Kommer alltid tilbake – Christina Erikson

Christina Erikson er en svensk forfatter som debuterte med boken «Morsavet» i 2014, og året etter kom oppfølgeren. «Kommer alltid tilbake» er første bok i krimserien om Elias Svensson. Christina Erikson er gift med forfatteren av «Omgitt av idioter», Thomas Erikson.

Omtale fra forlaget:
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmspolitiet kjemper mot klokka for å felle en voldteksforbryter og drapsmann. Det er en mistenkt som stadig er i politiets søkelys, men Elias klarer ikke å fremskaffe nok bevis for å få ham fengslet.
Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå forbryterens tankesett. Cornelia har egne, personlige erfaringer med psykopater som kan komme til nytte, men som samtidig kan utsette henne for livsfare.
På samme tid som politiet jakter drapsmannen, tar en annen morder loven i egne hender, for å hevne urett i samfunnet. Elias blir presset fra alle hold til å løse sakene før situasjonen kommer helt ut av kontroll.

 

Spennende ny svensk krim
Jeg har ikke lest noen av de to tidligere bøkene til Christina Erikson, jeg vet faktisk ikke om de er utgitt på norsk heller. Men jeg kommer rimelig sikkert til å følge henne på veien videre med politietterforsker Elias Svensson. Jeg likte godt denne krimboka, vi får tidlig vite hvem politiet mistenker å stå bak de grusomme voldtektene og drapene, så spenningen ligger i om de mistenker rett mann, og om de klarer å fange han. I tillegg har vi denne andre morderen som vaker i bakgrunnen, som ingen egentlig skjønner at eksisterer. Jeg likte godt sammensetningen av den litt trauste politimannen, Elias Svensson, og forfatteren Cornelia Lind, som har nok av spøkelser i skapet til å fylle en hel romanserie selv. Jeg håper Erikson har tenkt at hun skal fortsette å dukke opp i etterforskningene i kommende bøker. «Kommer alltid tilbake» er tenkt som første bok i en krimserie om politiets jakt på psykopater.
Boken har vel ikke et strålende språk, men hvem trenger vel det i en krimbok? Det er, når sant skal sies, et fåtall av krimbøker som utmerker seg med glitrende språk. Men for meg, gjør det ingenting. I en krimbok, så er jeg mest opptatt av spenningen, og drivet i fortellingen. I «Kommer alltid tilbake» er det rikelig med spenning og fremdrift, så sidene flyr avgårde. Litt overrasket over slutten ble jeg, og det er en del løse tråder, som jeg håper Erikson kommer tilbake til i de kommende bøkene. Jeg vil gjerne lese mer. 

Tittel: Kommer alltid tilbake
Orginal tittel: Din venn Forseti
Først utgitt: 2018 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Kristina Quintano
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 393
Terningkast: 5

Galgen – Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Noen av disse har litt islandsk mystikk over seg, men i serien om Huldar og Freyja er det god gammeldags krim som gjelder. Jeg har lest og omtalt tre av bøkene hennes tidligere. De omtalene kan du lese her: Løgnen, De Uønskede og DNA.
Galgen er bok nummer fire i serien om Huldar og Freyja, men jeg har kun lest den første av disse tidligere.

.

Omtale fra forlaget:
En ung investor blir funnet død – hengende fra en planke i naturområdet Galgahraun. Når politiet oppdager restene av en papirlapp festet med spiker til brystkassen hans, blir det tydelig at det ikke er snakk om et selvmord.
Politietterforskeren Huldar blir satt på saken og oppsøker den døde mannens luksusleilighet på jakt etter svar. Der er også barnepsykologen Freyja, på oppdrag for å hente en liten gutt. Gutten kan ikke gjøre rede for hvorfor han befinner seg i leiligheten og har tilsynelatende ingen forbindelse til den avdøde – og foreldrene hans er ikke å finne.
Nok en gang blir Freyja og Huldar involvert i samme etterforskning. Deres felles fortid er broket,men de blir nødt til å samarbeide. Hva er sammenhengen mellom drapsofferet, et tidligere ilandskylt kvinnelik og den lille gutten? Og finnes det flere ofte -som ennå kan reddes?

