Død manns tango – Geir Tangen

Geir Tangen er en norsk lærer, journalist, bokblogger og forfatter. Han debuterte i 2016 med Maestro som høstet mye god kritikk. Hjerteknuser kom året etter. Og nå er siste bok i denne trilogien, Død manns tango, ute.

Omtale fra forlaget:

Der finnes døde mennesker i alle tenkelige utgaver. De steindøde. De for lengst begravde. Eller som han selv, de levende døde. Mennesker med døden hugget i granitt, men som fremdeles tar seg en og annen spasertur blant de levende.

Journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll befinner seg i sitt livs verste mareritt. Den stille vestlandsbyen Haugesund rives opp fra sensommerdvalen av en rekke grusomme dødsfall..noen har ønsket å se disse menneskene lide, mennesker som en gang delte en ungdom sammen.

På samme tid må Viljar og Lotte ta et umulig valg: Innrømme at de sto bak drapet på nynazisten Geirmund Bakken samme vår, eller la en hjemvendt fremmedkriger ta straffen for de selv har gjort.

I tredje og siste bok om Lotte Skeisvoll og Viljar Ravn Gudmundsson må de ut i et halsbrekkende kappløp med døden. Noen vil dem begge til livs, og i bakgrunnen hviskes ordene fra George Orwells 1984: 《Det som er i Rom 101, er det verste i verden…》

Herlig avslutning

Jeg var i motsetning til veldig mange bokbloggere ikke like imponert av Hjerteknuser som jeg var av Maestro. Grunnen til det er at teksten var så gjennomsyret av metaforer og «morsomheter» at det var de, og ikke historien jeg fokuserte på.

Men har det blitt bedre i Død manns tango? Absolutt! Her her det en perfekt balanse mellom å fortelle en spennende og fartsfylt historie og det å krydre språket med stikk til høyre og fine metaforer som får meg til å trekke på smilebåndene mens jeg leser.

Selve historien er spennende bygget opp og jeg som leser blir hele tiden pisket videre for å se hvordan det går med rufsete Viljar og den over gjennomsnittet korrekte Lotte. Til tider satt jeg med klumpen i halsen og andre ganger tenkte jeg bare «OI!»

Så dette var en krim helt etter mitt hjerte, og det blir spennende å se hva Tangen kommer opp med etter denne trilogien. Anbefales!

Andre som har blogget om Død manns tango: Min bok- og maleblogg

Tittel: Død manns tango
Utgitt: Oktober 2018
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 390
Terningkast: 5

Reklamer

Den norske slavehandelen – Anders Totland

Anders Totland er en norsk barne- og ungdomsforfatter med flere utgivelser bak seg. Den norske slavehandelen er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Omtale fra forlaget:

Du har kanskje høyrt om slavehandelen og tenkt at det var slikt dei dreiv med i USA i gamle dagar.

Men visste du at det også var nordmenn som deltok, både på skipa, på slaveforta i Afrika og i koloniane på andre sida av havet?

Det er ei historie om sjukdom og dld, opprør og straff. Men òg om ei ny verd med nye sjansar for den som visste å spela korta sine rett.

Informativ og fint illustrert

Jeg kan med en gang si at jeg ikke har lest denne for sønnen min, enda. Men det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre.

Her er det masse historie som jeg visste urovekkende lite om, så for meg så var det veldig lærerikt. Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne delen av vår historie i historietimene på skolen.

Jeg syns Anders Totland skriver enkelt og rett frem om en mørk del av historien, men samtidig veldig informativt.

Boken passer ikke for de yngste barna, men vil tro at den passer fra de er ca 8 år gamle. Litt ut fra modenhet og hvor interessert de er i historie og «gamle dager.»

Tittel: Den norske slavehandelen
Utgitt:2018
Forlag: Gyldendal
Sjanger: barn/historie/fakta
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 63
Terningkast: 5

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Knokkelsamleren – Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er en norsk forfatter som skriver både for barn, ungdom og voksne. Tidligere har jeg lest krimbøkene Jenta uten hjerte og Paradisbakken, og nå har jeg lest barneboken Knokkelsamleren for sønnen min på 9 år.

Baksidetekst:
Jørgen tar den skumleste sklia i badeland. Han har ikke lyst, men han vil ikke virke feig heller. Det går for fort, og han treffer vannet med et smell. Da han endelig kommer opp til overflaten er han alene. Et helt annet sted. Han ligger midt uti et tjern i en skog. Jørgen kommer seg opp på land og begynner å løpe innover mellom trærne. Det er ingen der. Likevel føles det som om noen holder øye med ham.

