Nada – Hanna Stoltenberg

Hanna Stoltenberg er en norsk journalist og forfatter. Hun har tidligere jobbet som frilansjournalist for blant andre Aftenposten og Morgenbladet. «Nada» er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en jobb hun aldri har drømt om, en datter hun sjelden kontakter og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men da datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne.
«Nada» er en roman om introspeksjon og selvbedrag, meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om å lengte etter renhet i en kaotisk verden – og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv, kan virke for andre.

God debut
Jeg hadde ingen forventninger eller forhåpninger til «Nada» da jeg begynte å lese boken. Men nå som jeg skal skrive en omtale av boken selv, ser jeg at boken har fått strålende anmeldelser. Og jeg er til dels enig med anmelderne. Dette er en god debut, jeg vil nok kanskje ikke kalle den fantastisk, men den er godt skrevet. Språket flyter fint, det er noen fine formuleringer og relasjonen mellom Karin og datteren Helene. Det jeg gjerne skulle sett mer av, er en dypere beskrivelse av dette forholdet. Litt mer konfrontasjon, men igjen, den manglende konfrontasjonen er vel ganske beskrivende av mor/datter forholdet. Noe av det som ødelegger boken og historien litt for meg, er slutten. Den er veldig passiv. Så dette trekker dessverre ned en del etter min mening. Men alt i alt er dette en bra debutroman, og det skal bli spennende å følge Stoltenberg videre i forfatterkarrieren.

Tittel: Nada
Utgitt: 2019
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Terningkast: 4

Reklame

Meningen med Rus – Øystein Skjælaaen

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi med tema fellesskap rundt morgenpilsen. Han har skrevet om rus i en rekke tidsskrifter og fagbøker. «Meningen med rus» er hans første bok for allmennmarkedet. (Biografien er hentet fra omtalen av forfatteren i «Meningen med rus»)

Omtale fra baksiden av boken:
Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være.
Øystein Skjælaaen har forsket på  og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer «Meningen med rus» våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.

Interessant om rusbruk og rusmisbruk
Først av alt vil jeg si at jeg ikke har noen forutsetninger for å bedømme det faglige i denne boken. Jeg har ikke mer kunnskap om temaet enn det jeg har lest meg til, min egen erfaring med alkohol fra tenårene og frem til i dag. Og en ekskjæreste fra mange år tilbake som gjerne puttet i deg det han kunne få tak i av diverse piller og pulver. Men bortsett fra det, har jeg ikke noen nær kjennskap til misbruk av rusmidler, men jeg vet det er mange som blir veldig påvirket av dette.

Jeg syns boken til Øystein Skjælaaen er veldig informativ, godt oppbygget der han er innom både bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Litt historie om bl.a alkohol, opioder og cannabis. Jeg reagerer dog på det han skriver om mdma, et stoff han mener er helt ufarlig, der det er umulig å ta overdose blandt annet. Dagen etter at jeg leste ut denne boken leser jeg en overskrift på vg.no der en ung gutt har tatt overdose av mdma og omkommet. Det skal sies at jeg ikke har lest saken da jeg ikke har pluss abbonnement i den avisen. Men jeg finner det litt merkelig at han kan komme med denne påstanden. Ellers likte jeg boken godt, jeg lærte en god del nytt, og jeg tror at andre lesere også kan ha glede av å lese.

Tittel: Meningen med rus
Utgitt: 24.juli 2019
Forlag: Res Publica
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 165
Terningkast: 5

Helvete – Erlend Loe

Erlend Loe er en norsk forfatter som debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Han har siden den gang utgitt en rekke romaner, barnebøker i tillegg til flere manus til både film og teater. Du kan lese mer om Erlend Loe og hans forfatterskap her.

Sammendrag:
Nyskilte Rakel har flyttet fra eneboligen hun delte med eksmannen og blitt nedgradert til et rekkehusmenneske. Hun og eksmannen deler på å ha barna annenhver uke. En dag Rakel graver i hagen ved rekkehuset sitt oppdager hun en luke som skuler en trapp. Hun går prøvende ned trappen og havner til sin store overraskelse i Helvete. I forhallen til Helvete kan hun kjøpe billetter, hun tar av seg skoene og får utdelt tøfler. I Helvete kan man rusle rundt og se på hvordan menneskene som har havnet der blir pint, man kan kjøpe mat og drikke, og man kan til og med mate Satan selv. Men Satan er ikke på noen måte slik hun har forestilt seg, han er til og med ganske kjekk.

