Meningen med Rus – Øystein Skjælaaen

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi med tema fellesskap rundt morgenpilsen. Han har skrevet om rus i en rekke tidsskrifter og fagbøker. «Meningen med rus» er hans første bok for allmennmarkedet. (Biografien er hentet fra omtalen av forfatteren i «Meningen med rus»)

Omtale fra baksiden av boken:
Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være.
Øystein Skjælaaen har forsket på  og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer «Meningen med rus» våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.

Interessant om rusbruk og rusmisbruk
Først av alt vil jeg si at jeg ikke har noen forutsetninger for å bedømme det faglige i denne boken. Jeg har ikke mer kunnskap om temaet enn det jeg har lest meg til, min egen erfaring med alkohol fra tenårene og frem til i dag. Og en ekskjæreste fra mange år tilbake som gjerne puttet i deg det han kunne få tak i av diverse piller og pulver. Men bortsett fra det, har jeg ikke noen nær kjennskap til misbruk av rusmidler, men jeg vet det er mange som blir veldig påvirket av dette.

Jeg syns boken til Øystein Skjælaaen er veldig informativ, godt oppbygget der han er innom både bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Litt historie om bl.a alkohol, opioder og cannabis. Jeg reagerer dog på det han skriver om mdma, et stoff han mener er helt ufarlig, der det er umulig å ta overdose blandt annet. Dagen etter at jeg leste ut denne boken leser jeg en overskrift på vg.no der en ung gutt har tatt overdose av mdma og omkommet. Det skal sies at jeg ikke har lest saken da jeg ikke har pluss abbonnement i den avisen. Men jeg finner det litt merkelig at han kan komme med denne påstanden. Ellers likte jeg boken godt, jeg lærte en god del nytt, og jeg tror at andre lesere også kan ha glede av å lese.

Tittel: Meningen med rus
Utgitt: 24.juli 2019
Forlag: Res Publica
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Lånt på biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 165
Terningkast: 5

Reklamer

Judasskuddet – Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere. Han er nå ute med sin bok nummer elleve om Ole Vik. Jeg har ikke lest alle disse, men oppdaget Jæger da han kom ut med «Monster» for noen år siden. Mine tidligere omtaler av Jørgen Jægers bøker kan leses her: Monster, Stemmen, Fortielsen og Guden.

Omtale fra forlaget: 
Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensinger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datterens overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Helt fantastisk
Jeg har ventet lenge på den nyeste boken om Ole Vik. Som dere kan lese av de andre omtalene av Jørgen Jægers bøker, så liker jeg de veldig godt. Dette er mesterlig utført. Jæger skriver så spennende at man mister både nattesøvn og fokus på annet som burde vært gjort. Vi forsov oss faktisk i dag tidlig fordi jeg ikke klarte å legge vekk boken i går kveld. I tillegg til å skrive ekstremt spennende bøker, jeg hadde høy puls gjennom hele boken, så viser han et klart samfunnsengasjement i det han skriver.
Vi har blitt godt kjent med Ole Vik og Cecilie Hopen i de tidligere bøkene, og vi kommer stadig lenger og lenger under huden på dem. De fremstår så virkelige, men mange lag av både personlighet og følelsesliv. Hvordan han klarer dette samtidig som spenningen driver meg som leser fremover er jeg ikke sikker på, men det klarer han altså.
Det eneste jeg merker meg er den stadige referansen til fengselsdommer, med sikring. Heter det det fortsatt? Men ellers tar jeg av meg hatten, som jeg ikke har, for Jørgen Jæger og hans fortellerevner.

Tittel: Judasskuddet
Utgitt: Mai 2019
Forlag: Capitana
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 395
Terningkast: 6

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Ingen murer er for høye av Trond Henriksen

Utgitt på Aschehoug Forlag høsten 2016.

 

ingen-murer-er-for-hoye-trond-henriksenIngen murer er for høye er boken om livet til Trond Henriksen. Mannen som ble kalt Norges farligste mann etter en kidnapping av en politimann.
Tronds kriminelle liv startet da han var langt under den kriminelle lavalder, som da var 14 år. Vi får høre om da han var med i dokumentarfilmen «Store gutter gråter ikke» En film jeg selv så da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg husker den fortsatt. En sterk film, som for meg bidro til den sterke avstanden jeg alltid har hatt til narkotika. Den må også ha vært sterk, da jeg husker den, mer enn 20 år senere.

Livet til Trond er preget av dop, og fengselslivet, noe som også er beskrevet nøye i boken hans.

Jeg syns det er vanskelig å skrive så mye om bøker som denne uten å utlevere så mye fra handlingen. Men jeg syns Henriksen har en god penn, som beskriver både de tragiske og de humoristiske episodene på en god måte. Dette er en bok det er vel verdt å bruke noen timer på, og jeg mener den burde vært pensum i lærerutdanningen og i skolen ellers. Om boken kan redde andre fra et liv i dophelvete, så hadde det vært fantastisk. Man får også et innblikk i både rusomsorgen og kriminalomsorgen som kan være verdt å få med seg. Henriksen mener mye om begge temaene, og det ville kanskje vært smart å ta til seg erfaringene han har. Jeg fikk ihvertfall åpnet øynene hvor komplisert det kan være, og de to temaene går jo ofte hånd i hånd.

 

En morsom kuriositet er at Trond Henriksen en periode bodde bare noen hundre meter unna der jeg selv er vokst opp og også nå bor selv. Selv om jeg ikke bodde her i det samme tidsrommet. Er ikke ofte man ser navnet på denne lille bygda på trykk i en bok.

 

Det ble en kort anmeldelse fra meg denne gangen, men jeg avslutter med at jeg syns denne boken er viktig, og en bok jeg håper flest mulig, og særlig de som har med barn og ungdom å gjøre. Det er et godt språk, og en virkelighet som kryper under huden din.

 

Takk til Trøgstad Bibliotek som har fremskaffet dette eksemplaret for meg.