Blodmåne – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte tilbake i 2006, men i 2016 ble hennes første krimbok utgitt i Danmark. Jeg leste Krokodillevokteren tidligere i år, og har nå lest hennes andre bok i serien om Anette Werner og Jeppe Kørner.

Omtale fra forlaget:
Det er iskald vinter i København når politibetjent Jeppe Kørner kommer tilbake etter en lang ferie. Han har ny livsglede og en svært ung kjæreste med seg hjem, men det tar ikke lang tid før den danske vinterkulden tar knekken på feriestemningen.
En mann blir funnet død i en snøfonn i Ørstedparken. Politiet tror det dreier se om en hjemløs som har frosset ihjel. Da det viser seg at mannen har blitt myrdet på bestialsk vis og er en kjendis i moteverdenen, må de revurdere saken.
I Blodmåne overtar Jeppe og hans kollega, Anette Werner, drapsetterforskningen. Jeppe kjente ikke den drepte mannen, men det gjorde hans gode venn, skuespilleren Johannes Ledmark, som nå ser ut til å være forsvunnet i løse lufta. Er Jeppes beste venn i fare eller skyldig i en  forbrytelse?
Tingene er ikke alltid som de ser ut. Det vet den pensjonerte snushanen Esther de Laurenti bedre enn noen annen. Hun starter derfor sin egen etterforskning.

 

Litt tam
Blodmåne er Katrine Engbergs andre krimroman, og til tider kan det føles som om hun brente det meste av kruttet i Krokodillevokteren. For her syns jeg det er mindre av alt. Mindre driv, Esther er mindre eksentrisk og Anette Werner er mindre irriterende. Og jeg syns det er mindre spenning. Til tider er det mest spennende om Anette Werner får hjerteinnfarkt eller ikke.
Det er ikke det at jeg ikke likte Blodmåne, det gjorde jeg, men etter Krokodillevokteren hadde jeg forventet mer futt. Motivene bak drapene, er ganske klassiske, men gjennomføringen er ny, og jeg kan nok ikke se på enkelte rengjøringsmidler på samme måte igjen.
Blodmåne er vel verdt å lese, men jeg håper på litt mer liv i hennes neste bok.
Slutten på boken var veldig åpen, og det likte ikke jeg. Skal selvfølgelig ikke gå mer inn på det, men jeg skulle ønske Engberg hadde valgt en annen slutt.

Tusen takk til Goliat Forlag som sendte meg et eksemplar av boken.

Tittel: Blodmåne
Orginal tittel: Blodmåne
Først utgitt: 2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Innbundet
Antall sider: 369
Terningkast: 4

Reklamer

Krokodillevokteren – Katrine Engberg

Katrine Engberg er en dansk forfatter som debuterte som forfatter i 2006. I 2016 debuterte hun i krimsjangeren med Krokodillevogteren i Danmark. I fjor kom boken på norsk, jeg har nå lest pocket utgaven.

 

Forlagets omtale:
En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket av en unge kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Københavns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Laurenti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krimmanuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord, kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse forbrytelsene?

 

Sterk debut

Katrine Engberg har med sin Krokodillevokteren skrevet en klassisk krim med et ganske uorginalt plott. Men det skal litt å komme opp med noe orginalt i krimverdenen. Det meste er tenkt på, og skrevet om fra før. Men det er ikke slik at man må finne opp kruttet på nytt for å skrive en god krim.
Vi følger to politietterforskere og deres kollegaer i Københavnspolitiet. Den ene av dem med et lykkelig ekteskap, mens den andre har nettopp kommet tilbake på jobb etter et psykisk sammenbrudd etter at partneren var utro og deretter flyttet ut. Interessante karakterer begge to syns jeg. Men den mest interessante karakteren i denne boken er uten tvil den ensomme, lett alkoholiserte gamle damen som eier huset der det første drapet ble begått og som også står bak manuskripet morderen har latt seg inspirere av. Jeg håper at vi får høre mer om Esther de Laurenti i bøkene som kommer, for en slik karakter kan man jo ikke vrake etter bare en bok.
Politiet etterforsker da disse mordene, og går i flere ulike retninger før de finner den skyldige.  Så slikt sett er det ikke noe nytt under solen, men jeg har absolutt ikke på følelsen av at jeg har lest boken før, så om du liker en klassisk krim så vil du nok også like denne.
Jeg syns Engberg skriver godt og historien flyter på bra, men jeg tenker at boken med fordel kunne ha blitt strammet inn enda litt til slik at det ikke blir så mye utenom snakk og fått mer driv i spenningen. Litt lite spenning er det, men det tar seg opp mot slutten.