Sigurðardóttir svikter ikke denne gangen heller.
Dette er som nevnt den fjerde boken jeg leser av Yrsa Sigurðardóttir, og igjen liker jeg den veldig godt. Det er noe med hennes beskrivelse av landskapet på Island, de islandske folkene som gjør at jeg liker bøkene til denne forfatteren. Det er god flyt i historien, og den rimer godt når alle trådene skal samles i slutten av boken. Men i en noen avsnitt i slutten av boken, det handler om Freyja, så syns jeg språket er veldig oppramsende, det flyter ikke like lett som det har gjort tidligere i boken. Det virket som hun hadde skrevet ned noen punkter som måtte være med, og ikke fikk helt flyten i det. Dette er selvsagt bare småpirk, for resten av boken var strålende skrevet. Men jeg syns dog det er litt rart at det ikke er gjort noe med i noen av redigeringsjobbene som manuset garantert har vært igjennom.
Jeg kjenner mens jeg leser at jeg tydeligvis har gått glipp av en del godbiter ved å ikke ha lest bok nummer to og tre i serien, så de hullene må jeg nok få fylt før en eventuelt neste bok kommer.
Alt i alt kan jeg virkelig anbefale å lese Galgen. Det er god underholdning fra første til siste side.

Tine og Anita har også skrevet innlegg om Galgen.

Tittel: Galgen
Orginaltittel: Gatið
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Kagge
Oversatt av: Barbro E. Lundberg
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 384
Terningkast: 5

Stella Polaris – Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli blejeg først kjent med som forlegger i LIV Forlag. Hun er en tusenkunstner når det kommer til bøkenes verden. Hun er forfatter, forlegger, oversetter og frilansjournalist. I 2017 kom hun ut med boken Lille Linerle, som hun tok landet med storm. Jeg, som mange andre elsket den boken. Lille Linerle ble gitt ut på hennes eget forlag, men pocket-utgaven kom ut på Goliat forlag. Nå har hun utgitt Stella Polaris på det nye forlaget Capitana.

Omtale fra forlaget:
Et trekantdrama som får fatale konsekvenser:
En hensynsløs maktkamp.
Et barn i barnevernets varetekt.

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne.
Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.
Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt…
-Jeg elsker deg, hvisket han. -Du venter vel på meg?
-Selvfølgelig! Men hva…
-Det er bra. Stemmen hans sprakk et øyeblikk, før han fortsatte.
-For hvis du lar noen annen røre deg… Du vet at jeg aldri vil la noen annen får deg, ikke sant?
Hun nikket igjen, selvfølgelig visste hun det. Han hadde sagt et mange ganger før, at han aldri ville gi slipp å henne. At han heller ville se henne død…

En sterk roman om hvor langt vi er villige til å gå, av kjærlighet-eller av hat.

 

Fortsatt dystert.
Forrige krim fra Myriam H. Bjerkli, var av det aller mørkeste. Det handlet om kidnapping, det var litt Fritzl over det hele, og det var tidvis veldig tungt å lese. Det blir ikke mye lysere i Stella Polaris. Her handler det om alkoholisme, mishandling, hevn og utpressing, så det blir ikke like mørkt som i Lille Linerle, men det er ikke langt unna. Også i Stella Polaris er det barn med i bildet. Selv om sønnen Marius ikke er hovedofferet her, så blir han selvsagt preget av en oppvekst med foreldre som drikker og faren som mishandler moren til gutten.
Det jeg syns er Bjerklis aller største egenskap som forfatter er hvordan hun gir ofrene en stemme. I tillegg skriver hun meget spennende. Bøkene hennes, både Lille Linerle og Stella Polaris, er ikke krim i tradisjonell forstand der man følger politiet i jakten på å oppklare en sak. Det er politifolk i disse bøkene også, men de har små roller i forhold til ofrene har. Dette syns jeg er en veldig fin måte å skrive på, og det skiller henne fra mengden av annen god, norsk spenningslitteratur. Jeg likte Stella Polaris veldig godt, men den når ikke helt opp til Lille Linerle, da det er en av de aller beste spenningsbøkene jeg noen gang har lest. Men det sier egentlig mest om hennes forrige bok, for den her var absolutt veldig god den også, som jeg mer enn gjerne vil anbefale videre.

