Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Reklamer

Ingen murer er for høye av Trond Henriksen

Utgitt på Aschehoug Forlag høsten 2016.

 

ingen-murer-er-for-hoye-trond-henriksenIngen murer er for høye er boken om livet til Trond Henriksen. Mannen som ble kalt Norges farligste mann etter en kidnapping av en politimann.
Tronds kriminelle liv startet da han var langt under den kriminelle lavalder, som da var 14 år. Vi får høre om da han var med i dokumentarfilmen «Store gutter gråter ikke» En film jeg selv så da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg husker den fortsatt. En sterk film, som for meg bidro til den sterke avstanden jeg alltid har hatt til narkotika. Den må også ha vært sterk, da jeg husker den, mer enn 20 år senere.

Livet til Trond er preget av dop, og fengselslivet, noe som også er beskrevet nøye i boken hans.

Jeg syns det er vanskelig å skrive så mye om bøker som denne uten å utlevere så mye fra handlingen. Men jeg syns Henriksen har en god penn, som beskriver både de tragiske og de humoristiske episodene på en god måte. Dette er en bok det er vel verdt å bruke noen timer på, og jeg mener den burde vært pensum i lærerutdanningen og i skolen ellers. Om boken kan redde andre fra et liv i dophelvete, så hadde det vært fantastisk. Man får også et innblikk i både rusomsorgen og kriminalomsorgen som kan være verdt å få med seg. Henriksen mener mye om begge temaene, og det ville kanskje vært smart å ta til seg erfaringene han har. Jeg fikk ihvertfall åpnet øynene hvor komplisert det kan være, og de to temaene går jo ofte hånd i hånd.

 

En morsom kuriositet er at Trond Henriksen en periode bodde bare noen hundre meter unna der jeg selv er vokst opp og også nå bor selv. Selv om jeg ikke bodde her i det samme tidsrommet. Er ikke ofte man ser navnet på denne lille bygda på trykk i en bok.

 

Det ble en kort anmeldelse fra meg denne gangen, men jeg avslutter med at jeg syns denne boken er viktig, og en bok jeg håper flest mulig, og særlig de som har med barn og ungdom å gjøre. Det er et godt språk, og en virkelighet som kryper under huden din.

 

Takk til Trøgstad Bibliotek som har fremskaffet dette eksemplaret for meg.