterene i boken blir levende fremstilt.

Andre som har blogget om boken: I bokhylla og Edge of a world

Tusen takk til forlaget som sendte meg forhåndseksemplar.

 

 

Titttel: Kvinnen ved jordas kant
Forlag: Juritzen Forlag
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Sider: 318
Terningkast: 5

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Eirik Husby Sæther er en norsk forfatter og politimann. Han har vært utstasjonert i Afghanistan, men en skade gjorde at han måtte returnere hjem igjen. Etter at han kom hjem begynte han på politihøyskolen og ble uteksaminert i 2009. Han startet ved kriminalvakta i Oslo rett etter studiene. Det er kriminalvakta som  som setter igang etterforskning i alle alvorlige saker i Oslo. De tar imot voldtektsanmeldelser, rykker ut på alvorlige åsteder og undersøker mistenkelige dødsfall. Dette har inspirert han til å skrive krim. Eirik Husby Sæther har skrevet tre romaner før han nå er kommet ut med Det blå barnet. Det er første gang jeg har lest noe av forfatteren. Det blå barnet er andre bok om etterforskeren Mikael Wulf.

 

Politietterforsker Mikael Wulf må plassere sin mor på lukket avdeling, da hun lider av Alzheimers. Hun snakker stadig om det blå barnet, men det er ingen i hennes nærhet som skjønner hva hun mener med det. På hjemmet der hun er plassert finner hun blod på puten etter den forrige pasienten. Siden Mikael er politimann, skjekker han liket som ligger i likkjelleren på Ullevål, der finner han ut at pasienten er drept på en meget utspekulert metode.

Mikael må nå finne ut av to mysterier, og helst før moren blir enda dårligere. Hva er historien om det blå barnet? Og hvem drepte pasienten som bodde på rommet før moren?

 

 

det-bla-barnet-eirik-husby-saetherIkke typisk krim.

Dette er ikke en vanlig krim, man har riktignok et drap og politietterforskere, men boken handler mer om familiehistorie og hva det gjør med familien at man ikke vet hva som har skjedd med familiemedlemmer gjennom tidene. Boken er delt inn i nåtid og fortid, der fortiden begynner en dag i 1906 da en fabrikkarbeider finner et barn i elven. Deretter følger man arbeidere ved denne fabrikken opp gjennom tiden. I nåtid følger vi Mikael og hans samboer som også jobber for politiet og deres jakt  på en morder. Jeg syns drapsgåten for lite oppmerksomhet mens mysteriet om hva som har skjedd med slekten til Mikael får mye oppmerksomhet. Så boken føles mer som et slektsdrama enn en krimbok. Men når det er sagt, så er det en virkelig god bok. Jeg ble veldig interessert i å finne ut hva som skjedde opp gjennom historien. Vi får gjennom hele boken biter av historien om hva som skjedde med Mikaels farmor og mormor.

Dette er en ganske kort bok, og for min del kunne den gjerne ha vært lenger. Det var en veldig interessant historie, og man blir veldig glad i lille Bodil som man får lese mest om i kapitlene fra fortiden. Jeg syns Husby Sæther skriver godt, med godt driv gjennom hele boken. Jeg vil si at dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg da man blir så berørt av historiene som fortelles.

Anbefales!

Andre bloggere som har skrevet om Det blå barnet er: Den kriminelle bokverdenen.

 

Tittel: Det blå barnet
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2017
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 253
Terningkast: 5