Den fjerde ape – JD Barker

JD Barker er en amerikansk forfatter, bosatt i Pennsylvania. Han har gitt ut flere noveller, og før «Den fjerde ape» har han gitt ut en roman. «Den fjerde ape» er hans første utgivelse på norsk, og er den første boken i serien om etterforsker Sam Porter.

Omtale fra forlaget:
I nesten seks år har «Den fjerde ape»-morderen terrorisert innbyggerne i Chicago. Men da han blir funnet overkjørt og drept av en buss, skjønner politiet raskt at han var på vei til å levere en siste beskjed. En beskjed som beviser at han trolig har tatt et siste offer til fange, og at hun ennå kan være i live.
Sjefsetterforskeren i 4AM-gruppen, etterforsker Sam Porter vet at selv etter døden har morderen kontroll over et makabert spill. Når han oppdager en dagbok i jakkelommen på liket, blir Porter dratt inn i tankeverdenen til en psykopat, samtidig som han sliter med sine egen demoner.
I jakten på den siste jenta avdekkes den uhyggelige historien. Det finnes bare en håndfull ledetråder, og den flyktige morderens identitet forblir et mysterium. Tiden renner ut mens «Den fjerde ape»-morderen håner dem fra graven i denne mesterlige, fartsfylte thrilleren.

Skummel
La meg si det sånn, de tre ape-emojiene kommer aldri til å bli det samme igjen. De fleste kjenner dem, de tre apene der den ene holder seg for ørene, den andre for øynene og den siste for munnen. «See no evil, hear no evil, say no evil» og den siste, altså den fjerde ape: «Do no evil» Vi (eller ihvertfall mange av oss) bruker disse emojiene rett som det er, uten å egentlig tenke over hva de betyr. Jeg vet at jeg ihvertfall bruker de feil.
Vi blir tatt med tilbake til en meget spesiell barndom, gjennom dagboknotatene til «Den fjerde ape»-morderen. Jeg får frysninger nedover ryggen av å lese den delen av boken. Boken er skummel, den er spennende og den har så mange «twister og turner» at man nesten blir svimmel. Noen ganger sliter jeg nesten med å følge med, men etter et par setninger er jeg hentet inn igjen. I tillegg til den spennende historien, så er den til tider ganske humoristisk, kommentarene til de forskjellige etterforskerne er morsomme, og gjør sitt til at man ikke begraver seg helt ned i det mørke. For mørkt, det er det. Og utrolig spennende.

Tittel: Den fjerde ape
Orginal tittel: The fourth monkey
Utgitt i Norge: 2018
Først utgitt: 2017 (USA)
Forlag: Goliat
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Format: Innbundet
Antall sider: 440
Terningkast: 5

Reklame

Si farvel – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USAs mestselgende krimforfattere, bøkene hennes er gitt ut i mer enn 30 land og er trykket i mer enn 22 millioner eksemplarer. Hun debuterte som forfatter i 1992, og hadde sitt store gjennombrudd i Norge i 2015. Flere av bøkene hennes er filmatisert. Tidligere har jeg lest en bok av denne forfatteren. Omtalen av «Rett bak deg» kan leses her.

Omtale fra forlaget:
Kimberly Quincy blir kontaktet av en gravid prostituert. Kvinnen har en så grusom historie å fortelle at Kimberly først nekter å tro den er sann. Hun er livredd for en mann hun kaller Edderkoppen. Fra strøket forsvinner kvinnene, én etter én, uten at noen forstår hvordan. Og ingen ser ut til å bry seg, bortsett fra Kimberly.