Andre bloggere om Krokodillevokteren: Artemisias verden og StrikkeSiri

 

Tittel: Krokodillevokteren
Orginaltittel: Krokodillevogteren
Først utgitt: 2016 i Danmark
Utgitt i Norge: 2017 (Min pocketutgave er fra 2018)
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 451
Terningkast: 4+

 

 

Likblomsten – Anne Mette Hancock

Anne Mette Hancock er en dansk journalist og forfatter. Hun bor og jobber i København. Likblomsten er hennes første bokutgivelse og boken fikk strålende kritikker og toppet salgslistene da den kom ut i Danmark i 2017.

 

Sammendrag: 
Kaos hersker i livet til journalisten Heloise Kaldan, både på jobben og privat. En av hennes kilder har vist seg å fore henne med løgner, og saken er så alvorlig at det er nest før hun mister jobben.
Midt oppe i saken mottar Heloise mystiske brev fra den ettersøkte morderen Anna Kiel. Kiel har vært sporløst forsvunnet siden hun ble fanget opp av et overvåkningskamera etter drapet på en advokat tre år tidligere. Heloise bestemmer seg for å nøste opp i saken til Kiel, men ettersom hun undersøker blir det klart at noen ikke ønsker at sannheten skal komme frem.
Politimannen Erik Schäfer blir også koblet på saken da Heloise etter å ha mottatt det andre brevet, går til politiet.

 

Herlig dansk debutant
Det er ikke til å komme fra at blurbene, eller sitatene som står på bokomslag til tider lyver litt. Så selv om det står «Ny utfordrer til krim-tronen» og «Dansk bestselger» på forsiden av Likblomsten satt jeg med forventninger tilnærmet null da jeg startet på boken tidligere denne uken. Jeg ble raskt fanget inn i historien og ble veldig nysgjerrig på hva historien til Anna Kiel skulle være, og hvorfor hun tok kontakt med Heloise. Språket flyter lett, så sidene bare fløy forbi mens jeg leste. Lenge siden sist jeg leste en bok med en slik flyt. Historien virker troverdig og slutten er kanskje ikke så overraskende, men veldig tilfredsstillende.

Jeg anbefaler gjerne denne boken og gleder meg til å se hva Anne Mette Hancock kommer med neste gang.

 

Andre bloggere om Likblomsten: Min bok- og maleblogg, Bjørnebok
Takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Likblomsten
Orginaltittel: Ligblomsten
Først utgitt:2017 i Danmark
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: John Erik Frydenlund
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 374
Terningkast: 5

To komma åtte sekunder av Jan Mehlum

Utgitt på Gyldendal Forlag høsten 2016.

 

forfatterforeningen.no
Bildet fra forfatterforeningen.no

Jan Mehlum er en forfatter jeg har blitt svært glad i og jeg blir bestandig glad når han kommer med ny bok om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. To komma åtte sekunder er Mehlums sekstende bok i serien, og jeg har lest en del av de. De anmeldelsene finner du her: Et hardt slag, En rettferdig dom og En god sak. Jeg har også lest andre bøker tidligere som ikke er skrevet om på bloggen.

 

Svend Foyn blir oppsøkt av en gammel kjæreste han ikke har sett på flere år. Hun er journalist og arbeider med en sak. Hun er ikke spesielt meddelsom om hva denne saken handler om, men hun trenger Foyns hjelp. Hun skal møte en informant i København, men trenger et vitne som kan være med henne.

Foyn har som vanlig vanskeligheter med å si nei til kvinner, og særlig da kvinner som han tidligere har brydd seg veldig mye om. Han går med på å møte henne i København.

I København dukker ikke informanten opp på det hotellrommet de har avtalt å møtes på, så Foyn går ned i resepsjonen for å se etter henne. Men der er det helt stille, ikke et menneske å se. Da han kommer opp på hotellrommet, er det tomt. Vinduet står åpent, og 15 etasjer nedenfor ligger hans journalistvenninne.

Det danske politiet er usikre på om Foyn har dyttet henne ut av vinduet eller om hun har tatt selvmord. Foyn selv vet jo selv at han ikke står bak dødsfallet, og han har heller ikke tro på at hun har hoppet frivillig. Og da hennes far hyrer Foyn for å finne ut av hva som virkelig har skjedd, har han ikke noe annet valg enn å starte sin egen etterforskning.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

to-komma-atte-sekunder-jan-mehlum

Jeg syns det kan være vanskelig å være objektiv når det er en forfatter jeg har lest mye av før og som jeg har likt godt. Man har jo store forventninger, samtidig vet man jo ofte hva man får når det kommer til en så erfaren forfatter som Jan Mehlum. Allikevel, så om jeg føler at forfatteren har bommet skikkelig, så hadde jeg jo selvsagt sagt ifra om det.

Jeg har stor sans for Svend Foyn, han virker som en fin fyr. Og St. Bernhardshunden hans, Hulda, er en karakter i seg.

