Følg med nå – Trygve Skaug

Foto fra Cappelen Damm
© Øyvind Ganesh

Trygve Skaug er en norsk lyriker og musiker. Han har tidligere gitt ut flere diktsamlinger på eget forlag. Jeg har lest flere av dem tidligere, og omtalen av «En glemmebok» kan leses her. «Følg med nå» er en diktsamling som først og fremst er rettet mot ungdom, men de aller fleste av diktene gir også god mening for oss som er litt eldre.

Jeg tenkte jeg kunne dele et par av diktene hans her, så kan jeg etterpå skrive litt mer om hva jeg syns om denne diktsamlingen.

 

 

Vi visste ikke helt
hva vi gjorde
og det var vi
helt sikre

 

Hvis jeg sier nei
så betyr det ikke egentlig
noe annet
det er ikke en metafor for ja
liksom
for nei er nei
ja er kanskje noe annet
ja er for eksempel
jeg elsker deg
eller bare jeg synes du er fin
mer får du ikke vite
ennå

Fantastisk diktsamling
Det er ingen hemmelighet at jeg har stor sans for Trygve Skaug og diktene hans. Og jeg ble ikke noe mindre imponert etter å ha lest «Følg med nå». Jeg skjønner ikke hvordan man kan klare å si så mye med så få ord som det Trygve Skaug gjør. De aller fleste diktene hans treffer noe i meg, om det er min indre tenåring, ho som blir tenåringsmamma om bare noen få år, eller den samfunnsbevisste meg, så treffer det. Godt. Jeg har lånt denne diktsamlingen på biblioteket, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å levere den tilbake, jeg vil ha den stående i bokhylla mi, slik at jeg kan lese i den ofte.
For de av dere som ikke kjenner til Trygve Skaug og hans dikt, så vil jeg anbefale dere å titte innom instagramprofilen hans, der deler han til stadig nye og gamle dikt. Han gjør lyrikk mer tilgjengelig for «folk flest» enn det som har vært vanlig tidligere. Og det syns jeg er fint. Det er slutt på at lyrikk er for spesielt interesserte, dikt man må analysere, men fortsatt ikke forstår. Slik er det ikke med diktene til Skaug, man legger selvsagt sin egen tolkning for disse også, for det er ikke sagt at de vil bety det samme for deg som for meg. Men samtidig, syns jeg, som virkelig ikke er en lyrikk-kjenner, at diktene er lette å forstå. Som dere sikkert forstår, så anbefaler jeg denne diktboken til alle som er over 12 år. Du vil ikke angre om du tar deg tid til å lese litt i «Følg med nå».

Tittel: Følg med nå
Utgitt: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk/Ungdom
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 107
Terningkast: 6

Reklamer

Resten av dagene vil drukne i fjorden – Rune Salvensen

Rune Salvesen er en norsk forfatter som er født og oppvokst i Stavanger. Han debuterte i 2005 med romanen «Pur Morgen» og boken ble den gang kåret til en av det årets ti beste bøker av Dagbladets lesere. Etter debuten han i 2005, har han skrevet flere bøker før han kom med sin hittil siste bok, «Resten av dagene vil drukne i fjorden» i 2018.

Omtale fra forlaget:
Sommeren 2011. Vilde er femten år og forelsket i to år eldre Stig. Vissheten om at hun kan ha arvet morens genetiske sykdom, er i ferd med å ødelegge henne. For å støtte Vilde, velger Stig å ikke reise til Utøya slik han hadde planlagt. I dagene etter terrorhandlingen fører beslutningen først til lettelse. Men overlevelsesskylden tærer på ham. Er de i stand til å finne frem til hverandre igjen? Kan du noensinne redde noen andre?
Vinteren 2012 står Vilde på bybroa i Stavanger og vurderer å hoppe. Da hun hører noen nærme seg, lukker hun øynene, for den som kommer kan vel umulig være der?
«Resten av dagene vil drukne i fjorden» er en intens roman om det å vokse opp under vanskelige forhold og det å forsere store hindre.

Sårt om en vanskelig ungdomsstid.
Jeg har lenge hatt lyst til å lese «Resten av dagene vil drukne i fjorden», men biblioteket mitt har ikke hatt den inne før nå. Så i påsken hadde jeg både tid og mulighet til å få lest denne boken.
Jeg hadde ingen forventninger til denne boken, da jeg ikke har lest eller hørt om noen som hadde lest denne boken tidligere. Og for å være helt ærlig, så er det slik jeg foretrekker å gi meg i kast med en ny bok. Bøker som mange har omtalt og får mye skriverier i media, kan jeg fort få så høye forventninger til at det kan være vanskelig å innfri.
«Resten av dagene vil drukne i fjorden» er en relativt lettlest bok, men med ganske mørk tematikk. Vi kommer tett inn på Vilde og hennes fortvilelse over at hun muligens har arvet morens grusomme sykdom. Hun er mye overlatt til seg selv, og sliter også med å dele tankene og følelsene sine med de rundt henne. Hun åpner seg litt for Stig, men holder det meste for seg selv. Jeg savner nok litt å komme tettere på Stig og hans kvaler etter at han ble hjemme fra Utøya og fikk stor skyldfølelse på grunn av dette. Men ellers er dette en fin og sår bok om ungdommer som lever midt i en krise.

