De døde dukkenes sommer – Antonio Hill

Antonio Hill er en spansk oversetter og forfatter. Hill er utdannet innen psykologi, men har vært oversetter i ti år. Nå er han ute med sin første roman i Norge. Debuten hans, De døde dukkenes sommer, solgte 19 000 eksemplarer de første fjorten dagene. Boka er solgt til 17 forskjellige land.

Sammendrag:
Etter å ha vært suspendert en stund for vold i tjenesten er etterforsker Héctor Salgado tilbake i Barcelona. Han får fortsatt ikke, offisielt, komme tilbake på jobb. Men som en tjeneste, skal Salgado etterforske dødsfallet til en tenåring. Dødsfallet ser ut til å være enten en ulykke eller et selvmord, men moren til tenåringen vil ikke slå seg til ro med dette.

Imens Salgado etterforsker tenåringsdødsfallet, skal kollegaen hans, Martina, finne ut hva som skjedde med Doktor Omar, mannen som er mistenkt for menneskehandel, hallikvirksomhet og det som verre er. Mannen er nå forsvunnet, og han er samme mann som Salgado mishandlet.

Bildet hentet fra Cappelendamm.no mitt.

 

Nytt bekjentskap
Jeg hadde ingen forventninger overhode da jeg skulle lese De døde dukkenes sommer. Hadde hverken hørt om forfatteren eller boken fra før- og det er egentlig ganske forfriskende. Jeg hadde heller ikke lest noe av en spansk forfatter fra før, så da ble denne boken også en del av Les Verden prosjektet

Jeg slet litt med å komme i gang med boken, men det løsnet raskt. Jeg syns at det var for brå skifter mellom forskjellige scener og personer, så jeg ble litt forvirret i starten. Etterhvert gikk det bedre, jeg ble mer vant med skrivestilen til Hill, og mer kjent med karakterene i boken.
Jeg liker Salgado og de andre etterforskerne, det er Salgado vi blir best kjent med, vi får hele tiden små drypp om han og personligheten hans. Det er nok til å få oss interesserte, men ikke så mye så det overskygger etterforskningsdelene i boken.
De forskjellige delene i boken, både delen med tenåringene og det om Doktor Omar er mørkt. Men Hill klarer balansegangen på en god måte.  Og han holder løsningene, de vi får, tett til brystet frem til siste side.
Boken ender i en cliffhanger, å jeg leder meg stort til nestebok. Héctor Salgado er en av de mest interessante krimheltene jeg har lest om på lenge.

 

Tittel: De døde dukkenes sommer
Orginaltittel: El Verano De Los Jugetes Muertos
Først utgitt: 2011 i Spania
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Bazar Norge (Cappelen Damm)
Oversatt av: Christian Rugstad
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 344
Terningkast: 5

Reklamer

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter som debuterte med boken Stryk meg over håret i 2012. Boken handler om en voksen kvinne som lider av bulimi. I 2015 kom boken Kledd Naken, det er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Den handler om voldtekt, og hvordan det påvirker offeret og de rundt henne. Matre jobber som lærer på ungdomsskoletrinnet ved siden av skrivingen. Etter at Kledd Naken ble gitt ut på et lite forlag høsten 2015, ble hun signert av Gyldendal som ga ut Kledd Naken i pocket i 2016. Skinnet bedrar er Agnes Lovise Matres første krimbok.

 

Forlagets omtale:
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.

Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette ferien – den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

 

Tok fra meg nattesøvnen.
Jeg er nesten tom for ord når jeg skal skrive om denne boken, boken som jeg satt lenge etter egentlig sengetid for å lese ferdig i går. Boken som ga meg hjertevondt og som ikke ville la hjernen hvile etter at siste linje var lest. Det er selvsagt siste del av boken som er mest intens, det er det jo i de fleste bøker, og særlig kanskje da i krimbøker. Men dette røsket skikkelig i sjela.