 

 

Småskummel, spennende og morsom
Det er ikke ofte jeg kan bruke disse adjektivene om en og samme bok, men på Knokkelsamleren passer disse ypperlig.
Det er småskumle vesner som dukker opp i den parallellverdenen som Jørgen havner i etter at han har sklidd ned monstersklia i badelandet. Men på samme tid er de ganske så humoristiske også, der monstre tripper rundt med rosa strutteskjørt. Både jeg og sønnen min lo mange ganger over beskrivelsene av disse vesnene og hva de gjorde.
Marit Reiersgård får historien til å skli lett, og den er ikke så skummel som tittelen kanskje skulle tilsi.

 

Anbefales av både meg og 9 åringen min.

Tittel: Knokkelsamleren
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal Barn & Ungdom
Sjanger: Barn/Spenning
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider:143
Terningkast: 5 (Sønnen ga boke terningkast 6)

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein

Mariette Lindstein er en svensk forfatter som tidligere ga ut sine bøker på et bitte lite forlag. I ettertid har hun inngått en avtale med det store svenske forlaget Forum, der de to første bøkene ble bearbeidet på nytt og utgitt. Bok nummer tre ble først utgitt på Forum. Lindstein har en fortid som medlem av Scientologikirken. Hun arbeidet i 25 år i organisasjonen, men i 2004 rømte hun. Bøkene hennes om ViaTerra er inspirert av hennes opplevelser i Scientologikirken. Sekten på Tåkøy er første del i en trilogi.

 

Sammendrag:
Sofia Bauman er nettopp ferdig med sin utdannelse da hun og venninnen går på et foredrag med den karismatiske lederen av ViaTerra, en bevegelse som holder til på en herregård på Tåkøy. Lederen, Franz Oswald, tilbyr jentene å komme ut på øya for å titte. Han har en ledig stilling i bevegelsen sin, han trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården.
Sofia tar imot jobbtilbudet og flytter snart inn på øya sammen med mange andre. I begynnelsen virker alt til å være helt perfekt, de trives godt alle sammen og hverdagene er gode. Men etterhvert som tiden går, begynner Oswald å forlange mer og mer av arbeiderne sine. De får ikke forlate eiendommen og avstraffelsene er grusomme.

 

Skremmende om sekten.
Jeg blir lett fasinert av sekter og sektproblematikk. Jeg syns det er utrolig interessant og skremmende hvordan noen mennesker lar seg påvirke av et menneske på denne måten. For det er det det begynner med. En sterk og karismatisk leder som trekker folk til seg.
Sekten på Tåkøy er kanskje ikke av de mest velskrevne bøkene jeg har lest, men hun klarer å dra leseren med seg inn i sektens mørke. Vi får se en leder som mister mer og mer grepet, og som hjernevasker de fleste av medlemmene av sekten til de står igjen uten egen vilje. Det jeg savner litt mer av, er en dypere innsikt i hvordan sektlederen påvirker medlemmenes psyke. Vi står mer utenfor og ser hva som skjer, ikke hva som skjer inne i hodene på de enkelte medlemmene. Så å kutte ned noe av midtpartiet i boken, der det ikke skjer veldig mye, for så å gå dypere inn i det psykologiske, hadde gjort boken enda bedre.
Når det er sagt så liker jeg boken godt, og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene i trilogien. Det som gjør boken ekstra interessant er Lindsteins egen erfaring med sekter og flukten fra hennes tilværelse som sektmedlem.

 

Tittel: Sekten på Tåkøy
Orginaltittel: Sekten på Dimön
Først utgitt: Sverige 2016
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Jørn Roeim
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 531
Terningkast: 5 (svak)

Heksen – Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som nå er ute med sin tiende kriminalroman. Hun har også gitt ut en rekke barnebøker og kokebøker. Jeg har lest flere av hennes tidligere bøker, og jeg har blogget om noen av dem. Isprinsessen, Predikanten og Løvetemmeren.
Camilla Läckbergs krimbøker handler om politimannen Patrick Hedström og forfatteren Erica Falk. Hun blir av forskjellige grunner ofte en del av etterforskningene Patrick er en del av. Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker her i Norge og 20 millioner på verdensbasis.