Mesterlig spenning
Det her er så skremmende, creepy og skummelt som det får blitt. Her snakker vi personer fylt av så mye ondskap at det er vanskelig å forestille seg. Det er ikke slike saker og typer her hjemme i Norge, men vi har vel alle hørt om seriemordere som jakter på prostituerte andre steder i verden. Og da særlig i USA. Så selv om det kan virke rimelig søkt, så er det ikke tatt helt ut av fantasien heller.
Jeg merker når jeg leser, at det er en grunn til at Lisa Gardner har så mange lesere som hun har, for dette er mesterlig oppbygget. Man blir drevet fremover av både etterforskingen, gjerningsmannens psyke og ytre spenning. Sidene fløy forbi og jeg hadde hele tiden lyst til å lese mer. At jeg skal lese flere bøker av Lisa Gardner er helt sikkert, jeg likte den andre boken jeg leste av henne veldig godt også. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre. Her var det spenning fra første til siste side.

Tittel: Si farvel
Orginal tittel: Say Goodbye
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2009 (Min utgave fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Elisabeth Sætvedt
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 480
Terningkast: 5

Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Den vakre død – Belinda Bauer

Belinda Bauer er en britisk forfatter, journalist og manusforfatter som er bosatt i Wales. Hun debuterte med Blacklands i 2010 (kom på norsk i 2011) Og etter det har hun gitt ut fem bøker til i Norge. Den vakre død er den første boken jeg har lest av henne.

 

Omtale fra forlaget:
Eve Singer lever av døden. Som krimreporter for en spekulativ TV-kanal er hun villig til å gå langt for å være først ute med en sak. Ingenting selger bedre enn døden. En seriemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London. En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen. Lite vet hun da om hvem han er, og at han har sett seg ut Eve for å få den oppmerksomheten han lengter etter.

 

Spennende, men…
Boken i seg er vel egentlig ganske bra, men jeg sliter litt med å komme inn i dette universet. Hovedproblemet, tror jeg, er at jeg føler en avsmak for Eve og jobben hun gjør. Hun fremstår særdeles usympatisk i sin jakt på dagens scoop. Derfor klarer jeg ikke helt å være på hennes side i denne saken. Ikke det at jeg heier på seriemorderen heller altså. Men første halvdel av boken irriterer jeg meg mest over hvordan Eve og hennes kolleger fremstår. Spenningen tar seg opp litt etterhvert og da glemmer jeg litt bort min mangel på sympati.
Etter å ha lest boken ferdig, tenker jeg at boka er helt grei, men lever ikke helt opp til blurbene på fremsiden av smussomslaget. Men det er ikke første gang jeg ikke er enig med dem.

Mine to bloggkolleger Tine og Bjørn er mer positivt innstilt til boka og gir den terningkast 6.

Tittel: Den vakre død
Orginaltittel: The beautiful dead
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Utmarker – Arne Dahl

Arne Dahl, eller Jan Arnald som han egentlig heter er en svensk forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han har skrevet en rekke krimromaner, men det er først med Utmarker han fikk sitt store gjennombrudd internasjonalt. Han har solgt mer enn 4 millioner bøker og er oversatt til mer enn 30 språk.

Forlagets omtale:
Sam Berger frykter hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte; ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Uhyggelig spenning
Tidligere i vår fikk jeg tilsendt andre bok i serien om Sam Berger, så da tenkte jeg at jeg kunne lese den første før jeg begynte på bok nummer to. Det skjer ganske ofte at jeg får tilsendt en bok som er midt i en serie, men sjelden tar jeg meg tid til å lese meg opp på bøkene som er utgitt tidligere. Hadde jeg skulle gjort det, så hadde jeg ikke fått tid til å lese så mye nyutgitt som det jeg gjør i dag. Men denne gangen, delvis fordi det bare var en bok tidligere i denne serien, og delvis fordi jeg hadde fått med meg de gode anmeldelsene Utmarker fikk i fjor. Og jeg kan si med en gang at jeg ikke ble skuffet.
Selve plottet er ikke av det mest orginale jeg har lest, men utførelsen er i en klasse for seg. Jeg skal ikke si så mye om plottet i frykt for å røpe mer enn jeg bør. Men jeg kan si at jeg har vært borti et tilsvarende plott mer enn en gang tidligere, men det er få som gjør det på samme måte som Arne Dahl.
For det første er språket helt fantastisk. Jeg tror aldri jeg har lest en krimroman med et så levende og beskrivende språk som Arne Dahl har. Stemningen er dyster, det regner konstant, og man blir overrasket ved hvert vendepunkt som kommer. Utmarker er helt klart en av de beste krimromanene jeg har lest, så denne anbefales! Og jeg gleder meg til å begynne på Innland som er neste bok i serien.