Men for å ta for meg karakterene i boken først, Bengt Alvsaker, lensmann, en skikkelig tafatt fyr når det kommer til mellom-menneskelige forhold. Jeg har til tider lyst til å riste skikkelig i han, få han til å gjøre det som er rett. Han trøbler veldig med forholdet til sønnen, han skyver stadig det han burde gjort for folk lenger forran seg. Men i lensmannsjobben er han en trygg leder.
Susanne Hauso er også en person med sammensatt personlighet, mye fra tidlig i livet som rir henne fortsatt. Jeg finner det merkelig at hun ikke ber om hjelp til det som skjer rundt henne som person, og at hun opererer på den måten hun gjør.
Lars Staupe er en skikkelig likandes fyr, han har jeg stor sans for, men vi har ikke kommet skikkelig under huden på han enda, men det kommer kanskje etterhvert.
Så har vi vesle Ina som har det så skrekkelig vanskelig hjemme, som bare vil at noen skal se hva det er som foregår, men sier ingenting selv. Jeg har så vondt av henne gjennom hele boken, og jeg får vondt i hjertet av å tenke på hvor mange Ina’er det fins der ute i Norge, i verden. Nydelig beskrevet av Matre, men å, så vondt å lese om.

Det er det som er med bøkene til Matre, hun skriver om det som skjer rundt oss hele tiden, her er det ikke seriedrapsmenn og ting som bare skjer på film. Det er nært, og det er vanskelig, og vi trenger påminnelser som dette. Det fins så mange Ina’er der ute som trenger at noen åpner øynene og ser hva de går gjennom hver eneste dag.

Vi kommer ikke utenom Matres kjærlighet til bygda Øystese, det er tydelig gjennom hennes beskrivelser av naturen, fjorden, fjellene rundt at dette er noe hun setter stor pris på. Jeg får virkelig lyst til å ta meg en tur til den vakre bygda etter å ha lest hennes beskrivelser av stedet. Så håper jeg at den gangen jeg kommer meg dit at Alvsaker kan ha ferien sin i fred og at det ikke skjer noe vondt mens jeg er der.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg et lesereksemplar, det har vært en stor leseropplevelse.

Tittel: Skinnet bedrar
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: 26.mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: 6

Offer uten ansikt av Stefan Ahnhem

Utgitt på Aschehoug Forlag i 2015.

Orginaltittel: Offer utan ansikte (2014)

 

Stefan Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over 20 år. Han debuterte i 2014 med Offer uten ansikt. Han har senere gitt ut Den niende graven, og kommer i disse dager med den tredje boken om Fabian Risk.

 

Fabian Risk flytter med familien sin tilbake til Helsingborg etter mange år i Stockholmspolitiet. Han skal etter planen ha noen ferieuker før han etter planen skal begynne på jobb i Helsingborgpolitiet over sommeren. Men det var før en gammel klassekamerat av Fabian blir funnet brutalt drept. På liket, finner politiet et klassebilde med kryss over offerets ansikt. Fabians nye sjef kaller han inn da det er veldig lite etterforskere i byen midt i ferien. Fabian, som er mer enn klar for nye arbeidsoppgaver, stiller seg til rådighet. Men ganske snart oppdager de at drapsmannen ikke nøyer seg med et offer. Neste er offer, han også en gammel klassekamerat av Fabian.
Hvordan passer han egentlig inn i denne saken? Som etterforsker, mulig offer eller kan det være han som står bak alt dette? Det startet jo på samme tid som Fabian Risk flyttet tilbake til hjembyen. Er dette tilfeldig, eller ligger det mer bak?

 

offer-uten-ansikt-stefan-ahnhemSpennende, men litt i overkant.

La meg først si, Stefan Ahnhem kan skrive, og kan kan komponere gode historier, men i Offer uten ansikt blir det kanskje i overkant litt mye av veldig mye. For det første, så er boken i overkant lang, med sine over 600 sider, så kunne den med fordel vært noe kortere. Jeg har ikke noe i mot lange bøker jeg, men noen ganger, så bør forfattere lære å begrense seg. Fabian Risk, som er hovedpersonen i boken, er i overkant synsk og trekker slutninger ingen andre på etterforskerteamet er i nærheten av. Teamet er også i og for seg litt i overkant tafatte. Særlig når de ser hvor mange ofre det blir. Jeg håper og tror at et etterforskningsteam hadde vært mye større og mer motiverte dersom dette hadde skjedd i virkeligheten.  Og så er drapsmannen litt i overkant smart og skruppelløs. Skruppelløse er vel de fleste seriedrapsmenn vil jeg tro, jeg kjenner ikke så mange. Og han, drapsmannen altså, har i overkant mye midler. Hans storoffensiv mot gamle klassekamerater må jo ha kostet store summer.