Tittel: Stella Polaris
Utgitt: Februar 2019
Forlag: Capitana Forlag
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 312
Terningkast: 5

Død manns tango – Geir Tangen

Geir Tangen er en norsk lærer, journalist, bokblogger og forfatter. Han debuterte i 2016 med Maestro som høstet mye god kritikk. Hjerteknuser kom året etter. Og nå er siste bok i denne trilogien, Død manns tango, ute.

Omtale fra forlaget:

Der finnes døde mennesker i alle tenkelige utgaver. De steindøde. De for lengst begravde. Eller som han selv, de levende døde. Mennesker med døden hugget i granitt, men som fremdeles tar seg en og annen spasertur blant de levende.

Journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll befinner seg i sitt livs verste mareritt. Den stille vestlandsbyen Haugesund rives opp fra sensommerdvalen av en rekke grusomme dødsfall..noen har ønsket å se disse menneskene lide, mennesker som en gang delte en ungdom sammen.

På samme tid må Viljar og Lotte ta et umulig valg: Innrømme at de sto bak drapet på nynazisten Geirmund Bakken samme vår, eller la en hjemvendt fremmedkriger ta straffen for de selv har gjort.

I tredje og siste bok om Lotte Skeisvoll og Viljar Ravn Gudmundsson må de ut i et halsbrekkende kappløp med døden. Noen vil dem begge til livs, og i bakgrunnen hviskes ordene fra George Orwells 1984: 《Det som er i Rom 101, er det verste i verden…》

Herlig avslutning

Jeg var i motsetning til veldig mange bokbloggere ikke like imponert av Hjerteknuser som jeg var av Maestro. Grunnen til det er at teksten var så gjennomsyret av metaforer og «morsomheter» at det var de, og ikke historien jeg fokuserte på.

Men har det blitt bedre i Død manns tango? Absolutt! Her her det en perfekt balanse mellom å fortelle en spennende og fartsfylt historie og det å krydre språket med stikk til høyre og fine metaforer som får meg til å trekke på smilebåndene mens jeg leser.

Selve historien er spennende bygget opp og jeg som leser blir hele tiden pisket videre for å se hvordan det går med rufsete Viljar og den over gjennomsnittet korrekte Lotte. Til tider satt jeg med klumpen i halsen og andre ganger tenkte jeg bare «OI!»

Så dette var en krim helt etter mitt hjerte, og det blir spennende å se hva Tangen kommer opp med etter denne trilogien. Anbefales!

Andre som har blogget om Død manns tango: Min bok- og maleblogg

Tittel: Død manns tango
Utgitt: Oktober 2018
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 390
Terningkast: 5

Ønsker deg død – Peter James

Peter James er en kjent britisk forfatter med en rekke utgivelser bak seg. Han har blitt oversatt til 36 språk og har solgt mer enn 17 millioner bøker på verdensbasis. Ønsker deg død er bok nummer 10 i serien om Roy Grace. Alle bøkene i denne serien har utgangspunkt i virkelige hendelser eller fakta han har kommet over i sin research. Jeg har ikke lest noe av Peter James tidligere, så for meg ble dette et nytt og spennende bekjentskap.

Forlagets omtale: 
Singel jente, 29, rødhåret og ulmende, med et kjærlighetsliv som har krasjet. Søker en som kan tenne flammen igjen. Moro, vennskap, og – hvem vet – kanskje noe mer?

Red Westwood møter kjekke, sjarmerende og rike Bryce Laurent gjennom en nettdatingtjeneste. Hun blir umiddelbart tiltrukket. Men idet kjærligheten begynner å blomstre, begynner sannheten om fortiden hans å komme fram. Den mørke siden blir stadig mer fremtredende. Det viser seg at alt han har fortalt om seg selv, er løgn, og Reds forelskelse forvandles til gradvis frykt.
Under politibeskyttelse kaster hun ham ut av både leiligheten og livet sitt. Men Reds mareritt har bare så vidt startet. Bryce er besatt av henne, og intensjonen hans er å ødelegge alt og alle hun har kjær. Og deretter henne.