 

Andre bloggere om Utmarker: Bokbloggeir,  Bokelskerinnen, Bjørnebok og BokBloggBerit

 

Tittel: Utmarker
Orginaltittel: Utmarker
Først utgitt: 2016 Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Einar Blomgren
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 364
Terningkast: 5

 

En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Er du med på leken av M.J. Arlidge

M.J. Arlidge er nå ute med sin fjerde bok om etterforskeren Helen Grace. Jeg har lest alle de tre som tidligere er oversatt til norsk. Elle Melle, Bro, bro brille og  Dukkehuset. Bøkene har fått litt varierende kritikk av meg, men det kan leses om ved å trykke på linkene. Arlidge har tidligere jobbet med TV i over 17 år, blant annet for BBC. De siste 7 årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap.

Sammedrag:
Det brenner i Southampton. En natt, med veldig kort mellomrom brenner det på tre forskjellige steder i byen, og brannmannskapet har store vanskeligheter med å håndtere den store arbeidsmengden. Helen Grace blir satt til å etterforske brannene. Mye tyder på at brannene er påtent. Nesten før de tre brannene er slukket, et døgn etter de første, brenner det på tre nye plasser. Det er samme prosedyre som er fulgt, først blir to forretningsbygg tent på for å oppholde brannmannskapene, så blir et bolighus tent på. Det er folk hjemme i husene og de klarer seg dessverre ikke. Helen Grace står ovenfor en som med vitende og vilje tenner på og lar folk brenne inne.
Grace og gruppen hennes jobber på spreng for å stoppe gjerningspersonen, de jobber mot klokka og frykten for nye branner er stor.

 

Klassisk politikrim.
Jeg har tidligere vært litt lunken til Arlidges bøker, det har vært et eller annet som ikke har stemt helt for meg, men nå begynner han å komme inn på noe. Jeg syns Helen Grace er mer spiselig som person, tidligere syns jeg hun har vært særdeles uspiselig. Hun er fortsatt en spesiell dame, men hun fremstår som mer menneskelig og noe mer sympatisk i denne nye boken.

Det er en grusom virkelighet som blir beskrevet i Er du med på leken. En av mine verste mareritt er om det skulle begynne å brenne, det marerittet er ikke blitt mindre av å lese denne boken. Jeg syns Arlidge balanserer fint på linjen om å beskrive nok, men ikke for mye av det  ofrene opplever og hvordan ofre og åsted ser ut etter brannens herjinger. Mange ville nok falt for fristelsen med å utbrodere dette ytterligere, men da blir det bare makabert, og det syns jeg ikke noe om. Jeg så forresten for meg brannmennene i Chicago Fire (tv-serie) under scenene med brannmenn på plass. (En tv-serie om brannmenn i Chicago som er vel verdt å få med seg)

Jeg liker godt hvordan Arlidge beveger seg mellom det jobbmessige og det private til enkelte karakterer, særlig Charlie og hennes dårlige samvittighet til barnet når hun er på jobb og jobben når hun er hjemme er nok godt beskrevet for kvinner med krevende jobber.
I Er du med på leken, så er det så mange tvister og vendinger at man hele tiden tror at NÅ, nå vet jeg hvem som står bak dette, men det er helt feil hver gang. Arlidge sitter på hemmelighetene og avslører ikke løsningen før til siste slutt. Dette liker jeg godt. Det er lite som er kjedeligere enn når man vet hvem som står bak alt sammen allerede før 1/3 av boken er lest.