Tittel: Resten av dagene vil drukne i fjorden
Utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 234
Terningkast: 5

Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4

Noe tapt og noe vunnet – Tara Westover

Tara Westover har skrevet en selvbiografi om hvordan det var å vokse opp i en dysfunksjonell familie, uten skolegang og med en stor skepsis til alt av offentlige myndigheter.

 

Omtale fra forlaget:
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara å utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Suget etter å vite mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Velskrevet og skremmende om en oppvekst utenom det vanlige.
Denne historien gjorde sterkt inntrykk på meg, hvordan det er mulig å lande på beina etter en slik oppvekst, viser hvor sterkt et menneske kan være. Det er ikke bare mangel på skolegang som preger oppveksten til Tara og søsknene hennes. Det er også livsfarlig arbeid på farens skraptomt, mishandling og undertrykking. Jeg er mektig imponert over at man klarer å bryte ut av noe slikt.
Boken er velskrevet, og sår uten å bli sentimental. Og den beskriver den uvanlige oppveksten hennes etter hukommelsen. Noe har blitt justert etter samtale med noen av brødrene hennes. Disse avsnittene er markert med fotnoter, så historien hennes virker svært troverdig. For oss som lever og tar del i samfunnet rundt oss er det helt utrolig at noe slik kan forekomme, men jeg tror vel heller ikke at dette kunne skjedd her hjemme i Norge.

Uansett vil jeg gjerne anbefale denne boken videre, det er en sterk historie som man ikke klarer å glemme.

Andre bloggere som har skrevet om boken: Lilla sjel, Heartart og Beathes bibliotek

 

Tittel: Noe tapt og noe vunnet
Orginal tittel: Educated
Først utgitt: 2018 (USA)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Hilde Stubhaug
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 372
Terningkast: 5

Rinnans testamente – Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen

Ola Flyum har mellomfag i historie, og filmutdannelse fra Høgskolen i Volda. Han har jobbet som journalist, og har jobbet med en rekke dokumentarfilmer. I tillegg har han skrevet flere bøker om Henry Rinnan.
Stein Slettebak Wangen
er kulturredaktør i Adresseavisen, han har også gitt ut en rekke bøker. 

Omtale fra forlaget:
Dette er historien om Henry Oliver Rinnans siste ord. I årevis jaktet journalister og forfattere på manuset etter mannen som er kalt Norges mest forhatte. Det ble funnet da huset til Odd Sørli, en av våre fremste motstandsmenn under andre verdenskrig, ble tømt. Da Sørlis familie skulle til å kvitte seg med skrivebordet hans, oppdaget de en konvolutt som var gjemt bak en falsk innervegg. Der lå manuset.
Forbløffende nok var det motstandsmannen Odd Sørli og hans bror Kjell som maskinskrev manuset etter Rinnans diktat på Misjonshotellet i Trondheim høsten 1945. De to var egentlig landssviketterforskere, men ble så fascinert av Rinnan at de ville utgi hans memoarer. Brødrene hadde også en annen hensikt: De ville avsløre norske kommunister. Og Rinnan selv hadde god grunn til å fremheve sin omfattende kjennskap til norske kommunister og sovjetiske anliggender i Norge.
Et hauk over hauk-spill mellom fangen og etterforskerne startet. Rinnan kjempet for sitt liv og ettermæle, mens Sørli-brødrene arbeidet for å få stilt den beryktede landssvikeren for retten. Tross Rinnans spektakulære flukt julekvelden 1945 var hans skjebne beseglet. Og det var Odd Sørli som skulle lede eksekusjonspelotongen og gi Rinnan nådeskuddet- med pistolen som er avbildet her. (Bilde på baksiden av boken)

Tung bok
Det var etter at jeg leste Ravnens time av Roar Ræstad jeg fikk lyst til å finne mer ut av hvem Henry Rinnan var. Jeg har hørt om han opp gjennom, men noen inngående kunnskap om mannen som var hatet av «hele Norge» hadde jeg ikke. Nå skal det sies at en god del av det som ble skrevet i Rinnans testamente, er hans egne ord, og jeg har skjønt såpass at han ikke var helt troverdig i alt han fortalte.
Kort fortalt, var Henry Rinnan en norsk angiver som hele krigen arbeidet for tyskerne. Han spionerte, infiltrerte, tystet, torturerte og drepte sine motstandere. Særlig gikk dette ut over kommunister, motstandsfolk og deres familier og forbindelser.
Boken i seg er ganske tung å lese, mye på grunn av tematikken, men også fordi man må være veldig konsentrert når man leser. Det er så mye spionasje, kontraspionasje, doble agenter og negative kilder at det er i blant vanskelig å følge med. Det var mer enn en gang jeg måtte lese et avsnitt om igjen fordi jeg var usikker på hvordan ting hang sammen.
Boken er delt opp i flere deler og så inn i underkapitler, ellers er den skrevet i to forskjellige fonter. Den ene fonten er forfatternes ord, mens den andre fonten er hentet fra manuskriptet de fant i Odd Sørlis skrivebord. Noe er skrevet om slik at det flyter bedre, men ellers er det hentet fra manuskriptet som stammer fra høsten 1945.
Jeg har lært utrolig mye av å lese Rinnans testamente, mest av alt har jeg lært om Rinnan og hans bande, hva de holdt på med under krigen. Men også om hvordan krigen utspant seg i Trondheim disse fem årene. En lærerik, men tung bok var dette. Men jeg anbefaler den om du er interessert i norsk krigshistorie. 