 

Tok meg med storm.
Jeg har som nevnt ikke lest noe av Peter James tidligere, men denne boka tok meg virkelig med storm. Det var spenning fra start til slutt, og de drøye 500 sidene virker ikke for mye.
For meg så er ikke det at en forfatter har solgt mange bøker ensbetydende med at jeg kommer til å like boken. Men her trengte jeg ikke være bekymret, bare bekymret for å ikke få tid nok til å lese. Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en krimbok som det jeg ble av Ønsker deg død. Så dette var deilig lesing. Om en skremmende å lese om en narsissist som ikke bryr seg noe om hva han gjør mot andre mennesker. Narsissister fins jo rundt oss også, men gudskjelov er det ikke ofte de er så ute av kontroll som det Bryce i denne boka er.
Jeg syns også at bihistorien med Roy Grace og hans Cleo var veldig fin og interessant. Den får meg til å ønske å lese hele serien fra begynnelsen. Men for krimgåten og spenningen sin del har det ikke noe særlig å si at jeg plutselig leser bok nummer 10 i en serie. Men jeg ble nysgjerrig på forhistorien til Roy Grace, så jeg håper jeg får til å lese de andre bøkene etterhvert.

Ønsker deg død av Peter James er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman, så jeg vil absolutt anbefale den videre.

Tittel: Ønsker deg død
Orginal tittel: Want you dead
Først utgitt: 2014
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversatt av: Halvor Kristiansen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 506
Terningkast: 6

 

 

 

Utmarker – Arne Dahl

Arne Dahl, eller Jan Arnald som han egentlig heter er en svensk forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han har skrevet en rekke krimromaner, men det er først med Utmarker han fikk sitt store gjennombrudd internasjonalt. Han har solgt mer enn 4 millioner bøker og er oversatt til mer enn 30 språk.

Forlagets omtale:
Sam Berger frykter hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte; ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Uhyggelig spenning
Tidligere i vår fikk jeg tilsendt andre bok i serien om Sam Berger, så da tenkte jeg at jeg kunne lese den første før jeg begynte på bok nummer to. Det skjer ganske ofte at jeg får tilsendt en bok som er midt i en serie, men sjelden tar jeg meg tid til å lese meg opp på bøkene som er utgitt tidligere. Hadde jeg skulle gjort det, så hadde jeg ikke fått tid til å lese så mye nyutgitt som det jeg gjør i dag. Men denne gangen, delvis fordi det bare var en bok tidligere i denne serien, og delvis fordi jeg hadde fått med meg de gode anmeldelsene Utmarker fikk i fjor. Og jeg kan si med en gang at jeg ikke ble skuffet.
Selve plottet er ikke av det mest orginale jeg har lest, men utførelsen er i en klasse for seg. Jeg skal ikke si så mye om plottet i frykt for å røpe mer enn jeg bør. Men jeg kan si at jeg har vært borti et tilsvarende plott mer enn en gang tidligere, men det er få som gjør det på samme måte som Arne Dahl.
For det første er språket helt fantastisk. Jeg tror aldri jeg har lest en krimroman med et så levende og beskrivende språk som Arne Dahl har. Stemningen er dyster, det regner konstant, og man blir overrasket ved hvert vendepunkt som kommer. Utmarker er helt klart en av de beste krimromanene jeg har lest, så denne anbefales! Og jeg gleder meg til å begynne på Innland som er neste bok i serien.

