Den fjerde ape – JD Barker

JD Barker er en amerikansk forfatter, bosatt i Pennsylvania. Han har gitt ut flere noveller, og før «Den fjerde ape» har han gitt ut en roman. «Den fjerde ape» er hans første utgivelse på norsk, og er den første boken i serien om etterforsker Sam Porter.

Omtale fra forlaget:
I nesten seks år har «Den fjerde ape»-morderen terrorisert innbyggerne i Chicago. Men da han blir funnet overkjørt og drept av en buss, skjønner politiet raskt at han var på vei til å levere en siste beskjed. En beskjed som beviser at han trolig har tatt et siste offer til fange, og at hun ennå kan være i live.
Sjefsetterforskeren i 4AM-gruppen, etterforsker Sam Porter vet at selv etter døden har morderen kontroll over et makabert spill. Når han oppdager en dagbok i jakkelommen på liket, blir Porter dratt inn i tankeverdenen til en psykopat, samtidig som han sliter med sine egen demoner.
I jakten på den siste jenta avdekkes den uhyggelige historien. Det finnes bare en håndfull ledetråder, og den flyktige morderens identitet forblir et mysterium. Tiden renner ut mens «Den fjerde ape»-morderen håner dem fra graven i denne mesterlige, fartsfylte thrilleren.

Skummel
La meg si det sånn, de tre ape-emojiene kommer aldri til å bli det samme igjen. De fleste kjenner dem, de tre apene der den ene holder seg for ørene, den andre for øynene og den siste for munnen. «See no evil, hear no evil, say no evil» og den siste, altså den fjerde ape: «Do no evil» Vi (eller ihvertfall mange av oss) bruker disse emojiene rett som det er, uten å egentlig tenke over hva de betyr. Jeg vet at jeg ihvertfall bruker de feil.
Vi blir tatt med tilbake til en meget spesiell barndom, gjennom dagboknotatene til «Den fjerde ape»-morderen. Jeg får frysninger nedover ryggen av å lese den delen av boken. Boken er skummel, den er spennende og den har så mange «twister og turner» at man nesten blir svimmel. Noen ganger sliter jeg nesten med å følge med, men etter et par setninger er jeg hentet inn igjen. I tillegg til den spennende historien, så er den til tider ganske humoristisk, kommentarene til de forskjellige etterforskerne er morsomme, og gjør sitt til at man ikke begraver seg helt ned i det mørke. For mørkt, det er det. Og utrolig spennende.

Tittel: Den fjerde ape
Orginal tittel: The fourth monkey
Utgitt i Norge: 2018
Først utgitt: 2017 (USA)
Forlag: Goliat
Oversatt av: Anlaug Lia
Sjanger: Krim
Format: Innbundet
Antall sider: 440
Terningkast: 5

Reklame

Jakthundene – Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er en av norges mest kjente krimforfattere. I tillegg til sin serie om William Wisting har han skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Wisting serien er nå også filmatisert. Tidligere har jeg lest fire bøker i serien om William Wisting: Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner og Katharinakoden. Snart vil det også komme en omtale av hans hittil seneste bok i serien: Det innerste rommet.

Omtale fra forlaget:

William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest omtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble funnet drept. Nå, 17 rå senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket.

Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte forbrytere. Nå er det plutselig han som er byttet, og han må på egenhånd og i skjul for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp.

Nok en spennende Wisting-bok
I denne boken, får Wisting selv kjenne på hvordan det er å bli etterforsket og sitte på feil side av bordet under avhør. Jeg likte denne vinklingen veldig godt, og det var spennende å følge Wisting på jakt etter svarene på hvem som forfalsket bevis, og hvem det var som egentlig sto bak bortføringen og drapet den gangen for 17 år siden.
Som vanlig er det et godt stykke håndtverk i bøkene til Lier Horst. Han vet hva han driver med, og dette beviser han også i «Jakthundene». Jeg sliter litt med å skrive om denne boken, siden jeg like etter at jeg leste «Jakthundene», leste jeg den siste boken i serien. Men jeg kan absolutt anbefale denne boken videre om den ikke er lest enda. Den var spennende og ble lest på «bare et lite blunk».