Anbefaler denne boken til de som vil ha litt klassisk politikrim av god kvalitet.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Orginaltittel: Liar, Liar
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4 (+)

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Julegavetips for krimelskeren

Det er denne tiden på året igjen, og i år som i fjor så tenkte jeg at jeg kunne sette opp en liste over gode krimbøker du kan kjøpe til en som er glad i spenningslitteratur, eller som du kan skrive på ønskelisten selv.

 

 

Den første boken jeg vil starte med å anbefale, kom ut i januar i år, så den er allerede kommet ut i pocket. Geir Tangens debut Maestro, har høstet gode kritikker i Norge, og er kjøpt opp av en rekke utenlandske forlag. Jeg skrev om Maestro tidligere i år, den anmeldelsen kan du lese her. Jeg avsluttet blogginnlegget om Maestro: Geir Tangen: Skriv gjerne flere bøker. Så at denne falt i smak er en underdrivelse.

 

 

 

Neste favoritt er Jørgen Jægers Fortielsen. Da forrige bok sluttet med en skikkelig cliffhanger, var utålmodigheten stor etter å få lese fortsettelsen. Fortielsen er nesten like spennende som Monster, og det sier ganske mye. Monster var med på julegavelisten min i fjor, så det var utvilsomt en av fjorårets beste. Min omtale av Fortielsen kan du finne her, med link til også Monsters omtale. Det jeg liker veldig godt ved bøkene til Jørgen Jæger, er at han belyser flere samfunnsproblemer i krimbøkene sine.

 

 

 

Det er ikke bare norske utgivelser på listen, i neste bok skal vi til England, og forfatteren Clare Macintosh. Hennes Jeg Lar Deg Gå er en sterk bok som også gjør noe med deg følelsesmessig. En av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Det er sjelden en bok som er spennende også berører på samme måte som det denne boken gjør. Min omtale av boken finner du her. Utrolig at den debutant kan skrive en så bra bok.

 

 

En annen bok jeg har ventet lenge på er Jan-Erik Fjells femte bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. To år hadde gått siden han ga ut Rovdyret, da endelig Lykkejegeren ble utgitt tidlig i høst. Jeg har vært fan av Fjell siden jeg leste hans første bok og han skuffet heller ikke denne gang. Jan-Erik Fjell klarer å finne på de utroligste krimplott, og man klarer aldri å finne ut av hva som har skjedd før de siste sidene. En av Norges aller beste krimforfattere etter min mening. Min anmeldelse av Lykkejegeren finner du her.

 

 

 

Neste bok ut er den superspennende Syndenes Forlatelse av John Hart. Her har vi en thriller som tar deg med til USA. Det er, som i mange andre spenningsromaner, flere historier som foregår på en gang, men Hart klarer å veksle mellom disse på en ryddig men spennende måte. Sitat fra min anmeldelse i høst: «Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider.» Resten av min omtale av boken finner du her. 

 

 

 

Den nyeste boken på listen min i kveld er Jørn Lier Horsts Når Det Mørkner. Horst skriver som vanlig bra, og det å få bli kjent med en ung William Wisting i Når Det Mørkner var en fornøyelse i seg, selv om selve krimsaken ikke var ulidelig spennende, er dette en super bok som jeg likte godt. Hele anmeldelsen finner du her.

 

 

 

Den siste boken jeg har lyst til å ta med på denne listen min i år, er ikke egentlig en krim. Det er en bok fra virkeligheten, men med tanke på at mannen som har skrevet den en gang «ble kåret» til Norges farligste mann, så er den kanskje innafor på en krimliste likevel? Boken jeg vil anbefale heter Ingen Murer Er For Høye og er skrevet av Trond Henriksen. I boken får man lese om hvordan en ung gutt utvikler seg fra en skolelei gutt, til å bli en mann med et stort rusproblem, og som på et tidspunkt kidnapper en politimann. Virkelig en bok det er verdt å lese. Min omtale av den boken kan du lese her. 