 

Omtale fra forlaget:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes vonde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å gå manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrick Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falk som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres, og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

 

Trygt og godt fra Läckberg
Det jeg liker aller best med Läckbergs bøker er hennes evne til å skildre det hverdagslige på en slik måte at man kjenner seg så godt igjen. Jeg begynner jo å bli godt kjent med karakterene i Fjällbacka nå, og de er fortsatt lett gjenkjennelige nå også.
Man merker godt at Läckberg er samfunnsengasjert når man leser Heksen. Hun er innom både flyktningkrisen, rasisme, tenåringsopprør, utestengelse og sladder i denne boken. Dette gjør at boken berører på en enda større måte enn en «vanlig» krim gjør. Mulig kunne hun med fordel ha kuttet ned på listen over temaer denne boken omfavner? Det hadde nok gjort den strammere og med mer fremdrift. Jeg brukte lang tid på å lese Heksen. Delvis fordi det har vært annet som har okkupert tankene mine i det siste, men også fordi boken ikke fanget meg inn fra begynnelsen slik som jeg håpet den skulle gjøre.
Men ellers så er det jo ingen tvil om at Läckberg kan skrive. Det flyter godt på og hun veksler mellom hendelsene i nåtid, der Linnea er funnet drept og etterforskningen av den saken. Hun forteller også om Stella-saken som skjedde 30 år tidligere. Innimellom her igjen, blir fortellingen om Elin Jonsdotter i 1672. Det kommer ikke frem før helt på slutten hvorfor denne historien er flettet inn i boken. Litt usikker på om jeg egentlig syns denne delen hører hjemme i boken. Jeg tror den med fordel kunne vært kuttet ut. Ellers er det trygt og godt, den samme oppskriften fra tidligere bøker følges. Jeg tror det kunne vært en idè om Läckberg oppdaterte persongalleriet litt etter så lang tid. En del av personene, som f.eks Mellberg er litt brukt opp. Så at hun bruker såpass tid på denne karakteren er mer irriterende enn underholdende. Nå har jeg pirket litt her, og jeg har vurdert å gi boken et terningkast 5, men jeg ble ikke begeistret nok til at jeg kunne stå inne for det.

Det er mange som har rost denne boken opp i skyene, så jeg hadde nok litt høye forventninger til Heksen. De innfridde ikke helt. Men liker du Läckberg, så vil du nok like denne også. Men det skal sies at jeg har lest bøker av Läckberg som er bedre enn denne.

Andre bloggere som har skrevet om Heksen: Bjørnebok, Tine sin blogg og Lillasjel

Tittel: Heksen
Orginaltittel: Häxan
Først utgitt: Sverige 2017
Utgitt i Norge: 12.10.2017
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Kari Bolstad
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 650
Terningkast: 4

 

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, skrevet av Torill Thorstad Hauger

Torill Thorstad Hauger  (1943-2014) var en norsk forfatter og kunstner. Hun var mest kjent for sine bøker om det gamle Kristiania og sine utvandrer, og vikingbøker for barn og unge.

 

Fra baksiden av boken:
En sensommerdag i året 1349 seilte en engelsk kogge inn på Vågen i Bjørgvin. Skipet førte med seg en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt: Svartedauen.
Bjart var 14 år da pesten kom til Bjørgvin, og han opplever en uhyggelig tid. Til sist rømmer han byen, men han oppdager at pesten harløpt i forveien.
Lenger inne i landet ligger bredalen, beskyttet av fjell og is. Der flykter en jente oppover i lia, vekk fra de fryktelige synene som har fått henne til å glemme alt, til og med navnet sitt.

 

Barnebok fra min barndom.
Det var da min sønns lærer fortalte at de skulle lese Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, at jeg fant ut at jeg ville lese denne igjen. Jeg leste den som barn, og jeg husker at boken gjorde stort inntrykk på meg.  Det regner jeg med at den kommer til å gjøre på sønnen min også, så da ville jeg ha oppfrisket hukommelsen min litt. Det er ikke til å komme fra at det er nærmere 30 år siden jeg leste den sist.

Det jeg husket best fra boken var sykdomsforløpet og at så mange døde. Jeg hadde helt glemt bort sagnet og fortellingen om Jostedalsrypa.
Boken begynner med at ei ungjente rømmer oppover fjellsidene, vi får ikke vite noe om hva hun har sett eller opplevet. Vi får lese om hvordan hun kjemper for å overleve på en øde sæter helt alene gjennom vinteren.
Del to handler om Bjart og hvordan Svartedauen kommer til Bjørgvin. Hvordan alle rundt han blir syke med feber, verk i hele kroppen og disse blåsvarte byllene de får på kroppen før de dør. Bjart bestemmer seg for å reise fra byen og hjem til bygda der han kommer fra.
I del tre handler om hva som møter han tilbake i bygda han reiste fra som tiåring.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 er en sterk bok der barn og unge også får lære litt historie. Min kunnskap om denne pesten hadde vært mye mindre om vi ikke hadde lest den som barn. Men det er også en del sterke skildringer i boken. Det er jo, siden det handler om en pest, mye død og fortvilelse og det er sterkt både for meg som voksen og også for barn som får lese denne historien. Men det fine med bøker er at de bildene man lager seg når man leser, ikke er sterkere enn det man takler selv.

 

Tittel: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sjanger: Barn/Ungdom
Utgitt: 1980
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 170
Terningkast: 5