Tittel: Jakthundene
Først utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Pocket
Antall sider: 361
Terningkast: 5

Si farvel – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USAs mestselgende krimforfattere, bøkene hennes er gitt ut i mer enn 30 land og er trykket i mer enn 22 millioner eksemplarer. Hun debuterte som forfatter i 1992, og hadde sitt store gjennombrudd i Norge i 2015. Flere av bøkene hennes er filmatisert. Tidligere har jeg lest en bok av denne forfatteren. Omtalen av «Rett bak deg» kan leses her.

Omtale fra forlaget:
Kimberly Quincy blir kontaktet av en gravid prostituert. Kvinnen har en så grusom historie å fortelle at Kimberly først nekter å tro den er sann. Hun er livredd for en mann hun kaller Edderkoppen. Fra strøket forsvinner kvinnene, én etter én, uten at noen forstår hvordan. Og ingen ser ut til å bry seg, bortsett fra Kimberly.

Mesterlig spenning
Det her er så skremmende, creepy og skummelt som det får blitt. Her snakker vi personer fylt av så mye ondskap at det er vanskelig å forestille seg. Det er ikke slike saker og typer her hjemme i Norge, men vi har vel alle hørt om seriemordere som jakter på prostituerte andre steder i verden. Og da særlig i USA. Så selv om det kan virke rimelig søkt, så er det ikke tatt helt ut av fantasien heller.
Jeg merker når jeg leser, at det er en grunn til at Lisa Gardner har så mange lesere som hun har, for dette er mesterlig oppbygget. Man blir drevet fremover av både etterforskingen, gjerningsmannens psyke og ytre spenning. Sidene fløy forbi og jeg hadde hele tiden lyst til å lese mer. At jeg skal lese flere bøker av Lisa Gardner er helt sikkert, jeg likte den andre boken jeg leste av henne veldig godt også. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre. Her var det spenning fra første til siste side.

Tittel: Si farvel
Orginal tittel: Say Goodbye
Først utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2009 (Min utgave fra 2018)
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Elisabeth Sætvedt
Sjanger: Krim
Kilde: Bokhylla
Format: Innbundet
Antall sider: 480
Terningkast: 5

Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Barnet – Fiona Barton

Fiona Barton er en britisk forfatter og journalist som debuterte med den kritikerroste «Enken». Hun er nå ute med sin andre bok. Jeg leste ikke «Enken» da den kom ut, så «Barnet» er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
Da et gammelt hus rives i et boligområde i London, oppdager en av bygningsarbeiderne et barneskjelett, begravet mange år tidligere. Hendelsen nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde? Kate finner forbindelser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår tidligere. Bit for bit avdekkes en spektakulær historie.

Treg start
«Barnet» begynner veldig tregt syns jeg. Det er lite som skjer og mye utenomsnakk. Siden det går så sakte fremover, så bruker jeg også noe tid på å komme skikkelig inn i historien. Men jeg blir nysgjerrig på hva som har skjedd med den stakkars babyen som blir funnet. Så mange år etter at hun døde. Det er min nysgjerrighet som driver meg videre, men litt over halvveis inn i boken skjer det en endring. Historien blir mer levende og sidene flyr forbi i stor fart. Jeg opplever at jeg tenker på boken når jeg ikke har mulighet til å lese, og jeg skyver unna gjøremål for å få tid til å lese ferdig boken. Nå i ettermiddag ble boken ferdiglest, med en løsning på gåten jeg ikke så for meg tidligere i historien.
Fiona Barton skriver godt, selv om jeg syns det blir en del «utenomsnakk» i begynnelsen av boken. Det er en del av privatlivet til journalisten som gjerne kunne blitt luket vekk, da hadde boken blitt mye strammere og og fremdriften i boken hadde vært bedre. Det er den trege starten som gjør at jeg ikke gir denne boken høyere terningkast, men det er absolutt en veldig god historie, med en slutt som kan overraske de aller fleste.

Tine sin blogg har også skrevet om «Barnet».
Tusen takk til forlaget som har sendt meg boka.