 

Andre bloggere om Utmarker: Bokbloggeir,  Bokelskerinnen, Bjørnebok og BokBloggBerit

 

Tittel: Utmarker
Orginaltittel: Utmarker
Først utgitt: 2016 Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Einar Blomgren
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 364
Terningkast: 5

 

De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Forliset av Frode Granhus

Frode Granhus er en norsk forfatter som er nominert til både Riverton- og Bokhandlerprisen. Han debuterte med Hevneren i 2003, men slo ikke skikkelig gjennom før han utga Malstrømmen i 2010. Etter dette har han gitt ut tre andre bøker om Rino Carlsen før han i år er ute med Forliset. Dette er første gang jeg har lest noe av Granhus.

Forlagets omtale
De fleste holder seg innendørs i sprengkulda som har festet grepet om Lofoten, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold.

Rino Carlsen får etterhvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre.

På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

Spennende bekjentskap

Jeg har hatt litt lesetørke den siste tiden, jeg har riktignok lest en bok til siden sist jeg blogget, men har ikke funnet riktig flyten i lesingen før i går igjen, så nå håper jeg det varer.

Det er ikke Forliset sin skyld at det har gått litt trått med meg i det siste, for boken har virkelig god flyt. Det er alltid spennende å lese forfattere som har fått mye skryt og oppmerksomhet for bøkene sine, og man selv ikke har fått lest noe av forfatteren enda. Men jeg kan si det slik at jeg ikke ble skuffet.
Granhus skriver så levende om naturen, kulden og folkene i det lille kystsamfunnet at man blir veldig revet med. Jeg vet ikke om det har sammenheng, men gjennom hele boken blir det beskrevet en sprengkulde uten like, og hva har jeg gjort i dag? Jo, jeg har frosset hele dagen.

Når det kommer til plottet, så er det ganske finurlig, men jeg skulle ønske at jeg ble mer overrasket mot slutten av boken. Jeg hadde forstått sammenhengen, minus en liten detalj, i ganske god tid før jeg lukket boken etter siste side. Jeg liker at man holder kortene til brystet nesten helt til siste side når jeg leser krim. Det syns jeg ikke Granhus fikset helt her. Så det kunne med fordel vært litt annerledes. Når det er sagt, så hadde jeg mange fine timer sammen med Rino Carlsen, som forøvrig virker som en skikkelig fin fyr.
Anbefaler gjerne boken videre, men husk å sett på deg ullsokker og ullgenser mens du leser.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Ta gjerne en titt innom noen andre bokbloggere dersom du vil lese flere omtaler av Forliset. Tine, Bjørn og Berit har også skrevet litt om boken.

 

Tittel: Forliset
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 314
Terningkast: 4

Trekkfuglene av Erling Greftegreff

Utgitt på Liv Forlag oktober 2016

 
Erling Greftegreff kommer egentlig fra Stavanger. Han har i mange år jobbet som etterforsker for politiet. Nå er han politioverbetjent i Hønefoss med ansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker. Med Trekkfuglene debuterer Greftegreff som forfatter.

 

 

En kald natt i oktober blir to menn drept, den ene på Hønefoss og den andre på Jevnaker. Det ene drapsåstedet er rent, en proff har vært på stedet og drept den eldre mannen. Det andre åstedet er kaotisk, med fotspor og andre spor overlat. Selv om drapene på de to eldre mennene er utført på samme måte og på samme natt, er det klart for etterforskerne at det må være to forskjellige drapsmenn.

På et asylmottak blir en sørafrikansk mann påtruffet med blod over hele seg, men han er ikke skadet. Han blir tatt inn av politiet, men han vil ikke forklare seg om hva han har gjort.

På en bro rett utenfor Jevnaker kommer politiet over en bil stående midt på broen. Sjåføren er ute av bilen. De ser ingen andre før en mann plutselig hopper ut av bilen og over rekkverket på broen. Ned i det kalde vannet. De søker etter mannen, men finner ingen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Det er alltid med stor usikkerhet jeg starter på en bok av en debutant. Og særlig når den er utgitt på et mindre forlag. Jeg har mange ganger lest debutanter som burde tatt mange flere runder med manus sammen med forlaget før det burde vært gitt ut. Dette har gitt seg utspill i lite troverdige karakterer, dårlig språkvask, litt tynne historier. Men da jeg begynte å lese Trekkfuglene, merket jeg fort at her er ihvertfall en debutant som kan skrive. Jeg syns språket flyter godt og jeg kjenner at jeg koser meg med historien. Noen overganger burde vært klarere og litt mer korrekturlesing burde det og vært.

