En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Advertisements

Er du med på leken av M.J. Arlidge

M.J. Arlidge er nå ute med sin fjerde bok om etterforskeren Helen Grace. Jeg har lest alle de tre som tidligere er oversatt til norsk. Elle Melle, Bro, bro brille og  Dukkehuset. Bøkene har fått litt varierende kritikk av meg, men det kan leses om ved å trykke på linkene. Arlidge har tidligere jobbet med TV i over 17 år, blant annet for BBC. De siste 7 årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap.

Sammedrag:
Det brenner i Southampton. En natt, med veldig kort mellomrom brenner det på tre forskjellige steder i byen, og brannmannskapet har store vanskeligheter med å håndtere den store arbeidsmengden. Helen Grace blir satt til å etterforske brannene. Mye tyder på at brannene er påtent. Nesten før de tre brannene er slukket, et døgn etter de første, brenner det på tre nye plasser. Det er samme prosedyre som er fulgt, først blir to forretningsbygg tent på for å oppholde brannmannskapene, så blir et bolighus tent på. Det er folk hjemme i husene og de klarer seg dessverre ikke. Helen Grace står ovenfor en som med vitende og vilje tenner på og lar folk brenne inne.
Grace og gruppen hennes jobber på spreng for å stoppe gjerningspersonen, de jobber mot klokka og frykten for nye branner er stor.

 

Klassisk politikrim.
Jeg har tidligere vært litt lunken til Arlidges bøker, det har vært et eller annet som ikke har stemt helt for meg, men nå begynner han å komme inn på noe. Jeg syns Helen Grace er mer spiselig som person, tidligere syns jeg hun har vært særdeles uspiselig. Hun er fortsatt en spesiell dame, men hun fremstår som mer menneskelig og noe mer sympatisk i denne nye boken.

Det er en grusom virkelighet som blir beskrevet i Er du med på leken. En av mine verste mareritt er om det skulle begynne å brenne, det marerittet er ikke blitt mindre av å lese denne boken. Jeg syns Arlidge balanserer fint på linjen om å beskrive nok, men ikke for mye av det  ofrene opplever og hvordan ofre og åsted ser ut etter brannens herjinger. Mange ville nok falt for fristelsen med å utbrodere dette ytterligere, men da blir det bare makabert, og det syns jeg ikke noe om. Jeg så forresten for meg brannmennene i Chicago Fire (tv-serie) under scenene med brannmenn på plass. (En tv-serie om brannmenn i Chicago som er vel verdt å få med seg)

Jeg liker godt hvordan Arlidge beveger seg mellom det jobbmessige og det private til enkelte karakterer, særlig Charlie og hennes dårlige samvittighet til barnet når hun er på jobb og jobben når hun er hjemme er nok godt beskrevet for kvinner med krevende jobber.
I Er du med på leken, så er det så mange tvister og vendinger at man hele tiden tror at NÅ, nå vet jeg hvem som står bak dette, men det er helt feil hver gang. Arlidge sitter på hemmelighetene og avslører ikke løsningen før til siste slutt. Dette liker jeg godt. Det er lite som er kjedeligere enn når man vet hvem som står bak alt sammen allerede før 1/3 av boken er lest.

Anbefaler denne boken til de som vil ha litt klassisk politikrim av god kvalitet.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Orginaltittel: Liar, Liar
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 i Storbritannia
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4 (+)

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Julegavetips for krimelskeren

Det er denne tiden på året igjen, og i år som i fjor så tenkte jeg at jeg kunne sette opp en liste over gode krimbøker du kan kjøpe til en som er glad i spenningslitteratur, eller som du kan skrive på ønskelisten selv.

 

 

Den første boken jeg vil starte med å anbefale, kom ut i januar i år, så den er allerede kommet ut i pocket. Geir Tangens debut Maestro, maestro-pocket-geir-tangenhar høstet gode kritikker i Norge, og er kjøpt opp av en rekke utenlandske forlag. Jeg skrev om Maestro tidligere i år, den anmeldelsen kan du lese her. Jeg avsluttet blogginnlegget om Maestro: Geir Tangen: Skriv gjerne flere bøker. Så at denne falt i smak er en underdrivelse.

