En glemmebok – Trygve Skaug

Trygve Skaug er en norsk låtskriver, vokalist og dikter. Han er vokalist i bandet St.Morritz. Han har gitt ut flere diktsamlinger, En glemmebok er nummer to i rekken.

Bildet er lånt fra norli.no

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å skrive en god omtale om denne diktsamlingen. Ikke fordi den ikke fortjener en god omtale, det gjør den så absolutt. Diktsamlingen handler mest om kjærligheten mellom han og henne, men inneholder en del andre temaer også, som f.eks dette som heter Depresjon:

For å finne den døra
som går fra et bekmørkt rom
og ut i lyse dagen
må man i de fleste tilfeller
ha snublet seg fremover
en stund
etter å ha møtt veggen

Men det er diktene hans om kjærlighet som er absolutt finest i denne diktsamlingen. Skaug skriver så man blir helt varm i hjerterota.

ENTEN
-Hva om jeg går inn for å bli mannen i ditt liv
og gjør alt du ber meg om, sa han
-Bestem deg
Du kan bare velge en av delene, sa hun

SAMSPILL
Jeg har nok sett deg
inn i øynene
mer enn tusen ganger
Det er allikevel først i dag
jeg så at det var Deg
Med stor D

Det er ikke alle diktene som treffer like godt, men det er så mange som treffer og rører meg. Jeg har lest en del enkeltstående dikt av Skaug tidligere, men dette er første gang jeg leser en hel diktsamling av han. Og det blir ikke den siste, det er helt sikkert. (Jeg har allerede lånt 50 kubikk hjerte fra biblioteket)

Tittel: En glemmebok
Utgitt: 2014
Forlag: Koke bok
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 111
Terningkast: 5

Advertisements

Predikanten av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er et kjent navn for de fleste som liker krim. Hun skal snart gi ut sin tiende bok i serien om Patrick Hedström og Erica Falk her i Norge. I den anledning har jeg startet fra begynnelsen å lese bøkene hennes. Fra tidligere har jeg lest Tyskerungen og Løvetemmeren. Og for noen dager siden leste jeg bok nummer en i serien, Isprinsessen.
I tillegg til krimbøkene, har Läckberg skrevet en rekke barnebøker og også kokebøker.

 

Omtale fra forlaget:
Gutten er seks år og leker ridder i en fjellkløft i Fjällbacka da han oppdager en kvinne. Han ser at hun ikke kan røre seg, og at hun er naken. Kvinnen, som heter Tanja, kom fra Tyskland for å finne ut hvorfor moren forsvant da hun var liten.
Begravd under liket av Tanja finner politiet skjelettene av ytterligere to kvinner, som har vært savnet siden 1979.
Den gangen ble Johannes, sønnen til den berømte frikirke predikanten Ephraim Hult, mistenkt for drap. Han slapp fri på grunn av mangel på bevis. Ikke lenge etter hengte han seg.
Var Johannes Hult likevel uskyldig? Er gjerningsmannen den samme som i 1979? Eller dreier det seg om en ny morder som er inspirert av de gamle drapene?
Påfallende mange spor peker mot Hult-familien og miljøet rundt dem.

 

Litt lite orginalt.
Som man kan lese av de andre omtalene mine, så er jeg stor fan av Camilla Läckberg. Jeg syns hun skriver bra og har gode krimhistorier å fortelle. Men i Predikanten, som jo er skrevet veldig tidlig i hennes forfatterskap, syns jeg hun er litt lite orginal. Man har lest det før. Ellers syns jeg nok at baksideteksten som jeg har gjengitt ovenfor her avslører for mye. I boken blir årsaken til Tanjas besløk i Fjällbacka avslørt langt ute i handlingen, og da syns jeg det er dumt at det allerede er avslørt.
Man kan sikkert lure på hvorfor jeg selv da har valgt å skrive hele baksideteksten her på bloggen, men jeg regner med at de fleste som skal igang med å lese en bok vil lese bak på boken før de setter i gang med lesingen.
Ellers må jeg le litt da hun skriver om frekke bekjente som kan komme å bo hos Erica og Patrick fordi de har et fint hus ved kysten. Det er ikke lenge siden jeg leste på hennes Instagra,m(tror jeg) at hun var sliten av at det var så mange som kom på besøk når de var på sommerhuset. Folk som ble over flere dager og som de ikke så resten av året. Har ikke disse lest bøkene til Läckberg tro?
I tillegg til drapsgåten får vi følge Erica og Patricks personlige liv. Erica har ikke så mye på tapetet nå som i Isprinsessen, men det er likevel koselig å lese om. Og jeg vet jo at Erica kommer sterkere tilbake i senere bøker.