 

 

 

Da var årets krimgaveliste slutt, men med tanke på at jeg har lest over 70 bøker i år, de fleste av de krim, så vil jeg si at dette er bøker enhver som er glad i krim vil bli glad for. Det er umulig å rekke å lese alt som blir utgitt, selv når man bare konsentrerer seg om en sjanger. Så det er nok mye annet som også er bra som er gitt ut i år.
Lykke til med julegaveshoppingen. Harde pakker er gull.

 

Blod i dans av Gard Sveen

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i oktober 2016.

Gard Sveen debuterte i 2013 med Den siste pilegrimen. For debuten sin mottok han en rekke priser, blandt annet Rivertonprisen og Glassnøkkelen. I 2015 kom oppfølgeren, Helvete åpent. Og nå, høsten 2016, er altså tredje bok i serien om Tommy Bergmann ute. Jeg har ikke lest de to første bøkene, og jeg merker at det er litt synd.

En forsvunnet tenåring, en død seriemorder og en makaber sekt – Tommy Bergmann står overfor sin vanskeligste sak.

Litt fra handlingen:

Det er kun Tommy Bergmann som tror at seriemorderen Jon-Olav Farberg fortsatt er i livet. Han er helt overbevist til tross for at et forbrendt lik som skal være Farberg er funnet. Bergmann fortsetter å etterforske Farberg og han er sikker på at det er han som står bak forsvinningen til tretten år gamle Amanda. Ledelsen og kollegene ved politihuset tror så lite på Bergmanns innstinkter at han risikerer å miste jobben om han fortsetter å forfølge saken. Bergmann skaffer seg sykemeldig og forfølger saken videre uten å innformere noen. Sporene fører han til Litauen og en sekt som vistnok skal være utryddet for lengst. Sekten mener at en morder kan frelses hvis han lemlester en ung jente født i Værens tegn. Amanda er født i Væren, men nå begynner det å haste skikkelig, Amanda fyller fjorten år om bare noen dager. Vil Tommy Bergmann klare å redde henne?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

Min vurdering:

Som nevnt tidligere, så tror jeg det er en fordel å ha lest de to første bøkene før man begir seg ut på Blod i dans. Det kan virke som om Blod i dans fortsetter der Helvete åpent sluttet. At det ikke er en avsluttende sak i Helvete åpent som det er i de aller fleste andre krimbøker. Men det tok ikke veldig lang tid før jeg kom inn i handlingen. Jeg tror jeg har skrevet om dette før i andre blogginnlegg, at det for en forfatter bør skrive krimbøkene sine på den måten at nye lesere forstår hva som har skjedd tidligere, at man ikke må begynne på begynnelsen i en serie, men samtidig må man ikke komme med så mange gjentakelser at lesere som har fulgt hele reisen kjeder seg. Det er en vanskelig balansegang, og jeg syns ikke Gard Sveen lykkes helt med dette. Det går greit, men jeg syns han kunne brukt litt mer tid på å fortelle oss nye lesere om hva som har hendt tidligere. Nå er dette bare den tredje boken til Sveen, så det er ikke så mye å lese seg opp på. Men for forfattere som har skrevet ti-femten bøker, så kan det for mange bli en for stor oppgave å starte på begynnelsen av en serie. Da er det ekstra viktig at de klarer denne balansegangen.
Blod i dans er en såpass kort bok, så han kunne fint brukt noen flere avsnitt på dette.
Men når det er sagt, så syns jeg Sveen klarer å skrive en særdeles spennende bok, det er, klisjemessig sagt, vanskelig å legge fra seg boken. Man er hele tiden nysgjerrig på hva som skjer videre.

Jeg likte boken og skrivemåten til Sveen så godt, at jeg skal sjekke biblioteket allerede senere i dag om de har de andre to bøkene hans inne.

Jeg kan ikke se at det er andre bokbloggere som har skrevet noe om Blod i dans enda, men når det skjer, så får dere gjerne legge igjen en beskjed, så skal jeg linke til innleggene deres.

Tusen takk til Vigmostad & Bjørke for lesereksemplar.