Jeg syns ikke denne boken skiller seg så mye fra de foregående bøkene til Mehlum, det er såkaldt «snill krim» uten altfor mye ekle detaljer. Men det at det er en snill krim vil ikke si at den ikke er spennende, for det er den så absolutt. En annen ting jeg liker godt ved denne, og de fleste andre bøkene til Mehlum, er at det er veldig troverdige krimhistorier. Jeg har f.eks vanskelig for å svelge etterforskere som kun etterforsker seriedrapsmenn. De er det i virkeligheten ikke så altfor mange av, og selv der de fins, så får politiet andre drapssaker oftere enn de opplever seriedrap.

Som dere sikkert skjønner så liker jeg denne boken godt og anbefaler den, i likhet med resten av Mehlums bøker, gjerne videre.

Andre bloggere som har skrevet om To komma åtte sekunder er Bjørnebok. Hans anmeldelse finner du her.

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

 

.

Bye Bye Blackbird av Jesper Stein

Utgitt på Vigmostad og Bjørke i 2016.

0000120471_3.jpg
Foto fra politikensforlag.dk

Jesper Stein er en dansk journalist og forfatter. Han har vært forfatter på heltid siden 2015. Som journalist har han hatt politi – og rettsstoff som hovedområde. Fra 2005 har han vært kulturjournalist med fokus på litteratur. Bye Bye Blackbird er andre bok i en serie på fire bøker. Dette er det første bekjentskapet jeg har med Jesper Stein som forfatter. Den første boken har fått tittelen Uro.

 

 

Omtale fra forlaget:

Førstebetjent Axel Steen blir innhentet av fortiden da han en stekende varm sommerdag får en telefon fra Kriminalteksnisk Center. Det viser seg at DNA-prøver tatt i forbindelse med en ny voldtektssak matcher DNA fra den såkalte svarttrostsaken, et uoppklart seksualdrap som rystet København i 2004. Nå, fire år senere, får Axel Sten endelig en ny sjanse til å løse det gamle mysteriet – en sak som siden den gang har ridd ham som en mare, og som i sin tid ødela bpde ekteskapet han og nesten tok livet av ham.

Axel Steen starter jakten på den som skal vise seg å være en sadistisk og kynisk serievoldtektsforbryter. Steen, som på hjemmebane kjemper en tøff kamp om samværsretten til sitt eget barn, går denne gangen lenger enn noensinne for å få stilt gjerningsmannen til ansvar.

Bye Bye Blackbird er en rå København-krim om ofre, gjerningsmenn og straff, og de verste forbrytelsene av alle: drap og voldtekt.

(teksten fortsetter under bildet)

9788251682718.jpg

Veldig spennende og velskrevet København-krim.

Det er en ting jeg ikke skjønner, og det er hvorfor ikke Jesper Stein har fått mer oppmerksomhet i Norge. Akkurat nå er det kun tre terningkast på bokelskere.no hvor en av de er fra meg selv. Jeg har verken hørt eller lest noe om denne boken tidligere. Og med den kvaliteten denne boken innehar, så syns jeg det er merkelig.

Jeg googler aldri, og leser aldri andres anmeldelser før etter at jeg har lest en bok. Men jeg følger ganske godt med i krimverdenen, og jeg følger en del andre bokbloggere og andre i bøkenes verden på sosiale medier. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen som har anbefalt denne.

Vi blir godt kjent med Axel Steen og hans drivkraft og demoner. Og de demonene er det mange av. Han er en sammensatt type, som sliter med savn etter datteren, savn etter eks-kona, og har et altfor stort hasj-forbruk. Ellers blir vi kanskje ikke like godt kjent med kollegaer og andre rundt Axel Steen.

Jesper Stein skriver godt i hans andre bok om Axel Steen. Han beskriver København og folkene i byen på en måte som man nesten føler at man går gatene sammen med Steen.

Å lese om voldtekter gjør vondt. Det er, vil jeg tro, alle jenters største mareritt å plutselig finne en fremmed mann inne i leiligheten sin, eller bli overfalt på gaten og bli truet og misbrukt på måter som blir beskrevet i boken. Men allikevel syns jeg Stein klarer å formidle hvordan ofre har det etter en slik opplevelse, og hvordan samfunnet reagerer på dette. Jeg tror det er viktig at vi får flere bøker som fokuserer på det med voldtekt og hva det gjør med ofre etterpå.

Så jeg gjentar det, jeg skjønner ikke at det ikke er flere som leser denne boken! Den er spennende, velskrevet og har et viktig tema.

Det er andre som har skrevet om boken selv om det ikke er så mange. Tine sin blogg og Heartart er to av de.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar. Jeg ble virkelig underholdt av denne!