Alt i alt syns jeg dette er en helt ok krimbok, men jeg mistet ikke pusten eller nattesøvnen av denne.

Orginaltittel: Predikanten
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2004
Utgitt i Norge: 2005
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 4

Isprinsessen av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som har hatt stor suksess hjemme i Sverige, her i Norge og også i resten av verden. Med mange millioner av solgte bøker er hun i toppsjiktet av svenske krimforfattere. Jeg har tidligere lest to bøker av henne, Tyskerungen og Løvetemmeren. Men jeg bestemte meg i anledning hennes nye bok, å få lest alle bøkene om Patrik Hedström og Erica Falk i rett rekkefølge. Isprinsessen er første bok ut.

 

Sammendrag:
En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falk, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. Alexadra er hennes bestevenninne fra barndommen. Etter en nærmere undersøkelse av liket, blir en drapsetterforskning satt igang. Erica Falk har sine egne motiver til å undersøke mer rundt den tidligere bestevenninnens dødsfall. Hvem var egentlig Alexandra som voksen kvinne? Hva skjedde den gangen for så mange år siden da familien flyttet i all hast fra Fjällbacka?

For en debut:
Dette er en virkelig god debut, det kan jeg si med en gang. Og jeg skjønner godt hvorfor Läckberg har så mange lesere verden over. Jeg har jo som nevnt lest to av hennes senere bøker før, men en så god debut er ikke alle forunt.
Personoppbyggingen hennes er enestående etter min mening. Man blir virkelig kjent med Erica Falk og Patrik Hedström. De fremstår som levende personer med sine erfaringer, tanker og følelser. Jeg liker også veldig godt at karakterene er så hverdagslige og at man kjenner seg igjen i livet deres. Det er jo en gryende romanse mellom Erica og Patrik, og det er veldig morsomt å lese om i tillegg til krimgåten. Det er ikke noe kliss, men sånn det er for de fleste som møter en ny partner i voksen alder.
Det jeg sliter med at det er ekstremt lange kapitler i boken.  Kun seks kapitler på 368 sider er altfor lite. Er jo delt opp i avsnitt, men det er vanskelig å finne naturlige pauser i lesingen når et kapittel er på nærmere 200 sider. Men ellers er spenningsoppbyggingen fenomenal, det ble sent i går før jeg fikk lagt meg for å si det sånn. Og avslutningen var overraskende, nettopp slik en god krim skal være.

 

 

Orginaltittel: Isprinsessan
Norsk Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige i 2004
Utgitt i Norge: 2008
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 368
Terningkast: 5

Barnebokbonanza sommeren 2017

Jeg vil slå et slag for lydbøker. Helt utmerket når man skal ut på biltur. Og nå som sønnen min har blitt såpass stor, så har også jeg glede av  det som sønnen min liker å høre på. Roald Dahl passer jo fra de er ganske små. Spesielt de bøkene som ikke er så  lange. Har blitt lite «Er vi fremme snart?»

Vi har lest og lyttet til mange bøker i sommer, og her har vi en bitteliten oppsummering:

Den kjempestore krokodillen av Roald Dahl.

Denne boken hørte vi på lydbok og det var Harald Heide Steen Jr. som leste. Utrolig morsom bok med den perfekte oppleser.

Dustene av Roald Dahl.

Også lydbok og en av favorittene til sønnen på 8 år. Denne var kjempemorsom syns han.