 

 

 

44c73635b73462beca32126786a8aca7d71dea83330bf7e66ff27db7Neste favoritt er Jørgen Jægers Fortielsen. Da forrige bok sluttet med en skikkelig cliffhanger, var utålmodigheten stor etter å få lese fortsettelsen. Fortielsen er nesten like spennende som Monster, og det sier ganske mye. Monster var med på julegavelisten min i fjor, så det var utvilsomt en av fjorårets beste. Min omtale av Fortielsen kan du finne her, med link til også Monsters omtale. Det jeg liker veldig godt ved bøkene til Jørgen Jæger, er at han belyser flere samfunnsproblemer i krimbøkene sine.

 

 

 

Det er ikke bare norske utgivelser på listen, i neste bok skal vi til England, og forfatteren Clare Macintosh. Hennes Jeg Lar Deg Gå 9788202497293er en sterk bok som også gjør noe med deg følelsesmessig. En av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Det er sjelden en bok som er spennende også berører på samme måte som det denne boken gjør. Min omtale av boken finner du her. Utrolig at den debutant kan skrive en så bra bok.

 

 

VisBildeServlet (3)En annen bok jeg har ventet lenge på er Jan-Erik Fjells femte bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. To år hadde gått siden han ga ut Rovdyret, da endelig Lykkejegeren ble utgitt tidlig i høst. Jeg har vært fan av Fjell siden jeg leste hans første bok og han skuffet heller ikke denne gang. Jan-Erik Fjell klarer å finne på de utroligste krimplott, og man klarer aldri å finne ut av hva som har skjedd før de siste sidene. En av Norges aller beste krimforfattere etter min mening. Min anmeldelse av Lykkejegeren finner du her.

 

 

 

Neste bok ut er den superspennende Syndenes Forlatelse av John Hart. Her har vi en thriller som tar deg med til USA.syndenes-forlatelse-john-hart Det er, som i mange andre spenningsromaner, flere historier som foregår på en gang, men Hart klarer å veksle mellom disse på en ryddig men spennende måte. Sitat fra min anmeldelse i høst: «Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider.» Resten av min omtale av boken finner du her. 

 

 

 

nar-det-morkner-jorn-lier-horst

Den nyeste boken på listen min i kveld er Jørn Lier Horsts Når Det Mørkner. Horst skriver som vanlig bra, og det å få bli kjent med en ung William Wisting i Når Det Mørkner var en fornøyelse i seg, selv om selve krimsaken ikke var ulidelig spennende, er dette en super bok som jeg likte godt. Hele anmeldelsen finner du her.

 

 

 

Den siste boken jeg har lyst til å ta med på denne listen min i år, er ikke egentlig en krim. Det er en bok fra virkeligheten, ingen-murer-er-for-hoye-trond-henriksenmen med tanke på at mannen som har skrevet den en gang «ble kåret» til Norges farligste mann, så er den kanskje innafor på en krimliste likevel? Boken jeg vil anbefale heter Ingen Murer Er For Høye og er skrevet av Trond Henriksen. I boken får man lese om hvordan en ung gutt utvikler seg fra en skolelei gutt, til å bli en mann med et stort rusproblem, og som på et tidspunkt kidnapper en politimann. Virkelig en bok det er verdt å lese. Min omtale av den boken kan du lese her. 

 

 

 

Da var årets krimgaveliste slutt, men med tanke på at jeg har lest over 70 bøker i år, de fleste av de krim, så vil jeg si at dette er bøker enhver som er glad i krim vil bli glad for. Det er umulig å rekke å lese alt som blir utgitt, selv når man bare konsentrerer seg om en sjanger. Så det er nok mye annet som også er bra som er gitt ut i år.
Lykke til med julegaveshoppingen. Harde pakker er gull.

 

Blod i dans av Gard Sveen

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i oktober 2016.

gard-sveen

Gard Sveen debuterte i 2013 med Den siste pilegrimen. For debuten sin mottok han en rekke priser, blandt annet Rivertonprisen og Glassnøkkelen. I 2015 kom oppfølgeren, Helvete åpent. Og nå, høsten 2016, er altså tredje bok i serien om Tommy Bergmann ute. Jeg har ikke lest de to første bøkene, og jeg merker at det er litt synd.

En forsvunnet tenåring, en død seriemorder og en makaber sekt – Tommy Bergmann står overfor sin vanskeligste sak.

Litt fra handlingen:

Det er kun Tommy Bergmann som tror at seriemorderen Jon-Olav Farberg fortsatt er i livet. Han er helt overbevist til tross for at et forbrendt lik som skal være Farberg er funnet. Bergmann fortsetter å etterforske Farberg og han er sikker på at det er han som står bak forsvinningen til tretten år gamle Amanda. Ledelsen og kollegene ved politihuset tror så lite på Bergmanns innstinkter at han risikerer å miste jobben om han fortsetter å forfølge saken. Bergmann skaffer seg sykemeldig og forfølger saken videre uten å innformere noen. Sporene fører han til Litauen og en sekt som vistnok skal være utryddet for lengst. Sekten mener at en morder kan frelses hvis han lemlester en ung jente født i Værens tegn. Amanda er født i Væren, men nå begynner det å haste skikkelig, Amanda fyller fjorten år om bare noen dager. Vil Tommy Bergmann klare å redde henne?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

blod-i-dans-gard-sveen

Min vurdering:

Som nevnt tidligere, så tror jeg det er en fordel å ha lest de to første bøkene før man begir seg ut på Blod i dans. Det kan virke som om Blod i dans fortsetter der Helvete åpent sluttet. At det ikke er en avsluttende sak i Helvete åpent som det er i de aller fleste andre krimbøker. Men det tok ikke veldig lang tid før jeg kom inn i handlingen. Jeg tror jeg har skrevet om dette før i andre blogginnlegg, at det for en forfatter bør skrive krimbøkene sine på den måten at nye lesere forstår hva som har skjedd tidligere, at man ikke må begynne på begynnelsen i en serie, men samtidig må man ikke komme med så mange gjentakelser at lesere som har fulgt hele reisen kjeder seg. Det er en vanskelig balansegang, og jeg syns ikke Gard Sveen lykkes helt med dette. Det går greit, men jeg syns han kunne brukt litt mer tid på å fortelle oss nye lesere om hva som har hendt tidligere. Nå er dette bare den tredje boken til Sveen, så det er ikke så mye å lese seg opp på. Men for forfattere som har skrevet ti-femten bøker, så kan det for mange bli en for stor oppgave å starte på begynnelsen av en serie. Da er det ekstra viktig at de klarer denne balansegangen.
Blod i dans er en såpass kort bok, så han kunne fint brukt noen flere avsnitt på dette.
Men når det er sagt, så syns jeg Sveen klarer å skrive en særdeles spennende bok, det er, klisjemessig sagt, vanskelig å legge fra seg boken. Man er hele tiden nysgjerrig på hva som skjer videre.

Jeg likte boken og skrivemåten til Sveen så godt, at jeg skal sjekke biblioteket allerede senere i dag om de har de andre to bøkene hans inne.

Jeg kan ikke se at det er andre bokbloggere som har skrevet noe om Blod i dans enda, men når det skjer, så får dere gjerne legge igjen en beskjed, så skal jeg linke til innleggene deres.

Tusen takk til Vigmostad & Bjørke for lesereksemplar.

Dukkehuset av M.J. Arlidge

Orginaltittel: The Doll’s House

Utgitt på Vigmostad & Bjørke våren 2016.

 

goodreads

M.J. Arlidge er en britisk forfatter som tidligere har gitt ut to krimbøker. Han debuterte i 2014 med Elle Melle. Og fulgte opp med Bro, Bro Brille i 2015. Jeg har skrevet anmeldelse av begge bøkene tidligere i år.Bøkene til M.J. Arlidge er solgt til 23 land .

Ruby, en ung jente har vært på byen og kost seg med venner. Hun får litt for mye å drikke, men kommer seg allikevel hjem til den lille leiligheten hun leier i Southampton. Da hun våkner opp dagen etter, kjenner hun seg ikke igjen. Hadde hun blitt med noen hjem kvelden før uten at hun husket det? Hun strekker seg etter inhalatoren sin, som hun alltid legger på nattbordet når hun legger seg. Men den er ikke der. Hun begynner å få panikk, og skjønner ikke hva som har skjedd. Hun har aldri somlet bort, eller ikke lagt frem inhalatoren noen gang tidligere.Hun begynner å se seg om i rommet hun er i. Hun ser ingenting hun kjenner igjen, og da hun undersøker tingene nærmere, ser hun at de er mer rekvisitter enn riktige møbler. Alt er dessuten satt skikkelig fast i veggen. Og døra? Den er låst og boltet igjen.