Wilhelm Gran som er hovedetterforsker i saken er en spennende type som jeg syns vi blir godt kjent med, og hunden hans Satan er en god menneskekjenner. Men de andre karakterene som er en stor del av handlingen har kanskje litt lite kjøtt på bena. Vi blir for eksempel ikke så godt kjent med Frank og Mia. Men dette er kanskje noe å jobbe videre med til en eventuell andre bok?

Selve plottet er friskt og annerledes, dette likte jeg. Selv om vi tidlig vet hvem som har utført drapene, så vet vi ingenting om motiv og hva disse gjerningsmennene har til felles.

Som sagt så koste jeg meg veldig med denne boken. At det er noe å «sette fingeren på» hos en debutant er ikke så merkelig. Men jeg syns dette er en god debut, og jeg håper det etterhvert kommer flere bøker om Wilhelm, Mia og hunden Satan.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksmplar.

Det Ene Fra Det Andre av Philip Kerr

Orginaltittel: The One from The Other

Første gang utgitt i 2006, utgitt i Norge først i 2015 på Pegasus Forlag.

 

Philip Kerr er en britisk forfatter som har skrevet mer enn 15 kriminalromaner og flere barnebøker. Det Ene fra Det Andre er oppfølgeren til den svært populære Berlin Noir triologien. Triologien har blandt annet fått terningkast seks fra Berlinske Tidene.

Jeg har ikke lest noe av Philip Kerr tidligere, så dette ble et svært fornøyelig bekjentskap.

 

I etterkrigens Tyskland er det veldig kaotisk. Krigsforbrytere er på jakt etter nye identiteter og planlegger å flykte fra Tyskland. De allierte styrkene og en del jøder jakter på krigsforbryterne.

Den tidligere politimannen Bernhard Günther prøver å drive et hotell han har arvet, men det er lite turisme i Tyskland. Fattigdommen er stor, og de få som reiser, reiser ikke til Tyskland. Han bestemmer seg for å selge hotellet og heller starte opp som privatetterforsker. Da kan han i det minste bruke de erfaringene han har fra politiyrket.

En av de første klientene han får er en ung kvinne som leter etter ektemannen sin. Han var en krigsforbryter, men kvinnen har ikke hørt fra han siden 1946. Det hun ønsker fra Günther, er en bekreftelse på at han er død. Hun vil gjerne gifte seg igjen, men som katolikk er det kun mulig dersom ektemannen er død. Gjennom etterforskningen av denne mannen, kommer Günther opp en rekke farlige situasjoner. Det er vanskelig å skille venner fra fiender, og om folk er de dem utgir seg for å være.

 

For en bok

Jeg har brukt litt tid på å komme gjennom denne boken, men det er ikke fordi den er dårlig, langt ifra. Men det er en del sterke skildringer fra krigens dager, som kanskje ikke er klippet rett ut fra historiebøkene, men vi vet jo at lignende grusomheter har skjedd. Boken er også veldig annerledes enn det jeg pleier å lese, da det stort sett går i krim fra nåtiden. Men denne historiske krimen er noe av det beste jeg har lest i år.

Philip Kerr har et veldig godt språk, og selv om deler av boken har vært dyster, så har andre deler vært spekket med humor. Gullkornene har kommet som perler på en snor. Blandt annet:

Hun betraktet meg med et mistenksomt, hissig blikk, hvilket ikke var så lite frekt tatt i betraktning at hun lignet den bruden som Frankensteins monster ville latt stå igjen ved alteret.

Det er mye mørk humor og jeg digger det.

Jeg skriver ofte «anbefales til de som liker en god krim», men denne gangen endrer jeg det til:

Anbefales til alle som liker en god bok.

Tusen takk til Pegasus Forlag som har gitt lesereksemplar.

Andre som har skrevet om Det Ene fra Det Andre er Bokofilia