Svein og rotta på feriekoloni av Marit Nicolaisen.

Artig bok om gutten Svein som tar med seg Halvorsen, altså rotta, på feriekoloni med alt det medfører av mangel på bur og bekymringer. Vi likte boka godt begge to. Her har vi hatt kvalitetstid der jeg har lest for 8 åringen.

 

Luridiumstyven av Bobbi Peers, lest av Christoffer Staib.

William sin bestefar forsvant mystisk for 8 år siden, men før han forsvant fikk han William og foreldrene til å flykte for å leve i skjul i Norge. Dette går bra inntill William løser en uløselig kode. De som ikke skal finne ham og familien kommer etter dem og William rømmer igjen til England.

En veldig spennende bok. Passer godt for langtur i bilen.

Matilda av Roald Dahl.

Vi er på Roald Dahl kjøret for tiden. Bøkene er jo like morsomme for voksne som for barn. Denne er hørt på lydbok og det er Terje Strømdal som leser.
Mathilda er en meget oppvakt liten jente som lærer å lese flytende før hun er 4 år gammel. Foreldrene hennes kan ikke fordra bøker, de syns det er tull, så Mathilda går til biblioteket hver dag mammaen hennes er på bingo.
En kjempenydelig bok om en søt liten jente.

Svein og Rotta i syden av Marit Nicolaisen.

Igjen faller Svein for fristelsen til å ta med seg Halvorsen på tur. Denne gangen går turen til syden. Halvorsen får seg kjæreste og Svein finner en venninne han kan henge med. Vi liker disse bøkene om Svein og Rotta. Må nok lese de resterende bøkene også.

Den magiske fingeren av Roald Dahl.

Lydbok. En skikkelig fantasifull bok om en familie som blir forvandlet og får vinger.

Den fantastiske Mikkel Rev av Roald Dahl.

Mikkel Rev har gått mye på besøk på de store gårdene i området. Men nå er bøndene lei, og de gir seg ikke før de får fatt i tyven.
Dessverre så var cd’en så ripete at vi ikke fikk med oss de to siste sporene på denne. Men før det, så var det både spennende og morsomt.

 

Må nok på biblioteket igjen for å finne flere bøker av Roald Dahl og de resterende om Svein og Rotta. Jeg syns jo det er utrolig morsomt at sønnen min er blitt så glad i gode historier. Han elsker å høre på å lydbøker og at jeg leser for han. Enda må jeg nok oppmuntre (les mase) for at han skal lese. Er så mye annet som frister. Men med oppmuntring og trening så vil han nok snart sette mer pris på å lese bøkene selv også.

 

Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter med stor suksess her i Norge og også andre steder. Sigurðardóttirs bøker har en annen dimensjon enn det man er vant til fra skandinaviske krimforfattere. Jeg syns hun har en helt egen nerve og måte å bygge opp spenning på.
Jeg har tidligere lest og skrevet om bøkene De Uønskede og DNA fra Sigurðardóttir.

Sammendrag:
Fire mennesker drar ut på et øde fyr ute på en klippe i Atlanterhavet. Den eneste måten å komme dit på er med helikopter. De fire skal opprinnelig være der et døgn for å reparere noe på fyret og gjøre klar for restaurering av helikopterplattformen der ute. De får beskjed om at de må belage seg på å være der lenger, det er problemer med helikopteret som skulle hentet dem, og ingen kan si noe om når de kan bli hentet. Samtidig, blåser det opp, og det virker som ikke alt er som det skal med enkelte i reisefølget.
Noen dager tidligere, kommer en familie hjem fra ferie i USA etter at de har byttelånt hus med et amerikansk par. Når de kommer hjem får de ikke kontakt med det amerikanske paret, og mannen i huset stusser over at ting ikke stemmer helt. Da han ser på overvåkningsvideo fra hytta paret også har disponert mens de har vært på Island, blir han helt sikker på at noe har skjedd.
Nina, en politikvinne som er litt på kant med kollegaene, sørger over ektemannen som ligger i koma etter at han prøvde å ta livet av seg. Hun skjønner ikke hva som kan ha fått mannen til å ende livet sitt på denne måten. Da hun blir satt til å rydde kjelleren på politihuset, kommer hun over et gammelt opptak som viser at mannen hennes ble avhørt i forbindelse med et selvmord tretti år tidligere. Selvmordet er gjort på samme måte, på samme sted som selvmordsforsøket til mannen hennes. Men hvor er resten av materialet fra etterforskningen? Nina kan ikke finne det, og sjefen hennes er veldig vag når hun spør han om saken.