 

Tittel: Barnet
Orginal tittel: The Child
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Carina Westberg
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 431
Terningkast: 4

Dette innlegget ble første gang publisert på Debatt1.no  

Isbjørngåten – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk forfatter og historiker, og for mange også kjent som sjakkentusiast. Han debuterte som forfatter i 2007 med biografien om Oscar Torp. I 2010 kom han med sin første krimroman, Menneskefluene, der leserne ble kjent med politietterforskeren K2 og hans intelligente venninne Patricia. Isbjørngåten er hans åttende bok i serien. Jeg har tidligere lest Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet i denne serien, og i fjor leste jeg De fems tegn, som i utgangspunktet skulle være en frittstående krim, men jeg har hørt noen rykter om at det kommer flere bøker med den danske etterforskeren også.

Fra forlaget:
Fredag den 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon når K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig at guttes far er den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricus, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet «Isbjørnen». Samtidig støter K2 på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricus’ eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.
Den forsvunne Jørgen Magnus er en livsglad skolegutt uten noen uvenner og det står snart klart at motivet for kidnappingen må søkes et eller annet sted i hans fars lange og konfliktfylte livsløp. Den store gåten blir hvor i livet til Fabricus man skal finne den fienden som nå, mange år senere, har iverksatt en hevnaksjon mot hans barn.
Mellom K2 og hans funksjonshemmede rådgiver Patricia Borchmann har det vært kjølig de siste månedene. Men etter hvert blir K2 nødt til å oppsøke den lynskarpe og spydige unge kvinnen igjen. Uten henne står han bom fast i en uvanlig komplisert etterforskning. Og for hver time Jørgen Magnus er borte, svinner håpet om å finne ham i live

Beste til nå
Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest alle de foregående krimbøkene av Lahlum, men av de, til sammen, fire bøkene jeg har lest av han, er dette den beste. Jeg liker at det i for en gangs skyld ikke er et drap som skal etterforskes. Og jeg blir veldig fascinert av Fabricus og hans liv, og gåten om hva som egentlig skjedde med sønnen som ble kidnappet i 1933. Gudskjelov er Patricia så smart at hun finner ut av det. Ellers er jeg litt usikker på om K2 hadde klart det på egen hånd. Kan noen (Lahlum) gi den jenta en jobb som spesialrådgiver i politiet snart? Som vanlig skriver Lahlum et språk som passer det tidlige 70-tall. Jeg vet egentlig ikke mer jeg kan skrive her, annet enn at jeg likte «»Isbjørngåten» veldig godt, og gleder meg allerede til kommende krimgåter med K2 og Patricia. Anbefales!

Reidar Gramstad har skrevet en grundig omtale av boken. Den kan leses her ved interesse.

Tittel: Isbjørngåten
Utgitt: August 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 350
Terningkast: 5

Liten jente forsvunnet – Erling Greftegreff

Erling Greftegreff er en norsk politimann og forfatter. Han debuterte med boken «Trekkfuglene» i 2016, og er nå ute med bok nummer to i serien om Wilhelm Gran og Mia Klev. Min omtale av «Trekkfuglene» kan leses her.

 

Omtale fra forlaget:
Da lille Susanne forsvinner fra barnehagen blir det slått ful alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn. De beskriver en ukjent mann som ga dem sjokolade. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon settes igang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Kort tid etter blir en ukjent kvinne funnet drept på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet dukker det opp en forbindelse til Susannes forsvinning som overrasker de erfarne politimennene.
Finnes det et nettverk der ute som systematisk bortfører små barn?

Spenning fra Hønefoss
Jeg likte «Trekkfuglene» veldig godt da den kom i 2016, men jeg ser at Greftegreff har tatt store steg fremover med sin andre krim. Dette er en krim som er godt uttenkt, med mange vrier som jeg ikke så komme da jeg startet på boken. Det er tydelig for meg at Greftegreff vil formidle hvordan politiet jobber, for her får vi høre om jakt på spor som ikke fører frem, i tillegg til de små bitene som får etterforskningen til å gå fremover.
Jeg ser at jeg etterlyser mer kjøtt på beina til flere av karakterene i «Trekkfuglene», men her i andre bok syns jeg karakterene står klarere frem, som f.eks Mia og Frank. Dette er stor forbedring fra den første boken. I tillegg syns jeg det er mer gjennomført, språket er enda bedre enn forrige gang, og jeg har ikke bitt meg merke i særlige korrekturfeil heller. Så dette er bra.
Jeg er enig med de som har kommentert at slutten drar ut litt. Det er mange sider igjen av boken etter at saken er avklart, så her kunne det ha blitt strammet inn en del. Men jeg ser også at forfatteren gjerne vil nøste inn de løse trådene, men kanskje det ikke skulle vært så omstendig?