Tittel: Rinnans testamente
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format:Innbundet
Antall sider: 329 + kilder
Terningkast: 5

Svartstilla – Susanne Skogstad

Susanne Skogstad vokste opp i Eid i Nordfjord, men bor nå i Oslo. Hun går på manuslinja på Westerdals. Svartstilla er hennes debutroman.

Omtale fra forlaget:
I SVARTSTILLA har den unge forfattaren valt den gamle kvinna sitt perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og lengsel etter å høyre til. Gjennom hennar sorg får lesaren innblikk i ei sterk forteljing om den stilla som oppstår når eit liv brått tek slutt.
Skarpt og presist teiknar forfattaren opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan krevje.
Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, som tek opp store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva han kostar.

Noe av det såreste jeg har lest.
Boka handler som nevnt om en kvinne som sitter fast i sorgen etter at mannen hun har levd store deler av livet sitt med. Hvordan en ung kvinne, godt under tretti år klarer å skrive så troverdig om en slik fase av livet er meg en stor gåte. Tårene trillet for denne stakkars gamle damen flere ganger. Det var så sårt, og så ekte at det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Nydelig, vondt og sårt på en gang. Jeg har aldri lest noe lignende. Og jeg har nesten ikke ord til å beskrive følelsene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka.
Dette er en debutroman, tenk å skrive som dette i den aller første boken hun har gitt ut. Fortsetter Susanne Skogstad på denne måten, vil hun bli en stor, norsk forfatter. Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å se hva som kommer etter denne sterke debutromanen.
Boken anbefales på det varmeste.

Andre bloggere som har skrevet om Svartstilla: Tine, Beathe, Eli og Elise Cathrin.

Tittel:  Svartstilla
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Gloria Forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 155
Terningkast: 6

Forbruk i september – Eline Lund Fjæren

Eline Lund Fjæren er en norsk forfatter som debuterte med romanen «Ung jente, voksen mann» i 2013. Hun fikk mye  oppmerksomhet og gode kritiker for debuten. I 2016 kom hun med sin andre bok «Klokken og sengen». Det er hennes tredje roman, «Forbruk i september» jeg nå har lest.

Omtale fra forlaget:
Forbruk i september er historien om Espen og Emilie. Han er litteraturkritiker i en ukeavis, hun er en ung lovende kulturjournalist samme sted. De ligger med hverandre etter en fest på jobben. Derfra følger vi de to hver for seg og får forholdet mellom Espen og Emilie fortalt fra to helt forskjellige ståsteder. I et intenst, stilsikkert språk og gjennom særegen bruk av vekslende perspektiver undersøker romanen det selvdestruerende i det sosiale spillet.
Forbruk i september er en rastløs og effektiv beretning om begjær, kjønn og kjærlighetslengsel, om grunnleggende ensomhet og den konstante, gnagende selvbevisstheten som truer vår evne til å møre hverandre som den vi virkelig er.

 

Annerledes enn jeg forventet.
Ut fra baksideteksten på denne boken, så forventet jeg en bok som i hovedsak skulle handle om hvordan Espen og Emilie hadde det etter at de lå sammen. Hvordan de tenkte, følte og handlet etter dette. Ville de ta kontakt med hverandre etterpå? Hvordan reagerte den andre på det? Dette var det jeg forventet meg. Og det var med dette også, men mer som et bakgrunnsteppe for Emilies mange issues, usikkerhet og møter med psykiateren hennes. Hennes problemer har lite til ingenting med Espen og gjøre, han er vel heller bare et symptom på hvordan hun har det. Når det blir så store sprik i hva baksideteksten lover, og hva boken faktisk handler om, så blir jeg skuffet. Da hjelper det ikke at Eline Lund Fjæren skriver godt. Jeg savner også litt mer dybde i disse to som romanen handler om. Det blir bare skrapet på overflaten av problemene og hendelsene. Med litt mer nærhet til både Espen og Emilie, så tror jeg romanen kunne blitt så mye mer givende.

Tittel: Forbruk i september
Utgitt: 2018
Forlag: Forlaget Oktober
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 141
Terningkast: 3