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke blogget noe i august. Jeg har vært på ferie med sønnen, så da ble tiden brukt på han istedet for å lese. Men nå er vi hjemme igjen med kamerater og skolestart rett rundt hjørnet, så da blir det mer tid til lesing igjen.

Som jeg nevner over, så syns jeg Yrsa Sigurðardóttir har en helt egen måte å bygge spenning på. Hun spiller litt på det mystiske, men i denne boken som de andre jeg har lest holder hun seg godt innenfor det troverdige. Jeg er ikke noe fan av uforklarlige ting i krimbøker, det syns jeg helst bør være forbehold skrekk, og fantasy.
I Løgnen begynner vi med avslutningen for å bygge spenning, men det ødelegger ikke for det som kommer senere. Jeg syns alle de tre delene er spennende i seg, så når de blir flettet sammen, så blir det enda mer nervepirrende. Noen ganger tar jeg meg selv i å ville hoppe over kapitler fordi det er så spennende med f.eks den familien som kommer hjem fra tur. Det er stadige spenningstopper som gjør at man gjerne vil lese videre.
Det eneste jeg har å kritisere for i denne boken er avslutningen. Jeg skulle gjerne sett at Sigurðardóttir hadde brukt 30-50 sider til for å gi oss en skikkelig avslutning.

 

Andre bloggere om boken: Tine sin blogg og Lukten av trykksverte.

 

Orginaltittel: Lygi
Norsk forlag: Kagge
Sjanger: Krim
Først utgitt: Island 2013
Utgitt i Norge: 2015
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 396
Terningkast: 5

Alle drar sin vei av Wendy Guerra

Wendy Guerra ble fød tpå Cuba i 1970. Hun debuterte som lyriker i 1987. Alle drar sin vei er hennes første roman. Den ble utgitt i Barcelona og er ikke tilgjengelig på Cuba i motsetning til diktsamlingene hennes. Guerra er blitt tildelt den spanske

prisen Bruguera-prisen for Alle drar sin vei.

Forlagets omtale:

«Jeg sovnet, jeg overga meg fryktsom til det som skulle komme. Jeg drømte at jeg ga bort jomfrudommen min, eller at jeg byttet den bort med Osvaldo for noen tuber sort akrylfarge og tre ark Cansonpapir. Det var et uformelt bytte, og jomfrudommen lå i en gjennomsiktig. glinsende pose. Jeg holdt den i hendene og viste den til Osvaldo, som til gjengjeld ikke ga meg det han lovet…»

Alle drar sin vei er en roman basert på forfatterens egne dagbøker fra barndom og ungdom på Cuba i 1980 årene. Nieve Guerra er en moden jentunge, som i en Anaïs Nin-aktig atmosfære forteller om livet sammen med sin ustabile mor og sin voldelige far. Vi befinner oss i en turbulent ungdomstid, der utdannellsen på et kunstakademi og de første forelskelsene er ingredienser i den store sorgen over at familie og venner forlater landet i tur og orden. Dagboken er Nieves eneste fortrolige.
Alle drar sin vei er en åpenhjertlig, usensurert og autentisk skildring av oppvekst på Cuba, av livet på en øy hvor folk føler seg så uendelig isolert fra resten av verden, skrevet av en som selv opplever det.

 

Variabel interesse fra min side.