Alt i alt er dette en helt topp norsk krim, med et spennende og finurlig plott. Jeg gleder meg til neste gang jeg får lese om Wilhelm, Mia og Satan. Jeg lurer på om jeg må stjele det navnet om det skulle bli en hund på meg etterhvert.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar av boken.

Tittel: Liten jente forsvunnet
Utgitt: oktober 2018
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 491
Terningkast: 5

 

 

Perfekte dager av Raphael Montes

Raphael Montes er en brasiliansk forfatter. Perfekte dager er hans andre utgivelse,men den første som er utgitt på norsk.

 

Sammendrag:
Téo er medisinstudent, og har ikke noen venner. Det eneste han gjør er å studere og ta seg av den rullestolbundne moren. Men så møter han Clarice. Hun er totalt motsatt av hva Téo egentlig liker, men likevel blir han besatt av henne. Han begynner å følge etter henne, og da Clarice skal reise fra byen for å skrive på manuset sitt, bestemmer Téo seg for å bli med henne, mot hennes vilje. Men Téo er helt sikker på at Clarice vil endre mening om han. Hun kommer til å forstå at han kun gjør dette til hennes eget beste, og hun kommer til å elske han tilbake, like høyt som han elsker henne.

 

Komplett galskap mellom to permer.

Jeg tror aldri har lest en bok med mer galskap i noensinne. Vi følger Téo og hans offer Clarice der de etter en innledende fase er på roadtrip, det er bare det at Clarice er dopet ned og lenket fast. Oppe i hodet til Téo er dette helt som det skal være. Han gjør henne jo bare en tjeneste ikke sant?
Det er mye skremmende lesing i denne boken, og jeg sitter og blir sjokkert mer enn en gang over hva Téo finner på.
Boken er veldig rett på uten en masse følerier, den er mer beskrivende i hva som skjer enn hva slags følelser og tanker disse opplevelsene fører med seg. Først og fremst for Clarice, men også Téos tanker og følelser kunne jeg ønske at forfatteren hadde utforsket mer.
Jeg vet faktisk ikke om jeg kan anbefale denne boken videre, den er så skrudd, men jeg sier les på eget ansvar. Jeg liker boken på en måte, men samtidig er den så mørk og sjokkerende at jeg ikke helt vet hva jeg skal mene.

Andre bloggere om boken: Odd Karsten Krogh og Heartart.

Tittel: Perfekte dager
Orginaltittel: Dias Perfeitos
Først utgitt: i Brasil 2014
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Forlag (Cappelen Damm)
Oversatt av: Kaja Rindal Bakkejord
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 263
Terningkast: 4

 

Andre folks døtre – Amy Gentry

Amy Gentry er bokanmelder for Chicago Tribute, hun skriver også for en rekke andre medier. Hun bor i Austin, Texas sammen med ektemannen sin. Andre folks døtre er hennes debutroman.

 

Forlagets omtale:
Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det går ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg for saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede datter.

 

Ujevn og rotete
Først vil jeg si at jeg liker idèen til denne boken veldig godt, det er en interessant historie Gentry prøver å fortelle. Men for min del, så blir det for rotete. Det er vanskelig å følge historien fra kapittel til kapittel. Jeg blir hele tiden forvirret og sliter med å finne flyten. Derfor bruker jeg også lang tid på å lese denne boken, som egentlig ikke er veldig lang.
Boken tar seg opp litt i de siste to-tre kapitlene, men det er ikke nok til å løfte boken dessverre. Noen ganger, kan jeg sitte som et spørsmålstegn gjennom en hel bok, for at det så går opp et skikkelig lys for meg helt på slutten. Slik er det ikke her. Jeg hadde forstått hvordan det hang sammen, men det er så rotete fortalt, så her skulle nok kanskje forlaget hjulpet henne mer med å få frem historien på en litt mer ryddig måte. Jeg merker at Gentry er en god skribent, men hun hadde hatt utbytte av mer veiledning fra sin redaktør.