På en strand i nærheten, finner en familie på utflukt en ung kvinne død, nedgravd i sanden. Helen Grace blir satt på saken, og ganske fort lukter hun en serieforbryter. Er det flere ofre der ute?

dukkehuset-m-j-arlidge

 

Lest det før…

Igjen er det noen i politiet som er ute etter Helen Grace.. Dette er ikke første gang, og jeg må si jeg syns denne bihistorien blir gjentagene og kjedelig. Hvorfor ikke vende historien til Helen i en ny og overraskende retning?

Når det kommer til hovedhistorien i boken, noen blir kidnappet, et lik blir funnet. Og straks tenker Helen Grace i retning serieforbryter. Er alle drapsmenn i Southampton seriemordere? Dette syns jeg virker merkelig. Det samme skjedde i den første og den andre boken også. Noen andre tanker og teorier bør vel kanskje undersøkes før man i det hele tatt tenker i de baner? Eller er Helen Grace så smart at hun lukter lunta med en gang en serieforbryter er på ferde?

Dette er noe av de som får meg til å ikke juble over bøkene til M.J. Arlidge. Det virker for lettvint. Enkeltvis er nok bøkene bra nok, men når man leser de iløpet av relativt kort tid, så er det for mye som ligner i bøkene. Jeg tror Arlidge i fremtiden vinner på å finne på litt annerledes plott, litt annerledes drapsmenn. For dette oppleves kun som gjentagende.

Anbefales hvis du ikke har lest de foregående bøkene om Helen Grace.

 

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Favebook: https://www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

Syndenes Forlatelse av John Hart

Utgitt på Font Forlag 1. september 2016

Orginaltittel: Redemtion Road

 

John-Hart.jpg

John Hart er en amerikansk forfatter som tidligere har vunnet to Edgar-priser. Han er den eneste forfatteren som har klart å vinne denne prisen to ganger på rad.
John Hart har tidligere gitt ut Det siste barnet, Ved elven, og Brødrene fra Iron House.
Dette er den første boken jeg har lest av John Hart.

 

 

Fra baksiden av boken:

Politihelt eller dødsengel? Elizabeth Black er en omstridt politibetjent som egenhendig har reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale voldtektsmenn. Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter er en fjortenåring som venter med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem – han erkjenner snart at livet er like utrygt utenfor som innenfor murene. Imens blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.

syndenes-forlatelse-john-hart

 

Skremmende thriller

Jeg har som nevnt ikke lest noe av John Hart tidligere, så jeg hadde ingen forventninger i det hele tatt til denne thrilleren. Men det tror jeg nok at jeg like gjerne kunne hatt.. Dette var skremmende og spennende lesing.

Det er tre saker som utspeiler seg i Syndenes Forlatelse. 

Den ene er som nevnt saken mot Elizabeth Black hvor hun har skutt og drept to voldtektsmenn. Mennene er drept med 18 skudd, så etterforskerne mener mennene er torturert før de døde. Men Elizabeth angrer ingenting og kaller istedet mennene for udyr.

Den andre saken handler om Adrian Wall og hva som har hendt han mens han har sittet inne. Fengselsbetjentene og fengselsdirektøren har vært ekstremt oppfinnsomme på måtene de har torturert Wall. Dette slutter ikke når han kommer ut igjen. De tror nemlig at Wall har en hemmelighet som de gjør hva som helst for å finne ut av.

Den siste delen av boken handler om de døde kvinnene i kirken. Var det Adrian Wall som tok livet av den kvinnen for 13 år siden? Og har han fortsatt med dette med en gang han kom ut?

Det er mye som skjer i  John Harts  Syndenes Forlatelse, men det blir aldri på noen måte rotete. Man klarer fint å følge med i svingene, og veksle fra sak til sak. Siste halvdel av boken var mer enn spennende.

Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider. Og at det fins så mørke mennesker, om enn ikke så mange, er enda mer skremmende.

 

Andre som har skrevet om Syndenens Forlatelse: Tine sin blogg og Artemisias Verden.

 

Tusen takk til Font Forlag for lesereksemplar.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80