Jeg føler at jeg sitter igjen med mer kunnskap om hvordan det har vært å vokse opp på Cuba etter å ha lest Alle drar sin vei. Jeg syns boken er veldig variabel. Den holder ikke på interessen gjennom hele boken. Det begynner sterkt og vondt med en far som stenger inne og nekter barnet mat, som slår henne helseløs. Men utover i boken, og opp gjennom ungdomstiden til Nieve, blir alt mye mer svevende og ikke like interessant. Deler er selvsagt fortsatt interessant, men det er mye som ikke klarer å holde på min interesse. Mulig det er dagbokformatet som gjør det vanskelig å holde på interessen? Det er korte sekvenser med ulik hyppighet av oppdateringene. Jeg tenker at noen hendelser hadde fortjent mer utbrodering, mens andre kunne med fordel blitt kuttet ned.

Romanen er basert på Wendy Guerras oppvekst, men den er ikke autentisk, så det gjenstår for leseren å finne ut hva som er sannhet og hva som er oppdiktet. At boken ikke er tilgjengelig på Cuba gjør den mer interessant for min del, da Cuba er kjent for sin sensur. Så det å lese om en cubansk oppvekst som ikke er sensurert av myndighetene har vært interessant.

Alt i alt en helt grei roman som jeg er glad for at jeg har lest, og har fått noe ut av å ha lest. Men den står nok ikke igjen som en stor litterær opplevelse.

 

Artemisisas Verden har skrevet en god og utfyllende omtale om Alle drar sin vei. 

 

 

Orginaltittel: Todos se van
Norsk forlag: Bokvennen
Sjanger: Oppvekstroman
Først utgitt: 2006 i Spania
Utgitt i Norge: 2011
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 280
Terningkast: 3
Lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

 

Myggfangerne av Päivi Laakso

Päivi Laakso er en finsk/norsk forfatter og billedkunstner. Hun er født i Finland, men har bodd i Norge i nesten 30 år. Myggfangerne er hennes tredje bokutgivelse og den første jeg har lest av henne.

 

Utdrag:
Far venter på kjøkkenet mens mor kler på seg i entreen.
Han ser på amerikaklokka.
-Hvem var det som kom med den? spør han. -Jeg husker ikke. Ikke du heller, svarer mor og surrer skjerfet rundt halsen.
Far sjekker at radioen, oppvaskmaskinen og kokeplatene er slått av, at skapdørene ikke står på gløtt og at lysene er slått av. På slutten av hver runde har han glemt hvor han startet. Blikket streifer frem g tilbake, og til slutt glemmer han hva han holdt på med. Han går til bakdøra.
Mor tar på seg lua og får øye på furua utenfor stuevinduet. Treet vokser for nært huset, det er mørkt og grenene strekker seg lange over taket, presser rennen som samler nåler, blir tett og bør tømmes hver høst. Eldstemann fraktet det hjem fra skogen for over tretti år siden. Plantet det selvfølgelig på feil sted.

– Furua bør fjernes, mumler mor. -Det står der til ingen nytte.

 

Kort liten roman om livets siste dager.
Päivi bor i Oslo, men hjemme i Finland dabber livet til foreldrene sakte av. Boken er en roman, men er bygget på Päivis egen oppvekst og hennes følelser rundt farens død.
Hun beskriver de siste dagene moren og faren har sammen hjemme i huset. Moren har vært syk og skrøpelig hele livet, mens faren har vært en sterk mann.

Jeg har aldri sett far knuse ting. Han knuste bare barn.

Men farens helse er veldig skrøpelig, og slik er også minnet hans. Païvi beskriver på en realistisk måte hvordan dagliglivet til noen som har levd mer enn 50 år sammen kan utarte seg. De har bare hverandre, med et barn i Vietnam, et i Oslo, og fylliken de ikke vil ha besøk av bare en halvtime unna.
Boken er skrevet på en veldig rett frem måte uten altfor mye følerier rundt temaene den tar opp. Det tok meg noen sider å komme inn i boken, men etterhvert fløt det veldig på. Det tok ikke særlig tid å lese boken da den bare er på litt over 100 sider.

 

 

 

Tittel: Myggfangerne
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Utgitt: 2016 i Norge
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 112
Terningkast: 4
Myggfangerne er lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.