Dette ble ikke bra nok til at jeg vil anbefale boka videre, men ta gjerne en titt innom Elise Cathrin sin bokblogg. Hun har også skrevet noen ord om nettopp denne boka. 

 

Tittel: Andre folks døtre
Orginaltittel: Other people’s daughters
Først utgitt: USA i 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 299
Terningkast: 3

 

Katharina-koden av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst debuterte med Nøkkelvitnet i 2004, der han presenterte leserne for William Wisting, en politietterforsker som har vært sentral i alle krimbøkene hans etter dette. Lier Horst er en særdeles produktiv forfatter, i tillegg til sine krimbøker, har han gitt ut mange bøker for barn og ungdom. Også disse bøkene har mysterier som blir etterforsket som tema. Jeg har ikke lest alle William Wistingbøkene, men har en drøm om å få gjort det før eller siden. Det er de fire siste bøkene jeg har lest, og de omtalene kan leses her. Hulemannen, Blindgang og Når det mørkner.  Jeg kan og nevne at sønnen min er stor fan av Detektivbyrå Nr 2 bøkene som Lier Horst har skrevet.

Sammendrag:

I 24 år har William Wisting grublet over forsvinningen til Katharina Haugen. Hvert år på samme tid finner han frem de gamle sakspapirene på nytt for å gå gjennom dem. Men hvert år må han legge det bort igjen uten noe gjennombrudd. På årsdagen til forsvinningen har Wisting besøkt Martin, Katharinas mann. Det har blitt en tradisjon, og de har utviklet et slags vennskap. Men i år er han ikke hjemme når Wisting kommer på besøk. Døren er låst og han svarer ikke på telefonen. Hvor kan det ha blitt av Haugen?

Adrian Stiller er en etterforsker i Kripos’ «cold case» gruppe. Han er i byen for å gå gjennom en annen forsvinningssak som skjedde to år før Katharina forsvant. Nadia Krogh forsvant etter at hun hadde kranglet med kjæresten sin på en ungdomsfest. Kjæresten ble siktet og varetektsfengslet, men noen dager senere får politiet tilsendt et løsepengekrav. Kjæresten blir løslatt og politiet gjør seg klare for utvekslingen, men det er ingen som dukker opp for å hente de pengene som ble krevet. Siden har ikke politiet kommet noen vei med etterforskningen av saken. Nå er det opp til Stiller og Wisting å klare å samarbeide for å komme nærmere en løsning. 

 

 

Mine tanker om boken:

For de som har lest de andre omtalene jeg har skrevet om Jørn Lier Horst vet jo at jeg liker disse bøkene. Jeg syns hovedpersonene i bøkene er meget troverdige. Jeg ser liksom for meg både Wisting selv og dattern hans Line. Det er også andre personer i  handlingen som er godt og levende beskrevet. Line får sin del i denne saken også selv om hun egentlig er hjemme i permisjon. Og vi får til og med litt kjennskap til tvillingbroren hennes Thomas som stepper inn som barnevakt. Han har bare så vidt blitt nevnt i de bøkene jeg har lest hittil.

Selv om jeg hadde en fin stund når jeg leste Katharina-koden, så syns jeg aldri det ble veldig spennende. Det er mulig bokens hovedtema var hvordan politiet og kripos jobbet seg frem til løsningen, men det kunne godt vært litt mer spenning rundt det etter min mening. Ellers er det god underholdning, og jeg likte godt å lese om de forskjellige metodene som ble brukt for å komme sannheten nærmere. Det er veldig troverdig, og det blir ikke kjedelig, men som sagt, så savner jeg litt mer spenning.

Horst har meldt om en liten pause for Wisting nå, noe jeg syns er synd. Men samtidig skal det bli spennende å se hva som kommer fra den kanten neste gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men forvent ikke den mest nervepirrende krimboken. For der syns jeg kanskje den svikter litt.

Tusen takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 380
Terningkast: 4