Med det sagt, så syns jeg Stefan Ahnhem har skrevet en meget spennende og nervepirrende bok. Man blir stadig overrasket over hva som skjer, og med flere spenningstopper gjennom boken, som er veldig nødvendig om man skal orke å lese en så lang bok, så driver historien videre i ganske så raskt tempo.

Jeg har hørt så mye positivt om Stefan Ahnhems bøker, så jeg hadde veldig høye forventninger til boken. Jeg ble nok litt skuffet, men det er absolutt godkjent til å være en debut, og jeg vil garantert lese mer om Fabian Risk senere.

 

Andre som har blogget om Offer uten ansikt: Rita Leser og Bokbloggeir.

 

Merket for livet av Emelie Schepp

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2015

Orginaltittel: Märkta för livet

 

Pressbild Emelie Schepp

 

Emelie Schepp er en svensk forfatter som debuterte i 2013 i Sverige med denne boken. Hun er en av få forfattere som har klart mesterstykket å få suksess ved å gi ut bok på eget forlag. Jeg leste tidligere i år oppfølgeren til Merket for livet, Hvite spor. Den anmeldelsen kan du lese her. Dette er første bok i serien om statsadvokaten Jana Berzelius.

 

 

Fra baksiden av boken:

Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra.

Tjueen år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrasjonsverket, Hans Julén. På drapsstedet finner de få spor, kun et par fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn.

Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Når Jana graver i guttens historie, dukker det opp minner fra hennes egen barndom, og hun husker stadig mer.

Da det viser seg at hennes egen fortid har en forbindelse til mordene hun etterforsker, står hele hennes eksistens på spill. Hun må ikke bare finne en hensynsløs morder, men også svaret på hvem hun selv er.

Merket for livet er Emelie Schepps første bok i serien om Jana Berzelius.

Boken har allerede solgt over 65 000 eksemplarer i Sverige.

Merket for livet - Emelie Schepp

 

Spennende start

Jeg har siden jeg leste Hvite spor tidligere i år vært nysgjerrig på hva som hadde skjedd med Jana Berzelius. Noen drypp kom jo i den andre boken i serien, men ikke nok til å få et klart bilde. Så da jeg var innom biblioteket forrige uke, så var det en selvfølge at jeg skulle låne denne.

Emelie Schepp tar oss med inn i en brutal verden i debutboken sin. Det er mange scener i boken som ikke er for sarte sjeler. Noen av de var så ille at jeg nesten ble kvalm.

Vi blir godt kjent med barndommen til Jana, og får forklaringer på hvorfor hun er så «kald» som hun er. Denne dama viser ikke mange følelser. Men det er ikke så rart når hun har vært gjennom den barndommen hun hadde. Den voksne Jana blir vi derimot ikke så godt kjent med, hun slipper hverken folk i boken eller oss lesere innpå seg. Og det er nok slik Schepp har planlagt det. Hun har klart å lage en helt ny type hovedperson i  Jana. Maken til henne har ikke den nordiske krimverdnen sett maken til, det er jeg sikker på.

Jeg har fått svar på mange av de spørsmålene jeg har hatt, og gleder meg stort til bok nummer tre blir utgitt på norsk

Andre bloggere som har skrevet om Merket for livet er: Leserommet, Heartart og Tine sin blogg.

Mitt ekesmplar er lånt hos Trøgstad Bibliotek.

Jenta med snø i håret av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2012.

Orginaltittel: Flickan med snö i håret

Ninni Schulman

 

Ninni Schulman debuterte i 2010 med nettopp Jenta med snø i håret. (I Sverige) og i 2012 kom boka på norsk. Hun kommer opprinnelig fra  en liten bygd i Värmland i Sverige, men bor nå i Stockholm. Ninni Schulman har jobbet som journalist i blandt annet Värmlands Folkblad og Expressen. Jeg startet med å lese hennes fjerde bok, Vår lille hemmelighet, men likte den så godt at jeg umiddelbart begynte å lese Jenta med snø i håret. Anmeldelsen av Vår egen lille hemmelighet finner du her.

 

Magdalena Hansson har nettopp gått igjennom en opprivende skilsmisse, og hun flytter tilbake til hjemstedet sitt, Hagfors etter mange år i Stockholm. Hun har fått jobb som journalist i lokalavisa, og hun tenker at det skal bli deilig å skrive om hverdagslige saker som konserter på skolen og andre udramatiske saker.