Herlig humoristisk
Jeg har aldri lest en eneste bok av Erlend Loe, ikke før nå. Jeg har jo i alle år så og si bare lest krim, men har i de siste årene lest mye annet selv om jeg fortsatt leser mest krim.
Så til denne lille boken, Helvete. Den er på bare 134 små sider, men den rommer mange humoristiske øyeblikk. Det er særlig beskrivelsene av Satan og hans søster Gud som får meg til å trekke på smilebåndene flere ganger. For å ikke snakke om den noe nevrotiske Jesus, som har blitt litt ødelagt av Guds oppdragelse. Jeg koste meg veldig med Helvete den lille stunde det tok å lese den. Anbefales virkelig.
Romanen er forøvrig illustrert av Kim Hiortøy.

Tittel: Helvete
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 134
Terningkast: 5

Vuggesang – Leïla Slimani

Leïla Slimani er en fransk-marokkansk forfatter og journalist. Det var med Vuggesang hun fikk sitt store gjennombrudd, og er oversatt til nesten 40 språk.

Omtale fra forlaget:
Myriam og Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og da den middelaldrende dagmammaen Louise kommer inn i familien, synes brikkene å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig. Med gjennomsiktige tråder holder hun familien samlet – ubemerket, men med stadig større makt over Myriams og Pauls liv.
Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til tragedien en dag rammer.

Kjedelig og intetsigende
For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor så mange liker denne boken. For meg var den både kjedelig og intetsigende. Det starter lovende med en godt beskrevet krimscene, men det går bare nedover derfra. Jeg får ikke noen god følelse for noen av karakterene, og bortsett fra noen små drypp her og der, er boken fylt med hverdagsscener. Vi kommer ikke under huden til hverken dagmammaen eller noen av de andre karakterene. Hadde det ikke vært for at boken starter med drap, så hadde dette kun vært en bok som beskriver hverdagslivet i Paris. Og slutten? Veldig ufullstendig. Vi får svært få svar på hva som har skjedd og hvorfor.
Eneste grunnen til at denne boken ikke får enda dårligere karakter er at forfatteren skriver ganske godt, om enn veldig overfladisk.

Bjørnebok har et helt annet synspunkt på denne boken. Vi pleier som regel å være ganske enige vi, men ikke denne gangen. Hans omtale kan leses her.

Tittel: Vuggesang
Orginaltittel: Chanson douce
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 3

Ninja kid – Fra nerd til Ninja – Anh Do

Anh Do er født i Vietnam, men kom til Australia som båtflyktning da han bare var 3 år gammel. I Australia er han en kjent forfatter, komiker, skuespiller og kunstner.
Boken er illustrert av Jeremy Ley.

Omtale fra forlaget: 
Nelson er en nerd. Pinglete, ukul… og fullstendig håpløs! Men da han våkner opp på tiårsdagen sin, har han fått mystiske superkrefter. Han er en Ninja! Og ikke bare det, han er den siste Ninjaen på jorda!
Farer truer, og Neslon må raskt lære seg å mestre livet som Ninja. Men hvordan skal han redde verden når han ikke en gang får på seg underbuksa riktig vei?

Dette var morsomt
Da jeg lånte denne boken på biblioteket, så sa bibliotekaren at denne boken kanskje kunne være litt for lettlest for sønnen min, men han liker godt når sidene flyr, så jeg tok den med meg hjem likevel. Og det gjorde jeg lurt i. Aldri har jeg hørt han le så ofte mens han leste, og han leste så ofte han hadde mulighet.
Jeg har også lest den, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den så godt. Her var det humor, spenning og litt alvor om hverandre. Illustrasjonene var også veldig fine. Det at boken er lettlest, er bare et pluss. For det å lese ut en bok på så kort tid øker mestringsfølelsen og lesegleden. Vi gleder oss allerede til neste bok i serien kommer ut 1. juli. Boken passer godt til barn fra 6-11 år, og anbefales både av meg og min 10-åring.

Tittel: Ninjakid – Fra nerd til Ninja
Orginaltittel: Ninja kid
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Aschehoug
Oversatt av: Aleksander Melli
Sjanger: Barn
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 186
Terningkast: 5

Det innerste rommet – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av Norges mest leste krimforfattere. Han har nå skrevet tretten bøker i serien om William Wisting, i tillegg til krimserier for barn og ungdom.
Jeg har lest en god del av bøkene til Horst tidligere, de omtalene kan leses her: Jakthundene, Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner, Katharinakoden.

Omtale fra forlaget:
Da den respekterte arbeiderpartikjempen Bernhard Clausen dør av et hjerteinfarkt blir Wisting hasteinnkalt til et møte på  Riksadvokatens kontor. På hytta til Clausen er det gjort funn som er uforenlig med bildet av ham som en drivende dyktig og helstøpt politiker. Nasjonale interesser kan være i fare og saken må utredes uten at presse og publikum får vite hva det dreier seg om. I tillegg til noen få, utvalgte politifolk engasjerer Wisting datteren Line i den hemmelige etterforskningsgruppen.
Sporene i flere uløste krimsaker krysser den avdøde partiveteranens fortid. Blant annet forsvant det i 2003 en ung mann på fisketur ved Gjersjøen i Oppegård, og ikke lenge etter fikk Riksadvokaten et anonymt brev med teksten: Sjekk helseminister Bernhard Clausen i Gjersjø-saken. Tipset ble den gangen vurdert til å være uten verdi og aldri fulgt opp. Tilfeldighetene vil at Adrian Stiller i Kripos sin cold case-gruppe har fått Gjersjø-saken på sitt bord, og motvillig innser Wisting at han trenger Stillers hjelp for å avsløre Bernhard Clausens innerste hemmeligheter.

Enda en fabelaktig Wisting-bok
Det er en drøy uke siden jeg nå leste ferdig «Det innerste rommet», men da hadde jeg også «Jakthundene» friskt i minne. Så da tenkte jeg det var greit å vente litt med denne omtalen. Vil helst ikke blande de sammen. Ikke det at disse etterforskningene ligner på hverandre,  for det gjør de ikke.
Jeg er, som tidligere nevnt, veldig glad i Jørn Lier Horsts serie om William Wisting. Det er vel en bok jeg har syns var litt tam, men ellers har jeg blitt godt underholdt av William Wisting og hans etterforskninger. Det ble jeg også denne gangen. Det er en annerledes etterforskning denne gangen. Det er ingen som skal vite hva det er de jobber med, og datteren Line har fått enda større plass i «Det innerste rommet». De jobber seg sakte men sikkert fremover mot svaret på hva som skjedde for mange år siden, og hvorfor Clausen har oppbevart det det som ble funnet på hytta hans. Det er noen som ikke ønsker at dette skal se dagens lys, så det blir direkte farlig for flere av de involverte. Nå gleder jeg meg bare til hva som kommer William Wisting og datterens vei i de kommende bøkene. For en ting er sikkert, jeg skal lese de også.

Tittel: Det innerste rommet
Utgitt: 2018
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 383
Terningkast: 5

 

Bone, Reisen fra Boneville – Jeff Smith

Jeff Smith lærte å tegne ved å lese tegneserier, og se animerte filmer på tv. I 1991 lanserte Smith tegneserien Bone.

Omtale fra forlaget:
Etter å ha blitt jaget fra Boneville har de tre Bone-fetterne Fone Bone, Phoney Bone og Smiley Bone kommet fra hverandre og gått seg vill i en enorm, ukjent ørken. En etter en finner de veien inn i en dyp dal fylt med fabelaktige og fryktelige vesener. Til slutt møter fetterne hverandre igjen på et gårdsbruk drevet av hardhausen Besta-Ben og den livfulle datterdatteren hennes, Thorn. Bone’ne har ingen anelse om at mørke krefter rotter seg sammen mot dem, og at eventyret deres bare så vidt er i gang!

Morsomt og spennende
Det er egentlig sønnen min som er mest glad i tegneserier her i huset. Han elsker blant annet Amuletten serien og Alene serien. Så jeg lånte en haug med tegneseriebøker til han på biblioteket. Men så ble jeg selv litt nysgjerrig på Bone, og jeg må si jeg ble underholdt mens jeg leste. Fone Bone er en skikkelig alright fyr, som man blir glad av å lese om. Tegningene er utrolig fine. Og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese fortsettelsen av denne tegneserien. For det begynner å bli riktig spennende også.

 

 

Tittel: Bone – Reisen fra Boneville
Orginal tittel: Bone
Først utgitt: 1991 og 1992
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Outland
Oversatt av: Ole Johan Holgernes
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 138
Terningkast: 5

Følg med nå – Trygve Skaug

Foto fra Cappelen Damm
© Øyvind Ganesh

Trygve Skaug er en norsk lyriker og musiker. Han har tidligere gitt ut flere diktsamlinger på eget forlag. Jeg har lest flere av dem tidligere, og omtalen av «En glemmebok» kan leses her. «Følg med nå» er en diktsamling som først og fremst er rettet mot ungdom, men de aller fleste av diktene gir også god mening for oss som er litt eldre.

Jeg tenkte jeg kunne dele et par av diktene hans her, så kan jeg etterpå skrive litt mer om hva jeg syns om denne diktsamlingen.

 

 

Vi visste ikke helt
hva vi gjorde
og det var vi
helt sikre
på

 

Hvis jeg sier nei
så betyr det ikke egentlig
noe annet
det er ikke en metafor for ja
liksom
for nei er nei
ja er kanskje noe annet
ja er for eksempel
jeg elsker deg
eller bare jeg synes du er fin
mer får du ikke vite
ennå

Fantastisk diktsamling
Det er ingen hemmelighet at jeg har stor sans for Trygve Skaug og diktene hans. Og jeg ble ikke noe mindre imponert etter å ha lest «Følg med nå». Jeg skjønner ikke hvordan man kan klare å si så mye med så få ord som det Trygve Skaug gjør. De aller fleste diktene hans treffer noe i meg, om det er min indre tenåring, ho som blir tenåringsmamma om bare noen få år, eller den samfunnsbevisste meg, så treffer det. Godt. Jeg har lånt denne diktsamlingen på biblioteket, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å levere den tilbake, jeg vil ha den stående i bokhylla mi, slik at jeg kan lese i den ofte.
For de av dere som ikke kjenner til Trygve Skaug og hans dikt, så vil jeg anbefale dere å titte innom instagramprofilen hans, der deler han til stadig nye og gamle dikt. Han gjør lyrikk mer tilgjengelig for «folk flest» enn det som har vært vanlig tidligere. Og det syns jeg er fint. Det er slutt på at lyrikk er for spesielt interesserte, dikt man må analysere, men fortsatt ikke forstår. Slik er det ikke med diktene til Skaug, man legger selvsagt sin egen tolkning for disse også, for det er ikke sagt at de vil bety det samme for deg som for meg. Men samtidig, syns jeg, som virkelig ikke er en lyrikk-kjenner, at diktene er lette å forstå. Som dere sikkert forstår, så anbefaler jeg denne diktboken til alle som er over 12 år. Du vil ikke angre om du tar deg tid til å lese litt i «Følg med nå».

Tittel: Følg med nå
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk/Ungdom
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 107
Terningkast: 6

Resten av dagene vil drukne i fjorden – Rune Salvensen

Rune Salvesen er en norsk forfatter som er født og oppvokst i Stavanger. Han debuterte i 2005 med romanen «Pur Morgen» og boken ble den gang kåret til en av det årets ti beste bøker av Dagbladets lesere. Etter debuten han i 2005, har han skrevet flere bøker før han kom med sin hittil siste bok, «Resten av dagene vil drukne i fjorden» i 2018.

Omtale fra forlaget:
Sommeren 2011. Vilde er femten år og forelsket i to år eldre Stig. Vissheten om at hun kan ha arvet morens genetiske sykdom, er i ferd med å ødelegge henne. For å støtte Vilde, velger Stig å ikke reise til Utøya slik han hadde planlagt. I dagene etter terrorhandlingen fører beslutningen først til lettelse. Men overlevelsesskylden tærer på ham. Er de i stand til å finne frem til hverandre igjen? Kan du noensinne redde noen andre?
Vinteren 2012 står Vilde på bybroa i Stavanger og vurderer å hoppe. Da hun hører noen nærme seg, lukker hun øynene, for den som kommer kan vel umulig være der?
«Resten av dagene vil drukne i fjorden» er en intens roman om det å vokse opp under vanskelige forhold og det å forsere store hindre.

Sårt om en vanskelig ungdomsstid.
Jeg har lenge hatt lyst til å lese «Resten av dagene vil drukne i fjorden», men biblioteket mitt har ikke hatt den inne før nå. Så i påsken hadde jeg både tid og mulighet til å få lest denne boken.
Jeg hadde ingen forventninger til denne boken, da jeg ikke har lest eller hørt om noen som hadde lest denne boken tidligere. Og for å være helt ærlig, så er det slik jeg foretrekker å gi meg i kast med en ny bok. Bøker som mange har omtalt og får mye skriverier i media, kan jeg fort få så høye forventninger til at det kan være vanskelig å innfri.
«Resten av dagene vil drukne i fjorden» er en relativt lettlest bok, men med ganske mørk tematikk. Vi kommer tett inn på Vilde og hennes fortvilelse over at hun muligens har arvet morens grusomme sykdom. Hun er mye overlatt til seg selv, og sliter også med å dele tankene og følelsene sine med de rundt henne. Hun åpner seg litt for Stig, men holder det meste for seg selv. Jeg savner nok litt å komme tettere på Stig og hans kvaler etter at han ble hjemme fra Utøya og fikk stor skyldfølelse på grunn av dette. Men ellers er dette en fin og sår bok om ungdommer som lever midt i en krise.

Tittel: Resten av dagene vil drukne i fjorden
Utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 234
Terningkast: 5

Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4