Nyttårsaften forsvinner sekstenårige Hedda Losjö. Hun har fortalt foreldrene sine at hun skal på fest sammen med venner og at hun skal sove over hos bestevenninnen sin. Men da foreldrene ikke får tak henne på telefonen, prøver de å ringe venninnen. Venninnen har ikke hørt noe om en fest, og Hedda har ikke sovet hos dem den natten.

Noe senere, blir en tenåringsjente funnet drept i en jordkjeller like utenfor Hagfors. Jenta er naken, og er skutt i bakhodet. Er det Hedda de har funnet drept?

Jenta med snø i håret - Ninni Schulman

Jeg visste jo at jeg likte skrivestilen til Ninni Schulman da jeg begynte på Jenta med snø i håret. Men når man har likt en bok så godt som det jeg gjorde med Vår egen lille hemmelighet, så er det litt skummelt å gå i gang med debuten til forfatteren. De aller fleste forfattere utvikler seg jo fra debutromanen sin. Det har nok Ninni Schulman gjort også, men det er lite debutant-aktig over Jenta med snø i håret. Vi blir veldig godt kjent med karakterene, spesielt de som det er meningen at skal gå igjen i de neste bøkene. Men også de andre som har avsluttende historier. Magdalena Hansson er jo hovedpersonen, og vi blir kjent med henne både på det profesjonelle og det personlige plan. Det er mye som skjer i livet hennes også som ikke direkte er en del av krimhandlingen, men jeg syns det er spennende å lese om andre deler av livene til karakterene også.

Denne boken, som den andre jeg har lest, har noen veldig spennende episoder, og jeg må nok lire av meg klisjèen om at den var veldig vanskelig å legge fra seg.

Jeg skal straks i gang med andre bok i serien, så som du sikkert skjønner, så er dette en bok jeg anbefaler på det varmeste.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind-bookblog

Snapchat: ann_christin80

Svømmeren av Joakim Zander

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2015.

Orginaltittel: Simmaren

Zander-Joakim_Sofia-Runardotter (1)
Foto: Sofia Runardotter

Joakim Zander debuterte i 2013 med Svømmeren (i Sverige) og etter det har han gitt ut Broren. Den har jeg lest tidligere og den anmeldelsen finner du her. Det anbefales at du leser disse bøkene i kronologisk rekkefølge.

Damaskus 1980, det går av en bilbombe den dreper en svensk kvinne. Igjen sitter hennes samboer og deres baby. Det er bare det at samboeren er en amerikansk agent og kan ikke ta vare på en baby. En baby kan ikke være med på et liv ute i felt. Han leverer babyen til den svenske ambasaden i Damaskus. Den vesle babyjenta vokser opp hos sin mormor og morfar i den svenske skjærgården. Den amerikanske agenten tar på seg alt mulig av farlige oppdrag for å forsøke å glemme at han måtte etterlate sin datter, og at hans kjære ble drept.

Brussel 2013, en svensk eks-soldat blir drept da han prøver å fortelle om hemmeligheter fra sitt virke i Afghanistan til en gammel soldat-kollega, Mahmoud, som nå forsker på krigsforbrytelser. Mahmoud blir straks etterlyst, og de kaller han terrorist i media. Men hans eks-kjæreste Klara Walldéen vet at han ikke er en terrorist og da han tar kontakt med henne, er hun ikke i tvil om at hun må hjelpe han. Med ukjente fiender etter seg, må de flykte og prøve å finne ut av hva som skjer.

 

Svoemmeren_productimage.jpg

En virkelig god debutant.

Her har vi en roman med høyt spenningsnivå! Det er sydd sammen på en veldig god måte, man blir fanget inn i en verden få av oss vet noe særlig om. Og takk for det sier nå jeg. Jeg vil ikke leve i en virkelighet der man når som helst kan bli likvidert på grunn av at jeg vet noe jeg ikke burde.
I svømmeren går det slag i slag, og man rekker knapt å puste. Jeg er skikkelig imponert av at man kan debutere med et slikt brak som dette.

Det er sjelden man leser krim for å lese brilliant språk. Da er det spenning og overraskelser som man er ute etter. Selv om man også reagerer om det er et dårlig språk i krim-romaner. Zander skriver på en helt grei måte, har ingenting å utsette på det.

Oppbyggingen av spenningsnivået i boken derimot ligner veldig på det brilliante.

 

Andre bloggere som har skrevet om Svømmeren er, BokBloggBerit, Bokbloggeir og Tine sin blogg.  De er alle enige med meg om at dette er en særdeles god debutant.

 

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin